Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Verneverdige</strong> <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> <strong>–</strong> <strong>botanisk</strong> dokumentasjon<br />
Jørn Erik Bjørndalen<br />
Institutt for naturforvaltning, Universitet for miljø- <strong>og</strong> biovitenskap, Postboks 5003, 1432 Ås<br />
1
Innhold<br />
Innledning................................................................................................................. 3<br />
Lindvik (Eid)............................................................................................................ 4<br />
Åsane (Eid)............................................................................................................... 6<br />
Mallasvika (Naustdal).............................................................................................. 9<br />
Steiehalsen (Askvoll)............................................................................................... 11<br />
Rønset (Hyllestad)................................................................................................... 13<br />
Mjåta (Solund)......................................................................................................... 15<br />
Ramslia (Høyanger)................................................................................................. 19<br />
Eiterstrondi (Vik)..................................................................................................... 21<br />
Kvinnafossen (Leikanger)........................................................................................ 24<br />
Stedjeberget (<strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal)............................................................................................. 26<br />
Loi (Luster).............................................................................................................. 28<br />
Husum (Lærdal)....................................................................................................... 31<br />
Litteratur................................................................................................................... 33<br />
Vedlegg A: Total artsliste karplanter....................................................................... 36<br />
Vedlegg B: Kart over de foreslåtte verneområdene................................................. 45<br />
2
Innledning<br />
Denne rapporten har til formål å gi en <strong>botanisk</strong> dokumentasjon av verneverdige <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong><br />
i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, basert på feltbefaringer sommeren 2004 <strong>og</strong> tidligere materiale. Professor<br />
Arnfinn Sk<strong>og</strong>en ved Universitetet i Bergen skulle opprinnelig ha vært med som forfatter,<br />
siden vi begge gjennom den lange prosessen med verneplan for edelløvsk<strong>og</strong> i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Fjordane</strong> har tidligere gitt bidrag gjennom diskusjoner, befaringer <strong>og</strong> kontakt med<br />
Fylkesmannens miljøvernavdeling. Vi har <strong>og</strong>så laget en foreløpig rapport om forslag til<br />
helhetlig verneplan for edelløvsk<strong>og</strong> i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> (Sk<strong>og</strong>en & Bjørndalen 1986), som har<br />
vært tatt hensyn til i det løpende arbeidet fra Fylkesmannens side. Sk<strong>og</strong>en skadet seg en av de<br />
første dagene i felt i 2004, <strong>og</strong> ble forhindret i å være med på det meste av befaringene. Det ble<br />
derfor vanskelig å utarbeide en felles rapport, <strong>og</strong> i samråd med Fylkesmannens<br />
miljøvernadeling har jeg valgt å presentere rapporten i eget navn. Dette gir rapporten en mer<br />
foreløpig karakter, siden Sk<strong>og</strong>en sitter på mye verdifullt materiale etter omfattende aktiviteter<br />
gjennom flere tiår i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> såvel som i andre deler av Vestlandet. Her kan nevnes<br />
f.eks. floristiske undersøkelser, vegetasjonsstudier <strong>og</strong> analysering av prøveflater,<br />
vegetasjonskartlegging, verneinventeringer, ekskursjoner, befaringer <strong>og</strong> veiledning av<br />
hovedfagsstudenter. Sk<strong>og</strong>en har dessuten deltatt i kulturpåvirkningsrelaterte prosjekter<br />
sammen med personale fra Høgskulen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal.<br />
Vi har tidligere presentert vår egen kunnskap om <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> i<br />
ulike sammenhenger gjennom rapporter, artikler, foredrag, mm., som eksempel i Austad &<br />
Bjørndalen (1982), Bjørndalen (1982a,b, 1984a,b, 1986, 1989), Austad et al. (1985) <strong>og</strong><br />
Bjørndalen & Sk<strong>og</strong>en (1986). Av andre arbeider som har vært viktig grunnlagsmateriale i<br />
forbindelse med den foreliggende rapporten kan nevnes bl.a. Korsmo (1974, 1978), Rygh<br />
(1982), Hovig & Wilberg (1988), Gaarder (1996, 1999, 2003), Brandrud et al. (2001),<br />
Nedrelo (2001) <strong>og</strong> Gaarder & Fjeldstad (2002).<br />
Feltarbeidet/befaringene i 2004 ble utført av Bjørndalen (alle lokalitetene) <strong>og</strong> Sk<strong>og</strong>en<br />
(Lindvik <strong>og</strong> Åsane) i samarbeidet med Johannes Anonby fra Fylkesmannen (alle lokalitetene<br />
unntatt Mjåta). Mange av dagene var <strong>og</strong>så grunneiere <strong>og</strong> jord-, sk<strong>og</strong>bruk- <strong>og</strong> miljøansvarlige<br />
fra aktuelle kommuner med på befaringene. Siden diskusjoner vedrørende avgrensning,<br />
skjøtsel <strong>og</strong> vurdering av konfliktområder naturlig nok kom opp i felt har dette <strong>og</strong>så ført til at<br />
det i rapporten ikke er laget selvstendige nye forslag til kartavgrensninger av lokalitetene. Det<br />
er derfor tatt med en kortere kommentar til Fylkesmannens forslag til avgrensning. Fig. 1<br />
viser oversikt over de verneverdige edelløvsk<strong>og</strong>ene i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> som inngår i det nye<br />
verneforslaget til edelløvsk<strong>og</strong>splan for <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> (pr. 1.10.2004). Lokalitetene Ytamo<br />
<strong>og</strong> Haukåvatnet ble ikke undersøkt i 2004. Tjugum ble besøkt, men denne lokaliteten ble<br />
senere tatt ut av verneplanen.<br />
Nomenklaturen følger Lid & Lid (1994) for karplanter, bortsett fra at det ikke er skilt<br />
ut underarter. Signaturene for vegetasjonstyper følger Fremstad (1997).<br />
3
Lindvik (Eid)<br />
Generelt om lokaliteten<br />
Det er registrert to verneverdige <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> på nordsiden av Hornindalsvatnet (Lindvik <strong>og</strong><br />
Vedvik, jfr. Gaarder 1999). Av disse har Lindvik den største interessen. Dette området ligger<br />
for det meste på oversiden av innmarken til gården Lindvik (fig. 2), i øst <strong>og</strong>så helt ned til<br />
veien (<strong>og</strong> vannet). Berggrunnen består av gneis med endel berg <strong>og</strong> hyller, men <strong>og</strong>så rike,<br />
rasmarkspregede partier forekommer. Dette gir området stor variasjon i vegetasjonstyper<br />
langs fattig-rikgradienten. Høydegradienten går fra 60 til 445 m, <strong>og</strong> det foreslåtte<br />
verneområdet er på 435 da.<br />
Hovedtrekk i vegetasjonen<br />
Det er stor spennvidde i vegetasjonstyper i området, spesielt med hensyn til rikhet. Dette<br />
gjelder <strong>og</strong>så edelløvsk<strong>og</strong>ene. Velutviklet alm-lindesk<strong>og</strong> finnes i mer rasmarksutsatte deler av<br />
lia, mens store deler er preget av lågurtutforminger med hassel. Det finnes <strong>og</strong>så endel fattigere<br />
blåbærhasselsk<strong>og</strong>er. Hassel kan inngå som busksjikt i ulike konstellasjoner med andre treslag,<br />
bl.a. i furu-eikesk<strong>og</strong>er <strong>og</strong> fattigere osp-bjørkesk<strong>og</strong>er. Enkelte partier kan være preget av eik.<br />
Furusk<strong>og</strong> finnes som både fattig knausefurusk<strong>og</strong> <strong>og</strong> rikere lågurtfurusk<strong>og</strong> med bl.a. mye<br />
sk<strong>og</strong>fiol (Viola riviniana) <strong>og</strong> myske (Galium odoratum). Breiflangre (Epipactis helleborine)<br />
er <strong>og</strong>så registrert. Myskepregete furusk<strong>og</strong>er er generelt sjeldne, <strong>og</strong> Lindvik deler dette med<br />
Åsane. Furubestandene opptrer først <strong>og</strong> fremst i de østligste delene, <strong>og</strong> faller delvis utenfor<br />
reservatforslaget (gjelder spesielt fattigere utforminger).<br />
Floristiske trekk<br />
Typiske edelløvsk<strong>og</strong>sarter som f.eks. myske (Galium odoratum), breiflangre (Epipactis<br />
helleborine), vårmarihand (Orchis mascula), junkerbregne (Polystichum braunii), sanikel<br />
(Sanicula europaea), krattfiol (Viola mirabilis) <strong>og</strong> de store lundgressene lundgrønnaks<br />
(Brachypodium sylvaticum), sk<strong>og</strong>faks (Bromus benekenii), sk<strong>og</strong>svingel (Festuca altissima) <strong>og</strong><br />
myskegras (Milium effusum) forekommer. Enkelte oseaniske arter inngår, bl.a. jordnøtt<br />
(Conopodium majus), fagerperikum (Hypericum pulchrum), storfrytle (Luzula sylvatica) <strong>og</strong><br />
kusymre (Primula vulgaris). Av andre arter med plantege<strong>og</strong>rafisk <strong>og</strong> økol<strong>og</strong>isk interesse på<br />
lokaliteten kan nevnes bl.a. knegras (Danthonia decumbens) <strong>og</strong> kransmynte (Clinopodium<br />
vulgare).<br />
Verneverdier knyttet til edelløvsk<strong>og</strong><br />
Lokaliteten har velutviklede alm-lindesk<strong>og</strong>er som utgjør et mer oseanisk preget supplement til<br />
det store verneområdet i Flostranda lenger inne. Sett i oseanisk-kontinental sammenheng<br />
utgjør Lindvik den midterste av de tre lokalitetene i Nordfjord, selv om denne gradienten er<br />
dårligere markert her enn i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>. Lokaliteten viser stor variasjon særlig langs fattigrikgradienten.<br />
Hasselsk<strong>og</strong>ene med kusymre (Primula vulgaris) representerer en sjelden<br />
utforming så langt inn i Nordfjord. Det er endel styvet lind i området.<br />
Andre verneverdier<br />
I vestlige deler av området finnes gammel ospesk<strong>og</strong> med krypt<strong>og</strong>amsamfunn knyttet til<br />
gammel løvsk<strong>og</strong>. Denne har verdi i biol<strong>og</strong>isk mangfoldsammenheng. Det er registrert<br />
kløvsopp på lindelæger. Innslag av urterik furusk<strong>og</strong> med bl.a. myske i undervegetasjonen<br />
opptrer enkelte steder i øst, men isolert sett har denne mindre verneinteresse enn i Åsane. I<br />
veiskjæring er det påvist dagoppholdsplass for flere nordflaggermus, <strong>og</strong> både<br />
vannflaggermus, skjeggflaggermus, dvergflaggermus <strong>og</strong> langøreflaggermus (se tre sistnevnte<br />
rødlistearter) bruker edelløvsk<strong>og</strong>en eller området i umiddelbar nærhet.<br />
4
Kulturpåvirkning <strong>og</strong> inngrep<br />
Området er brukt til lauving, vedh<strong>og</strong>st, mm. Det er plantet noe gran. Platanlønn har spredt seg<br />
ut i området. Det går en kraftlinje gjennom lokaliteten.<br />
Samlet vernevurdering<br />
Lokaliteten utgjør et supplerende mellomledd mellom de store edelløvsk<strong>og</strong>ene i Flostranda <strong>og</strong><br />
Åsane langs oseanisk-kontinentalgradienten i Nordfjord, <strong>og</strong> vurderes til å ha regional<br />
verneverdi. Området bør vernes som naturreservat.<br />
Behov for skjøtsel <strong>og</strong> forvaltningstiltak<br />
I utgangspunktet bør det meste av lokaliteten være fri for inngrep <strong>og</strong> direkte skjøtsel (unntatt<br />
uttak av granplanter), men spesielt de nedre delene nærmest gården er mer preget av ulike<br />
former for kulturpåvirkning. Her kan skjøtsel ha som målsetting å fremme hasselsk<strong>og</strong>, bl.a.<br />
med å tynne bjørk. I forhold til skjøtselsbehov i andre av verneområdene kan dette arbeidet<br />
vente de første årene. Det bør imidlertid utarbeides en forvaltningsplan, <strong>og</strong> det er viktig at et<br />
slikt tynningsarbeid gjøres etter nøye spesifikasjoner fra forvaltningsmyndighetene.<br />
Kommentarer til avgrensning av verneområdet<br />
Verneframlegget til Fylkesmannen viser til flere delområder hvor det kan oppstå konflikter<br />
med (områdene B-G på kartet). Kort kommentar om disse: B - Bør tas med i sin helhet, <strong>og</strong>så<br />
med tanke på flaggermuskolonien i veiskjæringen. C - Hasselkrattet bør komme med. D -<br />
Dette er et gammel plantefelt som bør kunne avvirkes. Ved riktig skjøtsel etter h<strong>og</strong>sten kan<br />
dette området likevel tas med for å få en bedre arrondering. Hjørnet C/D ned mot planlagt<br />
sk<strong>og</strong>svei - Her er det blandingssk<strong>og</strong> med grov furu <strong>og</strong> eik samt busksjikt med hassel. Dette<br />
området bør tas med for helhetens skyld. E - Bør tas med fordi det inneholder innslag av<br />
gamle løvtrær <strong>og</strong> endel død ved. F - Her finnes gammel løvsk<strong>og</strong> med potensiale for biol<strong>og</strong>isk<br />
mangfold. G - Det er bra å få med grensesoner mellom edelløvsk<strong>og</strong> <strong>og</strong> furusk<strong>og</strong>.<br />
Litteratur<br />
Korsmo (1975), Marker (1977), Rygh (1982), Gaarder (1999), Gaarder & Fjeldstad (2002),<br />
Michaelsen et al. (2004).<br />
5
Åsane (Eid)<br />
Generelt om lokaliteten<br />
De bratte, sørvendte liene fra Lote <strong>og</strong> innover mot Hennebygda huser en av de største<br />
edelløvsk<strong>og</strong>ene i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> (fig. 3). Selv om bergarten for det meste består av gneis er<br />
området svært rikt, spesielt i de bratte delene ned mot fjorden. Det forekommer <strong>og</strong>så noe<br />
fyllitt <strong>og</strong> enkelte knauser med olivin. Floraen er rik, med flere sjeldne arter som bl.a. hvit<br />
sk<strong>og</strong>frue (Cephalanthera longifolia). Andre rike vegetasjonstyper enn edelløvsk<strong>og</strong> inngår,<br />
bl.a. kalkfurusk<strong>og</strong>. I østlige deler er eksposisjonen mer østvendt. Området flater ut rundt<br />
gårdene Åse Ytre <strong>og</strong> Åse Indre, som nærmest ligger på en ”hylle”. Ovenfor gårdene blir lia<br />
brattere igjen. Høydegradienten går fra fjorden <strong>og</strong> opp til 425 m. Det foreslåtte verneområdet<br />
er på hele 1456 da.<br />
Hovedtrekk i vegetasjonen<br />
Alm-lindesk<strong>og</strong>er utgjør størsteparten av arealet, tildels som rein lindesk<strong>og</strong>.<br />
Undervegetasjonen er rik på de typiske artene for alm-lindesk<strong>og</strong> (bl.a. myske, sanikel, tannrot,<br />
krattfiol <strong>og</strong> de store lundgressene), men <strong>og</strong>så mer lågurtpregete bestander forekommer.<br />
Enkelte steder har edelløvsk<strong>og</strong>en et høgstaudepreg, <strong>og</strong> kan karakteriseres som gråoralmesk<strong>og</strong>.<br />
Eikesk<strong>og</strong>er <strong>og</strong> eikehager forekommer nedenfor Åse Indre. Disse har for det meste<br />
lågurtpreg, men <strong>og</strong>så partier med blåbær kan forekomme. Det finnes <strong>og</strong>så innslag av mer<br />
trivielle løvsk<strong>og</strong>er med bjørk <strong>og</strong> andre løvtrær, <strong>og</strong> partier med gråor-heggesk<strong>og</strong> forekommer<br />
langs bekkesig. Et spesielt interessant innslag er svært artsrike <strong>og</strong> frodige kalkfurusk<strong>og</strong>er som<br />
inngår i mosaikk med edelløvsk<strong>og</strong>en enkelte steder. Disse er sterkt preget av<br />
edelløvsk<strong>og</strong>sarter, <strong>og</strong> inneholder rikelige forekomster med hvit sk<strong>og</strong>frue (Cephalanthera<br />
longifolia). Av viktige arter kan nevnes bl.a. myske (Galium odoratum), krattfiol (Viola<br />
mirabilis), sanikel (Sanicula europaea), liljekonvall (Convallaria majalis), svarterteknapp<br />
(Lathyrus niger), vårerteknapp (L. vernus) <strong>og</strong> vårmarihand (Orchis mascula). Denne<br />
utformingen av kalkfurusk<strong>og</strong> vil bli nærmere beskrevet av Bjørndalen (in prep.). Rundt<br />
gårdene finnes slåtterenger som har høy verdi i sammenheng med bevaring av<br />
kulturlandskapet i området (se nedenfor).<br />
Floristiske trekk<br />
En lang rekke edelløvsk<strong>og</strong>sarter knyttet til rike alm-lindesk<strong>og</strong>er opptrer, f.eks. myske (Galium<br />
odoratum), ramsløk (Allium ursinum), piggstarr (Carex muricata), sk<strong>og</strong>starr (C. sylvatica),<br />
tannrot (Dentaria bulbifera), broddtelg (Dryopteris carthusiana), breiflangre (Epipactis<br />
helleborine), svarterteknapp (Lathyrus niger), vårerteknapp (L. vernus), vårmarihand (Orchis<br />
mascula), falkbregne (Polystichum aculeatum), taggbregne (P. lonchitis), sanikel (Sanicula<br />
europaea), krattfiol (Viola mirabilis) <strong>og</strong> de store gressene lundgrønnaks (Brachypodium<br />
sylvaticum), sk<strong>og</strong>faks (Bromus benekenii), sk<strong>og</strong>svingel (Festuca altissima), kjempesvingel (F.<br />
gigantea) <strong>og</strong> myskegras (Milium effusum). Edle løvtrær som vintereik (Quercus petraea) <strong>og</strong><br />
søtkirsebær (Prunus avium) forekommer. Den sjeldne orkidéen hvit sk<strong>og</strong>frue (Cephalanthera<br />
longifolia) har svært rike forekomster i området, både i edelløvsk<strong>og</strong> <strong>og</strong> kalkfurusk<strong>og</strong>. Det<br />
finnes <strong>og</strong>så andre orkidéer på lokaliteten, bl.a. sk<strong>og</strong>marihand (Dactylorhiza fuchsii),<br />
rødflangre (Epipactis atrorubens), brudespore (Gymnadenia conopsea), stortveblad (Listera<br />
ovata), vanlig nattfiol (Platanthera bifolia) <strong>og</strong> grov nattfiol (P. chlorantha). Oseaniske sk<strong>og</strong>-<br />
<strong>og</strong> heiarter som f.eks. jordnøtt (Conopodium majus), revebjelle (Digitalis purpurea), storfrytle<br />
(Luzula sylvatica), kusymre (Primula vulgaris) <strong>og</strong> smørtelg (Oreopteris limbosperma)<br />
forekommer. Flere tørrberg- <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>kantarter med mer kontinental affinitet finnes <strong>og</strong>så, bl.a.<br />
vårskrinneblom (Arabis thaliana), vill-løk (Allium oleraceum), tårnurt (Arabis glabra),<br />
prikkperikum (Hypericum perforatum), tjæreblom (Lychnis viscaria), bergmynte (Origanum<br />
6
vulgare), kransmynte (Clinopodium vulgare), bitter bergknapp (Sedum acre), sk<strong>og</strong>kløver<br />
(Trifolium medium), filtkongslys (Verbascum thapsus) <strong>og</strong> lifiol (Viola montana).<br />
Furuvintergrønn (Pyrola chlorantha) utgjør et østlig innslag i området. Små bergrabber med<br />
olivin forekommer, bl.a. med brunburkne (Asplenium adulterinum) <strong>og</strong> blankburkne (A.<br />
adianthum-nigrum). Av andre arter med plantege<strong>og</strong>rafisk <strong>og</strong> økol<strong>og</strong>isk interesse kan nevnes<br />
bl.a. hvitsoleie (Ranunculus platanifolius), gulsildre (Saxifraga aizoides), r<strong>og</strong>nasal (Sorbus<br />
hybrida) <strong>og</strong> rødkjeks (Torilis japonica).<br />
Verneverdier knyttet til edelløvsk<strong>og</strong><br />
Åsane er totalt sett en av de største edelløvsk<strong>og</strong>ene i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, <strong>og</strong> representerer stor<br />
variasjon i utforminger både langs tørr-fuktiggradienten <strong>og</strong> fattig-rikgradienten. Store deler av<br />
edelløvsk<strong>og</strong>en utgjøres av rik alm-lindesk<strong>og</strong> med markert innslag av lundarter, inkludert <strong>og</strong>så<br />
masseforekomster av hvit sk<strong>og</strong>frue. Det finnes enkelte eikehager <strong>og</strong> innslag av gamle eiketær<br />
på lokaliteten. Artssammensetningen totalt sett befinner seg på et mellomstadium langs kystinnlandsgradienten<br />
der oseaniske <strong>og</strong> kontinentale elementer møtes. Åsane vil utgjøre en svært<br />
viktig lokalitet i nettverket av vernede <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> på Vestlandet.<br />
Andre verneverdier<br />
Kalkfurusk<strong>og</strong>en med hvit sk<strong>og</strong>frue <strong>og</strong> undervegetasjon preget av edelløvsk<strong>og</strong>sarter har stor<br />
verneinteresse i seg selv. Dette er en utforming som er svært sjelden i Norden, <strong>og</strong> er ellers<br />
kjent bare fra Kleppefjell i Hjartdal i Telemark samt Öland <strong>og</strong> Gotland. Denne lokaliteten var<br />
ikke dokumentert på det tidspunket verneplanen for kalkfurusk<strong>og</strong> ble publisert (Bjørndalen &<br />
Brandrud 1989a,b), <strong>og</strong> dermed ikke tatt med i barsk<strong>og</strong>splanen. Kulturlandskapet med bl.a.<br />
slåtterenger <strong>og</strong> styvingstrær rundt Åse ytre <strong>og</strong> Åse indre (samt det tilstøtende stølsområdet<br />
Åse Øvre) har blitt utpekt som typeområde for verdifulle kulturlandskap i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong><br />
(Flåten 1992, Austad et al. 1993). Åsaneområdet innholder <strong>og</strong>så enkelte rødlistearter av sopp,<br />
bl.a. lindebeger <strong>og</strong> vedalgekølle. Generelt sett er lokaliteten svært artsrik.<br />
Kulturpåvirkning <strong>og</strong> inngrep<br />
Det er variert kulturpåvirkning i området, bl.a. gjennom vedh<strong>og</strong>st, lauving, beite <strong>og</strong> slått. Den<br />
tradisjonelle bruken av områdene rundt gårdene har verdi i kulturlandskapssammenheng. Det<br />
finnes flere løpestrenger/taubaner samt plattform for vedh<strong>og</strong>st <strong>og</strong> vedrenne. En sk<strong>og</strong>svei går<br />
et stykke inn i området. Ellers er det flere h<strong>og</strong>stmodne felt med gran <strong>og</strong> edelgran. En kraftlinje<br />
går gjennom deler av området. Veiskjæringene nederst er svært store <strong>og</strong> skjemmende, <strong>og</strong> har<br />
ødelagt kantvegetasjonen ned mot fjorden.<br />
Samlet vernevurdering<br />
Området utgjør en av de største edelløvsk<strong>og</strong>slokalitetene i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, <strong>og</strong> har ut fra sin<br />
størrelse, variasjon, artsrikhet <strong>og</strong> forekomster av sjeldne arter <strong>og</strong> naturtyper en nasjonal<br />
verneverdi. Åsane bør vernes som naturreservat.<br />
Behov for skjøtsel <strong>og</strong> forvaltningstiltak<br />
Området er stort <strong>og</strong> sammensatt, <strong>og</strong> det kan skilles ut flere skjøtselssoner. Det meste av<br />
sk<strong>og</strong>en bør utvikle seg fritt, men et stort problem blir å ta ut gran. Her finnes plantefelt <strong>og</strong><br />
enkelttrær som begynner å bli såpass gamle at de vil kunne spre frø. Sk<strong>og</strong>en nær gårdene er<br />
mer kulturpåvirket, <strong>og</strong> det kan godt tillates tynning etter nærmere angitte retningslinjer for å<br />
fremme hasselsk<strong>og</strong>. Det kan <strong>og</strong>så være aktuelt å fristille <strong>og</strong> styve enkelte gamle trær.<br />
Vedh<strong>og</strong>st rundt den opparbeidete plattformen kan fortsette etter nærmere spesifikasjoner, <strong>og</strong><br />
det kan være gunstig å holde dette feltet åpent for å litt variasjon mellom tett edelløvsk<strong>og</strong> <strong>og</strong><br />
åpne partier. Selve gårdene er utpekt som verdifulle kulturlandskap, <strong>og</strong> bør skjøttes spesielt<br />
7
(slått, styving, o.l.). Det bør utarbeides en forvaltningsplan for dette store <strong>og</strong> sammensatte<br />
område. Det bør vurderes nærmere om hvilke delområder som trenger umiddelbare<br />
skjøtselstiltak, <strong>og</strong> en prioritering for når eventuell skjøtsel skal igangsettes i de ulike<br />
skjøtselssonene.<br />
Kommentarer til avgrensning av verneforslaget<br />
Det er i store trekk ingen innvendinger til avgrensningen av verneområdet, bortsett fra at<br />
konfliktområdet i tilknytning til Åse Ytre bør være med for helhetens skyld <strong>og</strong> for å unngå en<br />
merkelig arrondering.<br />
Litteratur<br />
Flåten (1992), Austad et al. (1993), Gaarder & Fjeldstad (2002), Bjørndalen (in prep.).<br />
8
Mallasvika (Naustdal)<br />
Generelt om lokaliteten<br />
Mallasvika umiddelbart vest for Naustdal tettsted (fig. 4) er den eneste edelløvsk<strong>og</strong>en ved<br />
Førdefjorden med høy verneverdi. Denne sørvendte lia er svært bratt med rasmarker under en<br />
nesten loddrett berghammer. Berggrunnen er hovedsakelig gneis, men med innslag av mørke<br />
mineraler. Høydevariasjonen er fra 25 til 425 m, <strong>og</strong> arealet for det foreslåtte verneområdet<br />
182 da.<br />
Hovedtrekk i vegetasjonen<br />
Lokaliteten har et mindre markert alm-lindesk<strong>og</strong>spreg enn Steiehalsen <strong>og</strong> de fleste andre<br />
edelløvsk<strong>og</strong>ene i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>. Undervegetasjonen er mer preget av fuktarter, <strong>og</strong> har<br />
tildels et høgstaudepreg. Som sk<strong>og</strong>stype kan den nærmest klassifiseres som oseanisk<br />
utforming av gråor-almesk<strong>og</strong>. Det finnes <strong>og</strong>så større partier med gråor-heggesk<strong>og</strong>, delvis med<br />
gjengroingspreg på gamle slåttemarker. Fuktigere sk<strong>og</strong>er med svartor <strong>og</strong> ask forekommer<br />
langs bekkesig. Hasselsk<strong>og</strong> finnes flere steder, som oftest utviklet som en lågurtstype.<br />
Floristiske trekk<br />
Av typiske arter fra rikere <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> med oseanisk karakter forekommer bl.a. ramsløk<br />
(Allium ursinum), sk<strong>og</strong>karse (Cardamine flexuosa) <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>starr (Carex sylvatica), i fuktigere<br />
utforminger <strong>og</strong>så kystmaigull (Chrysosplenium oppositifolium) <strong>og</strong> mellomtrollurt (Circaea<br />
intermedia). I tillegg kan nevnes edelløvsk<strong>og</strong>sarter som bl.a. lundgrønnaks (Brachypodium<br />
sylvaticum), broddtelg (Dryopteris carthusiana), breiflangre (Epipactis helleborine),<br />
junkerbregne (Polystichum braunii) <strong>og</strong> hundekveke (Elymus caninus). Innslaget av oseaniske<br />
hei- <strong>og</strong> engarter er markert, med bl.a. svartknoppurt (Centaurea nigra), jordnøtt (Conopodium<br />
majus), fagerperikum (Hypericum pulchrum), kystgrisøre (Hypochoeris radicata), storfrytle<br />
(Luzula sylvatica), kystmyrklegg (Pedicularis sylvaticum) <strong>og</strong> kystbergknapp (Sedum<br />
anglicum). Av andre arter med plantege<strong>og</strong>rafisk <strong>og</strong> økol<strong>og</strong>isk interesse på lokaliteten kan<br />
nevnes bl.a. hestehavre (Arrhenatherum elatius), lodnefaks (Bromus mollis), grønnstarr<br />
(Carex tumidicarpa), sk<strong>og</strong>marihand (Dactylorhiza fuchsii), tjæreblom (Lychnis viscaria),<br />
grov nattfiol (Platanthera chlorantha), vasspepper (Polygonum hydropiper), hvitsoleie<br />
(Ranunculus platanifolius), gulsildre (Saxifraga aizoides) <strong>og</strong> bergfrue (Saxifraga cotyledon).<br />
Verneverdier knyttet til edelløvsk<strong>og</strong><br />
Mallasvika utgjør en representativ oseanisk edelløvsk<strong>og</strong> for Sunnfjord. <strong>Verneverdige</strong><br />
<strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> er generelt sett dårlig representert i regionen, <strong>og</strong> det er viktig å verne dette<br />
artsrike <strong>og</strong> varierte området. Floristisk er lokaliteten svært rikt, <strong>og</strong> mange av de oseaniske<br />
lundartene <strong>og</strong> rike fuktsk<strong>og</strong>sartene er godt representert. Det finnes rikelig med store almetrær<br />
i området. Fuktige utforminger bl.a. med ask <strong>og</strong> svartor er bedre utviklet i Mallasvika enn i<br />
Steiehalsen, <strong>og</strong> disse to Sunnfjordslokalitetene supplerer derfor hverandre.<br />
Andre verneverdier<br />
Det finnes endel gamle trær i området. Generelt sett har Mallasvika en svært rik flora (mer<br />
enn 210 arter av karplanter).<br />
Kulturpåvirkning <strong>og</strong> inngrep<br />
Området var tidligere intensivt utnyttet som slåttemarker hvor man tok vare på edelløvtrærne.<br />
Det er foretatt noe vedh<strong>og</strong>st. Enkelte mindre traktorveier finnes. Det går en kraftlinje i nedre<br />
deler.<br />
9
Samlet vernevurdering<br />
Edelløvsk<strong>og</strong>en i Mallasvika er en viktig <strong>og</strong> representativ lokalitet i Sunnfjord, <strong>og</strong> vurderes<br />
som regionalt verneverdig. Lokaliteten bør vernes som naturreservat.<br />
Behov for skjøtsel <strong>og</strong> forvaltningstiltak<br />
I utgangspunktet bør sk<strong>og</strong>en utvikle seg fritt, men gran bør tas ut. Noe tynningsh<strong>og</strong>st <strong>og</strong><br />
vedh<strong>og</strong>st bør kunne utføres bl.a. nær gården etter nærmere spesifikasjon. Et problem er de<br />
gamle slåtteteigene oppunder berget. Disse gror igjen. Ut fra biodiversitetssynspunkt kunne<br />
det være gunstig å holde en <strong>og</strong> annen av disse i hevd, men kan nok vise seg å være svært<br />
krevende å få til. Dette bør ikke prioriteres hvis det kommer i konflikt med mer presserende<br />
skjøtsel i andre verneområder med edelløvsk<strong>og</strong> i fylket. Det bør utarbeides en<br />
forvaltningsplan for spesielt de nedre delene av området, <strong>og</strong> ut fra denne avgjøres om det er<br />
behov for tynning i nærmeste framtid.<br />
Kommentarer til avgrensning av verneforslaget<br />
Når det gjelder områdene på nedsiden av det tidligere utkastet til avgrensning (med<br />
avgrensning som følger veien opp til Øykjebakken) har jeg ingen innvendinger fordi dette<br />
arealet består for det meste av mer triviell vegetasjon. Det er greit <strong>og</strong>så å ta ut et sterkt<br />
kulturpåvirket område helt i øst fra det tidligere forslaget til avgrensning. Den markerte<br />
berghammeren på oversiden av edelløvsk<strong>og</strong>en synes å være en fornuftig øvre grense.<br />
Litteratur<br />
Ingen skriftelige kilder.<br />
10
Steiehalsen (Askvoll)<br />
Generelt om lokaliteten<br />
Den største edelløvsk<strong>og</strong>en i Sunnfjord ligger i Steiehalsen på nordsiden av Dalsfjorden (fig.<br />
5), rett overfor Dale tettsted. Lia er svært bratt <strong>og</strong> stedvis nærmest utilgjengelig. Området<br />
kommer i vest i kontakt med den planlagte veien langs nordsiden av Dalsfjorden, men ellers<br />
er det meste av området i direkte kontakt med fjorden. De bratte skråningene består av<br />
vekslinger mellom rasmarker <strong>og</strong> berghamre. Geol<strong>og</strong>isk består området av endel grønnskifer<br />
nederst <strong>og</strong> skyvedekkebergarter øverst. Høydegradienten er ubrudt fra fjorden <strong>og</strong> opp til 415<br />
m. Arealet for det foreslåtte verneområdet er 483 da. Steiehalsen tilhørte tidligere Fjaler<br />
kommune.<br />
Hovedtrekk i vegetasjonen<br />
Edelløvsk<strong>og</strong>en i Steiehalsen oppviser svært stor variasjon langs tørr-fuktiggradienten, i noe<br />
mindre grad langs fattig-rikgradienten. Området domineres av oseaniske utforminger av almlindesk<strong>og</strong><br />
der det <strong>og</strong>så inngår reine lindebestander, men <strong>og</strong>så høgstaudepregede gråoralmesk<strong>og</strong>er<br />
spiller en viktig rolle. Flere utforminger kan skilles ut i alm-lindesk<strong>og</strong>en, bl.a. en<br />
mysketype, ramsløktype, kusymretype <strong>og</strong> en gjengroingstype med mye rød jonsokblom.<br />
Forøvrig forekommer partier med hasselkratt <strong>og</strong> gråor-heggesk<strong>og</strong>. I vest finnes enkelte gamle<br />
slåtterenger med bl.a. grov nattfiol (Platanthera chlorantha). Åpne tørrberg <strong>og</strong> skrenter<br />
forekommer, <strong>og</strong> her kan tårnurt (Arabis glabra) utgjøre et spesielt innslag.<br />
Floristiske trekk<br />
Arter knyttet til mer oseaniske <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> er godt representert, f.eks. ramsløk (Allium<br />
ursinum), sk<strong>og</strong>karse (Cardamine flexuosa), sk<strong>og</strong>starr (Carex sylvatica), mellomtrollurt<br />
(Circaea alpina), kusymre (Primula vulgaris) <strong>og</strong> den mer fuktighetskrevende slakkstarr<br />
(Carex remota). Av andre edelløvsk<strong>og</strong>sarter kan nevnes bl.a. myske (Galium odoratum),<br />
tannrot (Dentaria bulbifera), breiflangre (Epipactis helleborine), blankstorkenebb (Geranium<br />
lucidum), falkbregne (Polystichum aculeatum), junkerbregne (P. braunii), sanikel (Sanicula<br />
europaea) <strong>og</strong> lundgressene lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), sk<strong>og</strong>faks (Bromus<br />
benekenii), sk<strong>og</strong>svingel (Festuca altissima), kjempesvingel (F. gigantea), myskegras (Milium<br />
effusum) <strong>og</strong> hundekveke (Elymus caninus). Krusetistel (Carduus crispus) kan <strong>og</strong>så regnes til<br />
dette elementet. Barlind (Taxus baccata) forekommer enkelte steder. Et spesielt visuelt trekk<br />
ved området er de store mengdene med begerhagtorn (Crataegus rhipidophylla) som henger<br />
som draperier ned i vannkanten. Dette er spesielt merkbart i blomstringstiden. En rekke<br />
oseaniske sk<strong>og</strong>-, hei- <strong>og</strong> engarter forekommer, bl.a. jordnøtt (Conopodium majus), revebjelle<br />
(Digitalis purpurea), kystmaure (Galium saxatilis), fagerperikum (Hypericum pulchrum),<br />
kystgrisøre (Hypochoeris radicata), storfrytle (Luzula sylvatica), kystbergknapp (Sedum<br />
anglicum) <strong>og</strong> smørtelg (Oreopteris limbosperma). Enkelte arter med et mer kontinentalt preg<br />
kan <strong>og</strong>så inngå, bl.a. vårskrinneblom (Arabis thaliana), tårnurt (Arabis glabra) <strong>og</strong> kransmynte<br />
(Clinopodium vulgare). Av andre arter med plantege<strong>og</strong>rafisk <strong>og</strong> økol<strong>og</strong>isk interesse i området<br />
kan nevnes bl.a. skavgras (Equisetum hyemale), grov nattfiol (Platanthera chlorantha) <strong>og</strong><br />
gulsildre (Saxifraga aizoides).<br />
Verneverdier knyttet til edelløvsk<strong>og</strong><br />
Steiehalsen er den største intakte edelløvsk<strong>og</strong>en i Sunnfjord, en region som ellers er dårlig<br />
representert på verneplanen. Oseanisk alm-lindesk<strong>og</strong> som vegetasjonstype er bedre utviklet i<br />
Steiehalsen enn i Mallasvika, <strong>og</strong> disse to lokalitetene supplerer derfor hverandre. Lokaliteten<br />
er mindre kulturpåvirket <strong>og</strong> preget av inngrep enn de fleste av de foreslåtte verneområdene,<br />
11
<strong>og</strong> rasprosesser kan her virke uforstyrret. Det er stor variasjon langs tørr-fuktiggradienten når<br />
det gjelder edelløvsk<strong>og</strong>sutforminger.<br />
Andre verneverdier<br />
Det finnes enkelte styvingstrær i området. Forøvrig har lokaliteten en rik flora, hvor <strong>og</strong>så mer<br />
varmekjære arter som ellers er dårlig representert i oseaniske deler av Sunnfjord forekommer.<br />
Det finnes enkelte gamle slåtteenger i vestlige deler. Steiehalsen har stor estetisk verdi sett fra<br />
fjorden, spesielt draperiene med ”hengende hager” der hagtorn <strong>og</strong> andre trær <strong>og</strong> busker bøyer<br />
kronene helt ned i vannkanten.<br />
Kulturpåvirkning <strong>og</strong> inngrep<br />
Generelt sett er kjernedelen av området lite påvirket, men har tidligere blitt brukt til beite, slått<br />
<strong>og</strong> lauving. Det er spredning av platanlønn inn i området. I vest kommer området i kontakt<br />
med den grovplanerte delen av den planlagt veitrasséen langs nordsiden av Dalsfjorden, men<br />
det er for tiden høyst usikkert om arbeidet videre blir tatt opp igjen.<br />
Samlet vernevurdering<br />
Ut fra størrelse <strong>og</strong> grad av inngrep utgjør Steiehalsen en viktig lokalitet i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>,<br />
<strong>og</strong> framstår <strong>og</strong>så som et viktig element i nord-sørgradienten blant oseaniske <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> på<br />
Vestlandet. Lokaliteten er derfor vurdert som nasjonalt verneverdig, <strong>og</strong> bør vernes som<br />
naturreservat.<br />
Behov for skjøtsel <strong>og</strong> forvaltningstiltak<br />
Steiehalsen utgjør et større område med ubrudt forbindelse ned mot fjorden, <strong>og</strong> bør kunne<br />
utvikle seg fritt uten spesiell skjøtsel. Hva som skjer med de vestligste delene av området er<br />
mer usikkert, spesielt hvis arbeidet med veien fortsetter. Foreløpig bør ikke skjøtsel av disse<br />
områdene prioriteres.<br />
Kommentarer til avgrensningen av verneforslaget<br />
Ingen innvendinger til avgrensningen.<br />
Litteratur<br />
Korsmo (1978), Sk<strong>og</strong>en & Bjørndalen (1986).<br />
12
Rønset (Hyllestad)<br />
Generelt om lokaliteten<br />
Større, sammenhengende hasselsk<strong>og</strong>er er sjeldne i ytre strøk av <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>. En av de<br />
best utviklede områdene finnes mellom Rønset <strong>og</strong> Hatlem på nordsiden av Sørfjorden i<br />
Hyllestad (fig. 6). Hellingen er moderat i de nedre deler, noe brattere øverst. Eksposisjonen er<br />
sørvestlig. Området går fra fjorden <strong>og</strong> opp til 170 m. Det foreslåtte verneområdet er på 184<br />
da.<br />
Hovedtrekk i vegetasjonen<br />
Dette området er preget av hasselsk<strong>og</strong>er med en større variasjon langs fuktighets- <strong>og</strong><br />
næringsgradienter enn kjent fra andre steder på Vestlandet. Det meste av området består av<br />
lågurtutforminger med mye kusymre (Primula vulgaris) <strong>og</strong> ramsløk (Allium ursinum), ofte<br />
med sterkt innslag av sk<strong>og</strong>starr (Carex sylvatica). I fuktige sig kan det forekomme<br />
askeinnblandede bestander med bl.a. slakkstarr (Carex remota). Bedre utviklede svartoraskesk<strong>og</strong>er<br />
med slakkstarr (C. remota) finnes under kildehorisonter på nedsiden av veien.<br />
Større partier med mer triviell løvsk<strong>og</strong> (særlig blåbærbjørkesk<strong>og</strong>) men med iblanding av<br />
hassel <strong>og</strong> andre løvtrær forekommer på bergene i vest samt på nedsiden av veien. Enkelte<br />
steder er det tendenser til gjengroing med einerkratt.<br />
Floristiske trekk<br />
Av mer typiske arter knyttet til rikere <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> i ytre fjordstrøk kan nevnes f.eks.<br />
ramsløk (Allium ursinum), sk<strong>og</strong>karse (Cardamine flexuosa), sk<strong>og</strong>starr (Carex sylvatica) <strong>og</strong><br />
kusymre (Primula vulgaris), i fuktigere utforminger <strong>og</strong>så slakkstarr (Carex remota). Av andre<br />
edelløvsk<strong>og</strong>sarter forekommer bl.a. myske (Galium odoratum), vårmarihand (Orchis<br />
mascula) <strong>og</strong> de store lundgressene lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), sk<strong>og</strong>faks<br />
(Bromus benekenii), sk<strong>og</strong>svingel (Festuca altissima) <strong>og</strong> kjempesvingel (F. gigantea).<br />
Nesleklokke (Campanula trachelium) <strong>og</strong> skjeggknoppurt (Centaurea phrygia) er sjeldne på<br />
Vestlandet, men er registrert innenfor det foreslåtte verneområdet. Av øvrige arter med<br />
plantege<strong>og</strong>rafisk <strong>og</strong> økol<strong>og</strong>isk interesse kan nevnes bl.a. trollhegg (Frangula alnus),<br />
stortveblad (Listera ovata), grov nattfiol (Platanthera chlorantha), kranskonvall<br />
(Polygonatum verticillatum) <strong>og</strong> gulsildre (Saxifraga aizoides).<br />
Verneverdier knyttet til edelløvsk<strong>og</strong><br />
Hasselsk<strong>og</strong>en ved Rønset er en av de største <strong>og</strong> best utviklede i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>. Oseaniske<br />
utforminger av hasselsk<strong>og</strong> er generelt dårlig representert i verneområder på Vestlandet, <strong>og</strong><br />
Rønset vil derfor være viktig i regional sammenheng. Lokaliteten inneholder stor variasjon av<br />
utforminger, <strong>og</strong>så typer som ellers er sjeldne (bl.a. fuktigere utforminger med sk<strong>og</strong>starr <strong>og</strong><br />
slakkstarr). Det er videre en sterk variasjon langs fattig-rikgradienten fra rike<br />
kusymreutforminger til mer trivielle utforminger med innslag av blåbær. De fuktige<br />
svartorsk<strong>og</strong>ene med bl.a. slakkstarr på nedsiden av veien har <strong>og</strong>så verneinteresse.<br />
Andre verneverdier<br />
Området har generelt sett en rik flora, bl.a. med sjeldne arter som skjeggknoppurt <strong>og</strong><br />
nesleklokke. Det knytter seg stor kulturhistorisk interesse til de gamle kvernsteinsbruddene,<br />
hensatte kvernsteinsemner <strong>og</strong> de oppbygde driftsveiene.<br />
Kulturpåvirkning <strong>og</strong> inngrep<br />
Det er tidligere slått, beitet <strong>og</strong> foretatt vedh<strong>og</strong>st i området. Det er noe granplanting, <strong>og</strong> eldre<br />
granplantefelt utenfor lokaliteten kan potensielt være kilde for framtidig frøspredning. Man<br />
13
finner spor etter den tidligere kvernsteinproduksjonen mange steder i sk<strong>og</strong>en, men disse har<br />
stor kulturhistorisk interesse. Riksveien deler lokaliteten i to. Det går en kraftlinje gjennom<br />
området.<br />
Samlet vernevurdering<br />
Lokaliteten er noe kulturpåvirket, <strong>og</strong> inneholder mindre av typiske edelløvsk<strong>og</strong>selementer i<br />
form av utforminger, innslag av gamle trær <strong>og</strong> død ved. Likevel er Rønset en av de best<br />
utviklede oseaniske hasselsk<strong>og</strong>ene på ytre Vestlandet, <strong>og</strong> vurderes til å ha regional<br />
verneverdi. Lokaliteten bør vernes som naturreservat.<br />
Behov for skjøtsel <strong>og</strong> forvaltningstiltak<br />
Hovedformålet med denne lokaliteten er å bevare hasselsk<strong>og</strong>sinntrykket. Det bør tynnes noe<br />
av overskyggende løvtrær samt tynnes i enkelte av hasselkrattene. Dette bør gjøres etter en<br />
nærmere spesifisert plan. Det bør <strong>og</strong>så tas ut gran. Rydding rundt de kulturhistoriske<br />
objektene (slipsteinbrudd, driftsveier) kan bidra til å åpne opp sk<strong>og</strong>en litt, men bør gjøres i<br />
nært samarbeid med forvaltningsmyndighetene. Tynning som skjøtselstiltak bør igangsettes i<br />
nær framtid etter at en forvaltningsplan er utarbeidet.<br />
Kommentarer til avgrensningen av verneforslaget<br />
Det er ingen innvendinger til avgrensningen, <strong>og</strong> jeg viser til nærmere omtale av et mulig<br />
konfliktområde i Fylkesmannens verneframlegg.<br />
Litteratur<br />
Sk<strong>og</strong>en & Bjørndalen (1986), Gaarder (1996).<br />
14
Mjåta (Solund)<br />
Generelt om lokaliteten<br />
Den eneste edelløvsk<strong>og</strong>en som er registrert i Solund finnes i kontakt med grønnsteinsfeltet under<br />
Mjåta sørøst for Kråkevåg (fig. 7). Grønnsteinen framtrer her som en mindre kupert sone under<br />
de bratte hengene med devonkonglomerat ned mot <strong>S<strong>og</strong>n</strong>esjøen. I deler av området er lite av<br />
grønnsteinslaget eksponert, <strong>og</strong> devonkonglomerat finnes isprengt grønnsteinen. Berggrunnen er<br />
av vekslende hardhet, <strong>og</strong> de mikrotop<strong>og</strong>rafiske forholdene viser stor variasjon med tilsvarende<br />
høy diversitet av vegetasjonstyper. Området er søreksponert, <strong>og</strong> de bratte hengene kan tenkes å<br />
fungere som varmemagasin. Høydevariasjonen går fra fjorden <strong>og</strong> opp til 125 m. Arealet for det<br />
foreslåtte verneområdet er 233 da.<br />
Hovedtrekk i vegetasjonen<br />
Hele området er svært mosaikkartet p.g.a. vekslende kvalitet i bergartene <strong>og</strong> sterkt<br />
mikrotop<strong>og</strong>rafisk relieff. Man finner en rekke vegetasjonstyper representert, både langs fattigrikgradienten<br />
<strong>og</strong> langs tørr-fuktiggradienten. Forskjellige typer edelløvsk<strong>og</strong> forekommer, bl.a.<br />
oseaniske utforminger av alm-lindesk<strong>og</strong>, askesk<strong>og</strong>, hasselkratt, lågurteikesk<strong>og</strong>, blåbæreikesk<strong>og</strong><br />
<strong>og</strong> fattigere bjørkesk<strong>og</strong>. På oversiden er området preget av lyngheier, tildels med et rikere<br />
feltsjikt enn i de vanlige røsslyngheiene. Deler av de nærmeste lyngheiene viser tegn til å gro<br />
igjen, <strong>og</strong> edelløvsk<strong>og</strong>en synes å ekspandere inn i de rike lyngheiene (spesielt hassel <strong>og</strong> r<strong>og</strong>nasal).<br />
Også fragmenter av vanlige, fattige røsslyngheier inngår i mosaikk med eikesk<strong>og</strong>ene, men disse<br />
viser tegn til gjengroing med bjørk. Driftvoller finnes enkelte steder langs stranden, <strong>og</strong> her<br />
opptrer bl.a. bruskmelde (Atriplex glaberiuscula), en art som er forholdsvis sjelden langs kysten<br />
av <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>. Det finnes en del overrislede berg <strong>og</strong> bergsprekker med frodig<br />
mosevegetasjon. Sensasjonelt nok ble det i 1986 funnet kongsbregne (Osmunda regalis) på<br />
lokaliteten. Dette markerer denne sjeldne artens nordgrense i Norge, <strong>og</strong> nærmeste kjente<br />
voksested er i Hardanger (Bjørndalen 1987, Lid & Lid 1994). Ved inventeringen i 2004 viste det<br />
seg at arten er under spredning, <strong>og</strong> flere planter ble funnet videre østover i området (se nedenfor).<br />
I de østligste delene av området (mot Skarveberget) ble det funnet et særpreget rikmyrsig med<br />
bl.a. breiull (Eriophorum latifolium), fjellplanten svarttopp (Bartsia alpina) <strong>og</strong> strandengarten<br />
grisnestarr (Carex distans).<br />
Edelløvsk<strong>og</strong>ene varierer sterkt, <strong>og</strong> en rekke utforminger kan skilles ut langs gradientene<br />
fattig-rik, tørr-fuktig <strong>og</strong> grad av kulturpåvirkning. Under berghamrer i vestlige deler av området<br />
finnes et parti dominert av ask (Fraxinus excelsior), mens busksjiktet er dårlig utviklet.<br />
Busksjiktet kan inneholde noe hassel (Corylus avellana), r<strong>og</strong>n (Sorbus aucuparia) <strong>og</strong><br />
begerhagtorn (Cratageus calycina). Undervegetasjonen er dominert av bl.a. fjellmarikåpe<br />
(Alchemilla alpina), sk<strong>og</strong>faks (Bromus benekenii), markjordbær (Fragaria vesca),<br />
sk<strong>og</strong>storkenebb (Geranium sylvaticum), kratthumleblom (Geum urbanum), lundrapp (Poa<br />
nemoralis), kusymre (Primula vulgaris), blåknapp (Succisa pratensis) <strong>og</strong> vanlig vendelrot<br />
(Valeriana sambucifolia). Marken er blokkrik, <strong>og</strong> blokkene mosekledde. Det meste av av den<br />
tørre, rike edelløvsk<strong>og</strong>en har tre- <strong>og</strong> busksjikt med hassel. Disse tette hasselsk<strong>og</strong>ene/-krattene er<br />
gjerne dominert av myske (Galium odoratum), men for øvrig ganske artsfattige. Enkelte av<br />
hasselkrattene er sterkt beitemodifiserte, <strong>og</strong> framstår nærmest som hagemarkssk<strong>og</strong>er. Eik finnes<br />
rikelig, for det meste sommereik (Quercus robur), men vintereik (Q. petraea) kan <strong>og</strong>så<br />
forekomme. Eikene finnes delvis som større, solitære trær, smågrupper <strong>og</strong> iblandet andre<br />
sk<strong>og</strong>styper (bl.a. hasselkrattene). Eikesk<strong>og</strong>sbestandene inntar små arealer. Det er for det meste<br />
blåbæreikesk<strong>og</strong>, men med mange mikronisjer i sk<strong>og</strong>bunnen. Den sterke top<strong>og</strong>rafiske variasjonen<br />
gjør at i det jevne blåbærdekket finnes både små bergrygger med bl.a. purpurlyng (Erica cinerea)<br />
<strong>og</strong> små forsenkninger med bl.a. blåtopp (Molinia caerulea). Lågurteikesk<strong>og</strong> opptrer mer<br />
fragmentarisk, <strong>og</strong> finnes særlig i overgang til rike hasselkratt. Markjordbær (Fragaria vesca),<br />
15
kusymre (Primula vulgaris) <strong>og</strong> legeveronika (Veronica officinalis) dominerer. En rekke arter kan<br />
ellers inngå i feltsjiktet, bl.a. lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), kratthumleblom (Geum<br />
urbanum), sk<strong>og</strong>svæve (Hieracium murorum), hengeaks (Melica nutans) <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>fiol (Viola<br />
riviniana). Kristtorn (Ilex aquifolium) er en vanlig art på lokaliteten, <strong>og</strong> enkelte steder innunder<br />
berghamrene finnes kratt med tette bestander av ungplanter.<br />
Floristiske trekk<br />
Oseaniske arter spiller generelt sett en viktig rolle på lokaliteten. Dette gjelder både arter knyttet<br />
til edelløvsk<strong>og</strong> <strong>og</strong> rikere sk<strong>og</strong>er som f.eks. ramsløk (Allium ursinum), sk<strong>og</strong>starr (Carex<br />
sylvatica), krypfredløs (Lysimachia nemorum) <strong>og</strong> kusymre (Primula vulgaris) samt heiarter<br />
som bl.a. heistarr (Carex binervis), purpurlyng (Erica cinerea), fagerperikum (Hypericum<br />
pulchrum), kystblåfjær (Polygala serpyllifolia) <strong>og</strong> kulturfavoriserte arter som bl.a.<br />
svartknoppurt (Centaurea nigra), revebjelle (Digitalis europaea), krattlodnegras (Holcus mollis),<br />
englodnegras (H. lanatus) <strong>og</strong> kystgrisøre (Hypochoeris radicata). Kristtorn (Ilex aquifolium) har<br />
rike forekomster på lokaliteten. Av de store lundgressene forekommer lundgrønnaks<br />
(Brachypodium sylvaticum), sk<strong>og</strong>faks (Bromus benekenii), sk<strong>og</strong>svingel (Festuca altissima) <strong>og</strong><br />
hundekveke (Elymus caninus). Andre typiske edelløvsk<strong>og</strong>sarter opptrer <strong>og</strong>så, bl.a. myske<br />
(Galium odoratum) <strong>og</strong> sanikel (Sanicula europaea). Barlind (Taxus baccata) forekommer<br />
enkelte steder, <strong>og</strong> av andre busker <strong>og</strong> små trær kan nevnes bl.a. begerhagtorn (Crataegus<br />
rhipidophylla), trollhegg (Frangula alnus) <strong>og</strong> flere av asalartene som r<strong>og</strong>nasal (Sorbus<br />
hybrida), fagerr<strong>og</strong>n (S. meinichii), sølvasal (S. rupicola) <strong>og</strong> småasal (S. subarranensis).<br />
Enkelte spesielle vegetasjonselement forekommer, slik som rikmyrsig med bl.a. breiull<br />
(Eriophorum latifolium), klubbestarr (Carex buxbaumii), grisnestarr (C. distans), loppestarr<br />
(C. pulicaris), musestarr (C. scandinavica), grønnstarr (C. tumidicarpa), slirestarr (C.<br />
vaginata), pors (Myrica gale), kystmyrklegg (Pedicularis sylvatica) <strong>og</strong> fjellplanten svarttopp<br />
(Bartsia alpina), tangvoller med bl.a. bruskmelde (Atriplex glaberiuscula) <strong>og</strong> mer eller<br />
mindre overrislede berg <strong>og</strong> bergsprekker med bl.a. blankburkne (Asplenium adianthumnigrum),<br />
murburkne (A. ruta-muraria), olavsskjegg (A. septentrionale), svartburkne (A.<br />
trichomanes), hjertegras (Briza media), knegras (Danthonia decumbens), vill-lin (Linum<br />
catharticum) <strong>og</strong> flekkmure (Potentilla crantzii). Lodneføllblom (Leontodon hispidus) ble <strong>og</strong>så<br />
funnet i en bergsprekk. Spesielt interessant er forekomsten av kongsbregne (Osmunda regalis)<br />
på lokaliteten. Denne svært sjeldne arten er ikke kjent med recente forekomster mellom<br />
Hardanger <strong>og</strong> Solund, <strong>og</strong> har nordgrense ved Mjåta (Bjørndalen 1987). Spesielle<br />
skjøtselstiltak for å sikre denne forekomsten er nødvendig (se nedenfor).<br />
Verneverdier knyttet til edelløvsk<strong>og</strong><br />
Velutviklede <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> er sjeldne i ytre kyststrøk, <strong>og</strong> de ulike typene av edelløvsk<strong>og</strong> i<br />
området representerer hyperoseaniske utforminger som er dårlig utviklet andre steder i fylket.<br />
Variasjonsbredden er stor, <strong>og</strong> en rekke lokalgradienter <strong>og</strong> mosaikkvirkninger kan studeres.<br />
Innslaget av edelløvsk<strong>og</strong>styper er derfor stort, <strong>og</strong> favner fra fattig blåbæreikesk<strong>og</strong> til<br />
lågurteikesk<strong>og</strong>, lågurthasselsk<strong>og</strong>, myskedominert alm-lindesk<strong>og</strong>/hasselsk<strong>og</strong> <strong>og</strong> frisk askesk<strong>og</strong>.<br />
Lokaliteten er <strong>og</strong>så godt egnet til å studere dynamikk i edelløvsk<strong>og</strong>, bl.a. i form av generell<br />
gjengroing på lokaliteten <strong>og</strong> som invasjon av edle løvtrær inn i lyngheiene i kontakt med<br />
edelløvsk<strong>og</strong>en.<br />
Andre verneverdier<br />
Lokaliteten har på tross av sin størrelse en uvanlig rik variasjon av vegetasjonstyper, bl.a.<br />
fattige <strong>og</strong> rike lyngheier, strandvegetasjon <strong>og</strong> rikmyrsig. Lyngheier med innslag av rikarter er<br />
generelt sett sjeldne. Lyngheiene i området blir tradisjonelt skjøttet (bl.a. med lyngbrenning),<br />
<strong>og</strong> har således interesse i seg selv i biol<strong>og</strong>isk mangfoldsammenheng. Edelløvsk<strong>og</strong>en sprer seg<br />
16
ut i deler av lyngheiene, <strong>og</strong> området har således interesse for studier av gjengroingsdynamikk.<br />
Det finnes enkelte store gamle trær (bl.a. eik, ask <strong>og</strong> lind) spredt i området. Det inngår sjeldnere<br />
arter i de strandnære områdene, bl.a. bruskmelde <strong>og</strong> rikmyrarten breiull. Fjellplanten<br />
svarttopp inngår <strong>og</strong>så i myrsigene. Det knytter seg spesielt stor verneverdi til forekomsten av<br />
kongsbregne på lokaliteten. Landskapsestetisk har området høy verdi sett fra sjøen, fordi denne<br />
grønne, frodige sk<strong>og</strong>en skiller seg ut fra det grå, monumentale devonlandskapet ("oasepreg").<br />
Kulturpåvirkning <strong>og</strong> inngrep<br />
Området er påvirket av tidligere sauebeite, <strong>og</strong> en del av hasselbestandene har hagemarkskarakter.<br />
Det er <strong>og</strong>så spor etter gamle slåtteteiger, men disse er i ferd med å gro igjen. Beitepresset fra sau<br />
har minket betydelig de siste årene, <strong>og</strong> tegn til sterk gjengroing med bl.a. bjørk på de fattigere<br />
partiene har aksellerert i perioden 1985-2004. Derimot har presset fra hjort økt. Småplanter av<br />
hassel (Corylus avellana) <strong>og</strong> r<strong>og</strong>nasal (Sorbus hybrida) er på massiv frammarsj i deler av den<br />
rike lyngheia. Små hasselbusker sprer seg <strong>og</strong>så østover langs de bratte bergene. Det ser derfor ut<br />
til at det totale edelløvsk<strong>og</strong>sarealet kan øke noe i årene framover. Det er lite granplanting i<br />
området. En gammel telefonlinje finnes langs deler av stranda, men ellers er området uten<br />
tekniske inngrep.<br />
Samlet vernevurdering<br />
Totalt sett er området svært verneverdig, <strong>og</strong> innehar et særpreg som ikke kan erstattes av andre<br />
lokaliteter i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>. Isolert sett er ikke selve edelløvsk<strong>og</strong>sbestandene særlig store eller<br />
spesielt godt utviklet sammenlignet med andre lokaliteter i fylket, <strong>og</strong> lokaliteten er derfor vurdert<br />
som regionalt verneverdig. Verneformen bør være naturreservat.<br />
Behov for skjøtsel <strong>og</strong> forvaltningstiltak<br />
Lokaliteten er sterkt preget av gjengroing etter opphør av slått <strong>og</strong> sauebeite. Beitet bør<br />
gjenopptas, med unntak av de østligste delene rundt kongsbregneforekomstene (se nedenfor).<br />
Det bør foretas tynning flere steder etter nærmere spesifikasjon, spesielt der bjørk er i ferd<br />
med å overta sk<strong>og</strong>sbildet. Det kunne <strong>og</strong>så være ønskelig å restaurere en <strong>og</strong> annen av de gamle<br />
slåtteteigene, men dette vil bli et krevende arbeid p.g.a. at gjengroingen har kommer langt.<br />
Spørsmålet med løvsk<strong>og</strong>sinvasjonene i lyngheiene ovenfor er et åpent spørsmål. Nå blir deler<br />
av lyngheia skjøttet på tradisjonelt vis med bl.a. brenning, <strong>og</strong> dette bør fortsette i samarbeid<br />
med grunneier. Derimot bør noen av grensefeltene med invasjon av hassel <strong>og</strong> r<strong>og</strong>nasal<br />
skjermes slik at man kan få et referanseområde for utvikling av edelløvsk<strong>og</strong> på kalkrik<br />
lynghei. Det bør raskt utarbeides en forvaltningsplan for området, <strong>og</strong> tynning etter nærmere<br />
spesifikasjon fra forvaltningsmyndighetene bør komme i gang i nær framtid. Et gjerde eller<br />
stengsel østover for å sikre kongsbregneforekomstene bør settes opp før det igangsettes et<br />
eventuelt sauebeite i området.<br />
Forvaltning av kongsbregne<br />
Kongsbregne trenger spesielle forvaltningstiltak i Solund. Bjørndalen (1987) antydet i<br />
forbindelse med publisering av dette oppsiktsvekkende funnet at arten i Skottland ofte var<br />
fordrevet fra sine primærlokaliteter grunnet sterkt beitepress fra sau, <strong>og</strong> derfor fant en nisje på<br />
utilgjengelige steder som f.eks. klippesprekker ved havet <strong>og</strong> i havgrotter. Dette kan <strong>og</strong>så være<br />
tilfelle i Solund, noe som ble bekreftet under feltarbeidet i 2004. Hele området er som<br />
tidligere nevnt sterkt preget av gjengroing grunnet opphør av beite, <strong>og</strong> dette ser ut til å ha<br />
favorisert kongsbregne. Den opprinnelig kolonien var nå vokst til 9-10 småpopulasjoner, <strong>og</strong><br />
det ble <strong>og</strong>så funnet sporeblad. Videre ble det funnet flere nye forekomster østover mot<br />
Skarveberget. Selv om man ønsker fortsatt beite i sk<strong>og</strong>slia som helhet bør man vurdere å<br />
hindre sauer i å ta seg fram videre østover. Dette er fysisk enkelt fordi kongsbregne<br />
17
forekommer på et sted som berghylla snevrer seg kraftig inn <strong>og</strong> det er vanskelig å forsere den<br />
videre. Her kan det settes opp et lavt gjerde eller annen form for stengsel. Forøvrig bør<br />
kongsbregnebestandene overvåkes, helst ved grundigere tellinger <strong>og</strong> ved permanente<br />
prøveflater.<br />
Kommentarer til avgrensningen av verneforslaget<br />
Avgrensningen mot øst er i samsvar med forslag fra meg for å fange opp ytterligere<br />
kongsbregneforekomster, interessante rikmyrsig <strong>og</strong> den dramatiske havgrotta med marin<br />
abrasjonsplatform under Skarveberget. Øvrig avgrensning er grei fordi den fanger opp noe av<br />
den rike lyngheia ovenfor berghammeren.<br />
Litteratur<br />
Sk<strong>og</strong>en & Bjørndalen (1986), Bjørndalen (1987).<br />
18
Ramslia (Høyanger)<br />
Generelt om lokaliteten<br />
Et større parti med edelløvsk<strong>og</strong> <strong>og</strong> andre rike sk<strong>og</strong>styper finnes på nordsiden av Østerbøvatnet<br />
(fig. 8), en langstrakt poll på sørsiden av <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjorden. Det meste av området er eksponert<br />
mot sørvest <strong>og</strong> vest, men edelløvsk<strong>og</strong>en gjør en markert knekk inn Østerbødalen der liene er<br />
direkte sørvendte. Området er svært bratt i de øvre delene, <strong>og</strong> veksler mellom rasmarker <strong>og</strong><br />
berghamre. Geol<strong>og</strong>isk består området av gneis, men med innslag av mørke mineraler.<br />
Høydevariasjonen er stor, fra 5 til 665 m. Det foreslåtte verneområdet er det nest største på<br />
verneplanen, med et areal på 1982 da. Lokaliteten utgjør en av de vestligste velutviklede almlindesk<strong>og</strong>ene<br />
i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>.<br />
Hovedtrekk i vegetasjonen<br />
Det finnes større områder med alm-lindesk<strong>og</strong> (i stor grad rein lindesk<strong>og</strong>) i området, særlig i<br />
vestlige deler <strong>og</strong> den bratte sørvendte lia mot Østerbødalen. Et spesielt trekk i liene nord for<br />
Østerbødalen er dominans av sk<strong>og</strong>vikke (Vicia sylvatica) i denne sk<strong>og</strong>stypen. Ellers spiller<br />
lågurthasselsk<strong>og</strong> en viktig rolle. Enkelte steder kan hasselsk<strong>og</strong>ene være iblandet gråor <strong>og</strong> med<br />
høgstaudepreg i undervegetasjonen. Her kan sk<strong>og</strong>stjerneblom (Stellaria nemorum) <strong>og</strong><br />
sk<strong>og</strong>burkne (Athyrium filix-femina) være viktige arter. Slike gråor-hasselsk<strong>og</strong>er er bortsett fra<br />
Eiterstrondi (se nedenfor) <strong>og</strong> midtre Nordfjord (se Rygg 1982) lite kjent som sk<strong>og</strong>stype.<br />
Enkelte av de lågurtpregede hasselsk<strong>og</strong>ene kan være ganske artsfattige, <strong>og</strong> i svært urete<br />
partier forekommer nesten bare stankstorkenebb (Geranium robertianum) <strong>og</strong> lundrapp (Poa<br />
nemoralis). Det er mye innslag av hengebjørk (tildels styvede trær), både som reinbestand <strong>og</strong><br />
i blanding med andre treslag. Svartor-askesk<strong>og</strong> kan forekomme flekkvis i nedre deler av lia<br />
som vender mot Østerbødalen.<br />
Floristiske trekk<br />
Sammensetningen av edelløvsk<strong>og</strong>sarter viser en blanding av arter karakteristisk for ytre<br />
fjordstrøk <strong>og</strong> arter mer vanlige i midtre deler av <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjorden. Av typiske edelløvsk<strong>og</strong>sarter<br />
kan nevnes bl.a. myske (Galium odoratum), trollbær (Actaea spicata), ramsløk (Allium<br />
ursinum), piggstarr (Carex muricata), sk<strong>og</strong>starr (C. sylvatica), breiflangre (Epipactis<br />
helleborine), blankstorkenebb (Geranium lucidum), vårmarihand (Orchis mascula),<br />
junkerbregne (Polystichum braunii), sanikel (Sanicula europaea) <strong>og</strong> de store lundgressene<br />
lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), sk<strong>og</strong>faks (Bromus benekenii), sk<strong>og</strong>svingel<br />
(Festuca altissima), kjempesvingel (F. gigantea) <strong>og</strong> myskegras (Milium effusum). Den sjeldne<br />
fuglereir (Neottia nidus-avis) forekommer <strong>og</strong>så. Oseaniske arter som bl.a. revebjelle (Digitalis<br />
purpurea), kystmaure (Galium saxatilis), fagerperikum (Hypericum pulchrum) <strong>og</strong> storfrytle<br />
(Luzula sylvatica) opptrer rikelig. Av mer kontinentale innslag kan nevnes bl.a. tårnurt<br />
(Arabis glabra), hengebjørk (Betula pendula), bergmynte (Origanum vulgare) <strong>og</strong> kransmynte<br />
(Clinopodium vulgare). Grov nattfiol (Platanthera chlorantha) forekommer <strong>og</strong>så i området.<br />
Verneverdier knyttet til edelløvsk<strong>og</strong><br />
Ramslia utgjør en stor <strong>og</strong> svært variert edelløvsk<strong>og</strong> med stor variasjon både langs tørrfuktiggradienten<br />
<strong>og</strong> fattig-rikgradienten. Også andre løvsk<strong>og</strong>styper forekommer. Lokaliteten<br />
har store lindedominerte bestander. Hasselsk<strong>og</strong>er forekommer rikelig, tildels med typer som<br />
er lite kjent fra andre steder (friskere gråor-hasselsk<strong>og</strong>er). Ramslia representerer den vestligste<br />
velutviklede edelløvsk<strong>og</strong>en i midtfjordsregionen ved <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjorden, <strong>og</strong> er plantege<strong>og</strong>rafisk<br />
interessant fordi både oseaniske arter <strong>og</strong> mer østlige <strong>og</strong> sørøstlige arter (bl.a. bergmynte)<br />
forekommer. Ramslia er et viktig trinn langs oseanisk-kontinentalgradienten i midtre deler av<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjorden sammen med Eiterstrondi <strong>og</strong> Kvinnafossen.<br />
19
Andre verneverdier<br />
Ramslia er en svært interessant lokalitet når det gjelder soppflora, med stor konsentrasjon av<br />
rødlistede arter (se Gaarder 1996). Her kan nevnes bl.a. bleikd<strong>og</strong>gnål, almelav, navlepiggsopp<br />
<strong>og</strong> skrukkeøre. Det finnes <strong>og</strong>så rike lungeneversamfunn, <strong>og</strong> bl.a. Thelotrema lepadinum er<br />
registrert på lind. De rike sopp- <strong>og</strong> lavforekomstene er særlig knyttet til store, gamle trær av<br />
bl.a. alm <strong>og</strong> osp.<br />
Kulturpåvirkning <strong>og</strong> inngrep<br />
Det er mye tegn til lauving i området, som ellers har vært brukt til beite, slått <strong>og</strong> vedh<strong>og</strong>st. Det<br />
er foretatt noe granplanting.<br />
Samlet vernevurdering<br />
Ramslia er viktig lokalitet i ytre deler av <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjorden, men sammenlignet med den større<br />
lokaliteten ved Arnafjorden litt lenger inn er området vurdert som regionalt verneverdig.<br />
Lokaliteten bør vernes som naturreservat.<br />
Behov for skjøtsel <strong>og</strong> forvaltningstiltak<br />
Spesielt de ytre delene av området er preget av kulturpåvirkning, men lokaliteten som helhet<br />
bør kunne utvikle seg fritt uten altfor mye skjøtselstiltak. Unntak kan være å fjerne gran, samt<br />
å tynne løvtrær som overskygger hasselkratt. Det har foregått en del styving i området, <strong>og</strong> det<br />
kan <strong>og</strong>så være ønskelig å fristille enkelte gamle styvingstrær <strong>og</strong> holde styvingen vedlike. Det<br />
bør utarbeides en forvaltningsplan for området, hvor det vurderes om tynning bør iverksettes i<br />
nær framtid.<br />
Kommentarer til avgrensningen av verneforslaget<br />
Den nye avgrensningen fanger opp <strong>og</strong>så den sørvendte edelløvsk<strong>og</strong>en, noe som er et viktig<br />
tillegg i forhold til det tidligere verneforslaget. Samtidig gir utvidelsen oppover i lia rom for<br />
tanken om ha en ”korridor” fra havnivået <strong>og</strong> opp til fjellsk<strong>og</strong>en som gir potensiale for<br />
forflytning av edelløvsk<strong>og</strong>sgrensen ved en eventuell klimaforandring.<br />
Litteratur<br />
Blom et al. (1985), Sk<strong>og</strong>en & Bjørndalen (1986), Gaarder (1996, 2003).<br />
20
Eiterstrondi (Vik)<br />
Generelt om lokaliteten<br />
Nest etter den allerede vernede Flostranda i Stryn utgjør de vestvendte liene på østsiden av<br />
Arnafjorden den største lokaliteten med edelløvsk<strong>og</strong> <strong>og</strong> annen rik sk<strong>og</strong>svegetasjon i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Fjordane</strong>. Lokaliteten strekker seg nesten 5 km fra Eiterneset <strong>og</strong> innover mot Naustvollen (fig.<br />
9). Liene er svært bratte, med store rasmarker iblandet berghamre. En lang rekke med<br />
bekkekløfter <strong>og</strong> bekkesystemer deler opp området. Berggrunnen varierer, men består for det<br />
meste av gneis med innslag av mørke mineraler. Det finnes fyllitt under skyvedekket i de øvre<br />
delene. Arealet for det foreslåtte verneområdet er hele 2576 da, <strong>og</strong> høydeintervallet fra 10 til<br />
670 m. Vegetasjon <strong>og</strong> fugleliv er tidligere undersøkt av Hovig & Wilberg (1988).<br />
Hovedtrekk i vegetasjonen<br />
Dette store løvsk<strong>og</strong>sområdet favner over et vidt spekter av edelløvsk<strong>og</strong>styper <strong>og</strong> andre<br />
løvsk<strong>og</strong>styper i forhold til tørr-fuktiggradienten, fattig-rikgradienten <strong>og</strong> høydelagsgradienten.<br />
Alm-lindesk<strong>og</strong> (delvis med reine lindebestander) dekker store arealer, særlig i de ytre delene.<br />
Mange av bestandene oppviser et høgstaudepreg med mange fuktarter, <strong>og</strong> kan karakteriseres<br />
som gråor-almesk<strong>og</strong> eller gråor-hasselsk<strong>og</strong>. Gråor-hasselsk<strong>og</strong> er forøvrig en lite kjent<br />
sk<strong>og</strong>stype som <strong>og</strong>så forekommer i Ramslia lenger ut. Det finnes større partier med<br />
lågurthasselsk<strong>og</strong> <strong>og</strong> lågurtlindesk<strong>og</strong>. Edelløvsk<strong>og</strong>ene er dokumentert i form av ruteanalyser<br />
av Hovig & Wilberg (1988), <strong>og</strong> en rekke utforminger kan skilles ut av både alm-lindesk<strong>og</strong>en<br />
(bl.a. mysketype <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>frytletype) <strong>og</strong> de friskere typene (bl.a. mjødurttype, strutsevingtype,<br />
sk<strong>og</strong>burknetype, sk<strong>og</strong>stjerneblomtype <strong>og</strong> småbregnetype). Forøvrig er store partier av de øvre<br />
delene dominert av gråor-heggesk<strong>og</strong>, delvis <strong>og</strong>så høgstaudebjørkesk<strong>og</strong>. Mer trivielle<br />
blåbærbjørkesk<strong>og</strong>er (delvis sterkt iblandet osp) forekommer særlig i de indre delene. Det<br />
finnes endel åpne berg, sva <strong>og</strong> skrenter, <strong>og</strong> enkelte steder kan det opptre rikelige bestander<br />
med bergfrue (Saxifraga cotyledon). Hele området er splittet opp av tallrike bekkesig <strong>og</strong><br />
bekkekløfter, <strong>og</strong> det finnes <strong>og</strong>så partier med snøskredvifter.<br />
Floristiske trekk<br />
Av arter knyttet til rikere <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> kan nevnes bl.a. myske (Galium odoratum), ramsløk<br />
(Allium ursinum), broddtelg (Dryopteris carthusiana), breiflangre (Epipactis helleborine),<br />
blankstorkenebb (Geranium lucidum), lodneperikum (Hypericum hirsutum), bergperikum (H.<br />
montanum), vårerteknapp (Lathyrus vernus), krypfredløs (Lysimachia nemorum),<br />
vårmarihand (Orchis mascula), falkbregne (Polystichum aculeatum), junkerbregne (P.<br />
braunii), krattfiol (Viola mirabilis) <strong>og</strong> den sjeldne fuglereir (Neottia nidus-avis). Av de store<br />
lundgressene forekommer lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), sk<strong>og</strong>faks (Bromus<br />
benekenii), sk<strong>og</strong>svingel (Festuca altissima), kjempesvingel (F. gigantea), myskegras (Milium<br />
effusum) <strong>og</strong> hundekveke (Elymus caninus). Frodige bestander av gråor-almesk<strong>og</strong>, gråorheggesk<strong>og</strong><br />
<strong>og</strong> høgstaudebjørkesk<strong>og</strong> forekommer, særlig i overkant av edelløvsk<strong>og</strong>en. Her<br />
inngår bl.a. fjellburkne (Athyrium distentifolium), storklokke (Campanula latifolia), vanlig<br />
maigull (Chrysosplenium alternifolium), turt (Cicerbita alpina), humle (Humulus lupulus),<br />
springfrø (Impatiens noli-tangere), strutseving (Matteuccia struthiopteris), jåblom (Parnassia<br />
palustris), kranskonvall (Polygonatum verticillatum) <strong>og</strong> hvitsoleie (Ranunculus platanifolius).<br />
Moskusurt (Adoxa moschatellina) opptrer i store mengder i enkelte områder, <strong>og</strong> nærmer seg<br />
her sin yttergrense i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> (som er Finnafjorden, jfr. Bjørndalen 1989). Enkelte oseaniske arter<br />
forekommer, bl.a. revebjelle (Digitalis purpurea) <strong>og</strong> storfrytle (Luzula sylvatica). På berg,<br />
skrenter <strong>og</strong> kanter kan det inngå mer kontinentale arter som bl.a. vill-løk (Allium oleraceum),<br />
strandløk (A. vineale), tårnurt (Arabis glabra), bergskrinneblom (A. hirsuta), grønnburkne<br />
(Asplenium viride), rosettkarse (Cardamine hirsuta), dvergmispel (Cotoneaster integerrimus),<br />
21
erggull (Erysimum hieraciifolium), gulmaure (Galium verum), prikkperikum (Hypericum<br />
perforatum), rødknapp (Knautia arvensis), bergmynte (Origanum vulgare), kantkonvall<br />
(Polygonatum odoratum), bakkemynte (Acinos arvensis), kransmynte (S. vulgaris), bergfrue<br />
(Saxifraga cotyledon), bitter bergknapp (Sedum acre), hvit bergknapp (S. album), smørbukk<br />
(S. telephium), mørkkongslys (Verbascum nigrum) <strong>og</strong> filtkongslys (V. thapsus). Fjellplantene<br />
fjellnøkleblom (Primula scandinavica) <strong>og</strong> fjellsyre (Oxyria digyna) er registert på lokaliteten.<br />
Den sjeldne ugrasplanten gåsefot (Asperugo procumbens) forekommer i området. Av andre<br />
arter med plantege<strong>og</strong>rafisk <strong>og</strong> økol<strong>og</strong>isk interesse kan nevnes bl.a. gulstarr (Carex flava),<br />
engstarr (C. hostiana), trollhegg (Frangula alnus), sk<strong>og</strong>flatbelg (Lathyrus sylvestris),<br />
gulsildre (Saxifraga aizoides) <strong>og</strong> rødkjeks (Torilis japonica).<br />
Verneverdier knyttet til edelløvsk<strong>og</strong><br />
Edelløvsk<strong>og</strong>en langs østsiden av Arnafjorden er en av de største i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, <strong>og</strong> kan<br />
betraktes som stor <strong>og</strong>så i vest-norsk sammenheng. Lokaliteten markerer en rik-fattig gradient i<br />
lengderetningen, med rikere <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> ytterst <strong>og</strong> mer trivielle sk<strong>og</strong>styper med mer spredte<br />
innslag av edle løvtrær <strong>og</strong> edelløvsk<strong>og</strong>sarter innerst. Det er <strong>og</strong>så stor variasjon langs tørrfuktiggradienten,<br />
<strong>og</strong> fuktigere sk<strong>og</strong>er (høgstaudegråor- <strong>og</strong> bjørkesk<strong>og</strong>er) er godt representert<br />
oppover i lia. Eiterstrondi utgjør en representativ lokalitet for midtfjordsregionen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>, men<br />
representerer samtidig <strong>og</strong>så et mellomtrinn langs oseanisk-kontinentalgradienten i forhold til<br />
Ramslia <strong>og</strong> Kvinnafossen. Mange sørøstlige <strong>og</strong> østlige arter forekommer, bl.a. moskusurt som<br />
har vestgrense ved Finnafjorden like vest for området.<br />
Andre verneverdier<br />
Området har en rik soppflora med mange arter knyttet til gammel løvsk<strong>og</strong>. Det er rik tilgang<br />
på hule trær, <strong>og</strong> lokaliteten har en interessant fuglefauna med bl.a. hvitryggspett <strong>og</strong> stor<br />
konsentrasjon av spettmeis <strong>og</strong> svarthvit fluesnapper (Hovig & Wilberg 1988). Det er <strong>og</strong>så<br />
registrert bøksanger i området, en art som ellers er sjelden på Vestlandet.<br />
Kulturpåvirkning <strong>og</strong> inngrep<br />
Området har som de fleste andre områdene blitt brukt til beite, lauving, vedh<strong>og</strong>st <strong>og</strong> annet<br />
uttak av trevirke. Litt ung gran finner her <strong>og</strong> der. Området er ned mot veien sterkt preget av<br />
veiskjæringer mange steder. Et grustak finnes ved Stølaneset, med traktorvei <strong>og</strong> snauh<strong>og</strong>st<br />
rundt.<br />
Samlet vernevurdering<br />
Denne lokaliteten er ikke bare en av de største i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, men <strong>og</strong>så i vest-norsk<br />
sammenheng. Lokaliteten er vurdert som nasjonalt verneverdig, <strong>og</strong> bør vernes som<br />
naturreservat.<br />
Behov for skjøtsel <strong>og</strong> forvaltningstiltak<br />
Området bør i mest mulig grad utvikle seg fritt uten for mye skjøtselstiltak. Et unntak er å ta<br />
ut gran som er i ferd med å vokse seg til. Tynning <strong>og</strong> vedh<strong>og</strong>st i avgrensede deler av området<br />
kan diskuteres når det fremmer utvikling av f.eks. hasselsk<strong>og</strong> eller fristilling av gamle<br />
styvingstrær. Spesielle skjøtselstiltak behøver ikke settes igang umiddelbart, men etterhvert<br />
bør man utarbeide en forvaltningsplan for området.<br />
Kommentarer til avgrensning av verneforslaget<br />
Det er ingen innvendinger til avgrensningen, men jeg vil understreke viktigheten av å få med<br />
området i sin helhet slik at overganger til mer boreale sk<strong>og</strong>styper kommer med i sør. Denne<br />
gradienten fra rikere <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> ytterst til fattigere sk<strong>og</strong>styper med mer sporadiske innslag<br />
22
av edle løvtrær <strong>og</strong> edelløvsk<strong>og</strong>sarter innerst er ett av verneargumentene for å se denne store<br />
sk<strong>og</strong>slia under ett. Også i det sørligste området er det verneverdier, bl.a. forekomster av<br />
orkidéen fuglereir.<br />
Litteratur<br />
Blom et al. (1985), Sk<strong>og</strong>en & Bjørndalen (1986), Hovig & Wilberg (1988), Gaarder (1996).<br />
23
Kvinnafossen (Leikanger)<br />
Generelt om lokaliteten<br />
Det finnes mange områder med edelløvsk<strong>og</strong> på nordsiden av <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjorden <strong>og</strong><br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong>dalsfjorden mellom Hella <strong>og</strong> <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal. Dette området har <strong>og</strong>så rikelig med varmekjære<br />
berg i kontakt med edelløvsk<strong>og</strong>ene. Tre områder har tidligere vært registrert som<br />
verneverdige, dvs. Kvinnafossen, Fatlabergi <strong>og</strong> Stedjeberget (Fylkesmannen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Fjordane</strong> 1979). Fatlaberget ble senere tatt ut p.g.a. større inngrep i forbindelse med rassikring<br />
av riksveien, mens Stedjeberget forsatt er med på verneplanen (se nedenfor). Det ble senere<br />
registrert et større område med verneverdig edelløvsk<strong>og</strong> i området rundt Kvinnafossen enn<br />
opprinnelig beskrevet av Korsmo (1975), spesielt videre østover (fig. 10). Liene er bratte med<br />
veksling mellom berghamre <strong>og</strong> rasmarker. Eksposisjonen varierer fra sør- til sørvestvendt.<br />
Berggrunnen består av gneis. Høyden varierer fra 20 til 465 m. Det foreslåtte verneområdet er<br />
på 1468 da., <strong>og</strong> utgjør dermed et av de større verneområdene i edelløvsk<strong>og</strong>splanen.<br />
Hovedtrekk i vegetasjonen<br />
Det meste av området preges av alm-lindesk<strong>og</strong> (tildels reine lindesk<strong>og</strong>er) av en mer utpreget<br />
kontinental karakter enn de øvrige i midtre <strong>S<strong>og</strong>n</strong>. Det finnes <strong>og</strong>så større partier med<br />
lågurthasselsk<strong>og</strong> <strong>og</strong> lågurtlindesk<strong>og</strong>. Til <strong>og</strong> med blåbærlindesk<strong>og</strong> kan forekomme, en<br />
sk<strong>og</strong>stype som ellers er lite kjent. Eikesk<strong>og</strong>er finnes både som lågurtutforminger <strong>og</strong><br />
blåbærutforminger. Det forekommer partier med furusk<strong>og</strong> flere steder i området, tildels trær<br />
med imponerende dimensjoner. Enkelte av bestandene har rik undervegetasjon, <strong>og</strong> kan<br />
karakteriseres som lågurtfurusk<strong>og</strong> eller urterik kalkfurusk<strong>og</strong>. Disse sk<strong>og</strong>ene kan ha sterk<br />
innblanding av lind i tresjiktet, <strong>og</strong> feltsjiktet kan stedvis inneholde edelløvsk<strong>og</strong>sarter.<br />
Storfrytle (Luzula sylvatica) kan dominere fullstendig, men <strong>og</strong>så arter som bl.a.<br />
knollerteknapp (Lathyrus montanus), svarterteknapp (L. niger), sk<strong>og</strong>storkenebb (Geranium<br />
sylvaticum), tiriltunge (Lotus corniculatus) <strong>og</strong> tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) kan<br />
være framtredende. Disse bestandene blir nærmere beskrevet av Bjørndalen (in prep.). En<br />
fossesprøytpåvirket furusk<strong>og</strong> med mye blåtopp (Molinia caerulea) finnes innunder<br />
Kvinnafossen, der det <strong>og</strong>så inngår åpen fossekantvegetasjon. Mindre flekker med svartorsk<strong>og</strong><br />
finnes i enkelte sig nederst. Området er i nedre deler rikt på tørrberg med mange varmekjære<br />
arter, bl.a. tjæreblom (Lychnis viscaria) <strong>og</strong> bergmynte (Origanum vulgare). I kontakt med<br />
kulturlandskapet forekommer urterik kantvegetasjon.<br />
Floristiske trekk<br />
En rekke arter knyttet til rikere <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> forekommer, bl.a. ramsløk (Allium ursinum),<br />
piggstarr (Carex muricata), myske (Galium odoratum), blankstorkenebb (Geranium lucidum),<br />
lodneperikum (Hypericum hirsutum), bergperikum (H. montanum), svarterteknapp (Lathyrus<br />
niger), vårerteknapp (L. vernus), sanikel (Sanicula europaea), krattfiol (Viola mirabilis) <strong>og</strong><br />
den sjeldne orkidéen fuglereir (Neottia nidus-avis). Av lundgressene forekommer<br />
lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), sk<strong>og</strong>faks (Bromus benekenii), sk<strong>og</strong>svingel<br />
(Festuca altissima), kjempesvingel (F. gigantea), myskegras (Milium effusum) <strong>og</strong><br />
hundekveke (Elymus caninus). Akeleie (Aquilegia vulgaris) har enkelte steder naturalisert<br />
seg. Enkelte oseaniske arter forekommer, bl.a. revebjelle (Digitalis purpurea) <strong>og</strong> storfrytle<br />
(Luzula sylvatica). Området består <strong>og</strong>så av endel åpne berg <strong>og</strong> skrenter der mange<br />
kontinentale arter forekommer. Av floraen på slike steder kan nevnes bl.a. prikkperikum<br />
(Hypericum perforatum), rødknapp (Knautia arvensis), tjæreblom (Lychnis viscaria),<br />
bergmynte (Origanum vulgare), trådrapp (Poa compressa), kransmynte (Clinopodium<br />
vulgare), bergfrue (Saxifraga cotyledon), hvit bergknapp (Sedum album), smørbukk (S.<br />
telephium), sk<strong>og</strong>kløver (Trifolium medium), mørkkongslys (Verbascum nigrum) <strong>og</strong> den<br />
24
sjeldne stavklokke (Campanula cervicaria). Sørøstlige ugrasarter som sk<strong>og</strong>flatbelg (Lathyrus<br />
sylvestris) <strong>og</strong> rødkjeks (Torilis japonica) forekommer rikelig i de nedre delene.<br />
Verneverdier knyttet til edelløvsk<strong>og</strong><br />
Kvinnafossen representerer en stor, variert <strong>og</strong> representativ edelløvsk<strong>og</strong>slokalitet i<br />
midtfjordsregionen av <strong>S<strong>og</strong>n</strong>. I oseanisk-kontinental sammenheng er området av en noe mer<br />
kontinental karakter enn Eiterstrondi. Rikere edelløvsk<strong>og</strong>sutforminger som alm-lindesk<strong>og</strong> <strong>og</strong><br />
lågurttyper med hassel, lind <strong>og</strong> eik er godt utviklet, <strong>og</strong> det er ellers stor variasjon av<br />
utforminger <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>styper langs fattig-rikgradienten. Området har en rik flora med mange<br />
varmekjære arter.<br />
Andre verneverdier<br />
Området har <strong>og</strong>så innslag av rik furusk<strong>og</strong> av interesse i kalkfurusk<strong>og</strong>ssammenheng<br />
(Bjørndalen in prep.). Tresjiktet har sterk innblanding av lind, <strong>og</strong> undervegetasjonen<br />
inneholder enkelte edelløvsk<strong>og</strong>sarter (bl.a. svarterteknapp). Furutrærne kan ha store<br />
dimensjoner, <strong>og</strong>så i fattigere utforminger. Det finnes rikelig med tørrberg med mange<br />
sørøstlige arter. Rundt Kvinnafossen finnes fosseenger. Generelt sett er floraen i området rik<br />
med innslag av sjeldnere arter som bl.a. hvit sk<strong>og</strong>frue, fuglereir <strong>og</strong> stavklokke. Det<br />
forekommer gamle trær <strong>og</strong> hagemarker med rik lavflora. Det er registrert rike<br />
lungeneversamfunn nær fossen. Lokaliteten har en svært stor konsentrasjon av rødlistede<br />
sopparter (hele 26 arter), bl.a. begerfingersopp, rødkremle <strong>og</strong> slørsoppen Cortinarius<br />
argenteolilacinus. Insektfaunaen er <strong>og</strong>så interessant, bl.a. med de rødlistede billeartene<br />
Mycetophagus fulvicollis <strong>og</strong> Cionus alauda.<br />
Kulturpåvirkning <strong>og</strong> inngrep<br />
Området har tidligere vært brukt til beite, slått, lauving <strong>og</strong> vedh<strong>og</strong>st. Det finnes gamle<br />
oppmurte veier <strong>og</strong> hustufter enkelte steder. Flere felter med granplantinger forekommer,<br />
tildels med store trær. Det går en kraftlinje gjennom området.<br />
Samlet vernevurdering<br />
Lokaliteten har store verneverdier, <strong>og</strong> som representant for en litt mer kontinental del av<br />
midtre <strong>S<strong>og</strong>n</strong> enn Eiterstrondi er <strong>og</strong>så denne lokaliteten vurdert som nasjonalt verneverdig.<br />
Lokaliteten bør vernes som naturreservat.<br />
Behov for skjøtsel <strong>og</strong> forvaltningstiltak<br />
Området bør i hovedsak utvikle seg fritt uten spesielle skjøtselstiltak, men det finnes mer<br />
kulturpåvirkede partier nær kulturmarken der tynning, vedh<strong>og</strong>st <strong>og</strong> slått kan tillates etter<br />
nærmere angitt forvaltningsplan. Gran bør i størst mulig grad tas ut. Sammenlignet med<br />
enkelte andre verneområdet behøver ikke tynning startes umiddelbart.<br />
Kommentarer til avgrensning av verneforslaget<br />
Det er ingen innvendinger mot avgrensningen, men jeg vil understreke viktigheten av å få et<br />
større <strong>og</strong> mer helhetlig verneområde enn det som var det opprinnelige forslaget. Store deler av<br />
verneverdiene finnes nettopp i utvidelsesområdet.<br />
Litteratur<br />
Korsmo (1975), Sk<strong>og</strong>en & Bjørndalen (1986), Brandrud et al. (2001), Bøthun (2003),<br />
Bjørndalen (in prep.).<br />
25
Stedjeberget (<strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal)<br />
Generelt om lokaliteten<br />
Stedjeberget er den bratte lia langs riksveien rett sørvest for <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal sentrum (fig. 11). Store<br />
deler består av bratte rasmarker, med berghyller <strong>og</strong> berghamre øverst. Geol<strong>og</strong>isk sett er<br />
området preget av basiske dypbergarter. De mange bergskrentene gir opphav til en rik<br />
varmekjær tørrbergsflora. Høydenivået er fra 15 til 570 m. Arealet for det foreslåtte<br />
verneområdet er 607 da. Området ble omtalt allerede av Axel Blytt (1869) som en rik<br />
plantelokalitet.<br />
Hovedtrekk i vegetasjonen<br />
Det meste av edelløvsk<strong>og</strong>en er utviklet som nærmest rein lindesk<strong>og</strong> (noe iblandet alm <strong>og</strong><br />
hengebjørk) med sterkere kontinentalt preg enn lokalitetene lenger ut. Området er svært bratt<br />
<strong>og</strong> oppstykket, delvis med mye blokkmark. Dette gjør undervegetasjonen mosaikkartet. Noe<br />
hasselsk<strong>og</strong> forekommer. Store partier i vestlige deler består av åpne bergknauser, sva <strong>og</strong><br />
blokkmarker med stor diversitet av sørøstlige tørrbergsarter.<br />
Floristiske trekk<br />
Mange typiske edelløvsk<strong>og</strong>sarter forekommer, f.eks. myske (Galium odoratum), trollbær<br />
(Actaea spicata), lakrismjelt (Astragulus glycyphyllos), piggstarr (Carex muricata) <strong>og</strong><br />
vårerteknapp (Lathyrus vernus), men lokaliteten er generelt fattigere på slike arter<br />
sammenlignet med edelløvsk<strong>og</strong>ene i midtfjordsregionen. Dette gjelder <strong>og</strong>så fravær av de store<br />
lundgressene, med unntak av hundekveke (Elymus caninus). Derimot er innslaget av mer<br />
kontinentale tørrbergs- <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>kantarter stort, med bl.a. åkermåne (Agrimonia eupatoria),<br />
vill-løk (Allium oleraceum), rundbelg (Anthyllis vulneraria), vårskrinneblom (Arabis<br />
thaliana), murburkne (Asplenium ruta-muraria), bakkestjerne (Erigeron acer), gulmaure<br />
(Galium verum), prikkperikum (Hypericum perforatum), tjæreblom (Lychnis viscaria),<br />
bakkeminneblom (Myosotis ramosissimum), bergmynte (Origanum vulgare), gjeldkarve<br />
(Pimpinella saxifraga), flatrapp (Poa compressa), blårapp (P. glauca), sølvmure (Potentilla<br />
argentea), bakkemynte (Acinos arvensis), kransmynte (S. vulgaris), bitter bergknapp (Sedum<br />
acre), hvit bergknapp (S. album), sk<strong>og</strong>kløver (Trifolium medium), filtkongslys (Verbascum<br />
thapsus), firfrøvikke (Vicia tetrasperma) <strong>og</strong> buskene berberis (Berberis vulgaris),<br />
dvergmispel (Cotoneaster integerrimus), begerhagtorn (Crataegus rhipidophylla) <strong>og</strong> r<strong>og</strong>nasal<br />
(Sorbus hybrida). En annen sørlig, varmekjær asal, sølvasal (S. rupicola), forekommer <strong>og</strong>så.<br />
Til dette elementet kan <strong>og</strong>så regnes ugrasartene stolthenrik (Chenopodium bonus-henricus),<br />
sk<strong>og</strong>flatbelg (Lathyrus sylvestris) <strong>og</strong> rødkjeks (Torilis japonica). Bortsett fra vivendel<br />
(Lonicera periclymenum) er mer utpregete oseaniske arter ikke kjent fra lokalieten.<br />
Verneverdier knyttet til edelløvsk<strong>og</strong><br />
Den sørvendte edelløvssk<strong>og</strong>en markerer et enda mer kontinentalt trinn langs oseaniskkontinentalgradienten<br />
i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> enn Kvinnafossen. Det er stor variasjon langs fattigrikgradienten.<br />
Lokaliteten har <strong>og</strong>så mye åpent berg <strong>og</strong> rasmarker med rik, varmekjær flora i<br />
kontakt med edelløvsk<strong>og</strong>ene.<br />
Andre verneverdier<br />
Hengebjørksk<strong>og</strong>er er godt representert på lokaliteten, som forøvrig har mye berg <strong>og</strong> urer med<br />
mange sørøstlige arter. Stedjeberget har rik soppflora, hvor det er registrert mer enn 100 arter<br />
(derav 11 rødlistearter). Barktegen Aneurus laevis forekommer på lindelæger, <strong>og</strong> dette er<br />
trolig det eneste funnet i Norge av arten. Det er i det hele tatt god kontinuitet av død ved av<br />
lind i området.<br />
26
Kulturpåvirkning <strong>og</strong> inngrep<br />
Det er foretatt noe vedh<strong>og</strong>st i området, <strong>og</strong> det finnes <strong>og</strong>så enkelte granplantefelt i øst.<br />
Påvirkning fra riksveien er stor i nedre deler (spesielt i vest), med store veiskjæringer samt<br />
graving <strong>og</strong> utfylling ved rasoverbygget.<br />
Samlet vernevurdering<br />
Lokaliteten utgjør en viktig element langs oseanisk-kontinentalgradienten i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>, <strong>og</strong> er<br />
vurdert som regionalt verneverdig. Området bør vernes som naturreservat.<br />
Behov for skjøtsel <strong>og</strong> forvaltningstiltak<br />
Bortsett fra mest mulig uttak av gran bør området utvikle seg fritt uten spesielle<br />
skjøtselstiltak.<br />
Kommentarer til avgrensning av verneforslaget<br />
Jeg er enig med de utvidelsene mot vest som er foretatt i forhold til tidligere forslag fordi<br />
dette ivaretar helheten på en bedre måte samtidig som utvidelsesområdet fanger opp atskillig<br />
mer av de varmekjære, åpne vegetasjonstypene <strong>og</strong> deres artsinventar.<br />
Litteratur<br />
Blytt (1869), Korsmo (1975), Sk<strong>og</strong>en & Bjørndalen (1986), Brandrud et al. (2001), Nedrelo<br />
(2001).<br />
27
Loi (Luster)<br />
Generelt om lokaliteten<br />
Eksposisjonsmessig er edelløvsk<strong>og</strong>en med mye alm ved Loi på østsiden av Lustrafjorden<br />
forskjellig fra de øvrige verneområdene i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> i <strong>og</strong> med at liene vender<br />
hovedsakelig mot nordvest (fig. 12). Dette gir vegetasjonen et markert høgstaudepreg med<br />
rikelige innslag av fuktkrevende arter, men <strong>og</strong>så berg med sørøstlige tørrbergsarter<br />
forekommer. Bergrunnen består av kvartsskifer <strong>og</strong> feltspatrik kvartsitt. Høyden varierer fra 5<br />
til 639 m. Det foreslåtte verneområdet er på 871 da. Loi har spesielt blitt kjent som forsøksfelt<br />
i forbindelse med styving <strong>og</strong> skjøtsel som skal ha til formål å tilbakeføre deler av området til<br />
det tradisjonelle edelløvsk<strong>og</strong>spregede kulturlandskapet (Austad et al. 1985).<br />
Hovedtrekk i vegetasjonen<br />
På grunn av den nordlige eksponeringen har det meste av edelløvsk<strong>og</strong>en et frisk<br />
høgstaudepreg, <strong>og</strong> kan som sk<strong>og</strong>stype først <strong>og</strong> fremst karakteriseres som gråor-almesk<strong>og</strong>.<br />
Enkelte partier med mer regulær alm-lindesk<strong>og</strong> kan forekomme. Også partier med gråorheggesk<strong>og</strong><br />
opptrer rikelig. I de østligste delene forekommer mer triviell løvsk<strong>og</strong>, <strong>og</strong> her finnes<br />
<strong>og</strong>så benker, sva <strong>og</strong> bergknatter med både tørrberg <strong>og</strong> overrislede partier. Mange sørøstlige<br />
arter inngår, men <strong>og</strong>så bergfrue (Saxifraga cotyledon) kan danne tette bestander.<br />
Floristiske trekk<br />
Denne artsrike lokaliteten innholder flere typiske edelløvsk<strong>og</strong>sarter som bl.a. myske (Galium<br />
odoratum), trollbær (Actaea spicata), piggstarr (Carex muricata), broddtelg (Dryopteris<br />
carthusiana), sk<strong>og</strong>svingel (Festuca altissima), blankstorkenebb (Geranium lucidum),<br />
lodneperikum (Hypericum hirsutum), hengepiggfrø (Lappula deflexa), vårerteknapp (Lathyrus<br />
vernus), myskegras (Milium effusum), falkbregne (Polystichum aculeatum), hundekveke<br />
(Elymus caninus), sanikel (Sanicula europaea) <strong>og</strong> krattfiol (Viola mirabilis). Krusetistel<br />
(Carduus crispus) kan <strong>og</strong>så regnes til dette elementet. Spisslønn (Acer platanoides), løkurt<br />
(Alliaria petiolata) <strong>og</strong> akeleie (Aquilegia vulgaris) har enkelte steder naturalisert seg. Store<br />
deler av lokaliteten består av gråor-almesk<strong>og</strong> med rikt innslag av høgstauder som bl.a.<br />
tyrihjelm (Aconitum septentrionale), storklokke (Campanula latifolia), turt (Cicerbita alpina),<br />
springfrø (Impatiens noli-tangere), strutseving (Matteuccia struthiopteris), sk<strong>og</strong>minneblom<br />
(Myosotis decumbens), kranskonvall (Polygonatum verticillatum) <strong>og</strong> hvitsoleie (Ranunculus<br />
platanifolius). Storrapp (Poa remota) utgjør et sjeldent innslag i dette elementet. Av andre<br />
fuktarter kan nevnes bl.a. gulstarr (Carex flava), humle (Humulus lupulus), jåblom (Parnassia<br />
palustris) <strong>og</strong> vårgeofyttene vanlig maigull (Chrysosplenium alternifolium), gullstjerne (Gagea<br />
lutea) <strong>og</strong> vårkål (Ranunculus ficaria).<br />
Varme berg med sørøstlige arter er mindre framtredende enn i Stedjeberget <strong>og</strong> Husum, men<br />
en rekke tørrbergs- <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>kantarter forekommer likevel. Her kan nevnes bl.a. vill-løk<br />
(Allium oleraceum), vårskrinneblom (Arabis thaliana), tårnurt (Arabis glabra), berberis<br />
(Berberis vulgaris), dvergmispel (Cotoneaster integerrimus), takhaukeskjegg (Crepis<br />
tectorum), engnellik (Dianthus deltoides), berggull (Erysimum hieraciifolium), nakkebær<br />
(Fragaria viridis), gulmaure (Galium verum), prikkperikum (Hypericum perforatum),<br />
rødknapp (Knautia arvensis), tjæreblom (Lychnis viscaria), åkerminneblom (Myosotis<br />
arvensis), bakkeminneblom (M. ramosissimum), bergmynte (Origanum vulgare), gjeldkarve<br />
(Pimpinella saxifraga), flatrapp (Poa compressa), blårapp (P. glauca), kantkonvall<br />
(Polygonatum odoratum), sølvmure (Potentilla argentea), bakkemynte (Acinos arvensis),<br />
kransmynte (S. vulgaris), skåresildre (Saxifraga adscendens), bergfrue (S. cotyledon), bitter<br />
bergknapp (Sedum acre), hvit bergknapp (S. album), sk<strong>og</strong>kløver (Trifolium medium),<br />
mørkkongslys (Verbascum nigrum) <strong>og</strong> filtkongslys (V. thapsus). Enkelte arter knyttet til<br />
28
sesongfuktige, tildels overrislede berg forekommer <strong>og</strong>så, bl.a. hjertegras (Briza media),<br />
grønnstarr (Carex tumidicarpa) <strong>og</strong> flekkmure (Potentilla crantzii). Fjellplanter som stivstarr<br />
(Carex bigelowii) <strong>og</strong> fjellsyre (Oxyria digyna) er registrert i området (jfr. Austad et al. 1985),<br />
men det er usikkert om disse forekomstene er innenfor det foreslåtte verneområdet.<br />
Kystgrisøre (Hypochoeris radicata) er en av de få oseaniske artene som forekommer, et trekk<br />
som deles med Husum. Dauvnesle (Lamium album) utgjør et interessant ugraselement. Av<br />
øvrige arter med plantege<strong>og</strong>rafisk <strong>og</strong> økol<strong>og</strong>isk interesse kan nevnes bl.a. sk<strong>og</strong>marihand<br />
(Dactylorhiza fuchsii), tysbast (Daphne mezereum) <strong>og</strong> knerot (Goodyera repens).<br />
Verneverdi knyttet til edelløvsk<strong>og</strong><br />
De rike løvsk<strong>og</strong>sliene med almesk<strong>og</strong> i Loi representerer en eksposisjon som er uvanlig for<br />
edelløvsk<strong>og</strong> i <strong>og</strong> med at de er vendt mot nordøst. Hovedinntrykket er mer fuktig enn i de<br />
øvrige sk<strong>og</strong>ene, med mye høgstaudevegetasjon i gråor-almesk<strong>og</strong>en. Likevel inneholder<br />
lokaliteten <strong>og</strong>så mer regulær alm-lindesk<strong>og</strong> av mysketype, <strong>og</strong> det finnes <strong>og</strong>så berg med<br />
varmekjære, sørøstlige arter. Loi er spesielt interessant som kulturelement knyttet til<br />
edelløvsk<strong>og</strong>, spesielt feltet med styvet almesk<strong>og</strong> i forbindelse med prosjektet til Austad et al.<br />
(1985). Lokaliteten har derfor stor verdi for dynamikkstudier <strong>og</strong> studier av kulturpåvirkning<br />
<strong>og</strong> skjøtsel av edelløvsk<strong>og</strong>.<br />
Andre verneverdier<br />
Området har rik soppflora, med bl.a. 13 rødlistearter. Forøvrig er det stor interesse i<br />
undervisnings- <strong>og</strong> forskningssammenheng knyttet til forsøksfeltet med styving <strong>og</strong><br />
restaurering.<br />
Kulturpåvirkning <strong>og</strong> inngrep<br />
Området er tidligere brukt til beite, slått, lauving <strong>og</strong> vedh<strong>og</strong>st. I forbindelse med<br />
restaureringen av lauvingsfeltet med alm har området nå stor verdi som eksempel på tidligere<br />
bruk av edelløvsk<strong>og</strong>. Det forekommer enkelte granplantefelt, tildels med store trær. En<br />
kraftlinje går gjennom den nedre delen av området.<br />
Samlet vernevurdering<br />
Lokaliteten er totalt sett vurdert som regionalt verneverdig, <strong>og</strong> bør vernes som naturreservat.<br />
Behov for skjøtsel <strong>og</strong> forvaltningstiltak<br />
Det meste av sk<strong>og</strong>en bør ikke skjøttes spesielt, bortsett fra uttak av gran. Noe vedh<strong>og</strong>st kan<br />
tillates nær gården etter spesielle retningslinjer. Forsøksfeltet til Austad et al. (1985) står i en<br />
særstilling, <strong>og</strong> må skjøttes spesielt (se nedenfor).<br />
Utviklingstendenser i prøvefeltet<br />
Det ble i 2004 observert en del endringer i undervegetasjonen i forhold til utbredelsen av de<br />
enkelte artsbestandene som er tegnet inn på fig. 10 hos Austad et al. (1985). Den viktigste<br />
tendensen var at flere av de typiske edelløvsk<strong>og</strong>sartene var gått fram på bekostning av<br />
nitrofile arter som bl.a. stornesle (Urtica dioica) <strong>og</strong> stankstorkenebb (Geranium robertianum).<br />
Blant de artene som hadde økt forekomst i prøvefeltet kan nevnes bl.a. myske (Galium<br />
odoratum), trollbær (Actaea spicata), ormetelg (Dryopteris filix-mas), sk<strong>og</strong>svinerot (Stachys<br />
sylvatica), firblad (Paris quadrifolia) <strong>og</strong> mjødurt (Filipendula ulmaria). I et fuktigere søkk<br />
hadde tyrihjelm (Aconitum septentrionale) gått fram på bekostning av sølvbunke<br />
(Deschampsia cespitosa). På en tidligere vegetasjonsløs flekk var det nå kommet inn<br />
sk<strong>og</strong>svinerot (Stachys sylvatica), myske (Galium odoratum), kratthumleblom (Geum<br />
urbanum), sk<strong>og</strong>stjerneblom (Stellaria nemorum), ormetelg ( Dryopteris filix-mas),<br />
29
klengemaure (Galium aparine), bringebær (Rubus idaeus) <strong>og</strong> stornesle (Urtica dioica). Totalt<br />
sett ser det ut til at åpningen i tresjiktet har vært gunstig for undervegetasjonen, <strong>og</strong> har økt<br />
artsantallet samtidig som de typiske edelløvsk<strong>og</strong>sartene har gått fram i mengde. Prøvefeltet<br />
bør reanalyseres mer systematisk, <strong>og</strong> følges med i tiden framover. Dette feltet har stor verdi i<br />
forsknings- <strong>og</strong> undervisningssammenheng samtidig som det <strong>og</strong>så anskueliggjør et<br />
kulturhistorisk fenomen som viser hvordan edelløvsk<strong>og</strong>ene har vært brukt fram til nyere tid.<br />
Forslag til videre skjøtsel bør vurderes av personene som var med på det opprinnelige<br />
prosjektet.<br />
Kommentarer til avgrensning av verneforslaget<br />
Det er enighet om utvidelsen som er foretatt mot nordøst fordi dette fanger opp et større<br />
område som ivaretar bedre variasjon <strong>og</strong> helhet i området. Dessuten får man med mer av den<br />
åpne bergvegetasjonen.<br />
Litteratur<br />
Korsmo (1975), Austad et al. (1985), Sk<strong>og</strong>en & Bjørndalen (1986), Brandrud et al. (2001).<br />
30
Husum (Lærdal)<br />
Generelt om lokaliteten<br />
Området rundt <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjorden har den mest markerte kyst-innlandsgradienten når det gjelder<br />
edelløvsk<strong>og</strong> i Norden, med spennvidde fra hyperoseaniske Solund til Lærdal med sitt<br />
utpregede kontinentale klima <strong>og</strong> rike forekomster av sørøstlige tørrbakkearter. Husum er valgt<br />
ut som den mest representative lokaliteten i Lærdal, <strong>og</strong> utgjør det absolutte kontinentale<br />
endepunktet langs kyst-innlandsgradientet. Rike forekomster av berg <strong>og</strong> åpne rasmarker gir en<br />
svært rik varmekjær tørrbergsflora i tillegg til edelløvsk<strong>og</strong>sartene. Det sørvendte området er<br />
bratt, <strong>og</strong> danner en slags ”gryte” ovenfor Husum hotell (fig. 13). Berggrunnen består av<br />
granitt. Høydeintervallet er fra 295 til 800 m, <strong>og</strong> markerer dermed den høyestliggende av<br />
lokalitetene på verneplanen. Arealet for det foreslåtte verneområdet er 494 da.<br />
Hovedtrekk i vegetasjonen<br />
Det meste av lia består av frodige gråor-almesk<strong>og</strong>er <strong>og</strong> gråor-heggesk<strong>og</strong>er med<br />
høgstaudepreg. Det mest karakteristiske innslaget er tallrike partier med åpne berg, skrenter<br />
<strong>og</strong> rasmarker med et usedvanlig rikt innhold av sørøstlige arter, bl.a. bakkefiol (Viola collina).<br />
Det finnes i de øvre delene <strong>og</strong>så åpne høgstaudeenger, særlig i kontakt med bekkesig. Urterik<br />
kantvegetasjon forekommer i kontakt med kulturlandskapet. Flere bekkekløfter stykker opp<br />
sk<strong>og</strong>slia.<br />
Floristiske trekk<br />
De typiske edelløvsk<strong>og</strong>sartene er dårligere representert enn i de øvrige lokalitetene i <strong>S<strong>og</strong>n</strong><br />
(med unntak av Stedjeberget), men arter som bl.a. trollbær (Actaea spicata), krusetistel<br />
(Carduus crispus), piggstarr (Carex muricata), lodneperikum (Hypericum hirsutum),<br />
krattslirekne (Polygonatum dumetorum), hundekveke (Elymus caninus) <strong>og</strong> krattfiol (Viola<br />
mirabilis) forekommer. Nesleklokke (Campanula trachelium) utgjør et mer sørøstlig innslag.<br />
Derimot er høgstauder <strong>og</strong> andre fuktarter fra gråor-almesk<strong>og</strong> <strong>og</strong> gråor-heggesk<strong>og</strong> godt<br />
representert med f.eks. tyrihjelm (Aconitum septentrionale), storklokke (Campanula latifolia),<br />
vanlig maigull (Chrysosplenium alternifolium), turt (Cicerbita alpina), springfrø (Impatiens<br />
noli-tangere), kranskonvall (Polygonatum verticillatum), fjelltistel (Saussurea alpina),<br />
fjellfiol (Viola biflora) <strong>og</strong> den sterkt østlige moskusurt (Adoxa moscatellina). Innslaget av<br />
vårgeofytter er generelt større enn i de øvrige lokalitetene, <strong>og</strong> i tillegg til moskusurt <strong>og</strong><br />
maigull forekommer <strong>og</strong>så lerkespore (Corydalis intermedia), gullstjerne (Gagea lutea) <strong>og</strong><br />
vårkål (Ranculus ficaria). De mange partiene med åpne berg <strong>og</strong> skrenter gir en svært rik flora<br />
med tørrberg- <strong>og</strong> sk<strong>og</strong>kantarter, der sørøstlige arter spiller en stor rolle. Av typiske arter kan<br />
nevnes bl.a. rundbelg (Anthyllis vulneraria), vårskrinneblom (Arabis thaliana),<br />
bergskrinneblom (Arabis hirsuta), enghavre (Avenula pratensis), fagerknoppurt (Centaurea<br />
scabiosa), dvergmispel (Cotoneaster integerrimus), bakkestjerne (Erigeron acer), gulmaure<br />
(Galium verum), brudespore (Gymnadenia conopsea), rødknapp (Knautia arvensis), vill-lin<br />
(Linum catharticum), tjæreblom (Lychnis viscaria), bakkeminneblom (Myosotis<br />
ramosissimum), bergmynte (Origanum vulgare), gjeldkarve (Pimpinella saxifraga),<br />
dunkjempe (Plantago media), flatrapp (Poa compressa), blårapp (P. glauca), kantkonvall<br />
(Polygonatum odoratum), sølvmure (Potentilla argentea), flekkmure (P. crantzii), knopparve<br />
(Sagina nodosa), bakkemynte (Acinos arvensis), kransmynte (S. vulgaris), bergfrue<br />
(Saxifraga cotyledon), bitter bergknapp (Sedum acre), hvit bergknapp (S. album), sk<strong>og</strong>kløver<br />
(Trifolium medium), mørkkongslys (Verbascum nigrum), filtkongslys (V. thapsus) <strong>og</strong><br />
bakkefiol (Viola collina). Den sistnevnte finnes på Vestlandet kun i Lærdal <strong>og</strong> Luster.<br />
Smalfrøstjerne (Thalictrum simplex) ble funnet i kontakt med kulturlandskapet i sørvestlige<br />
deler av området. Av andre arter med plantege<strong>og</strong>rafisk <strong>og</strong> økol<strong>og</strong>isk interesse kan nevnes bl.a.<br />
31
hestehavre (Arrhenatherum elatius), hvitdodre (Berteroa incana), kystbjønnkjeks (Heracleum<br />
sphondylium) <strong>og</strong> storengkall (Rhinanthus serotinus).<br />
Verneverdi knyttet til edelløvsk<strong>og</strong><br />
Edelløvsk<strong>og</strong>en ved Husum representerer den mest kontinentale av alle i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> (<strong>og</strong><br />
på Vestlandet generelt), <strong>og</strong> markerer derfor et endepunkt i nettverket av foreslåtte<br />
verneområder som skal fange opp oseanisk-kontinentalgradienten i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>. Her inngår mange<br />
sørøstlige tørrbakkearter (som f.eks. bakkefiol), spesielt i åpne berg, skrenter <strong>og</strong> rasmarker i<br />
mosaikk med edelløvsk<strong>og</strong>ene. Gråor-almesk<strong>og</strong> med høgstaudebunn er godt utviklet, <strong>og</strong>så mer<br />
lågurtpregete utforminger. Lokaliteten er svært viktig for å beskrive variasjonen i<br />
<strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> i kontinentale strøk på indre Vestlandet.<br />
Andre verneverdier<br />
Generelt sett har området en rik flora, spesielt med sørøstlige arter som bl.a. bakkefiol. De<br />
fuktige edelløvsk<strong>og</strong>ene har et svært rikt innslag av vårgeofytter som bl.a. lerkespore, maigull,<br />
moskusurt <strong>og</strong> vårkål. Lavfloraen har et kontinentalt preg, <strong>og</strong> matt brunlav (Melanelia<br />
subargentifera) vokser frodig på gamle almetrær. Dette er den ene av to dokumenterte<br />
lokaliteter på Vestlandet.<br />
Kulturpåvirkning <strong>og</strong> inngrep<br />
Området har vært brukt til beite, slått, lauving <strong>og</strong> vedh<strong>og</strong>st. Det er tendenser til gjengroing<br />
flere steder. Det går en kraftlinje gjennom de nedre delene.<br />
Samlet vernevurdering<br />
Lokaliteten er svært viktig som endepunkt i oseanisk-kontinentalgradienten i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>, men ut fra<br />
størrelse er den vurdert som regionalt verneverdig. Området bør vernes som naturreservat.<br />
Behov for skjøtsel <strong>og</strong> forvaltningstiltak<br />
Lokaliteten er viktig fordi man har en sterk mosaikk mellom ulike edelløvsk<strong>og</strong>styper <strong>og</strong> åpen<br />
vegetasjon med mange sørøstlige tørrbakkearter. Derfor er det ønskelig med virksomhet som<br />
kan åpne mer i de nedre delene i kontakt med kulturmarken. Tynning <strong>og</strong> vedh<strong>og</strong>st kan foregå<br />
etter nærmere retningslinjer. Gran bør tas ut. En forvaltningsplan bør utarbeides, <strong>og</strong> det bør<br />
tas stilling til om tynning <strong>og</strong> andre skjøtselsaktiviteter som fremmer tørrbakkefloraen bør<br />
igangsettes i nær framtid.<br />
Kommentarer til avgrensning av verneforslaget<br />
Vi er enig i utvidelsen av verneområdet som er foretatt i forhold til tidligere forslag fordi det<br />
er svært viktig å få med gradienten oppover i lia. Her forekommer mange elementer som er<br />
viktig for habitattyper <strong>og</strong> artsforekomster utenom selve de almedominerte partiene. Her kan<br />
nevnes bl.a. rasmarker, skrenter, overrislede berg, høgstaudeenger <strong>og</strong> gråorsk<strong>og</strong>er. Nedover er<br />
det viktig å få med kantsonene mot kulturlandskapet.<br />
Litteratur<br />
Korsmo (1975), Sk<strong>og</strong>en & Bjørndalen (1986).<br />
32
Litteratur<br />
Austad, I. & Bjørndalen, J.E. 1982. Vegetasjonen i Lodalen. s. 27-33 i: Austad, I. (red.).<br />
Verneverdier i Lodalen. Registrering <strong>og</strong> vurdering. <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> distriktshøgskule, <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal.<br />
Austad, I., Hauge, L. & Helle, T. 1993. Verdifulle kulturlandskap <strong>og</strong> kulturmarkstyper i <strong>S<strong>og</strong>n</strong><br />
<strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>. Prioriterte områder. <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> distriktshøgskule, Avdeling for<br />
landskapsøkol<strong>og</strong>i.<br />
Austad, I, Lea, H.O. & Sk<strong>og</strong>en, A. 1985. Kulturpåvirkete edellauvsk<strong>og</strong>er. Utprøving av et<br />
metodeopplegg for istandsetting <strong>og</strong> skjøtsel. Økoforsk 1985, 1: 1-55.<br />
Bjørndalen, J.E. 1982a. Botaniske verneverdier. s. 46-49 i: Austad, I. (red.). Verneverdier i<br />
Lodalen. Registrering <strong>og</strong> vurdering. <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> distriktshøgskule, <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal.<br />
Bjørndalen, J.E. 1982b. Vegetasjonskart Lodalen (1:50 000). Kommentarer til vegetasjonskartet.<br />
Vedlegg, 3 s i: Austad, I. (red.). Verneverdier i Lodalen. Registrering <strong>og</strong> vurdering. <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Fjordane</strong> distriktshøgskule, <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal.<br />
Bjørndalen, J.E. 1984a. Forest types and the forest landscape in the <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjord area, western<br />
Norway. pp. 93-95 in: Brandt, J. & Agger, P. (eds.). Methodol<strong>og</strong>y in landscape ecol<strong>og</strong>ical<br />
research and planning. Vol. 1. Landscape ecol<strong>og</strong>ical concepts. Proceedings of the first<br />
international seminar of the International Association of Landscape Ecol<strong>og</strong>y (IALE). Roskilde,<br />
Denmark, October 15 - 19 1984.<br />
Bjørndalen, J.E. 1984b. Om ulike sk<strong>og</strong>stypar <strong>og</strong> deira rolle i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>elandskapet. Søkelys på <strong>S<strong>og</strong>n</strong><br />
<strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> nr. 2, 1984: 24-29.<br />
Bjørndalen, J.E. 1986. Main features of the coast-inland gradient in the <strong>S<strong>og</strong>n</strong>efjord area. pp. 100-<br />
103 in: Kielland-Lund, J. (ed.). Excursion guide for the International Association for Vegetation<br />
Science excursion in Norway 2nd to 14th July 1986. Lidia 1: 81-148.<br />
Bjørndalen, J.E. 1987. Kongsbregne (Osmunda regalis) funnet i Solund, <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>.<br />
Blyttia 45: 89-92.<br />
Bjørndalen, J.E. 1989. Vurdering av <strong>edelløvsk<strong>og</strong>er</strong> ved Finnafjorden, Vik kommune.<br />
Fylkesmannen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> (upubl.).<br />
Bjørndalen, J.E. Nordic basiphilous pine forests; regional description of vegetation types and<br />
floristic composition (in prep.).<br />
Bjørndalen, J.E. & Brandrud, T.E. 1989a. <strong>Verneverdige</strong> kalkfurusk<strong>og</strong>er. Landsplan for<br />
verneverdige kalkfurusk<strong>og</strong>er <strong>og</strong> beslektede sk<strong>og</strong>styper i Norge. I. Generell del. Direktoratet<br />
for naturforvaltning Rapport 1989, 10: 1-148.<br />
Bjørndalen, J.E. & Brandrud, T.E. 1989b. Landsplan for verneverdige kalkfurusk<strong>og</strong>er <strong>og</strong><br />
beslektede sk<strong>og</strong>styper i Norge. III. Lokaliteter på Vestlandet. Direktoratet for<br />
naturforvaltning, Trondheim.<br />
33
Blom, H.H., Brunstad, B., Skjolddal, L.H. & Aarrestad, P.A. 1985. Botaniske undersøkelser i<br />
Østerbø-, Mjølsvik- <strong>og</strong> Ortnevikvassdragene, <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>. Botanisk Institutt Rapport<br />
36: 1-124.<br />
Blytt, A. 1869. Botaniske observationer fra <strong>S<strong>og</strong>n</strong>. Nyt Mag. Naturv. 16: 81-266.<br />
Brandrud, T.E., Gulden, G., Timmermann, V. & Wollan, A.K. 2001. Storsopper i kommunene<br />
Leikanger, Luster <strong>og</strong> <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal registrert under XV Nordiske mykol<strong>og</strong>iske kongress <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal 7-<br />
12 september 2000. Fylkesmannen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> Rapport 3 <strong>–</strong> 2001: 1-60.<br />
Bøthun, S.W. 2003. Biol<strong>og</strong>isk mangfald i Leikanger kommune. Aurland Naturverkstad<br />
Rapport nr. 3-2003: 1-46<br />
Flåten, I.E. 1992. Kulturlandskap <strong>og</strong> kulturmarkstypar i Eid kommune. Kulturlandskap i <strong>S<strong>og</strong>n</strong><br />
<strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, Rapport 27: 1-136.<br />
Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1-179.<br />
Fylkesmannen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> 1979. Utkast til verneplan for edellauvsk<strong>og</strong> i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Fjordane</strong> fylke.<br />
Gaarder, G. 1996. Undersøkelser av lav <strong>og</strong> vedboende sopp i 4 edellauvsk<strong>og</strong>er i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>.<br />
Miljøfaglig Utredning Rapport 1996, 4: 1-30.<br />
Gaarder, G. 1999. Botaniske undersøkelser av 4 edellauvsk<strong>og</strong>er i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>.<br />
Miljøfaglig Utredning Rapport 1999, 26: 1-28.<br />
Gaarder, G. 2003. Biol<strong>og</strong>isk mangfold i Høyanger kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport<br />
2003, 22: 1-71<br />
Gaarder, G. & Fjeldstad, H. 2002. Biol<strong>og</strong>isk mangfold i Eid kommune. Miljøfaglig Utredning<br />
Rapport 2002, 3: 1-34, pluss upaginerte faktaark for de enkelte lokalitetene.<br />
Hovig, E. & Wilberg, J.H. 1988. Ornitol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> <strong>botanisk</strong>e inventeringer i en edellauvsk<strong>og</strong> i<br />
Arnafjord, Vik i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>. Hovedfagsoppgave, Norges landbrukshøgskole (upubl.).<br />
Korsmo, H. 1975. Naturvernrådets landsplan for edellauvsk<strong>og</strong>sreservater i Norge. IV.<br />
Hordaland, <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> <strong>og</strong> Møre <strong>og</strong> Romsdal. Botanisk institutt, Norges<br />
landbrukshøgskole.<br />
Korsmo, H. 1978. Edellauvsk<strong>og</strong>sinventeringer i Vest-Agder, R<strong>og</strong>aland, <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> <strong>og</strong><br />
Møre <strong>og</strong> Romsdal. Botanisk institutt, Norges landbrukshøgskole.<br />
Lid, J. & Lid, D.T. 1994. Norsk flora. 6. utgåve ved Reidar Elven. Det norske samlaget, Oslo.<br />
Marker, E. 1977. Landsplanen for verneverdige naturområder <strong>og</strong> forekomster.<br />
Miljøverndepartementet.<br />
Michaelsen, T.C., Grimstad, K.J. & Anonby, J. 2004. Noen interessante funn av<br />
dagoppholdssteder for flaggermus. Fauna 57: 54-61.<br />
34
Nedrelo, E. 2001. Biol<strong>og</strong>isk mangfald i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal kommune. Naturtypar, vilt, raudlisteartar.<br />
Hovedfagsoppgave, Norges landbrukshøgskole (upubl.).<br />
Rygg, M. 1982. Edellauvsk<strong>og</strong> i Midtre Nordfjord. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Bergen<br />
(upubl.).<br />
Sk<strong>og</strong>en, A. & Bjørndalen, J.E. 1986. Edelløvsk<strong>og</strong> o.l. i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>. Vurdering <strong>og</strong><br />
prioritering av aktuelle verneområder. Botanisk institutt, Universitetet i Bergen.<br />
35
Vedlegg A. Total artsliste (karplanter) for de undersøkte edelløvsk<strong>og</strong>slokalitetene i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong><br />
<strong>Fjordane</strong>. Basert på krysslister tatt opp sommeren 2004, supplert med tidligere krysslister fra<br />
ASK (1) <strong>og</strong> JEB (2) samt opplysninger/artslister fra litteratur: Korsmo 1975 (3) , Austad et al.<br />
1985 (4) , Hovig & Wilberg 1988 (5) , Flåten 1992 (6) , Gaarder 2003 (7) .<br />
For de fleste lokalitetene samsvarer artslistene til det verneverdige området, men i noen<br />
tilfeller er det <strong>og</strong>så tatt med arter fra områder som grenser til verneområdene. Dette gjelder<br />
spesielt Åsane, Mallasvika <strong>og</strong> Loi. Artslisten fra Lindvik er svært mangelfull!<br />
Lokaliteter Nordfjord: 1: Lindvik (Eid); 2: Åsane (Eid)<br />
Lokaliteter Sunnfjord: 3: Mallasvika (Naustdal); 4: Steiehalsen (Askvoll)<br />
Lokaliteter <strong>S<strong>og</strong>n</strong>: 5: Rønnset (Hyllestad); 6: Mjåta (Solund); 7: Ramslia (Høyanger); 8:<br />
Eitrstrondi (Vik); 9: Kvinnafossen (Leikanger); 10: Stedjeberget (<strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal); 11: Loi (Luster);<br />
12: Husum (Lærdal)<br />
Supplering krysslister<br />
1 2 3 4 5 6 7 8 9 1<br />
0<br />
36<br />
1<br />
1<br />
1,3 1,6 1 2 2 7 2,5 3 3 3,4 3<br />
Acer platanoides - spisslønn - - - - - - - x - - x -<br />
Acer pseudoplatanus - platanlønn (forvillet) - - x - x - x - - - - -<br />
Achillea millefolium - ryllik - x x x x x - x x x x x<br />
Achillea ptarmica - nyseryllik - - x - - - - - - - - -<br />
Acinos arvensis - bakkemynte - - - - - - - x - x x x<br />
Aconitum septentrionale - tyrihjelm - - - - - - - - - - x x<br />
Actaea spicata - trollbær - - - - - - x x - x x x<br />
Adoxa moschatellina - moskusurt - - - - - - - x - - - x<br />
Aegopodium podagraria - skvallerkål - - x - - - - - x - - -<br />
Agrimonia eupatoria - åkermåne - - - - - - - - - x - -<br />
Agrostis canina - hundekvein x x x x x x x - x x x x<br />
Agrostis capillaris - engkvein x - x x x x x x x - x x<br />
Agrostis stolonifera - krypkvein - - - - x - - - - - x -<br />
Ajuga pyramidalis - jonsokkoll - x x x - x - - x - - x<br />
Alchemilla alpina - fjellmarikåpe - x x x - x - x x x x x<br />
Alchemilla wichurae - skarmarikåpe - - - - - - - - - - x -<br />
Alchemilla vulgaris - marikåper (ubestemt) x - x x x x - x x x x x<br />
Alliaria petiolata - løkurt - - - - - - - - - - x -<br />
Allium oleraceum - vill-løk - x x - - - - x - x x -<br />
Allium ursinum - ramsløk - x x x x x x x x - - -<br />
Allium vineale - strandløk - - - - - - - x - - - -<br />
Alnus glutinosa - svartor - - x - x x x - x - x -<br />
Alnus incana - gråor x x x x x - x x x - x x<br />
Alopecurus geniculatus - knereverumpe - - x - - - - - - - - -<br />
Alopecurus pratense - engreverumpe - - x - - - - - - - x -<br />
Anemone nemorosa - hvitveis x x x x x - - x - - - -<br />
Angelica sylvestris - sløke - x x - x x x x x - x x<br />
Antennaria dioica - kattefot - x - - - x - - - - - -<br />
Anthoxanthum odoratum - gulaks x x x x x x x x x x x x<br />
Anthriscus sylvestris - hundekjeks - - x - - - - x - x x x<br />
Anthyllis vulneraria - rundbelg - - - - - - - - - x - x<br />
Aquilegia vulgaris - akeleie - - - - - - - x - x -<br />
Arabis glabra - tårnurt - x - x - - x x - - x -<br />
Arabis hirsuta - bergskrinneblom - - - - - - - x - - - x<br />
Arabis thaliana - vårskrinneblom - x - x - - - - - x x x<br />
Arctium minus - småborre - x - - - - - x x x x x<br />
Arctium spp. - borrer (ubestemt) - - x x - - - - - - - -<br />
1<br />
2
1 2 3 4 5 6 7 8 9 1<br />
0<br />
Arctostaphylos uva-ursi - melbær - - - - - x - - - - - -<br />
Armeria maritima - fjærekoll - - - - - x - - - - - -<br />
Arrhenatherum elatius - hestehavre - - x - - - - - - - - x<br />
Artemisia vulgaris - burot - - - - - - - x - - x x<br />
Asperugo procumbens - gåsefot - - - - - - - x - - - -<br />
Asplenium adianthum-nigrum - blankburkne - x - - - x - - - - - -<br />
Asplenium adulterinum - brunburkne - x - - - - - - - - - -<br />
Asplenium ruta-muraria - murburkne - - - - - x - - - x - -<br />
Asplenium septentrionale - olavsskjegg - - - - - x - - - x x x<br />
Asplenium trichomanes - svartburkne x x x x - x x - x x x x<br />
Asplenium viride - grønnburkne - - - - - - - x - - - -<br />
Astragulus glycyphyllos - lakrismjelt - - - - - - - - - x - -<br />
Athyrium distentifolium - fjellburkne - - - - - - - x - - - -<br />
Athyrium filix-femina - sk<strong>og</strong>burkne x - x x x x x x x x x x<br />
Avenula pratensis - enghavre - - - - - - - - - - - x<br />
Avenula pubescens - dunhavre - - - x - - - - x - x -<br />
Barbarea vulgaris - vinterkarse - - x - - - - - - x x -<br />
Bartsia alpina - svarttopp - - - - - x - - - - - -<br />
Bellis perennis - tusenfryd - - - - - - - - - - x -<br />
Berberis vulgaris - berberis - - - - - - - - - x x -<br />
Berteroa incana - hvitdodre - - - - - - - - - - - x<br />
Betula pendula - hengebjørk x x x - - - x x x x x x<br />
Betula pubescens - vanlig bjørk x x x x x x x x x x x x<br />
Blechnum spicant - bjønnskjegg - - x x x x - x - - x -<br />
Brachypodium sylvaticum - lundgrønnaks x x x x x x x x x - - -<br />
Brassica napus - raps - - - - - - - - - x - -<br />
Briza media - hjertegras - - - - - x - - - - x -<br />
Bromus benekenii - sk<strong>og</strong>faks x x - x x x x x x - - -<br />
Bromus mollis - lodnefaks - - x - - - - - - - - -<br />
Calamagrostis epigeios - bergrørkvein - x x - - - - - - x x -<br />
Calamagrostis purpurea - sk<strong>og</strong>rørkvein - x x x x - x x - x x x<br />
Calluna vulgaris - røsslyng - x x x x x - - x - - -<br />
Caltha palustris - bekkeblom - x x - x - - - - - x -<br />
Calystegia sepium - strandvindel - - - - - - - - - x - -<br />
Campanula cervicaria - stavklokke - - - - - - - - x - - -<br />
Campanula latifolia - storklokke - x - - - - - x - - x x<br />
Campanula rotundifolia - blåklokke x x x x x x x x x x x x<br />
Campanula trachelium - nesleklokke - - - - x - - - - - - x<br />
Capsella bursa-pastoris - gjetertaske - - x - - - - - - x x -<br />
Cardamine flexuosa - sk<strong>og</strong>karse - - x x x - - - - - - -<br />
Cardamine hirsuta - rosettkarse - - - - - - - x - - - -<br />
Cardamine pratensis - engkarse - - - - - - - - - - x -<br />
Carduus crispus - krusetistel - - - x - - - - - - x x<br />
Carex bigelowii - stivstarr - - - - - - - - - - x -<br />
Carex binervis - heistarr - - - - - x - - - - - -<br />
Carex buxbaumii - klubbestarr - - - - - x - - - - - -<br />
Carex digitata - fingerstarr x x x x - x - x x x x x<br />
Carex distans - grisnestarr - - - - - x - - - - - -<br />
Carex echinata - stjernestarr - x - - x x - - - - x -<br />
Carex flava - gulstarr - - - - - - - x - - x -<br />
Carex leporina - harestarr - - x x x - - - x - x -<br />
Carex hostiana - engstarr - - - - - - - x - - - -<br />
Carex muricata - piggstarr - x - - - - x - x x x x<br />
Carex nigra - slåttestarr - - - - x - - - - - x -<br />
Carex pallescens - bleikstarr x x x x x x x x x - x x<br />
Carex panicea - kornstarr - - x - - x - x - - x -<br />
Carex pilulifera - bråtestarr - - x x x x - - x - - -<br />
37<br />
1<br />
1<br />
1<br />
2
1 2 3 4 5 6 7 8 9 1<br />
0<br />
Carex pulicaris - loppestarr - - - - - x - - - - - -<br />
Carex remota - slakkstarr - - - x x - - - - - - -<br />
Carex scandinavica - musestarr - - - - - x - - - - - -<br />
Carex sylvatica - sk<strong>og</strong>starr - x x x x x x - - - - -<br />
Carex tumidicarpa - grønnstarr - - x - - x - - - - x -<br />
Carex vaginata - slirestarr - - x - - x - - - - - x<br />
Carum carvi - karve - - - - - - - - - - x x<br />
Centaurea jacea - vanlig knoppurt - x - - - x - x - - - x<br />
Centaurea nigra - svartknoppurt - - x - - x - - - - - -<br />
Centaurea phrygia - skjeggknoppurt - - - - x - - - - - - -<br />
Centaurea scabiosa - fagerknoppurt - - - - - - - - - - - x<br />
Cephalanthera longifolia - hvit sk<strong>og</strong>frue - x - - - - - - - - - -<br />
Cerastium fontanum - vanlig arve - - x x - x - x x x x x<br />
Chamomilla suaveolens - tunbalderbrå - - x - - - - - - x x -<br />
Chenopodium album - meldestokk - - - - - - - - - - x -<br />
Chenopodium bonus-henricus - stolthenrik - - - - - - - - - x - -<br />
Chrysosplenium alternifolium - vanlig maigull - - - - - - - x - - x x<br />
Chysosplenium oppositifolium - kystmaigull - - x - - - - - - - - -<br />
Cicerbita alpina - turt - - - - - - - x - - x x<br />
Circaea alpina - trollurt - - x x - - x x - - x -<br />
Circaea intermedia - mellomtrollurt - - x x - - - x - - - -<br />
Cirsium arvense - åkertistel - x - - - - - x - - - -<br />
Cirsium helenioides - hvitbladtistel x x x - x x - x - - x x<br />
Cirsium palustre - myrtistel x x x x - x - - x - x x<br />
Cirsium vulgare - veitistel - x x - - x - x - x x -<br />
Clinopodium vulgare - kransmynte x x - x - - x x x x x x<br />
Conopodium majus - jordnøtt x x x x x x - - - - - -<br />
Convallaria majalis - liljekonvall - x x - x - x x x - x -<br />
Cornus suecica - skrubbær - - - - x - - - - - - -<br />
Corydalis intermedia - lerkespore - - - - - - - - - - - x<br />
Corylus avellana - hassel x x x x x x x x x x x x<br />
Cotoneaster integerrimus - dvergmispel - - - - - - - x - x x x<br />
Cotoneaster sp. - mispel (forvillet) - - - - x - - - - - - -<br />
Crataegus rhipidophylla - begerhagtorn - x - x - x - - - x - -<br />
Crepis paludosa - sumphaukeskjegg - x x x x - - x - - - x<br />
Crepis tectorum - takhaukeskjegg - - - - - - - - - - x -<br />
Crypt<strong>og</strong>ramma crispa - hestespreng - - x x - - - - - - - -<br />
Cystopteris fragilis - skjørlok - - x x x x x x x x x x<br />
Dactylis glomerata - hundegras x x x x x x x x x x x x<br />
Dactylorhiza fuchsii - sk<strong>og</strong>marihand - x x - - - - - - - x -<br />
Dactylorhiza maculata - flekkmarihand x x x - x x - - - - - -<br />
Danthonia decumbens - knegras x - x - x x - - - - - -<br />
Daphne mezereum - tysbast - - - - - - - - - - x -<br />
Dentaria bulbifera - tannrot - x - x - - - - - - - -<br />
Deschampsia cespitosa - sølvbunke x x x x x x x x x x x x<br />
Deschampsia flexuosa - smyle x x x x x x x x x x x x<br />
Dianthus deltoides - engnellik - - - - - - - - - - x x<br />
Digitalis purpurea - revebjelle - x x x x x x x x - - -<br />
Dryopteris carthusiana - broddtelg x - x - - - - x - - x -<br />
Dryopteris expansa - sauetelg - - x x x x x x x - x x<br />
Dryopteris dilatata - geittelg - - x x x x - x - - x -<br />
Dryopteris filix-mas - ormetelg x x x x x x x x x x x x<br />
Eleocharis uniglumis - fjæresivaks - - - - - - - - - - x -<br />
Elymus caninus - hundekveke - - x x x x x x x x x x<br />
Elymus repens - kveke - - x - - x - - x - x x<br />
Empetrum nigrum - krekling - x - - - x - - - - x -<br />
Epilobium adenocaulon - amerikamjølke - - x - x - - - - x - -<br />
38<br />
1<br />
1<br />
1<br />
2
1 2 3 4 5 6 7 8 9 1<br />
0<br />
Epilobium angustifolium - geiterams - - x - - - - - x - x x<br />
Epilobium collinum - bergmjølke - - x x x x x x x x - x<br />
Epilobium montanum - krattmjølke x - x x x x x x x x x x<br />
Epipactis atrorubens - rødflangre - x - - - - - - - - - -<br />
Epipactis helleborine - breiflangre x x x x - - x x - - - -<br />
Equisetum arvense - åkersnelle - - - - - - - - - - x -<br />
Equisetum hyemale - skavgras - - - x - - - - - - - -<br />
Equisetum pratense - engsnelle - - x - - - x x - - x -<br />
Equisetum sylvaticum - sk<strong>og</strong>snelle - - x - x - - x - - x -<br />
Erica cinerea - purpurlyng - - - - - x - - - - - -<br />
Erica tetralix - klokkelyng - - - - x x - - - - - -<br />
Erigeron acer - bakkestjerne - - - - - - - - - x - x<br />
Eriophorum angustifolium - duskull - x - - x x x x x x x x<br />
Eriophorum latifolium - breiull - - - - - x - - - - - -<br />
Erodium cicutharium - tranehals - - - - - - - - - - x -<br />
Erysimum hieraciifolium - berggull - - - - - - - x - - x -<br />
Euphrasia frigida - fjelløyentrøst - - - - - - - - - - x -<br />
Euphrasia stricta - kjerteløyentrøst - x - - - - - - - - - -<br />
Euphrasia spp. - øyentrøst (ubestemt) - - - - - x - - - - - x<br />
Festuca altissima - sk<strong>og</strong>svingel x x - x x x x x x - x -<br />
Festuca gigantea - kjempesvingel - x - x x - x x x - - -<br />
Festuca ovina - sauesvingel - - - - - - - - x x x x<br />
Festuca pratensis - engsvingel - - x x - - - - - - x x<br />
Festuca rubra - rødsvingel x x x x - x - x x - x x<br />
Festuca vivipara - geitsvingel - - x x x x x x - - x -<br />
Filipendula ulmaria - mjødurt x x x x x x x x x - x x<br />
Fragaria vesca - markjordbær - x x x x x x x x x x x<br />
Fragaria viridis - nakkebær - - - - - - - - - - x -<br />
Frangula alnus - trollhegg - - - - x x - x - - - -<br />
Fraxinus excelsior - ask x x x - x x x x x x - -<br />
Gagea lutea - maigull - - - - - - - - - - x x<br />
Galeopsis bifida - vrangdå - - x - - - - x - x x x<br />
Galeopsis speciosa - guldå - - - - - - - - - - - x<br />
Galeopsis tetrahit - kvassdå - - x - - x - - x - - x<br />
Galium aparine - klengemaure - - - - - x x x x x x x<br />
Galium boreale - hvitmaure - - - x - - x x x x x x<br />
Galium album - stormaure - - - - - - - - - - x -<br />
Galium odoratum - myske x x - x x x x x x x x -<br />
Galium palustre - murmaure - - x - - - - x - - x -<br />
Galium uliginosum - sumpmaure - - - - - - - - - - x -<br />
Galium saxatilis - kystmaure - - - x x x x x - - - -<br />
Galium verum - gulmaure - - - - - - - x - x x x<br />
Geranium lucidum - blankstorkenebb - - - x - - x x x - x -<br />
Geranium robertianum - stankstorkenebb x x x x x x x x x x x -<br />
Geranium sylvaticum - sk<strong>og</strong>storkenebb - x x x x x x x x x x x<br />
Geum rivale - enghumleblom - x x x x x x x - - x x<br />
Geum urbanum - kratthumleblom - x x x x x x x x x x x<br />
Glaux maritimum - strandkryp - - - - - x - - - - x -<br />
Gnaphalium sylvaticum - sk<strong>og</strong>gråurt - - x - - - - - - x - -<br />
Goodyera repens - knerot - - - - - - - - - - x -<br />
Gymnadenia conopsea - brudespore - x - - - - - - - - - x<br />
Gymnocarpium dryopteris - fugletelg x x x - x x x x - - x x<br />
Heracleum sibiricum - sibirbjønnkjeks - - - - - - - x - - x -<br />
Heracleum sphondylium - kystbjønnkjeks - - - - x - - - - - - x<br />
Hesperis matronalis - fruefiol - - x - - - - - - - - -<br />
Hieracium murorum - sk<strong>og</strong>svæver - x x x x x - x x x - x<br />
Hieracium pilosella - hårsvæver - x - - - - - - x x - x<br />
39<br />
1<br />
1<br />
1<br />
2
1 2 3 4 5 6 7 8 9 1<br />
0<br />
Hieracium umbellatum - skjermsvæve - x x - - - - x x x x x<br />
Hieracium vulgatum - beitesvæver x x - - x x - x x x x -<br />
Holcus lanatus - englodnegras - - x x x x - x x - - -<br />
Holcus mollis - krattlodnegras - - x - x x - - x - - -<br />
Humulus lupulus - humle - - - - - - - x - - x -<br />
Huperzia selago - dvergjamne - - - - x - - - - - x -<br />
Hypericum hirsutum - lodneperikum - - - - - - - x x - x x<br />
Hypericum maculatum - firkantperikum x x x x x x x x x x x x<br />
Hypericum montanum - bergperikum - x - - - - - x x - - -<br />
Hypericum perforatum - prikkperikum - x - - - - - x x x x -<br />
Hypericum pulchrum - fagerperikum x - x x x x x - - - - -<br />
Hypochoeris radicata - kystgrisøre - - x x x x - - - - x -<br />
Ilex aquifolium - kristtorn - - - - - x - - - - - -<br />
Impatiens noli-tangere - springfrø - - - - - - - x - - x x<br />
Juncus articulatus - ryllsiv - - x - x x - - x - x -<br />
Juncus bufonius - paddesiv - - x - - - - - - - - -<br />
Juncus conglomeratus - knappsiv - - x - - x - x - - - -<br />
Juncus effusus - lyssiv - - x x x x - x x - - -<br />
Juncus filiformis - trådsiv - - x - - - - - x - x -<br />
Juncus gerardii - saltsiv - - - - x x - - - - x -<br />
Juniperus communis - einer x x x x x x x x x x x x<br />
Knautia arvensis - rødknapp - - - - - - - x x - x x<br />
Lamium album - dauvnesle - - - - - - - - - - x -<br />
Lamium purpureum - rødtvetann - - - - - - - - - - x<br />
Lappula deflexa - hengepiggfrø - - - - - - - - - - x -<br />
Lapsana communis - haremat x - x x x - x x x x x -<br />
Lathyrus montanus - knollerteknapp - - - - - - - x x x - -<br />
Lathyrus niger - svarterteknapp - x - - - - - - x - - -<br />
Lathyrus pratensis - gulflatbelg - x x - - - - x x x x -<br />
Lathyrus sylvestris - sk<strong>og</strong>flatbelg - - - - - - - x x x - -<br />
Lathyrus vernus - vårerteknapp - x - - - - - x x - x -<br />
Leontodon autumnalis - føllblom - - x x - - - - x - - -<br />
Leontodon hispidus - lodneføllblom - - - - - x - - - - - -<br />
Leucanthemum vulgare - prestekrage - - x - - - - - x x x -<br />
Ligusticum scoticum - strandkjeks - - - - - - - - - - x -<br />
Linaria vulgaris - lintorskemunn - - - - - - - x - x x x<br />
Linnaea borealis - linnea - - - - - x - - x - x -<br />
Linum catharticum - vill-lin - - - - - x - - - - - x<br />
Listera ovata - stortveblad - x - - x - - - - - - -<br />
Lolium perenne - raigras - - - - - - - - - - x -<br />
Lonicera periclymenum - vivendel - x x x x x - - - x - -<br />
Lotus corniculatus - tiriltunge - x x x x x - x x x x x<br />
Luzula campestris - markfrytle x - x - - - - - - - x -<br />
Luzula multiflora - engfrytle - x x - x x - x x - x x<br />
Luzula pilosa - hårfrytle x x x - x x x x x - x -<br />
Luzula sylvatica - storfrytle x x x x x x x x x - - -<br />
Lychnis viscaria - tjæreblom - x x - - - - - x x x x<br />
Lycopodium clavatum - myk kråkefot - - x - - - - - - - - -<br />
Lysimachia nemorum - krypfredløs - - - - - x - x - - - -<br />
Lysimachia vulgare - vanlig fredløs - - x - - - - - - - x x<br />
Maianthemum bifolium - maiblom - - x - x - x x - - x -<br />
Malus sylvestris - villapal - x - - - - - - x - - -<br />
Matricaria perforata - balderbrå - - x - - - - - - - x -<br />
Matteuccia struthiopteris - strutseving - - - x - - - x - - x -<br />
Medicago lupulina - sneglebelg - x - - - - - - - x - -<br />
Melampyrum pratense - stormarimjelle - x x - x x - x x - x x<br />
Melampyrum sylvaticum - småmarimjelle x x x - x - x x x - x -<br />
40<br />
1<br />
1<br />
1<br />
2
1 2 3 4 5 6 7 8 9 1<br />
0<br />
Melica nutans - hengeaks x x x x x x x x x x x x<br />
Mentha arvensis - åkermynte - - - - - - - - - - x -<br />
Milium effusum - myskegras x x - x - - x x x - x -<br />
Moehringia trinervia - maurarve - x - - - - x x - x x -<br />
Molinia caerulea - blåtopp - - x - x x x x x - - x<br />
Mycelis muralis - sk<strong>og</strong>salat x x x - x x x x - x x x<br />
Myosotis arvensis - åkerminneblom - x x x - - - x - - x x<br />
Myosotis cespitosus - dikeminneblom - - x - - - - - - - - -<br />
Myosotis decumbens - sk<strong>og</strong>minneblom - - - - - - - - - - x -<br />
Myosotis ramosissimum - bakkeminneblom - - - - - - - - - x x x<br />
Myrica gale - pors - - - - - x - - - - - -<br />
Nardus stricta - finnskjegg - x - - - x - - - - - -<br />
Narthecium ossifragum - rome - - - - x x - - - - - -<br />
Neottia nidus-avis - fuglereir - - - - - - x x x - - -<br />
Orchis mascula - vårmarihand x x - - x - x x - - - -<br />
Oreopteris limbosperma - smørtelg - x - x x - - - - - - -<br />
Origanum vulgare - bergmynte - x - - - - x x x x x x<br />
Osmunda regalis - kongsbregne - - - - - x - - - - - -<br />
Oxalis acetosella - gaukesyre x x x x x x x x x - x x<br />
Oxyria digyna - fjellsyre - - - - - - - x - - x -<br />
Paris quadrifolia - firblad - x x - x - - x - - x x<br />
Parnassia palustris - jåblom - - - - - - - x - - x -<br />
Pedicularis sylvatica - kystmyrklegg - - x - - x - - - - - -<br />
Phalaris arundinacea - strandrør - x x x x - - x - - x x<br />
Phegopteris connectilis - hengeving x - x x x x x x x x x x<br />
Phleum pratense - timotei - - x - - - - - x x x x<br />
Picea abies - gran (plantet) x x x x x - x x x x x x<br />
Pimpinella saxifraga - gjeldkarve - - - - - - - - - x x x<br />
Pinguicula vulgaris - tettegras - - - - x x - - - - x -<br />
Pinus sylvestris - furu x x - - - x - - x x x -<br />
Plantago lanceolata - smalkjempe - x x x x x x x x x x -<br />
Plantago major - groblad - x x - - - - x x x x -<br />
Plantago maritima - strandkjempe - - - - - x - - - - x -<br />
Plantago media - dunkjempe - - - - - - - - - - - x<br />
Platanthera bifolia - nattfiol - x - - - - - - - - - -<br />
Platanthera chlorantha - grov nattfiol - x x x x - x - - - - -<br />
Poa angustifolia - trådrapp - - - - - - - - x - - -<br />
Poa annua - tunrapp - x x - - - - x - x x -<br />
Poa compressa - flatrapp - - - - - - - - - x x x<br />
Poa glauca - blårapp - - - - - - - - - x x x<br />
Poa nemoralis - lundrapp - x x x x x x x x x x x<br />
Poa pratensis - engrapp - - x - - - - x - x x x<br />
Poa remota - storrapp - - - - - - - - - - x -<br />
Poa trivialis - markrapp - x x x x - x x x x - x<br />
Polygala serpyllifolia - kystblåfjær - - - - - x - - - - - -<br />
Polygala vulgaris - vanlig blåfjær - x - - - x - - - - - -<br />
Polygonatum odoratum - kantkonvall - - - - - - - x - - x x<br />
Polygonatum verticillatum - kranskonvall - x - - x - - x - - x x<br />
Polygonum aviculare - tungras - - x - - - - - - - x -<br />
Polygonum dumetorum - krattslirekne - - - - - - - - - - - x<br />
Polygonum hydropiper - vasspepper - - x - - - - - - - - -<br />
Polygonum viviparum - harerug - x - - - - - x - - x -<br />
Polypodium vulgare - sisselrot - x x x x x x x x x x x<br />
Polystichum aculeatum - falkbregne - x - x - - - x - - x -<br />
Polystichum braunii - junkerbregne x - x x - - x x - - - -<br />
Polystichum lonchitis - taggbregne - x - - - - - - - - - -<br />
Populus tremula - osp x x x x x x x x x x x x<br />
41<br />
1<br />
1<br />
1<br />
2
1 2 3 4 5 6 7 8 9 1<br />
0<br />
Potentilla anserina - gåsemure - - - - - x - - - - x -<br />
Potentilla argentea - sølvmure - - - - - - - - - x x x<br />
Potentilla crantzii - flekkmure - - - - - x - - - - x x<br />
Potentilla erecta - tepperot x x x x x x x x x x x -<br />
Primula scandinavica - fjellnøkleblom - - - - - - - x - - - -<br />
Primula vulgaris - kusymre x x - x x x - - - - - -<br />
Prunella vulgaris - blåkoll x - x - - - - x x - x x<br />
Prunus avium - søtkirkebær - x - - - - - - - - - -<br />
Prunus padus - hegg x x x x x x x x x x x x<br />
Pteridium aquilinum - einstape x x x x x x x - x - x x<br />
Pyrola chlorantha - furuvintergrønn - x - - - - - - - - - -<br />
Quercus petraea - vintereik - x - - x x - - x - - -<br />
Quercus robur - sommereik x x x x x x - - x - - -<br />
Ranunculus acris - engsoleie x x x x x x x x x x x x<br />
Ranunculus auricomus - nyresoleie - - x - x - - x - - x -<br />
Ranunculus ficaria - vårkål - - - - x - - - - - x x<br />
Ranunculus flammula - grøftesoleie - - - - - - - - - - - x<br />
Ranunculus platanifolius - hvitsoleie - x x - - - - x - - x -<br />
Ranunculus repens - krypsoleie - x x x x x x x - - x x<br />
Ranunculus reptans - evjesoeie - - - - x - - - - - - -<br />
Rhinanthus minor - småengkall - x x - - x x - - - x -<br />
Rhinanthus serotinus - storengkall - - - - - - - - x - - x<br />
Ribes nigrum - solbær (forvillet) - - - - - - - - - - x -<br />
Ribes spicatum - villrips - - x - x - - - - - x -<br />
Ribes uva-crispa - stikkelsbær - - - x - - - - - x x -<br />
Rosa canina - steinnype x x x x - x - x - - x -<br />
Rosa dumalis - kjøttnype - - x - - - - x - x - x<br />
Rosa majalis - kanelrose - - - - - - - - - - - x<br />
Rosa villosa - bustnype - - x - - - - x - x x -<br />
Rosa spp. - nyperoser (ubestemt) - x x x x x x x x x x x<br />
Rubus fruticosus - bjørnebær (ubestemt) - - - - x x - - x - - -<br />
Rubus idaeus - bringebær x x x x x x x x x x x x<br />
Rubus nessensis - norsk bjørnebær - - x - - - x - - - - -<br />
Rubus saxatilis - teiebær x x x - x x - x x x x x<br />
Rumex acetosa - engsyre - x x x x x x x x x x x<br />
Rumex acetosella - småsyre - x x x x - x x x x x x<br />
Rumex crispus - krushøymol - - - - - x - - - - x -<br />
Rumex longifolius - vanlig høymol - - x - - - - x x x - -<br />
Rumex obtusifolius - byhøymol - - x x - - - - x - - -<br />
Sagina nodosa - knopparve - - - - - - - - - - - x<br />
Sagina procumbens - tunarve - - - x - x - x x - x -<br />
Salix arbuscula - småvier - - - - x - - - - - - -<br />
Salix aurita - ørevier - - x - - x - - - - - -<br />
Salix caprea - selje x x x x x x x x x x x x<br />
Salix cinerea - gråselje - - x - - - - - - - - -<br />
Salix nigricans - svartvier - - x - - - - x - - - -<br />
Sanicula europaea - sanikel x x - x - x x x x - x -<br />
Saussurea alpina - fjelltistel - - - - - - - - - - - x<br />
Saxifraga adscendens - skåresildre - - - - - - - - - - x -<br />
Saxifraga aizoides - gulsildre - x x x x - - x - - - -<br />
Saxifraga cotyledon - bergfrue - - x - - - - x x - x x<br />
Scirpus germanicus - kystbjønnskjegg - - - - x x - - - - - -<br />
Scleranthus perennis - flerårsknavel - x - - - - - - - - - -<br />
Scrophularia nodosa - brunrot x x x x x x x x x x x x<br />
Sedum acre - bitter bergknapp - x - - - - - x - x x x<br />
Sedum album - hvit bergknapp - - - - - - - x x x x x<br />
Sedum anglicum - kystbergknapp - - x x x x - - - - - -<br />
42<br />
1<br />
1<br />
1<br />
2
1 2 3 4 5 6 7 8 9 1<br />
0<br />
Sedum annuum - småbergknapp - x x - - - - - x x x x<br />
Sedum rosea - rosenrot - - x x - x - x x - x x<br />
Sedum telephium - smørbukk - - - - - - - x x - - -<br />
Senecio sylvaticus - sk<strong>og</strong>svineblom - - - - - - - - - x - -<br />
Senecio viscosus - klistersvineblom - - - - - - - - - x x -<br />
Senecio vulgaris - åkersvineblom - - x - - - - - - - x -<br />
Silene dioica - rød jonsokblom - x x x x - x x - - x x<br />
Silene maritima - strandsmelle - - x - - x - - - - - -<br />
Silene rupestris - småsmelle - x x x x x x x x - x x<br />
Silene vulgaris - engsmelle - - - - - x - x x x x x<br />
Solidago virgaurea - gullris x x x x x x x x x - x x<br />
Sonchus arvensis - åkerdylle - - - - - x - - - x - -<br />
Sorbus aucuparia - r<strong>og</strong>n x x x x x x x x x x x x<br />
Sorbus hybrida - r<strong>og</strong>nasal - x - - - x - - - x - -<br />
Sorbus meinichii - fagerr<strong>og</strong>n - - - - - x - - - - - -<br />
Sorbus rupicola - sølvasal - - - - - x - - - x - -<br />
Sorbus subarranensis - småasal - - - - - x - - - - - -<br />
Spergula arvensis - linbendel - - x - - - - - - - - -<br />
Stachys palustris - åkersvinerot - - - - - - - - x - - -<br />
Stachys sylvatica - sk<strong>og</strong>svinerot x x x x x - x x x - x x<br />
Stellaria graminea - grasstjerneblom - - x x - - x x x - x x<br />
Stellaria longifolia - rustjerneblom - - - - - - - - - - x -<br />
Stellaria media - vassarve - - x - - - - x - - x -<br />
Stellaria nemorum - sk<strong>og</strong>stjerneblom - x x x - - x x - - x x<br />
Succisa pratensis - blåknapp x x x x x x x x x x - -<br />
Tanacetum vulgare - reinfann - - - - - - - - - x - x<br />
Taraxacum cordatum - løvetann - x x x x x - x x x x x<br />
Taxus baccata - barlind - - - x - x - - - - - -<br />
Thalictrum simplex - smalfrøstjerne - - - - - - - - - - - x<br />
Thlaspi arvense - pengeurt - - - - - - - - - - x -<br />
Thlaspi caerulescens - vårpengeurt - - - - - - - - - - x -<br />
Tilia cordata - lind x x - x x x x x x x x -<br />
Torilis japonica - rødkjeks - x - - - - - x x x - -<br />
Trientalis europaea - sk<strong>og</strong>stjerne - - x - x x x x - - x x<br />
Trifolium aureum - gullkløver - - - - - - - - - x - -<br />
Trifolium hybridum - alsikkekløver - x - - - - - - - - - -<br />
Trifolium medium - sk<strong>og</strong>kløver - x - - - - - - x x x x<br />
Trifolium pratense - rødkløver - x - - x x x x x x x x<br />
Trifolium repens - hvitkløver - x - - x - - x x x x x<br />
Tussilago farfara - hestehov - - - - - x - x - - x -<br />
Ulmus glabra - alm x x x x x x x x x x x x<br />
Urtica dioica - stornesle - x x x - x x x x x x x<br />
Vaccinium myrtillus - blåbær x x x x x x - x x - x x<br />
Vaccinium uliginosum - blokkebær - x x - x x - - - - - -<br />
Vaccinium vitis-idaea - tyttebær - x x - x x - - x - x -<br />
Valeriana sambucifolia - vendelrot x x x x x x x x x x x x<br />
Verbascum nigrum - mørkkongslys - - - - - - - x x - x x<br />
Verbascum thapsus - filtkongslys - x - - - - - x - x x x<br />
Veronica chamaedrys - tveskjeggveronika x x x x x x x x x - x x<br />
Veronica officinalis - legeveronika x x x x x x x x x x x x<br />
Veronica serpyllifolia - snauveronika - - x - - - - - - - x -<br />
Viburnum opulus - krossved x x x x x x - x x x x -<br />
Vicia cracca - fuglevikke - - x - - x - x x x x x<br />
Vicia hirsuta - firfrøvikke - - - - - - - - - x - -<br />
Vicia sepium - gjerdevikke - x x x x x x x x x x x<br />
Vicia sylvatica - sk<strong>og</strong>vikke - x x x x x x x - - x -<br />
Viola arvensis - åkerfiol - x - - - - - - - - - -<br />
43<br />
1<br />
1<br />
1<br />
2
1 2 3 4 5 6 7 8 9 1<br />
0<br />
Viola biflora - fjellfiol - - - - - - - - - - - x<br />
Viola canina - engfiol - - x - - - x x - - x -<br />
Viola collina - bakkefiol - - - - - - - - - - - x<br />
Viola mirabilis - krattfiol x x - - - - - x x - x x<br />
Viola montana - lifiol - x - - - - - - - - - -<br />
Viola palustris - myrfiol - - x - x - - x - - x -<br />
Viola riviniana - sk<strong>og</strong>fiol - x x x x x x x x x x x<br />
Viola tricolor - stemorsblomst - x x - - - - - - - x x<br />
Woodsia ilvensis - lodnebregne - - x x - - - - - x x x<br />
44<br />
1<br />
1<br />
1<br />
2
Vedlegg B. Kart over de foreslåtte verneområdene (identiske med verneforslagene presentert<br />
av Fylkesmannen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> i brev av 1.10.2004.<br />
Fig. 1. Oversiktskart over de foreslåtte verneområdene med edelløvsk<strong>og</strong> i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>.<br />
Fig. 2. Kart over det foreslåtte verneområet i Lindvik (Eid).<br />
Fig. 3. Kart over Åsane (Eid).<br />
Fig. 4. Kart over Mallasvika (Naustdal).<br />
Fig. 5. Kart over Steiehalsen (Askvoll).<br />
Fig. 6. Kart over Rønset (Hyllestad).<br />
Fig. 7. Kart over Mjåta (Solund).<br />
Fig. 8. Kart over Ramslia (Høyanger).<br />
Fig. 9. Kart over Eiterstrondi (Vik).<br />
Fig. 10. Kart over Kvinnafossen (Leikanger).<br />
Fig. 11. Kart over Stedjeberget (<strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal).<br />
Fig. 12. Kart over Loi (Luster).<br />
Fig. 13. Kart over Husum (Lærdal).<br />
45
Mjåta<br />
#<br />
Haukåvatnet<br />
#<br />
#<br />
#<br />
Steiehalsen<br />
#<br />
Rønset<br />
Mallasvika<br />
Edellauvsk<strong>og</strong>planen pr. 30.9.2004<br />
Ramslia<br />
#<br />
#<br />
#<br />
Lindvik<br />
Åsane<br />
46<br />
Eiterstrondi<br />
#<br />
Kvinnafossen<br />
# #<br />
Ytamo<br />
#<br />
#<br />
Loi<br />
Stedjeberget<br />
0 10 20 30 40 50 Kilometers<br />
Husum<br />
#
F<br />
E<br />
47<br />
D<br />
C<br />
Lindvik i Eid<br />
Høyringsframlegg - Fylkesmannen i<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> sept. 2004<br />
Reservatgrenseframlegg<br />
Avgrensing av spesielle konfliktområde<br />
Planlagd sk<strong>og</strong>sveg<br />
Målestokk = 1: 8000<br />
Ekvidistanse 5 m<br />
0 100 200 300 400 Meters<br />
Rutenett i NGO-akse 1<br />
Kartgrunnlag: Økonomisk kartverk, kartblad R32-5-476-180-11aa01,<br />
R32-5-476-181-10aa01, Statens Kartverk<br />
Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 5000 er tilgjengeleg på førespurnad<br />
B<br />
N<br />
G
otsstøylen<br />
#<br />
# ergstøylen<br />
#<br />
g, indre<br />
re<br />
gskåra<br />
#<br />
#<br />
Lotsbergnibba<br />
#<br />
Lotsbergdalen<br />
#<br />
#<br />
#<br />
Kjeåa<br />
#<br />
Indre Åsane<br />
fjerna 1981<br />
flyt ta 1982<br />
#<br />
#<br />
Standalskaret<br />
#<br />
fjerna 1981<br />
Åseneset<br />
#<br />
Kjeavatnet<br />
#<br />
#<br />
#<br />
Bustenakken<br />
#<br />
Blåfjell<br />
#<br />
Øvre Åsane<br />
#<br />
Indre Åsane<br />
#<br />
#<br />
#<br />
#<br />
Gjørva<br />
#<br />
Rundevatnet<br />
#<br />
Sjutjønna<br />
#<br />
Eitreåa<br />
#<br />
skal v ere:<br />
146/16<br />
tunnel<br />
48<br />
# Svartegga<br />
#<br />
Mathaugen<br />
#<br />
Eitrefjellet<br />
#<br />
#<br />
Svinåa<br />
#<br />
Klesnuken<br />
#<br />
Almen<br />
#<br />
Jårklopp<br />
#<br />
#<br />
Skveta<br />
#<br />
L<strong>og</strong>g<br />
#<br />
Jystenuken<br />
#<br />
Matelva<br />
#<br />
#<br />
Ytre Hennestøylen<br />
#<br />
#<br />
Jystahola<br />
#<br />
Henne, ytre<br />
#<br />
Åsane i Eid<br />
Høyringsframlegg - Fylkesmannen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> sept. 2004<br />
Målestokk = 1 : 20.000<br />
Ekvidistanse 20 m<br />
Reservatgrenseframlegg<br />
Konfliktområde på Ytre Åse<br />
Eksisterande sk<strong>og</strong>sveg<br />
Nye taubaner<br />
0 300 600 900 1200 Meters<br />
Kartgrunnlag: N50, Statens Kartverk<br />
Originale verneframlegg-kart (austre <strong>og</strong> vestre del) på A3<br />
i målestokk 1 : 7.500 er tilgjengelege på førespurnad<br />
N<br />
Henne, ytre<br />
#<br />
#<br />
H
49<br />
Mallasvika i Naustdal<br />
Høyringsframlegg - Fylkesmannen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, sept. 2004<br />
Reservatgrenseframlegg<br />
Målestokk = 1 : 5000<br />
Ekvidistanse 5 m<br />
0 100 200 Meters<br />
Rutenett i NGO-akse 1<br />
Kartgrunnlag: Økonomisk kartverk, kartblad R32-5-472-171-01aa01<br />
<strong>og</strong> R32-5-472-171-11aa01, Statens Kartverk<br />
N
NFunn av skavgras (Equisetum hyemale)<br />
50<br />
263/11<br />
(opplysn. frå eigaren)<br />
Steiehalsen i Askvoll<br />
Høyringsframlegg - Fylkesmannen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, sept. 2004<br />
Målestokk = 1 : 8000<br />
Ekvidistanse 5 m<br />
Reservatgrenseframlegg<br />
0 100 200 300 Meters<br />
Rutenett i NGO-akse 1<br />
Kartgrunnlag: Økonomisk kartverk, kartblad R32-5-469-168-11aa01,<br />
Statens Kartverk<br />
Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 5000 er tilgjengeleg på førespurnad<br />
N
Rønset i Hyllestad<br />
Høyringsframlegg - Fylkesmannen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, sept. 2004<br />
Reservatgrenseframlegg<br />
Spesielle konfliktområde: Firkant: eksakt. Sirkel: cirka<br />
Målestokk = 1 : 5000<br />
Ekvidistanse 5 m<br />
N<br />
0 100 200 300 Meters<br />
Rutenett i NGO-akse 1<br />
Kartgrunnlag: Økonomisk kartverk, kartblad R32-5-468-164-11aa01,<br />
Statens Kartverk<br />
51
52<br />
Mjåta i Solund<br />
Høyringsframlegg - Fylkesmannen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, sept. 2004<br />
Reservatgrenseframlegg<br />
Målestokk = 1 : 8000<br />
Ekvidistanse 5 m<br />
0 100 200 300 Meters<br />
Rutenett i NGO-akse 1<br />
Kartgrunnlag: Økonomisk kartverk, kartblad R32-5-466-162-00aa01,<br />
R32-5-466-162-01aa01, Statens Kartverk<br />
Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 5 000 er tilgjengeleg på førespurnad<br />
N
enova<br />
#<br />
#<br />
ØystrebøvatnetHasleskredgilet<br />
#<br />
#<br />
#<br />
K<br />
RandenK<br />
Øystrebø<br />
#<br />
Rustelvane<br />
#<br />
#<br />
53<br />
#<br />
Stigane<br />
#<br />
#<br />
Ramslia i Høyanger<br />
Høyringsframlegg - Fylkesmannen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, sept. 2004<br />
Reservatgrenseframlegg<br />
Grense for konfliktområde, K N<br />
Målestokk = 1 : 15.000<br />
Ekvidistanse 20 m<br />
Brekkelva<br />
#<br />
Dyrdalsstølen<br />
0 300 600 900 Meters<br />
Kartgrunnlag: N 50, Statens Kartverk<br />
Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 10.000 er tilgjengeleg på førespurnad<br />
#<br />
Hissenova<br />
#<br />
Fossestølen<br />
#
#<br />
venesstølen<br />
alsen<br />
#<br />
#<br />
#<br />
Otreskreda<br />
reskreda<br />
Nistad<br />
#<br />
#<br />
#<br />
#<br />
Husstavenes<br />
Husstavenesstølen<br />
Tjosteinsneset<br />
#<br />
Tjosteinsneset<br />
Arnafjorden<br />
#<br />
Bungane<br />
#<br />
#<br />
Eitrestrondi<br />
#<br />
Dragsbotnen<br />
Saursete<br />
#<br />
#<br />
#<br />
Arnafjord<br />
#<br />
#<br />
54<br />
#<br />
Eitreneset<br />
Krokeggi<br />
#<br />
#<br />
#<br />
Nygot<br />
Karihaugen<br />
#<br />
Eitrelvi<br />
#<br />
Karihaugen<br />
#<br />
#<br />
Skoddesete<br />
#<br />
#<br />
Oksli<br />
#<br />
#<br />
Tjonahaug<br />
#<br />
0 300 600 900 1200 Meters<br />
#<br />
Lomsli<br />
Eiterstrondi i Vik<br />
Høyringsframlegg - Fylkesmannen i<br />
<strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong> sept. 2004<br />
Reservatgrenseframlegg<br />
Øvre grense for særleg konfliktfylt område<br />
Målestokk = 1 : 20.000<br />
Ekvidistanse 20 m<br />
Kartgrunnlag: N 50, Statens Kartverk<br />
#<br />
N<br />
#<br />
Ja<br />
Jam<br />
# Skad<br />
Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 15.000 er tilgjengeleg på førespurnad<br />
#
Kvinnafossen i Leikanger<br />
Høyringsframlegg - fylkesmannen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, sept. 2004<br />
Reservatgrenseframlegg<br />
Grense for konfliktområde, merkte "K"<br />
Målestokk = 1 : 15.000<br />
Ekvidistanse 5 m<br />
0 300 600 Meters<br />
Rutenett i NGO-akse 1<br />
Kartgrunnlag: Økonomisk kartverk, kartblad R32-5-480-163-11aa01,<br />
R32-5-480-164-00aa01, R32-5-480-164-10aa01, Statens Kartverk<br />
Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 10.000 er tilgjengeleg på førespurnad<br />
N<br />
K<br />
55<br />
K
Stedjeberget i <strong>S<strong>og</strong>n</strong>dal<br />
Høyringsframlegg - fylkesmannen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, sept. 2004<br />
Reservatgrenseframlegg<br />
Målestokk = 1 : 8000<br />
Ekvidistanse 5 m<br />
0 100 200 300 Meters<br />
Rutenett i NGO-akse 1<br />
Kartgrunnlag: Økonomisk kartverk, kartblad R32-5-483-164-10aa01,<br />
R32-5-484-164-00aa01, Statens Kartverk<br />
Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 5 000 er tilgjengeleg på førespurnad<br />
N<br />
56
Loi i Luster<br />
Høyringsframlegg - fylkesmannen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, sept. 2004<br />
Reservatgrenseframlegg<br />
Målestokk = 1 : 8000<br />
Ekvidistanse 5 m<br />
0 100 200 300 Meters<br />
Rutenett i NGO-akse 2<br />
Kartgrunnlag: Økonomisk kartverk, kartblad R32-5-486-166-00aa01,<br />
R32-5-486-166-01aa01, R32-5-486-166-10aa01,<br />
R32-5-486-166-11aa01, Statens Kartverk<br />
Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 5 000 er tilgjengeleg på førespurnad<br />
182/18<br />
(opplysn. frå<br />
eigaren)<br />
N<br />
57
58<br />
Husum i Lærdal<br />
Høyringsframlegg - fylkesmannen i <strong>S<strong>og</strong>n</strong> <strong>og</strong> <strong>Fjordane</strong>, sept. 2004<br />
Reservatgrenseframlegg<br />
Målestokk = 1 : 8 000<br />
Ekvidistanse 5 m<br />
0 100 200 300 Meters<br />
Rutenett i NGO-akse 2<br />
Kartgrunnlag: Økonomisk kartverk, kartblad R32-5-489-160-10aa01,<br />
Statens Kartverk<br />
Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 5 000 er tilgjengeleg på førespurnad<br />
N