Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...

Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk dokumentasjon 

Jørn Erik Bjørndalen 

Institutt for naturforvaltning, Universitet for miljø- og biovitenskap, Postboks 5003, 1432 Ås 

1

Innhold 

Innledning................................................................................................................. 3 

Lindvik (Eid)............................................................................................................ 4 

Åsane (Eid)............................................................................................................... 6 

Mallasvika (Naustdal).............................................................................................. 9 

Steiehalsen (Askvoll)............................................................................................... 11 

Rønset (Hyllestad)................................................................................................... 13 

Mjåta (Solund)......................................................................................................... 15 

Ramslia (Høyanger)................................................................................................. 19 

Eiterstrondi (Vik)..................................................................................................... 21 

Kvinnafossen (Leikanger)........................................................................................ 24 

Stedjeberget (Sogndal)............................................................................................. 26 

Loi (Luster).............................................................................................................. 28 

Husum (Lærdal)....................................................................................................... 31 

Litteratur................................................................................................................... 33 

Vedlegg A: Total artsliste karplanter....................................................................... 36 

Vedlegg B: Kart over de foreslåtte verneområdene................................................. 45 

2

Innledning 

Denne rapporten har til formål å gi en botanisk dokumentasjon av verneverdige edelløvskoger 

i Sogn og Fjordane, basert på feltbefaringer sommeren 2004 og tidligere materiale. Professor 

Arnfinn Skogen ved Universitetet i Bergen skulle opprinnelig ha vært med som forfatter, 

siden vi begge gjennom den lange prosessen med verneplan for edelløvskog i Sogn og 

Fjordane har tidligere gitt bidrag gjennom diskusjoner, befaringer og kontakt med 

Fylkesmannens miljøvernavdeling. Vi har også laget en foreløpig rapport om forslag til 

helhetlig verneplan for edelløvskog i Sogn og Fjordane (Skogen & Bjørndalen 1986), som har 

vært tatt hensyn til i det løpende arbeidet fra Fylkesmannens side. Skogen skadet seg en av de 

første dagene i felt i 2004, og ble forhindret i å være med på det meste av befaringene. Det ble 

derfor vanskelig å utarbeide en felles rapport, og i samråd med Fylkesmannens 

miljøvernadeling har jeg valgt å presentere rapporten i eget navn. Dette gir rapporten en mer 

foreløpig karakter, siden Skogen sitter på mye verdifullt materiale etter omfattende aktiviteter 

gjennom flere tiår i Sogn og Fjordane såvel som i andre deler av Vestlandet. Her kan nevnes 

f.eks. floristiske undersøkelser, vegetasjonsstudier og analysering av prøveflater, 

vegetasjonskartlegging, verneinventeringer, ekskursjoner, befaringer og veiledning av 

hovedfagsstudenter. Skogen har dessuten deltatt i kulturpåvirkningsrelaterte prosjekter 

sammen med personale fra Høgskulen i Sogndal. 

Vi har tidligere presentert vår egen kunnskap om edelløvskoger i Sogn og Fjordane i 

ulike sammenhenger gjennom rapporter, artikler, foredrag, mm., som eksempel i Austad & 

Bjørndalen (1982), Bjørndalen (1982a,b, 1984a,b, 1986, 1989), Austad et al. (1985) og 

Bjørndalen & Skogen (1986). Av andre arbeider som har vært viktig grunnlagsmateriale i 

forbindelse med den foreliggende rapporten kan nevnes bl.a. Korsmo (1974, 1978), Rygh 

(1982), Hovig & Wilberg (1988), Gaarder (1996, 1999, 2003), Brandrud et al. (2001), 

Nedrelo (2001) og Gaarder & Fjeldstad (2002). 

Feltarbeidet/befaringene i 2004 ble utført av Bjørndalen (alle lokalitetene) og Skogen 

(Lindvik og Åsane) i samarbeidet med Johannes Anonby fra Fylkesmannen (alle lokalitetene 

unntatt Mjåta). Mange av dagene var også grunneiere og jord-, skogbruk- og miljøansvarlige 

fra aktuelle kommuner med på befaringene. Siden diskusjoner vedrørende avgrensning, 

skjøtsel og vurdering av konfliktområder naturlig nok kom opp i felt har dette også ført til at 

det i rapporten ikke er laget selvstendige nye forslag til kartavgrensninger av lokalitetene. Det 

er derfor tatt med en kortere kommentar til Fylkesmannens forslag til avgrensning. Fig. 1 

viser oversikt over de verneverdige edelløvskogene i Sogn og Fjordane som inngår i det nye 

verneforslaget til edelløvskogsplan for Sogn og Fjordane (pr. 1.10.2004). Lokalitetene Ytamo 

og Haukåvatnet ble ikke undersøkt i 2004. Tjugum ble besøkt, men denne lokaliteten ble 

senere tatt ut av verneplanen. 

Nomenklaturen følger Lid & Lid (1994) for karplanter, bortsett fra at det ikke er skilt 

ut underarter. Signaturene for vegetasjonstyper følger Fremstad (1997). 

3

Lindvik (Eid) 

Generelt om lokaliteten 

Det er registrert to verneverdige edelløvskoger på nordsiden av Hornindalsvatnet (Lindvik og 

Vedvik, jfr. Gaarder 1999). Av disse har Lindvik den største interessen. Dette området ligger 

for det meste på oversiden av innmarken til gården Lindvik (fig. 2), i øst også helt ned til 

veien (og vannet). Berggrunnen består av gneis med endel berg og hyller, men også rike, 

rasmarkspregede partier forekommer. Dette gir området stor variasjon i vegetasjonstyper 

langs fattig-rikgradienten. Høydegradienten går fra 60 til 445 m, og det foreslåtte 

verneområdet er på 435 da. 

Hovedtrekk i vegetasjonen 

Det er stor spennvidde i vegetasjonstyper i området, spesielt med hensyn til rikhet. Dette 

gjelder også edelløvskogene. Velutviklet alm-lindeskog finnes i mer rasmarksutsatte deler av 

lia, mens store deler er preget av lågurtutforminger med hassel. Det finnes også endel fattigere 

blåbærhasselskoger. Hassel kan inngå som busksjikt i ulike konstellasjoner med andre treslag, 

bl.a. i furu-eikeskoger og fattigere osp-bjørkeskoger. Enkelte partier kan være preget av eik. 

Furuskog finnes som både fattig knausefuruskog og rikere lågurtfuruskog med bl.a. mye 

skogfiol (Viola riviniana) og myske (Galium odoratum). Breiflangre (Epipactis helleborine) 

er også registrert. Myskepregete furuskoger er generelt sjeldne, og Lindvik deler dette med 

Åsane. Furubestandene opptrer først og fremst i de østligste delene, og faller delvis utenfor 

reservatforslaget (gjelder spesielt fattigere utforminger). 

Floristiske trekk 

Typiske edelløvskogsarter som f.eks. myske (Galium odoratum), breiflangre (Epipactis 

helleborine), vårmarihand (Orchis mascula), junkerbregne (Polystichum braunii), sanikel 

(Sanicula europaea), krattfiol (Viola mirabilis) og de store lundgressene lundgrønnaks 

(Brachypodium sylvaticum), skogfaks (Bromus benekenii), skogsvingel (Festuca altissima) og 

myskegras (Milium effusum) forekommer. Enkelte oseaniske arter inngår, bl.a. jordnøtt 

(Conopodium majus), fagerperikum (Hypericum pulchrum), storfrytle (Luzula sylvatica) og 

kusymre (Primula vulgaris). Av andre arter med plantegeografisk og økologisk interesse på 

lokaliteten kan nevnes bl.a. knegras (Danthonia decumbens) og kransmynte (Clinopodium 

vulgare). 

Verneverdier knyttet til edelløvskog 

Lokaliteten har velutviklede alm-lindeskoger som utgjør et mer oseanisk preget supplement til 

det store verneområdet i Flostranda lenger inne. Sett i oseanisk-kontinental sammenheng 

utgjør Lindvik den midterste av de tre lokalitetene i Nordfjord, selv om denne gradienten er 

dårligere markert her enn i Sogn. Lokaliteten viser stor variasjon særlig langs fattigrikgradienten. 

Hasselskogene med kusymre (Primula vulgaris) representerer en sjelden 

utforming så langt inn i Nordfjord. Det er endel styvet lind i området. 

Andre verneverdier 

I vestlige deler av området finnes gammel ospeskog med kryptogamsamfunn knyttet til 

gammel løvskog. Denne har verdi i biologisk mangfoldsammenheng. Det er registrert 

kløvsopp på lindelæger. Innslag av urterik furuskog med bl.a. myske i undervegetasjonen 

opptrer enkelte steder i øst, men isolert sett har denne mindre verneinteresse enn i Åsane. I 

veiskjæring er det påvist dagoppholdsplass for flere nordflaggermus, og både 

vannflaggermus, skjeggflaggermus, dvergflaggermus og langøreflaggermus (se tre sistnevnte 

rødlistearter) bruker edelløvskogen eller området i umiddelbar nærhet. 

4

Kulturpåvirkning og inngrep 

Området er brukt til lauving, vedhogst, mm. Det er plantet noe gran. Platanlønn har spredt seg 

ut i området. Det går en kraftlinje gjennom lokaliteten. 

Samlet vernevurdering 

Lokaliteten utgjør et supplerende mellomledd mellom de store edelløvskogene i Flostranda og 

Åsane langs oseanisk-kontinentalgradienten i Nordfjord, og vurderes til å ha regional 

verneverdi. Området bør vernes som naturreservat. 

Behov for skjøtsel og forvaltningstiltak 

I utgangspunktet bør det meste av lokaliteten være fri for inngrep og direkte skjøtsel (unntatt 

uttak av granplanter), men spesielt de nedre delene nærmest gården er mer preget av ulike 

former for kulturpåvirkning. Her kan skjøtsel ha som målsetting å fremme hasselskog, bl.a. 

med å tynne bjørk. I forhold til skjøtselsbehov i andre av verneområdene kan dette arbeidet 

vente de første årene. Det bør imidlertid utarbeides en forvaltningsplan, og det er viktig at et 

slikt tynningsarbeid gjøres etter nøye spesifikasjoner fra forvaltningsmyndighetene. 

Kommentarer til avgrensning av verneområdet 

Verneframlegget til Fylkesmannen viser til flere delområder hvor det kan oppstå konflikter 

med (områdene B-G på kartet). Kort kommentar om disse: B - Bør tas med i sin helhet, også 

med tanke på flaggermuskolonien i veiskjæringen. C - Hasselkrattet bør komme med. D - 

Dette er et gammel plantefelt som bør kunne avvirkes. Ved riktig skjøtsel etter hogsten kan 

dette området likevel tas med for å få en bedre arrondering. Hjørnet C/D ned mot planlagt 

skogsvei - Her er det blandingsskog med grov furu og eik samt busksjikt med hassel. Dette 

området bør tas med for helhetens skyld. E - Bør tas med fordi det inneholder innslag av 

gamle løvtrær og endel død ved. F - Her finnes gammel løvskog med potensiale for biologisk 

mangfold. G - Det er bra å få med grensesoner mellom edelløvskog og furuskog. 

Litteratur 

Korsmo (1975), Marker (1977), Rygh (1982), Gaarder (1999), Gaarder & Fjeldstad (2002), 

Michaelsen et al. (2004). 

5

Åsane (Eid) 


De bratte, sørvendte liene fra Lote og innover mot Hennebygda huser en av de største 

edelløvskogene i Sogn og Fjordane (fig. 3). Selv om bergarten for det meste består av gneis er 

området svært rikt, spesielt i de bratte delene ned mot fjorden. Det forekommer også noe 

fyllitt og enkelte knauser med olivin. Floraen er rik, med flere sjeldne arter som bl.a. hvit 

skogfrue (Cephalanthera longifolia). Andre rike vegetasjonstyper enn edelløvskog inngår, 

bl.a. kalkfuruskog. I østlige deler er eksposisjonen mer østvendt. Området flater ut rundt 

gårdene Åse Ytre og Åse Indre, som nærmest ligger på en ”hylle”. Ovenfor gårdene blir lia 

brattere igjen. Høydegradienten går fra fjorden og opp til 425 m. Det foreslåtte verneområdet 

er på hele 1456 da. 


Alm-lindeskoger utgjør størsteparten av arealet, tildels som rein lindeskog. 

Undervegetasjonen er rik på de typiske artene for alm-lindeskog (bl.a. myske, sanikel, tannrot, 

krattfiol og de store lundgressene), men også mer lågurtpregete bestander forekommer. 

Enkelte steder har edelløvskogen et høgstaudepreg, og kan karakteriseres som gråoralmeskog. 

Eikeskoger og eikehager forekommer nedenfor Åse Indre. Disse har for det meste 

lågurtpreg, men også partier med blåbær kan forekomme. Det finnes også innslag av mer 

trivielle løvskoger med bjørk og andre løvtrær, og partier med gråor-heggeskog forekommer 

langs bekkesig. Et spesielt interessant innslag er svært artsrike og frodige kalkfuruskoger som 

inngår i mosaikk med edelløvskogen enkelte steder. Disse er sterkt preget av 

edelløvskogsarter, og inneholder rikelige forekomster med hvit skogfrue (Cephalanthera 

longifolia). Av viktige arter kan nevnes bl.a. myske (Galium odoratum), krattfiol (Viola 

mirabilis), sanikel (Sanicula europaea), liljekonvall (Convallaria majalis), svarterteknapp 

(Lathyrus niger), vårerteknapp (L. vernus) og vårmarihand (Orchis mascula). Denne 

utformingen av kalkfuruskog vil bli nærmere beskrevet av Bjørndalen (in prep.). Rundt 

gårdene finnes slåtterenger som har høy verdi i sammenheng med bevaring av 

kulturlandskapet i området (se nedenfor). 


En lang rekke edelløvskogsarter knyttet til rike alm-lindeskoger opptrer, f.eks. myske (Galium 

odoratum), ramsløk (Allium ursinum), piggstarr (Carex muricata), skogstarr (C. sylvatica), 

tannrot (Dentaria bulbifera), broddtelg (Dryopteris carthusiana), breiflangre (Epipactis 

helleborine), svarterteknapp (Lathyrus niger), vårerteknapp (L. vernus), vårmarihand (Orchis 

mascula), falkbregne (Polystichum aculeatum), taggbregne (P. lonchitis), sanikel (Sanicula 

europaea), krattfiol (Viola mirabilis) og de store gressene lundgrønnaks (Brachypodium 

sylvaticum), skogfaks (Bromus benekenii), skogsvingel (Festuca altissima), kjempesvingel (F. 

gigantea) og myskegras (Milium effusum). Edle løvtrær som vintereik (Quercus petraea) og 

søtkirsebær (Prunus avium) forekommer. Den sjeldne orkidéen hvit skogfrue (Cephalanthera 

longifolia) har svært rike forekomster i området, både i edelløvskog og kalkfuruskog. Det 

finnes også andre orkidéer på lokaliteten, bl.a. skogmarihand (Dactylorhiza fuchsii), 

rødflangre (Epipactis atrorubens), brudespore (Gymnadenia conopsea), stortveblad (Listera 

ovata), vanlig nattfiol (Platanthera bifolia) og grov nattfiol (P. chlorantha). Oseaniske skog- 

og heiarter som f.eks. jordnøtt (Conopodium majus), revebjelle (Digitalis purpurea), storfrytle 

(Luzula sylvatica), kusymre (Primula vulgaris) og smørtelg (Oreopteris limbosperma) 

forekommer. Flere tørrberg- og skogkantarter med mer kontinental affinitet finnes også, bl.a. 

vårskrinneblom (Arabis thaliana), vill-løk (Allium oleraceum), tårnurt (Arabis glabra), 

prikkperikum (Hypericum perforatum), tjæreblom (Lychnis viscaria), bergmynte (Origanum 

6

vulgare), kransmynte (Clinopodium vulgare), bitter bergknapp (Sedum acre), skogkløver 

(Trifolium medium), filtkongslys (Verbascum thapsus) og lifiol (Viola montana). 

Furuvintergrønn (Pyrola chlorantha) utgjør et østlig innslag i området. Små bergrabber med 

olivin forekommer, bl.a. med brunburkne (Asplenium adulterinum) og blankburkne (A. 

adianthum-nigrum). Av andre arter med plantegeografisk og økologisk interesse kan nevnes 

bl.a. hvitsoleie (Ranunculus platanifolius), gulsildre (Saxifraga aizoides), rognasal (Sorbus 

hybrida) og rødkjeks (Torilis japonica). 


Åsane er totalt sett en av de største edelløvskogene i Sogn og Fjordane, og representerer stor 

variasjon i utforminger både langs tørr-fuktiggradienten og fattig-rikgradienten. Store deler av 

edelløvskogen utgjøres av rik alm-lindeskog med markert innslag av lundarter, inkludert også 

masseforekomster av hvit skogfrue. Det finnes enkelte eikehager og innslag av gamle eiketær 

på lokaliteten. Artssammensetningen totalt sett befinner seg på et mellomstadium langs kystinnlandsgradienten 

der oseaniske og kontinentale elementer møtes. Åsane vil utgjøre en svært 

viktig lokalitet i nettverket av vernede edelløvskoger på Vestlandet. 


Kalkfuruskogen med hvit skogfrue og undervegetasjon preget av edelløvskogsarter har stor 

verneinteresse i seg selv. Dette er en utforming som er svært sjelden i Norden, og er ellers 

kjent bare fra Kleppefjell i Hjartdal i Telemark samt Öland og Gotland. Denne lokaliteten var 

ikke dokumentert på det tidspunket verneplanen for kalkfuruskog ble publisert (Bjørndalen & 

Brandrud 1989a,b), og dermed ikke tatt med i barskogsplanen. Kulturlandskapet med bl.a. 

slåtterenger og styvingstrær rundt Åse ytre og Åse indre (samt det tilstøtende stølsområdet 

Åse Øvre) har blitt utpekt som typeområde for verdifulle kulturlandskap i Sogn og Fjordane 

(Flåten 1992, Austad et al. 1993). Åsaneområdet innholder også enkelte rødlistearter av sopp, 

bl.a. lindebeger og vedalgekølle. Generelt sett er lokaliteten svært artsrik. 


Det er variert kulturpåvirkning i området, bl.a. gjennom vedhogst, lauving, beite og slått. Den 

tradisjonelle bruken av områdene rundt gårdene har verdi i kulturlandskapssammenheng. Det 

finnes flere løpestrenger/taubaner samt plattform for vedhogst og vedrenne. En skogsvei går 

et stykke inn i området. Ellers er det flere hogstmodne felt med gran og edelgran. En kraftlinje 

går gjennom deler av området. Veiskjæringene nederst er svært store og skjemmende, og har 

ødelagt kantvegetasjonen ned mot fjorden. 


Området utgjør en av de største edelløvskogslokalitetene i Sogn og Fjordane, og har ut fra sin 

størrelse, variasjon, artsrikhet og forekomster av sjeldne arter og naturtyper en nasjonal 

verneverdi. Åsane bør vernes som naturreservat. 


Området er stort og sammensatt, og det kan skilles ut flere skjøtselssoner. Det meste av 

skogen bør utvikle seg fritt, men et stort problem blir å ta ut gran. Her finnes plantefelt og 

enkelttrær som begynner å bli såpass gamle at de vil kunne spre frø. Skogen nær gårdene er 

mer kulturpåvirket, og det kan godt tillates tynning etter nærmere angitte retningslinjer for å 

fremme hasselskog. Det kan også være aktuelt å fristille og styve enkelte gamle trær. 

Vedhogst rundt den opparbeidete plattformen kan fortsette etter nærmere spesifikasjoner, og 

det kan være gunstig å holde dette feltet åpent for å litt variasjon mellom tett edelløvskog og 

åpne partier. Selve gårdene er utpekt som verdifulle kulturlandskap, og bør skjøttes spesielt 

7

(slått, styving, o.l.). Det bør utarbeides en forvaltningsplan for dette store og sammensatte 

område. Det bør vurderes nærmere om hvilke delområder som trenger umiddelbare 

skjøtselstiltak, og en prioritering for når eventuell skjøtsel skal igangsettes i de ulike 

skjøtselssonene. 

Kommentarer til avgrensning av verneforslaget 

Det er i store trekk ingen innvendinger til avgrensningen av verneområdet, bortsett fra at 

konfliktområdet i tilknytning til Åse Ytre bør være med for helhetens skyld og for å unngå en 

merkelig arrondering. 

Litteratur 

Flåten (1992), Austad et al. (1993), Gaarder & Fjeldstad (2002), Bjørndalen (in prep.). 

8

Mallasvika (Naustdal) 


Mallasvika umiddelbart vest for Naustdal tettsted (fig. 4) er den eneste edelløvskogen ved 

Førdefjorden med høy verneverdi. Denne sørvendte lia er svært bratt med rasmarker under en 

nesten loddrett berghammer. Berggrunnen er hovedsakelig gneis, men med innslag av mørke 

mineraler. Høydevariasjonen er fra 25 til 425 m, og arealet for det foreslåtte verneområdet 

182 da. 


Lokaliteten har et mindre markert alm-lindeskogspreg enn Steiehalsen og de fleste andre 

edelløvskogene i Sogn og Fjordane. Undervegetasjonen er mer preget av fuktarter, og har 

tildels et høgstaudepreg. Som skogstype kan den nærmest klassifiseres som oseanisk 

utforming av gråor-almeskog. Det finnes også større partier med gråor-heggeskog, delvis med 

gjengroingspreg på gamle slåttemarker. Fuktigere skoger med svartor og ask forekommer 

langs bekkesig. Hasselskog finnes flere steder, som oftest utviklet som en lågurtstype. 


Av typiske arter fra rikere edelløvskoger med oseanisk karakter forekommer bl.a. ramsløk 

(Allium ursinum), skogkarse (Cardamine flexuosa) og skogstarr (Carex sylvatica), i fuktigere 

utforminger også kystmaigull (Chrysosplenium oppositifolium) og mellomtrollurt (Circaea 

intermedia). I tillegg kan nevnes edelløvskogsarter som bl.a. lundgrønnaks (Brachypodium 

sylvaticum), broddtelg (Dryopteris carthusiana), breiflangre (Epipactis helleborine), 

junkerbregne (Polystichum braunii) og hundekveke (Elymus caninus). Innslaget av oseaniske 

hei- og engarter er markert, med bl.a. svartknoppurt (Centaurea nigra), jordnøtt (Conopodium 

majus), fagerperikum (Hypericum pulchrum), kystgrisøre (Hypochoeris radicata), storfrytle 

(Luzula sylvatica), kystmyrklegg (Pedicularis sylvaticum) og kystbergknapp (Sedum 

anglicum). Av andre arter med plantegeografisk og økologisk interesse på lokaliteten kan 

nevnes bl.a. hestehavre (Arrhenatherum elatius), lodnefaks (Bromus mollis), grønnstarr 

(Carex tumidicarpa), skogmarihand (Dactylorhiza fuchsii), tjæreblom (Lychnis viscaria), 

grov nattfiol (Platanthera chlorantha), vasspepper (Polygonum hydropiper), hvitsoleie 

(Ranunculus platanifolius), gulsildre (Saxifraga aizoides) og bergfrue (Saxifraga cotyledon). 


Mallasvika utgjør en representativ oseanisk edelløvskog for Sunnfjord. Verneverdige 

edelløvskoger er generelt sett dårlig representert i regionen, og det er viktig å verne dette 

artsrike og varierte området. Floristisk er lokaliteten svært rikt, og mange av de oseaniske 

lundartene og rike fuktskogsartene er godt representert. Det finnes rikelig med store almetrær 

i området. Fuktige utforminger bl.a. med ask og svartor er bedre utviklet i Mallasvika enn i 

Steiehalsen, og disse to Sunnfjordslokalitetene supplerer derfor hverandre. 


Det finnes endel gamle trær i området. Generelt sett har Mallasvika en svært rik flora (mer 

enn 210 arter av karplanter). 


Området var tidligere intensivt utnyttet som slåttemarker hvor man tok vare på edelløvtrærne. 

Det er foretatt noe vedhogst. Enkelte mindre traktorveier finnes. Det går en kraftlinje i nedre 

deler. 

9


Edelløvskogen i Mallasvika er en viktig og representativ lokalitet i Sunnfjord, og vurderes 

som regionalt verneverdig. Lokaliteten bør vernes som naturreservat. 


I utgangspunktet bør skogen utvikle seg fritt, men gran bør tas ut. Noe tynningshogst og 

vedhogst bør kunne utføres bl.a. nær gården etter nærmere spesifikasjon. Et problem er de 

gamle slåtteteigene oppunder berget. Disse gror igjen. Ut fra biodiversitetssynspunkt kunne 

det være gunstig å holde en og annen av disse i hevd, men kan nok vise seg å være svært 

krevende å få til. Dette bør ikke prioriteres hvis det kommer i konflikt med mer presserende 

skjøtsel i andre verneområder med edelløvskog i fylket. Det bør utarbeides en 

forvaltningsplan for spesielt de nedre delene av området, og ut fra denne avgjøres om det er 

behov for tynning i nærmeste framtid. 


Når det gjelder områdene på nedsiden av det tidligere utkastet til avgrensning (med 

avgrensning som følger veien opp til Øykjebakken) har jeg ingen innvendinger fordi dette 

arealet består for det meste av mer triviell vegetasjon. Det er greit også å ta ut et sterkt 

kulturpåvirket område helt i øst fra det tidligere forslaget til avgrensning. Den markerte 

berghammeren på oversiden av edelløvskogen synes å være en fornuftig øvre grense. 

Litteratur 

Ingen skriftelige kilder. 

10

Steiehalsen (Askvoll) 


Den største edelløvskogen i Sunnfjord ligger i Steiehalsen på nordsiden av Dalsfjorden (fig. 

5), rett overfor Dale tettsted. Lia er svært bratt og stedvis nærmest utilgjengelig. Området 

kommer i vest i kontakt med den planlagte veien langs nordsiden av Dalsfjorden, men ellers 

er det meste av området i direkte kontakt med fjorden. De bratte skråningene består av 

vekslinger mellom rasmarker og berghamre. Geologisk består området av endel grønnskifer 

nederst og skyvedekkebergarter øverst. Høydegradienten er ubrudt fra fjorden og opp til 415 

m. Arealet for det foreslåtte verneområdet er 483 da. Steiehalsen tilhørte tidligere Fjaler 

kommune. 


Edelløvskogen i Steiehalsen oppviser svært stor variasjon langs tørr-fuktiggradienten, i noe 

mindre grad langs fattig-rikgradienten. Området domineres av oseaniske utforminger av almlindeskog 

der det også inngår reine lindebestander, men også høgstaudepregede gråoralmeskoger 

spiller en viktig rolle. Flere utforminger kan skilles ut i alm-lindeskogen, bl.a. en 

mysketype, ramsløktype, kusymretype og en gjengroingstype med mye rød jonsokblom. 

Forøvrig forekommer partier med hasselkratt og gråor-heggeskog. I vest finnes enkelte gamle 

slåtterenger med bl.a. grov nattfiol (Platanthera chlorantha). Åpne tørrberg og skrenter 

forekommer, og her kan tårnurt (Arabis glabra) utgjøre et spesielt innslag. 


Arter knyttet til mer oseaniske edelløvskoger er godt representert, f.eks. ramsløk (Allium 

ursinum), skogkarse (Cardamine flexuosa), skogstarr (Carex sylvatica), mellomtrollurt 

(Circaea alpina), kusymre (Primula vulgaris) og den mer fuktighetskrevende slakkstarr 

(Carex remota). Av andre edelløvskogsarter kan nevnes bl.a. myske (Galium odoratum), 

tannrot (Dentaria bulbifera), breiflangre (Epipactis helleborine), blankstorkenebb (Geranium 

lucidum), falkbregne (Polystichum aculeatum), junkerbregne (P. braunii), sanikel (Sanicula 

europaea) og lundgressene lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), skogfaks (Bromus 

benekenii), skogsvingel (Festuca altissima), kjempesvingel (F. gigantea), myskegras (Milium 

effusum) og hundekveke (Elymus caninus). Krusetistel (Carduus crispus) kan også regnes til 

dette elementet. Barlind (Taxus baccata) forekommer enkelte steder. Et spesielt visuelt trekk 

ved området er de store mengdene med begerhagtorn (Crataegus rhipidophylla) som henger 

som draperier ned i vannkanten. Dette er spesielt merkbart i blomstringstiden. En rekke 

oseaniske skog-, hei- og engarter forekommer, bl.a. jordnøtt (Conopodium majus), revebjelle 

(Digitalis purpurea), kystmaure (Galium saxatilis), fagerperikum (Hypericum pulchrum), 

kystgrisøre (Hypochoeris radicata), storfrytle (Luzula sylvatica), kystbergknapp (Sedum 

anglicum) og smørtelg (Oreopteris limbosperma). Enkelte arter med et mer kontinentalt preg 

kan også inngå, bl.a. vårskrinneblom (Arabis thaliana), tårnurt (Arabis glabra) og kransmynte 

(Clinopodium vulgare). Av andre arter med plantegeografisk og økologisk interesse i området 

kan nevnes bl.a. skavgras (Equisetum hyemale), grov nattfiol (Platanthera chlorantha) og 

gulsildre (Saxifraga aizoides). 


Steiehalsen er den største intakte edelløvskogen i Sunnfjord, en region som ellers er dårlig 

representert på verneplanen. Oseanisk alm-lindeskog som vegetasjonstype er bedre utviklet i 

Steiehalsen enn i Mallasvika, og disse to lokalitetene supplerer derfor hverandre. Lokaliteten 

er mindre kulturpåvirket og preget av inngrep enn de fleste av de foreslåtte verneområdene, 

11

og rasprosesser kan her virke uforstyrret. Det er stor variasjon langs tørr-fuktiggradienten når 

det gjelder edelløvskogsutforminger. 


Det finnes enkelte styvingstrær i området. Forøvrig har lokaliteten en rik flora, hvor også mer 

varmekjære arter som ellers er dårlig representert i oseaniske deler av Sunnfjord forekommer. 

Det finnes enkelte gamle slåtteenger i vestlige deler. Steiehalsen har stor estetisk verdi sett fra 

fjorden, spesielt draperiene med ”hengende hager” der hagtorn og andre trær og busker bøyer 

kronene helt ned i vannkanten. 


Generelt sett er kjernedelen av området lite påvirket, men har tidligere blitt brukt til beite, slått 

og lauving. Det er spredning av platanlønn inn i området. I vest kommer området i kontakt 

med den grovplanerte delen av den planlagt veitrasséen langs nordsiden av Dalsfjorden, men 

det er for tiden høyst usikkert om arbeidet videre blir tatt opp igjen. 


Ut fra størrelse og grad av inngrep utgjør Steiehalsen en viktig lokalitet i Sogn og Fjordane, 

og framstår også som et viktig element i nord-sørgradienten blant oseaniske edelløvskoger på 

Vestlandet. Lokaliteten er derfor vurdert som nasjonalt verneverdig, og bør vernes som 

naturreservat. 


Steiehalsen utgjør et større område med ubrudt forbindelse ned mot fjorden, og bør kunne 

utvikle seg fritt uten spesiell skjøtsel. Hva som skjer med de vestligste delene av området er 

mer usikkert, spesielt hvis arbeidet med veien fortsetter. Foreløpig bør ikke skjøtsel av disse 

områdene prioriteres. 

Kommentarer til avgrensningen av verneforslaget 

Ingen innvendinger til avgrensningen. 

Litteratur 

Korsmo (1978), Skogen & Bjørndalen (1986). 

12

Rønset (Hyllestad) 


Større, sammenhengende hasselskoger er sjeldne i ytre strøk av Sogn og Fjordane. En av de 

best utviklede områdene finnes mellom Rønset og Hatlem på nordsiden av Sørfjorden i 

Hyllestad (fig. 6). Hellingen er moderat i de nedre deler, noe brattere øverst. Eksposisjonen er 

sørvestlig. Området går fra fjorden og opp til 170 m. Det foreslåtte verneområdet er på 184 

da. 


Dette området er preget av hasselskoger med en større variasjon langs fuktighets- og 

næringsgradienter enn kjent fra andre steder på Vestlandet. Det meste av området består av 

lågurtutforminger med mye kusymre (Primula vulgaris) og ramsløk (Allium ursinum), ofte 

med sterkt innslag av skogstarr (Carex sylvatica). I fuktige sig kan det forekomme 

askeinnblandede bestander med bl.a. slakkstarr (Carex remota). Bedre utviklede svartoraskeskoger 

med slakkstarr (C. remota) finnes under kildehorisonter på nedsiden av veien. 

Større partier med mer triviell løvskog (særlig blåbærbjørkeskog) men med iblanding av 

hassel og andre løvtrær forekommer på bergene i vest samt på nedsiden av veien. Enkelte 

steder er det tendenser til gjengroing med einerkratt. 


Av mer typiske arter knyttet til rikere edelløvskoger i ytre fjordstrøk kan nevnes f.eks. 

ramsløk (Allium ursinum), skogkarse (Cardamine flexuosa), skogstarr (Carex sylvatica) og 

kusymre (Primula vulgaris), i fuktigere utforminger også slakkstarr (Carex remota). Av andre 

edelløvskogsarter forekommer bl.a. myske (Galium odoratum), vårmarihand (Orchis 

mascula) og de store lundgressene lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), skogfaks 

(Bromus benekenii), skogsvingel (Festuca altissima) og kjempesvingel (F. gigantea). 

Nesleklokke (Campanula trachelium) og skjeggknoppurt (Centaurea phrygia) er sjeldne på 

Vestlandet, men er registrert innenfor det foreslåtte verneområdet. Av øvrige arter med 

plantegeografisk og økologisk interesse kan nevnes bl.a. trollhegg (Frangula alnus), 

stortveblad (Listera ovata), grov nattfiol (Platanthera chlorantha), kranskonvall 

(Polygonatum verticillatum) og gulsildre (Saxifraga aizoides). 


Hasselskogen ved Rønset er en av de største og best utviklede i Sogn og Fjordane. Oseaniske 

utforminger av hasselskog er generelt dårlig representert i verneområder på Vestlandet, og 

Rønset vil derfor være viktig i regional sammenheng. Lokaliteten inneholder stor variasjon av 

utforminger, også typer som ellers er sjeldne (bl.a. fuktigere utforminger med skogstarr og 

slakkstarr). Det er videre en sterk variasjon langs fattig-rikgradienten fra rike 

kusymreutforminger til mer trivielle utforminger med innslag av blåbær. De fuktige 

svartorskogene med bl.a. slakkstarr på nedsiden av veien har også verneinteresse. 


Området har generelt sett en rik flora, bl.a. med sjeldne arter som skjeggknoppurt og 

nesleklokke. Det knytter seg stor kulturhistorisk interesse til de gamle kvernsteinsbruddene, 

hensatte kvernsteinsemner og de oppbygde driftsveiene. 


Det er tidligere slått, beitet og foretatt vedhogst i området. Det er noe granplanting, og eldre 

granplantefelt utenfor lokaliteten kan potensielt være kilde for framtidig frøspredning. Man 

13

finner spor etter den tidligere kvernsteinproduksjonen mange steder i skogen, men disse har 

stor kulturhistorisk interesse. Riksveien deler lokaliteten i to. Det går en kraftlinje gjennom 

området. 


Lokaliteten er noe kulturpåvirket, og inneholder mindre av typiske edelløvskogselementer i 

form av utforminger, innslag av gamle trær og død ved. Likevel er Rønset en av de best 

utviklede oseaniske hasselskogene på ytre Vestlandet, og vurderes til å ha regional 

verneverdi. Lokaliteten bør vernes som naturreservat. 


Hovedformålet med denne lokaliteten er å bevare hasselskogsinntrykket. Det bør tynnes noe 

av overskyggende løvtrær samt tynnes i enkelte av hasselkrattene. Dette bør gjøres etter en 

nærmere spesifisert plan. Det bør også tas ut gran. Rydding rundt de kulturhistoriske 

objektene (slipsteinbrudd, driftsveier) kan bidra til å åpne opp skogen litt, men bør gjøres i 

nært samarbeid med forvaltningsmyndighetene. Tynning som skjøtselstiltak bør igangsettes i 

nær framtid etter at en forvaltningsplan er utarbeidet. 


Det er ingen innvendinger til avgrensningen, og jeg viser til nærmere omtale av et mulig 

konfliktområde i Fylkesmannens verneframlegg. 

Litteratur 

Skogen & Bjørndalen (1986), Gaarder (1996). 

14

Mjåta (Solund) 


Den eneste edelløvskogen som er registrert i Solund finnes i kontakt med grønnsteinsfeltet under 

Mjåta sørøst for Kråkevåg (fig. 7). Grønnsteinen framtrer her som en mindre kupert sone under 

de bratte hengene med devonkonglomerat ned mot Sognesjøen. I deler av området er lite av 

grønnsteinslaget eksponert, og devonkonglomerat finnes isprengt grønnsteinen. Berggrunnen er 

av vekslende hardhet, og de mikrotopografiske forholdene viser stor variasjon med tilsvarende 

høy diversitet av vegetasjonstyper. Området er søreksponert, og de bratte hengene kan tenkes å 

fungere som varmemagasin. Høydevariasjonen går fra fjorden og opp til 125 m. Arealet for det 

foreslåtte verneområdet er 233 da. 


Hele området er svært mosaikkartet p.g.a. vekslende kvalitet i bergartene og sterkt 

mikrotopografisk relieff. Man finner en rekke vegetasjonstyper representert, både langs fattigrikgradienten 

og langs tørr-fuktiggradienten. Forskjellige typer edelløvskog forekommer, bl.a. 

oseaniske utforminger av alm-lindeskog, askeskog, hasselkratt, lågurteikeskog, blåbæreikeskog 

og fattigere bjørkeskog. På oversiden er området preget av lyngheier, tildels med et rikere 

feltsjikt enn i de vanlige røsslyngheiene. Deler av de nærmeste lyngheiene viser tegn til å gro 

igjen, og edelløvskogen synes å ekspandere inn i de rike lyngheiene (spesielt hassel og rognasal). 

Også fragmenter av vanlige, fattige røsslyngheier inngår i mosaikk med eikeskogene, men disse 

viser tegn til gjengroing med bjørk. Driftvoller finnes enkelte steder langs stranden, og her 

opptrer bl.a. bruskmelde (Atriplex glaberiuscula), en art som er forholdsvis sjelden langs kysten 

av Sogn og Fjordane. Det finnes en del overrislede berg og bergsprekker med frodig 

mosevegetasjon. Sensasjonelt nok ble det i 1986 funnet kongsbregne (Osmunda regalis) på 

lokaliteten. Dette markerer denne sjeldne artens nordgrense i Norge, og nærmeste kjente 

voksested er i Hardanger (Bjørndalen 1987, Lid & Lid 1994). Ved inventeringen i 2004 viste det 

seg at arten er under spredning, og flere planter ble funnet videre østover i området (se nedenfor). 

I de østligste delene av området (mot Skarveberget) ble det funnet et særpreget rikmyrsig med 

bl.a. breiull (Eriophorum latifolium), fjellplanten svarttopp (Bartsia alpina) og strandengarten 

grisnestarr (Carex distans). 

Edelløvskogene varierer sterkt, og en rekke utforminger kan skilles ut langs gradientene 

fattig-rik, tørr-fuktig og grad av kulturpåvirkning. Under berghamrer i vestlige deler av området 

finnes et parti dominert av ask (Fraxinus excelsior), mens busksjiktet er dårlig utviklet. 

Busksjiktet kan inneholde noe hassel (Corylus avellana), rogn (Sorbus aucuparia) og 

begerhagtorn (Cratageus calycina). Undervegetasjonen er dominert av bl.a. fjellmarikåpe 

(Alchemilla alpina), skogfaks (Bromus benekenii), markjordbær (Fragaria vesca), 

skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), kratthumleblom (Geum urbanum), lundrapp (Poa 

nemoralis), kusymre (Primula vulgaris), blåknapp (Succisa pratensis) og vanlig vendelrot 

(Valeriana sambucifolia). Marken er blokkrik, og blokkene mosekledde. Det meste av av den 

tørre, rike edelløvskogen har tre- og busksjikt med hassel. Disse tette hasselskogene/-krattene er 

gjerne dominert av myske (Galium odoratum), men for øvrig ganske artsfattige. Enkelte av 

hasselkrattene er sterkt beitemodifiserte, og framstår nærmest som hagemarksskoger. Eik finnes 

rikelig, for det meste sommereik (Quercus robur), men vintereik (Q. petraea) kan også 

forekomme. Eikene finnes delvis som større, solitære trær, smågrupper og iblandet andre 

skogstyper (bl.a. hasselkrattene). Eikeskogsbestandene inntar små arealer. Det er for det meste 

blåbæreikeskog, men med mange mikronisjer i skogbunnen. Den sterke topografiske variasjonen 

gjør at i det jevne blåbærdekket finnes både små bergrygger med bl.a. purpurlyng (Erica cinerea) 

og små forsenkninger med bl.a. blåtopp (Molinia caerulea). Lågurteikeskog opptrer mer 

fragmentarisk, og finnes særlig i overgang til rike hasselkratt. Markjordbær (Fragaria vesca), 

15

kusymre (Primula vulgaris) og legeveronika (Veronica officinalis) dominerer. En rekke arter kan 

ellers inngå i feltsjiktet, bl.a. lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), kratthumleblom (Geum 

urbanum), skogsvæve (Hieracium murorum), hengeaks (Melica nutans) og skogfiol (Viola 

riviniana). Kristtorn (Ilex aquifolium) er en vanlig art på lokaliteten, og enkelte steder innunder 

berghamrene finnes kratt med tette bestander av ungplanter. 


Oseaniske arter spiller generelt sett en viktig rolle på lokaliteten. Dette gjelder både arter knyttet 

til edelløvskog og rikere skoger som f.eks. ramsløk (Allium ursinum), skogstarr (Carex 

sylvatica), krypfredløs (Lysimachia nemorum) og kusymre (Primula vulgaris) samt heiarter 

som bl.a. heistarr (Carex binervis), purpurlyng (Erica cinerea), fagerperikum (Hypericum 

pulchrum), kystblåfjær (Polygala serpyllifolia) og kulturfavoriserte arter som bl.a. 

svartknoppurt (Centaurea nigra), revebjelle (Digitalis europaea), krattlodnegras (Holcus mollis), 

englodnegras (H. lanatus) og kystgrisøre (Hypochoeris radicata). Kristtorn (Ilex aquifolium) har 

rike forekomster på lokaliteten. Av de store lundgressene forekommer lundgrønnaks 

(Brachypodium sylvaticum), skogfaks (Bromus benekenii), skogsvingel (Festuca altissima) og 

hundekveke (Elymus caninus). Andre typiske edelløvskogsarter opptrer også, bl.a. myske 

(Galium odoratum) og sanikel (Sanicula europaea). Barlind (Taxus baccata) forekommer 

enkelte steder, og av andre busker og små trær kan nevnes bl.a. begerhagtorn (Crataegus 

rhipidophylla), trollhegg (Frangula alnus) og flere av asalartene som rognasal (Sorbus 

hybrida), fagerrogn (S. meinichii), sølvasal (S. rupicola) og småasal (S. subarranensis). 

Enkelte spesielle vegetasjonselement forekommer, slik som rikmyrsig med bl.a. breiull 

(Eriophorum latifolium), klubbestarr (Carex buxbaumii), grisnestarr (C. distans), loppestarr 

(C. pulicaris), musestarr (C. scandinavica), grønnstarr (C. tumidicarpa), slirestarr (C. 

vaginata), pors (Myrica gale), kystmyrklegg (Pedicularis sylvatica) og fjellplanten svarttopp 

(Bartsia alpina), tangvoller med bl.a. bruskmelde (Atriplex glaberiuscula) og mer eller 

mindre overrislede berg og bergsprekker med bl.a. blankburkne (Asplenium adianthumnigrum), 

murburkne (A. ruta-muraria), olavsskjegg (A. septentrionale), svartburkne (A. 

trichomanes), hjertegras (Briza media), knegras (Danthonia decumbens), vill-lin (Linum 

catharticum) og flekkmure (Potentilla crantzii). Lodneføllblom (Leontodon hispidus) ble også 

funnet i en bergsprekk. Spesielt interessant er forekomsten av kongsbregne (Osmunda regalis) 

på lokaliteten. Denne svært sjeldne arten er ikke kjent med recente forekomster mellom 

Hardanger og Solund, og har nordgrense ved Mjåta (Bjørndalen 1987). Spesielle 

skjøtselstiltak for å sikre denne forekomsten er nødvendig (se nedenfor). 


Velutviklede edelløvskoger er sjeldne i ytre kyststrøk, og de ulike typene av edelløvskog i 

området representerer hyperoseaniske utforminger som er dårlig utviklet andre steder i fylket. 

Variasjonsbredden er stor, og en rekke lokalgradienter og mosaikkvirkninger kan studeres. 

Innslaget av edelløvskogstyper er derfor stort, og favner fra fattig blåbæreikeskog til 

lågurteikeskog, lågurthasselskog, myskedominert alm-lindeskog/hasselskog og frisk askeskog. 

Lokaliteten er også godt egnet til å studere dynamikk i edelløvskog, bl.a. i form av generell 

gjengroing på lokaliteten og som invasjon av edle løvtrær inn i lyngheiene i kontakt med 

edelløvskogen. 


Lokaliteten har på tross av sin størrelse en uvanlig rik variasjon av vegetasjonstyper, bl.a. 

fattige og rike lyngheier, strandvegetasjon og rikmyrsig. Lyngheier med innslag av rikarter er 

generelt sett sjeldne. Lyngheiene i området blir tradisjonelt skjøttet (bl.a. med lyngbrenning), 

og har således interesse i seg selv i biologisk mangfoldsammenheng. Edelløvskogen sprer seg 

16

ut i deler av lyngheiene, og området har således interesse for studier av gjengroingsdynamikk. 

Det finnes enkelte store gamle trær (bl.a. eik, ask og lind) spredt i området. Det inngår sjeldnere 

arter i de strandnære områdene, bl.a. bruskmelde og rikmyrarten breiull. Fjellplanten 

svarttopp inngår også i myrsigene. Det knytter seg spesielt stor verneverdi til forekomsten av 

kongsbregne på lokaliteten. Landskapsestetisk har området høy verdi sett fra sjøen, fordi denne 

grønne, frodige skogen skiller seg ut fra det grå, monumentale devonlandskapet ("oasepreg"). 


Området er påvirket av tidligere sauebeite, og en del av hasselbestandene har hagemarkskarakter. 

Det er også spor etter gamle slåtteteiger, men disse er i ferd med å gro igjen. Beitepresset fra sau 

har minket betydelig de siste årene, og tegn til sterk gjengroing med bl.a. bjørk på de fattigere 

partiene har aksellerert i perioden 1985-2004. Derimot har presset fra hjort økt. Småplanter av 

hassel (Corylus avellana) og rognasal (Sorbus hybrida) er på massiv frammarsj i deler av den 

rike lyngheia. Små hasselbusker sprer seg også østover langs de bratte bergene. Det ser derfor ut 

til at det totale edelløvskogsarealet kan øke noe i årene framover. Det er lite granplanting i 

området. En gammel telefonlinje finnes langs deler av stranda, men ellers er området uten 

tekniske inngrep. 


Totalt sett er området svært verneverdig, og innehar et særpreg som ikke kan erstattes av andre 

lokaliteter i Sogn og Fjordane. Isolert sett er ikke selve edelløvskogsbestandene særlig store eller 

spesielt godt utviklet sammenlignet med andre lokaliteter i fylket, og lokaliteten er derfor vurdert 

som regionalt verneverdig. Verneformen bør være naturreservat. 


Lokaliteten er sterkt preget av gjengroing etter opphør av slått og sauebeite. Beitet bør 

gjenopptas, med unntak av de østligste delene rundt kongsbregneforekomstene (se nedenfor). 

Det bør foretas tynning flere steder etter nærmere spesifikasjon, spesielt der bjørk er i ferd 

med å overta skogsbildet. Det kunne også være ønskelig å restaurere en og annen av de gamle 

slåtteteigene, men dette vil bli et krevende arbeid p.g.a. at gjengroingen har kommer langt. 

Spørsmålet med løvskogsinvasjonene i lyngheiene ovenfor er et åpent spørsmål. Nå blir deler 

av lyngheia skjøttet på tradisjonelt vis med bl.a. brenning, og dette bør fortsette i samarbeid 

med grunneier. Derimot bør noen av grensefeltene med invasjon av hassel og rognasal 

skjermes slik at man kan få et referanseområde for utvikling av edelløvskog på kalkrik 

lynghei. Det bør raskt utarbeides en forvaltningsplan for området, og tynning etter nærmere 

spesifikasjon fra forvaltningsmyndighetene bør komme i gang i nær framtid. Et gjerde eller 

stengsel østover for å sikre kongsbregneforekomstene bør settes opp før det igangsettes et 

eventuelt sauebeite i området. 

Forvaltning av kongsbregne 

Kongsbregne trenger spesielle forvaltningstiltak i Solund. Bjørndalen (1987) antydet i 

forbindelse med publisering av dette oppsiktsvekkende funnet at arten i Skottland ofte var 

fordrevet fra sine primærlokaliteter grunnet sterkt beitepress fra sau, og derfor fant en nisje på 

utilgjengelige steder som f.eks. klippesprekker ved havet og i havgrotter. Dette kan også være 

tilfelle i Solund, noe som ble bekreftet under feltarbeidet i 2004. Hele området er som 

tidligere nevnt sterkt preget av gjengroing grunnet opphør av beite, og dette ser ut til å ha 

favorisert kongsbregne. Den opprinnelig kolonien var nå vokst til 9-10 småpopulasjoner, og 

det ble også funnet sporeblad. Videre ble det funnet flere nye forekomster østover mot 

Skarveberget. Selv om man ønsker fortsatt beite i skogslia som helhet bør man vurdere å 

hindre sauer i å ta seg fram videre østover. Dette er fysisk enkelt fordi kongsbregne 

17

forekommer på et sted som berghylla snevrer seg kraftig inn og det er vanskelig å forsere den 

videre. Her kan det settes opp et lavt gjerde eller annen form for stengsel. Forøvrig bør 

kongsbregnebestandene overvåkes, helst ved grundigere tellinger og ved permanente 

prøveflater. 


Avgrensningen mot øst er i samsvar med forslag fra meg for å fange opp ytterligere 

kongsbregneforekomster, interessante rikmyrsig og den dramatiske havgrotta med marin 

abrasjonsplatform under Skarveberget. Øvrig avgrensning er grei fordi den fanger opp noe av 

den rike lyngheia ovenfor berghammeren. 

Litteratur 

Skogen & Bjørndalen (1986), Bjørndalen (1987). 

18

Ramslia (Høyanger) 


Et større parti med edelløvskog og andre rike skogstyper finnes på nordsiden av Østerbøvatnet 

(fig. 8), en langstrakt poll på sørsiden av Sognefjorden. Det meste av området er eksponert 

mot sørvest og vest, men edelløvskogen gjør en markert knekk inn Østerbødalen der liene er 

direkte sørvendte. Området er svært bratt i de øvre delene, og veksler mellom rasmarker og 

berghamre. Geologisk består området av gneis, men med innslag av mørke mineraler. 

Høydevariasjonen er stor, fra 5 til 665 m. Det foreslåtte verneområdet er det nest største på 

verneplanen, med et areal på 1982 da. Lokaliteten utgjør en av de vestligste velutviklede almlindeskogene 

i Sogn. 


Det finnes større områder med alm-lindeskog (i stor grad rein lindeskog) i området, særlig i 

vestlige deler og den bratte sørvendte lia mot Østerbødalen. Et spesielt trekk i liene nord for 

Østerbødalen er dominans av skogvikke (Vicia sylvatica) i denne skogstypen. Ellers spiller 

lågurthasselskog en viktig rolle. Enkelte steder kan hasselskogene være iblandet gråor og med 

høgstaudepreg i undervegetasjonen. Her kan skogstjerneblom (Stellaria nemorum) og 

skogburkne (Athyrium filix-femina) være viktige arter. Slike gråor-hasselskoger er bortsett fra 

Eiterstrondi (se nedenfor) og midtre Nordfjord (se Rygg 1982) lite kjent som skogstype. 

Enkelte av de lågurtpregede hasselskogene kan være ganske artsfattige, og i svært urete 

partier forekommer nesten bare stankstorkenebb (Geranium robertianum) og lundrapp (Poa 

nemoralis). Det er mye innslag av hengebjørk (tildels styvede trær), både som reinbestand og 

i blanding med andre treslag. Svartor-askeskog kan forekomme flekkvis i nedre deler av lia 

som vender mot Østerbødalen. 


Sammensetningen av edelløvskogsarter viser en blanding av arter karakteristisk for ytre 

fjordstrøk og arter mer vanlige i midtre deler av Sognefjorden. Av typiske edelløvskogsarter 

kan nevnes bl.a. myske (Galium odoratum), trollbær (Actaea spicata), ramsløk (Allium 

ursinum), piggstarr (Carex muricata), skogstarr (C. sylvatica), breiflangre (Epipactis 

helleborine), blankstorkenebb (Geranium lucidum), vårmarihand (Orchis mascula), 

junkerbregne (Polystichum braunii), sanikel (Sanicula europaea) og de store lundgressene 

lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), skogfaks (Bromus benekenii), skogsvingel 

(Festuca altissima), kjempesvingel (F. gigantea) og myskegras (Milium effusum). Den sjeldne 

fuglereir (Neottia nidus-avis) forekommer også. Oseaniske arter som bl.a. revebjelle (Digitalis 

purpurea), kystmaure (Galium saxatilis), fagerperikum (Hypericum pulchrum) og storfrytle 

(Luzula sylvatica) opptrer rikelig. Av mer kontinentale innslag kan nevnes bl.a. tårnurt 

(Arabis glabra), hengebjørk (Betula pendula), bergmynte (Origanum vulgare) og kransmynte 

(Clinopodium vulgare). Grov nattfiol (Platanthera chlorantha) forekommer også i området. 


Ramslia utgjør en stor og svært variert edelløvskog med stor variasjon både langs tørrfuktiggradienten 

og fattig-rikgradienten. Også andre løvskogstyper forekommer. Lokaliteten 

har store lindedominerte bestander. Hasselskoger forekommer rikelig, tildels med typer som 

er lite kjent fra andre steder (friskere gråor-hasselskoger). Ramslia representerer den vestligste 

velutviklede edelløvskogen i midtfjordsregionen ved Sognefjorden, og er plantegeografisk 

interessant fordi både oseaniske arter og mer østlige og sørøstlige arter (bl.a. bergmynte) 

forekommer. Ramslia er et viktig trinn langs oseanisk-kontinentalgradienten i midtre deler av 

Sognefjorden sammen med Eiterstrondi og Kvinnafossen. 

19


Ramslia er en svært interessant lokalitet når det gjelder soppflora, med stor konsentrasjon av 

rødlistede arter (se Gaarder 1996). Her kan nevnes bl.a. bleikdoggnål, almelav, navlepiggsopp 

og skrukkeøre. Det finnes også rike lungeneversamfunn, og bl.a. Thelotrema lepadinum er 

registrert på lind. De rike sopp- og lavforekomstene er særlig knyttet til store, gamle trær av 

bl.a. alm og osp. 


Det er mye tegn til lauving i området, som ellers har vært brukt til beite, slått og vedhogst. Det 

er foretatt noe granplanting. 


Ramslia er viktig lokalitet i ytre deler av Sognefjorden, men sammenlignet med den større 

lokaliteten ved Arnafjorden litt lenger inn er området vurdert som regionalt verneverdig. 

Lokaliteten bør vernes som naturreservat. 


Spesielt de ytre delene av området er preget av kulturpåvirkning, men lokaliteten som helhet 

bør kunne utvikle seg fritt uten altfor mye skjøtselstiltak. Unntak kan være å fjerne gran, samt 

å tynne løvtrær som overskygger hasselkratt. Det har foregått en del styving i området, og det 

kan også være ønskelig å fristille enkelte gamle styvingstrær og holde styvingen vedlike. Det 

bør utarbeides en forvaltningsplan for området, hvor det vurderes om tynning bør iverksettes i 

nær framtid. 


Den nye avgrensningen fanger opp også den sørvendte edelløvskogen, noe som er et viktig 

tillegg i forhold til det tidligere verneforslaget. Samtidig gir utvidelsen oppover i lia rom for 

tanken om ha en ”korridor” fra havnivået og opp til fjellskogen som gir potensiale for 

forflytning av edelløvskogsgrensen ved en eventuell klimaforandring. 

Litteratur 

Blom et al. (1985), Skogen & Bjørndalen (1986), Gaarder (1996, 2003). 

20

Eiterstrondi (Vik) 


Nest etter den allerede vernede Flostranda i Stryn utgjør de vestvendte liene på østsiden av 

Arnafjorden den største lokaliteten med edelløvskog og annen rik skogsvegetasjon i Sogn og 

Fjordane. Lokaliteten strekker seg nesten 5 km fra Eiterneset og innover mot Naustvollen (fig. 

9). Liene er svært bratte, med store rasmarker iblandet berghamre. En lang rekke med 

bekkekløfter og bekkesystemer deler opp området. Berggrunnen varierer, men består for det 

meste av gneis med innslag av mørke mineraler. Det finnes fyllitt under skyvedekket i de øvre 

delene. Arealet for det foreslåtte verneområdet er hele 2576 da, og høydeintervallet fra 10 til 

670 m. Vegetasjon og fugleliv er tidligere undersøkt av Hovig & Wilberg (1988). 


Dette store løvskogsområdet favner over et vidt spekter av edelløvskogstyper og andre 

løvskogstyper i forhold til tørr-fuktiggradienten, fattig-rikgradienten og høydelagsgradienten. 

Alm-lindeskog (delvis med reine lindebestander) dekker store arealer, særlig i de ytre delene. 

Mange av bestandene oppviser et høgstaudepreg med mange fuktarter, og kan karakteriseres 

som gråor-almeskog eller gråor-hasselskog. Gråor-hasselskog er forøvrig en lite kjent 

skogstype som også forekommer i Ramslia lenger ut. Det finnes større partier med 

lågurthasselskog og lågurtlindeskog. Edelløvskogene er dokumentert i form av ruteanalyser 

av Hovig & Wilberg (1988), og en rekke utforminger kan skilles ut av både alm-lindeskogen 

(bl.a. mysketype og skogfrytletype) og de friskere typene (bl.a. mjødurttype, strutsevingtype, 

skogburknetype, skogstjerneblomtype og småbregnetype). Forøvrig er store partier av de øvre 

delene dominert av gråor-heggeskog, delvis også høgstaudebjørkeskog. Mer trivielle 

blåbærbjørkeskoger (delvis sterkt iblandet osp) forekommer særlig i de indre delene. Det 

finnes endel åpne berg, sva og skrenter, og enkelte steder kan det opptre rikelige bestander 

med bergfrue (Saxifraga cotyledon). Hele området er splittet opp av tallrike bekkesig og 

bekkekløfter, og det finnes også partier med snøskredvifter. 


Av arter knyttet til rikere edelløvskoger kan nevnes bl.a. myske (Galium odoratum), ramsløk 

(Allium ursinum), broddtelg (Dryopteris carthusiana), breiflangre (Epipactis helleborine), 

blankstorkenebb (Geranium lucidum), lodneperikum (Hypericum hirsutum), bergperikum (H. 

montanum), vårerteknapp (Lathyrus vernus), krypfredløs (Lysimachia nemorum), 

vårmarihand (Orchis mascula), falkbregne (Polystichum aculeatum), junkerbregne (P. 

braunii), krattfiol (Viola mirabilis) og den sjeldne fuglereir (Neottia nidus-avis). Av de store 

lundgressene forekommer lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), skogfaks (Bromus 

benekenii), skogsvingel (Festuca altissima), kjempesvingel (F. gigantea), myskegras (Milium 

effusum) og hundekveke (Elymus caninus). Frodige bestander av gråor-almeskog, gråorheggeskog 

og høgstaudebjørkeskog forekommer, særlig i overkant av edelløvskogen. Her 

inngår bl.a. fjellburkne (Athyrium distentifolium), storklokke (Campanula latifolia), vanlig 

maigull (Chrysosplenium alternifolium), turt (Cicerbita alpina), humle (Humulus lupulus), 

springfrø (Impatiens noli-tangere), strutseving (Matteuccia struthiopteris), jåblom (Parnassia 

palustris), kranskonvall (Polygonatum verticillatum) og hvitsoleie (Ranunculus platanifolius). 

Moskusurt (Adoxa moschatellina) opptrer i store mengder i enkelte områder, og nærmer seg 

her sin yttergrense i Sogn (som er Finnafjorden, jfr. Bjørndalen 1989). Enkelte oseaniske arter 

forekommer, bl.a. revebjelle (Digitalis purpurea) og storfrytle (Luzula sylvatica). På berg, 

skrenter og kanter kan det inngå mer kontinentale arter som bl.a. vill-løk (Allium oleraceum), 

strandløk (A. vineale), tårnurt (Arabis glabra), bergskrinneblom (A. hirsuta), grønnburkne 

(Asplenium viride), rosettkarse (Cardamine hirsuta), dvergmispel (Cotoneaster integerrimus), 

21

erggull (Erysimum hieraciifolium), gulmaure (Galium verum), prikkperikum (Hypericum 

perforatum), rødknapp (Knautia arvensis), bergmynte (Origanum vulgare), kantkonvall 

(Polygonatum odoratum), bakkemynte (Acinos arvensis), kransmynte (S. vulgaris), bergfrue 

(Saxifraga cotyledon), bitter bergknapp (Sedum acre), hvit bergknapp (S. album), smørbukk 

(S. telephium), mørkkongslys (Verbascum nigrum) og filtkongslys (V. thapsus). Fjellplantene 

fjellnøkleblom (Primula scandinavica) og fjellsyre (Oxyria digyna) er registert på lokaliteten. 

Den sjeldne ugrasplanten gåsefot (Asperugo procumbens) forekommer i området. Av andre 

arter med plantegeografisk og økologisk interesse kan nevnes bl.a. gulstarr (Carex flava), 

engstarr (C. hostiana), trollhegg (Frangula alnus), skogflatbelg (Lathyrus sylvestris), 

gulsildre (Saxifraga aizoides) og rødkjeks (Torilis japonica). 


Edelløvskogen langs østsiden av Arnafjorden er en av de største i Sogn og Fjordane, og kan 

betraktes som stor også i vest-norsk sammenheng. Lokaliteten markerer en rik-fattig gradient i 

lengderetningen, med rikere edelløvskoger ytterst og mer trivielle skogstyper med mer spredte 

innslag av edle løvtrær og edelløvskogsarter innerst. Det er også stor variasjon langs tørrfuktiggradienten, 

og fuktigere skoger (høgstaudegråor- og bjørkeskoger) er godt representert 

oppover i lia. Eiterstrondi utgjør en representativ lokalitet for midtfjordsregionen i Sogn, men 

representerer samtidig også et mellomtrinn langs oseanisk-kontinentalgradienten i forhold til 

Ramslia og Kvinnafossen. Mange sørøstlige og østlige arter forekommer, bl.a. moskusurt som 

har vestgrense ved Finnafjorden like vest for området. 


Området har en rik soppflora med mange arter knyttet til gammel løvskog. Det er rik tilgang 

på hule trær, og lokaliteten har en interessant fuglefauna med bl.a. hvitryggspett og stor 

konsentrasjon av spettmeis og svarthvit fluesnapper (Hovig & Wilberg 1988). Det er også 

registrert bøksanger i området, en art som ellers er sjelden på Vestlandet. 


Området har som de fleste andre områdene blitt brukt til beite, lauving, vedhogst og annet 

uttak av trevirke. Litt ung gran finner her og der. Området er ned mot veien sterkt preget av 

veiskjæringer mange steder. Et grustak finnes ved Stølaneset, med traktorvei og snauhogst 

rundt. 


Denne lokaliteten er ikke bare en av de største i Sogn og Fjordane, men også i vest-norsk 

sammenheng. Lokaliteten er vurdert som nasjonalt verneverdig, og bør vernes som 

naturreservat. 


Området bør i mest mulig grad utvikle seg fritt uten for mye skjøtselstiltak. Et unntak er å ta 

ut gran som er i ferd med å vokse seg til. Tynning og vedhogst i avgrensede deler av området 

kan diskuteres når det fremmer utvikling av f.eks. hasselskog eller fristilling av gamle 

styvingstrær. Spesielle skjøtselstiltak behøver ikke settes igang umiddelbart, men etterhvert 

bør man utarbeide en forvaltningsplan for området. 


Det er ingen innvendinger til avgrensningen, men jeg vil understreke viktigheten av å få med 

området i sin helhet slik at overganger til mer boreale skogstyper kommer med i sør. Denne 

gradienten fra rikere edelløvskoger ytterst til fattigere skogstyper med mer sporadiske innslag 

22

av edle løvtrær og edelløvskogsarter innerst er ett av verneargumentene for å se denne store 

skogslia under ett. Også i det sørligste området er det verneverdier, bl.a. forekomster av 

orkidéen fuglereir. 

Litteratur 

Blom et al. (1985), Skogen & Bjørndalen (1986), Hovig & Wilberg (1988), Gaarder (1996). 

23

Kvinnafossen (Leikanger) 


Det finnes mange områder med edelløvskog på nordsiden av Sognefjorden og 

Sogndalsfjorden mellom Hella og Sogndal. Dette området har også rikelig med varmekjære 

berg i kontakt med edelløvskogene. Tre områder har tidligere vært registrert som 

verneverdige, dvs. Kvinnafossen, Fatlabergi og Stedjeberget (Fylkesmannen i Sogn og 

Fjordane 1979). Fatlaberget ble senere tatt ut p.g.a. større inngrep i forbindelse med rassikring 

av riksveien, mens Stedjeberget forsatt er med på verneplanen (se nedenfor). Det ble senere 

registrert et større område med verneverdig edelløvskog i området rundt Kvinnafossen enn 

opprinnelig beskrevet av Korsmo (1975), spesielt videre østover (fig. 10). Liene er bratte med 

veksling mellom berghamre og rasmarker. Eksposisjonen varierer fra sør- til sørvestvendt. 

Berggrunnen består av gneis. Høyden varierer fra 20 til 465 m. Det foreslåtte verneområdet er 

på 1468 da., og utgjør dermed et av de større verneområdene i edelløvskogsplanen. 


Det meste av området preges av alm-lindeskog (tildels reine lindeskoger) av en mer utpreget 

kontinental karakter enn de øvrige i midtre Sogn. Det finnes også større partier med 

lågurthasselskog og lågurtlindeskog. Til og med blåbærlindeskog kan forekomme, en 

skogstype som ellers er lite kjent. Eikeskoger finnes både som lågurtutforminger og 

blåbærutforminger. Det forekommer partier med furuskog flere steder i området, tildels trær 

med imponerende dimensjoner. Enkelte av bestandene har rik undervegetasjon, og kan 

karakteriseres som lågurtfuruskog eller urterik kalkfuruskog. Disse skogene kan ha sterk 

innblanding av lind i tresjiktet, og feltsjiktet kan stedvis inneholde edelløvskogsarter. 

Storfrytle (Luzula sylvatica) kan dominere fullstendig, men også arter som bl.a. 

knollerteknapp (Lathyrus montanus), svarterteknapp (L. niger), skogstorkenebb (Geranium 

sylvaticum), tiriltunge (Lotus corniculatus) og tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) kan 

være framtredende. Disse bestandene blir nærmere beskrevet av Bjørndalen (in prep.). En 

fossesprøytpåvirket furuskog med mye blåtopp (Molinia caerulea) finnes innunder 

Kvinnafossen, der det også inngår åpen fossekantvegetasjon. Mindre flekker med svartorskog 

finnes i enkelte sig nederst. Området er i nedre deler rikt på tørrberg med mange varmekjære 

arter, bl.a. tjæreblom (Lychnis viscaria) og bergmynte (Origanum vulgare). I kontakt med 

kulturlandskapet forekommer urterik kantvegetasjon. 


En rekke arter knyttet til rikere edelløvskoger forekommer, bl.a. ramsløk (Allium ursinum), 

piggstarr (Carex muricata), myske (Galium odoratum), blankstorkenebb (Geranium lucidum), 

lodneperikum (Hypericum hirsutum), bergperikum (H. montanum), svarterteknapp (Lathyrus 

niger), vårerteknapp (L. vernus), sanikel (Sanicula europaea), krattfiol (Viola mirabilis) og 

den sjeldne orkidéen fuglereir (Neottia nidus-avis). Av lundgressene forekommer 

lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), skogfaks (Bromus benekenii), skogsvingel 

(Festuca altissima), kjempesvingel (F. gigantea), myskegras (Milium effusum) og 

hundekveke (Elymus caninus). Akeleie (Aquilegia vulgaris) har enkelte steder naturalisert 

seg. Enkelte oseaniske arter forekommer, bl.a. revebjelle (Digitalis purpurea) og storfrytle 

(Luzula sylvatica). Området består også av endel åpne berg og skrenter der mange 

kontinentale arter forekommer. Av floraen på slike steder kan nevnes bl.a. prikkperikum 

(Hypericum perforatum), rødknapp (Knautia arvensis), tjæreblom (Lychnis viscaria), 

bergmynte (Origanum vulgare), trådrapp (Poa compressa), kransmynte (Clinopodium 

vulgare), bergfrue (Saxifraga cotyledon), hvit bergknapp (Sedum album), smørbukk (S. 

telephium), skogkløver (Trifolium medium), mørkkongslys (Verbascum nigrum) og den 

24

sjeldne stavklokke (Campanula cervicaria). Sørøstlige ugrasarter som skogflatbelg (Lathyrus 

sylvestris) og rødkjeks (Torilis japonica) forekommer rikelig i de nedre delene. 


Kvinnafossen representerer en stor, variert og representativ edelløvskogslokalitet i 

midtfjordsregionen av Sogn. I oseanisk-kontinental sammenheng er området av en noe mer 

kontinental karakter enn Eiterstrondi. Rikere edelløvskogsutforminger som alm-lindeskog og 

lågurttyper med hassel, lind og eik er godt utviklet, og det er ellers stor variasjon av 

utforminger og skogstyper langs fattig-rikgradienten. Området har en rik flora med mange 

varmekjære arter. 


Området har også innslag av rik furuskog av interesse i kalkfuruskogssammenheng 

(Bjørndalen in prep.). Tresjiktet har sterk innblanding av lind, og undervegetasjonen 

inneholder enkelte edelløvskogsarter (bl.a. svarterteknapp). Furutrærne kan ha store 

dimensjoner, også i fattigere utforminger. Det finnes rikelig med tørrberg med mange 

sørøstlige arter. Rundt Kvinnafossen finnes fosseenger. Generelt sett er floraen i området rik 

med innslag av sjeldnere arter som bl.a. hvit skogfrue, fuglereir og stavklokke. Det 

forekommer gamle trær og hagemarker med rik lavflora. Det er registrert rike 

lungeneversamfunn nær fossen. Lokaliteten har en svært stor konsentrasjon av rødlistede 

sopparter (hele 26 arter), bl.a. begerfingersopp, rødkremle og slørsoppen Cortinarius 

argenteolilacinus. Insektfaunaen er også interessant, bl.a. med de rødlistede billeartene 

Mycetophagus fulvicollis og Cionus alauda. 


Området har tidligere vært brukt til beite, slått, lauving og vedhogst. Det finnes gamle 

oppmurte veier og hustufter enkelte steder. Flere felter med granplantinger forekommer, 

tildels med store trær. Det går en kraftlinje gjennom området. 


Lokaliteten har store verneverdier, og som representant for en litt mer kontinental del av 

midtre Sogn enn Eiterstrondi er også denne lokaliteten vurdert som nasjonalt verneverdig. 

Lokaliteten bør vernes som naturreservat. 


Området bør i hovedsak utvikle seg fritt uten spesielle skjøtselstiltak, men det finnes mer 

kulturpåvirkede partier nær kulturmarken der tynning, vedhogst og slått kan tillates etter 

nærmere angitt forvaltningsplan. Gran bør i størst mulig grad tas ut. Sammenlignet med 

enkelte andre verneområdet behøver ikke tynning startes umiddelbart. 


Det er ingen innvendinger mot avgrensningen, men jeg vil understreke viktigheten av å få et 

større og mer helhetlig verneområde enn det som var det opprinnelige forslaget. Store deler av 

verneverdiene finnes nettopp i utvidelsesområdet. 

Litteratur 

Korsmo (1975), Skogen & Bjørndalen (1986), Brandrud et al. (2001), Bøthun (2003), 

Bjørndalen (in prep.). 

25

Stedjeberget (Sogndal) 


Stedjeberget er den bratte lia langs riksveien rett sørvest for Sogndal sentrum (fig. 11). Store 

deler består av bratte rasmarker, med berghyller og berghamre øverst. Geologisk sett er 

området preget av basiske dypbergarter. De mange bergskrentene gir opphav til en rik 

varmekjær tørrbergsflora. Høydenivået er fra 15 til 570 m. Arealet for det foreslåtte 

verneområdet er 607 da. Området ble omtalt allerede av Axel Blytt (1869) som en rik 

plantelokalitet. 


Det meste av edelløvskogen er utviklet som nærmest rein lindeskog (noe iblandet alm og 

hengebjørk) med sterkere kontinentalt preg enn lokalitetene lenger ut. Området er svært bratt 

og oppstykket, delvis med mye blokkmark. Dette gjør undervegetasjonen mosaikkartet. Noe 

hasselskog forekommer. Store partier i vestlige deler består av åpne bergknauser, sva og 

blokkmarker med stor diversitet av sørøstlige tørrbergsarter. 


Mange typiske edelløvskogsarter forekommer, f.eks. myske (Galium odoratum), trollbær 

(Actaea spicata), lakrismjelt (Astragulus glycyphyllos), piggstarr (Carex muricata) og 

vårerteknapp (Lathyrus vernus), men lokaliteten er generelt fattigere på slike arter 

sammenlignet med edelløvskogene i midtfjordsregionen. Dette gjelder også fravær av de store 

lundgressene, med unntak av hundekveke (Elymus caninus). Derimot er innslaget av mer 

kontinentale tørrbergs- og skogkantarter stort, med bl.a. åkermåne (Agrimonia eupatoria), 

vill-løk (Allium oleraceum), rundbelg (Anthyllis vulneraria), vårskrinneblom (Arabis 

thaliana), murburkne (Asplenium ruta-muraria), bakkestjerne (Erigeron acer), gulmaure 

(Galium verum), prikkperikum (Hypericum perforatum), tjæreblom (Lychnis viscaria), 

bakkeminneblom (Myosotis ramosissimum), bergmynte (Origanum vulgare), gjeldkarve 

(Pimpinella saxifraga), flatrapp (Poa compressa), blårapp (P. glauca), sølvmure (Potentilla 

argentea), bakkemynte (Acinos arvensis), kransmynte (S. vulgaris), bitter bergknapp (Sedum 

acre), hvit bergknapp (S. album), skogkløver (Trifolium medium), filtkongslys (Verbascum 

thapsus), firfrøvikke (Vicia tetrasperma) og buskene berberis (Berberis vulgaris), 

dvergmispel (Cotoneaster integerrimus), begerhagtorn (Crataegus rhipidophylla) og rognasal 

(Sorbus hybrida). En annen sørlig, varmekjær asal, sølvasal (S. rupicola), forekommer også. 

Til dette elementet kan også regnes ugrasartene stolthenrik (Chenopodium bonus-henricus), 

skogflatbelg (Lathyrus sylvestris) og rødkjeks (Torilis japonica). Bortsett fra vivendel 

(Lonicera periclymenum) er mer utpregete oseaniske arter ikke kjent fra lokalieten. 


Den sørvendte edelløvsskogen markerer et enda mer kontinentalt trinn langs oseaniskkontinentalgradienten 

i Sogn enn Kvinnafossen. Det er stor variasjon langs fattigrikgradienten. 

Lokaliteten har også mye åpent berg og rasmarker med rik, varmekjær flora i 

kontakt med edelløvskogene. 


Hengebjørkskoger er godt representert på lokaliteten, som forøvrig har mye berg og urer med 

mange sørøstlige arter. Stedjeberget har rik soppflora, hvor det er registrert mer enn 100 arter 

(derav 11 rødlistearter). Barktegen Aneurus laevis forekommer på lindelæger, og dette er 

trolig det eneste funnet i Norge av arten. Det er i det hele tatt god kontinuitet av død ved av 

lind i området. 

26


Det er foretatt noe vedhogst i området, og det finnes også enkelte granplantefelt i øst. 

Påvirkning fra riksveien er stor i nedre deler (spesielt i vest), med store veiskjæringer samt 

graving og utfylling ved rasoverbygget. 


Lokaliteten utgjør en viktig element langs oseanisk-kontinentalgradienten i Sogn, og er 

vurdert som regionalt verneverdig. Området bør vernes som naturreservat. 


Bortsett fra mest mulig uttak av gran bør området utvikle seg fritt uten spesielle 

skjøtselstiltak. 


Jeg er enig med de utvidelsene mot vest som er foretatt i forhold til tidligere forslag fordi 

dette ivaretar helheten på en bedre måte samtidig som utvidelsesområdet fanger opp atskillig 

mer av de varmekjære, åpne vegetasjonstypene og deres artsinventar. 

Litteratur 

Blytt (1869), Korsmo (1975), Skogen & Bjørndalen (1986), Brandrud et al. (2001), Nedrelo 

(2001). 

27

Loi (Luster) 


Eksposisjonsmessig er edelløvskogen med mye alm ved Loi på østsiden av Lustrafjorden 

forskjellig fra de øvrige verneområdene i Sogn og Fjordane i og med at liene vender 

hovedsakelig mot nordvest (fig. 12). Dette gir vegetasjonen et markert høgstaudepreg med 

rikelige innslag av fuktkrevende arter, men også berg med sørøstlige tørrbergsarter 

forekommer. Bergrunnen består av kvartsskifer og feltspatrik kvartsitt. Høyden varierer fra 5 

til 639 m. Det foreslåtte verneområdet er på 871 da. Loi har spesielt blitt kjent som forsøksfelt 

i forbindelse med styving og skjøtsel som skal ha til formål å tilbakeføre deler av området til 

det tradisjonelle edelløvskogspregede kulturlandskapet (Austad et al. 1985). 


På grunn av den nordlige eksponeringen har det meste av edelløvskogen et frisk 

høgstaudepreg, og kan som skogstype først og fremst karakteriseres som gråor-almeskog. 

Enkelte partier med mer regulær alm-lindeskog kan forekomme. Også partier med gråorheggeskog 

opptrer rikelig. I de østligste delene forekommer mer triviell løvskog, og her finnes 

også benker, sva og bergknatter med både tørrberg og overrislede partier. Mange sørøstlige 

arter inngår, men også bergfrue (Saxifraga cotyledon) kan danne tette bestander. 


Denne artsrike lokaliteten innholder flere typiske edelløvskogsarter som bl.a. myske (Galium 

odoratum), trollbær (Actaea spicata), piggstarr (Carex muricata), broddtelg (Dryopteris 

carthusiana), skogsvingel (Festuca altissima), blankstorkenebb (Geranium lucidum), 

lodneperikum (Hypericum hirsutum), hengepiggfrø (Lappula deflexa), vårerteknapp (Lathyrus 

vernus), myskegras (Milium effusum), falkbregne (Polystichum aculeatum), hundekveke 

(Elymus caninus), sanikel (Sanicula europaea) og krattfiol (Viola mirabilis). Krusetistel 

(Carduus crispus) kan også regnes til dette elementet. Spisslønn (Acer platanoides), løkurt 

(Alliaria petiolata) og akeleie (Aquilegia vulgaris) har enkelte steder naturalisert seg. Store 

deler av lokaliteten består av gråor-almeskog med rikt innslag av høgstauder som bl.a. 

tyrihjelm (Aconitum septentrionale), storklokke (Campanula latifolia), turt (Cicerbita alpina), 

springfrø (Impatiens noli-tangere), strutseving (Matteuccia struthiopteris), skogminneblom 

(Myosotis decumbens), kranskonvall (Polygonatum verticillatum) og hvitsoleie (Ranunculus 

platanifolius). Storrapp (Poa remota) utgjør et sjeldent innslag i dette elementet. Av andre 

fuktarter kan nevnes bl.a. gulstarr (Carex flava), humle (Humulus lupulus), jåblom (Parnassia 

palustris) og vårgeofyttene vanlig maigull (Chrysosplenium alternifolium), gullstjerne (Gagea 

lutea) og vårkål (Ranunculus ficaria). 

Varme berg med sørøstlige arter er mindre framtredende enn i Stedjeberget og Husum, men 

en rekke tørrbergs- og skogkantarter forekommer likevel. Her kan nevnes bl.a. vill-løk 

(Allium oleraceum), vårskrinneblom (Arabis thaliana), tårnurt (Arabis glabra), berberis 

(Berberis vulgaris), dvergmispel (Cotoneaster integerrimus), takhaukeskjegg (Crepis 

tectorum), engnellik (Dianthus deltoides), berggull (Erysimum hieraciifolium), nakkebær 

(Fragaria viridis), gulmaure (Galium verum), prikkperikum (Hypericum perforatum), 

rødknapp (Knautia arvensis), tjæreblom (Lychnis viscaria), åkerminneblom (Myosotis 

arvensis), bakkeminneblom (M. ramosissimum), bergmynte (Origanum vulgare), gjeldkarve 

(Pimpinella saxifraga), flatrapp (Poa compressa), blårapp (P. glauca), kantkonvall 

(Polygonatum odoratum), sølvmure (Potentilla argentea), bakkemynte (Acinos arvensis), 

kransmynte (S. vulgaris), skåresildre (Saxifraga adscendens), bergfrue (S. cotyledon), bitter 

bergknapp (Sedum acre), hvit bergknapp (S. album), skogkløver (Trifolium medium), 

mørkkongslys (Verbascum nigrum) og filtkongslys (V. thapsus). Enkelte arter knyttet til 

28

sesongfuktige, tildels overrislede berg forekommer også, bl.a. hjertegras (Briza media), 

grønnstarr (Carex tumidicarpa) og flekkmure (Potentilla crantzii). Fjellplanter som stivstarr 

(Carex bigelowii) og fjellsyre (Oxyria digyna) er registrert i området (jfr. Austad et al. 1985), 

men det er usikkert om disse forekomstene er innenfor det foreslåtte verneområdet. 

Kystgrisøre (Hypochoeris radicata) er en av de få oseaniske artene som forekommer, et trekk 

som deles med Husum. Dauvnesle (Lamium album) utgjør et interessant ugraselement. Av 

øvrige arter med plantegeografisk og økologisk interesse kan nevnes bl.a. skogmarihand 

(Dactylorhiza fuchsii), tysbast (Daphne mezereum) og knerot (Goodyera repens). 

Verneverdi knyttet til edelløvskog 

De rike løvskogsliene med almeskog i Loi representerer en eksposisjon som er uvanlig for 

edelløvskog i og med at de er vendt mot nordøst. Hovedinntrykket er mer fuktig enn i de 

øvrige skogene, med mye høgstaudevegetasjon i gråor-almeskogen. Likevel inneholder 

lokaliteten også mer regulær alm-lindeskog av mysketype, og det finnes også berg med 

varmekjære, sørøstlige arter. Loi er spesielt interessant som kulturelement knyttet til 

edelløvskog, spesielt feltet med styvet almeskog i forbindelse med prosjektet til Austad et al. 

(1985). Lokaliteten har derfor stor verdi for dynamikkstudier og studier av kulturpåvirkning 

og skjøtsel av edelløvskog. 


Området har rik soppflora, med bl.a. 13 rødlistearter. Forøvrig er det stor interesse i 

undervisnings- og forskningssammenheng knyttet til forsøksfeltet med styving og 

restaurering. 


Området er tidligere brukt til beite, slått, lauving og vedhogst. I forbindelse med 

restaureringen av lauvingsfeltet med alm har området nå stor verdi som eksempel på tidligere 

bruk av edelløvskog. Det forekommer enkelte granplantefelt, tildels med store trær. En 

kraftlinje går gjennom den nedre delen av området. 


Lokaliteten er totalt sett vurdert som regionalt verneverdig, og bør vernes som naturreservat. 


Det meste av skogen bør ikke skjøttes spesielt, bortsett fra uttak av gran. Noe vedhogst kan 

tillates nær gården etter spesielle retningslinjer. Forsøksfeltet til Austad et al. (1985) står i en 

særstilling, og må skjøttes spesielt (se nedenfor). 

Utviklingstendenser i prøvefeltet 

Det ble i 2004 observert en del endringer i undervegetasjonen i forhold til utbredelsen av de 

enkelte artsbestandene som er tegnet inn på fig. 10 hos Austad et al. (1985). Den viktigste 

tendensen var at flere av de typiske edelløvskogsartene var gått fram på bekostning av 

nitrofile arter som bl.a. stornesle (Urtica dioica) og stankstorkenebb (Geranium robertianum). 

Blant de artene som hadde økt forekomst i prøvefeltet kan nevnes bl.a. myske (Galium 

odoratum), trollbær (Actaea spicata), ormetelg (Dryopteris filix-mas), skogsvinerot (Stachys 

sylvatica), firblad (Paris quadrifolia) og mjødurt (Filipendula ulmaria). I et fuktigere søkk 

hadde tyrihjelm (Aconitum septentrionale) gått fram på bekostning av sølvbunke 

(Deschampsia cespitosa). På en tidligere vegetasjonsløs flekk var det nå kommet inn 

skogsvinerot (Stachys sylvatica), myske (Galium odoratum), kratthumleblom (Geum 

urbanum), skogstjerneblom (Stellaria nemorum), ormetelg ( Dryopteris filix-mas), 

29

klengemaure (Galium aparine), bringebær (Rubus idaeus) og stornesle (Urtica dioica). Totalt 

sett ser det ut til at åpningen i tresjiktet har vært gunstig for undervegetasjonen, og har økt 

artsantallet samtidig som de typiske edelløvskogsartene har gått fram i mengde. Prøvefeltet 

bør reanalyseres mer systematisk, og følges med i tiden framover. Dette feltet har stor verdi i 

forsknings- og undervisningssammenheng samtidig som det også anskueliggjør et 

kulturhistorisk fenomen som viser hvordan edelløvskogene har vært brukt fram til nyere tid. 

Forslag til videre skjøtsel bør vurderes av personene som var med på det opprinnelige 

prosjektet. 


Det er enighet om utvidelsen som er foretatt mot nordøst fordi dette fanger opp et større 

område som ivaretar bedre variasjon og helhet i området. Dessuten får man med mer av den 

åpne bergvegetasjonen. 

Litteratur 

Korsmo (1975), Austad et al. (1985), Skogen & Bjørndalen (1986), Brandrud et al. (2001). 

30

Husum (Lærdal) 


Området rundt Sognefjorden har den mest markerte kyst-innlandsgradienten når det gjelder 

edelløvskog i Norden, med spennvidde fra hyperoseaniske Solund til Lærdal med sitt 

utpregede kontinentale klima og rike forekomster av sørøstlige tørrbakkearter. Husum er valgt 

ut som den mest representative lokaliteten i Lærdal, og utgjør det absolutte kontinentale 

endepunktet langs kyst-innlandsgradientet. Rike forekomster av berg og åpne rasmarker gir en 

svært rik varmekjær tørrbergsflora i tillegg til edelløvskogsartene. Det sørvendte området er 

bratt, og danner en slags ”gryte” ovenfor Husum hotell (fig. 13). Berggrunnen består av 

granitt. Høydeintervallet er fra 295 til 800 m, og markerer dermed den høyestliggende av 

lokalitetene på verneplanen. Arealet for det foreslåtte verneområdet er 494 da. 


Det meste av lia består av frodige gråor-almeskoger og gråor-heggeskoger med 

høgstaudepreg. Det mest karakteristiske innslaget er tallrike partier med åpne berg, skrenter 

og rasmarker med et usedvanlig rikt innhold av sørøstlige arter, bl.a. bakkefiol (Viola collina). 

Det finnes i de øvre delene også åpne høgstaudeenger, særlig i kontakt med bekkesig. Urterik 

kantvegetasjon forekommer i kontakt med kulturlandskapet. Flere bekkekløfter stykker opp 

skogslia. 


De typiske edelløvskogsartene er dårligere representert enn i de øvrige lokalitetene i Sogn 

(med unntak av Stedjeberget), men arter som bl.a. trollbær (Actaea spicata), krusetistel 

(Carduus crispus), piggstarr (Carex muricata), lodneperikum (Hypericum hirsutum), 

krattslirekne (Polygonatum dumetorum), hundekveke (Elymus caninus) og krattfiol (Viola 

mirabilis) forekommer. Nesleklokke (Campanula trachelium) utgjør et mer sørøstlig innslag. 

Derimot er høgstauder og andre fuktarter fra gråor-almeskog og gråor-heggeskog godt 

representert med f.eks. tyrihjelm (Aconitum septentrionale), storklokke (Campanula latifolia), 

vanlig maigull (Chrysosplenium alternifolium), turt (Cicerbita alpina), springfrø (Impatiens 

noli-tangere), kranskonvall (Polygonatum verticillatum), fjelltistel (Saussurea alpina), 

fjellfiol (Viola biflora) og den sterkt østlige moskusurt (Adoxa moscatellina). Innslaget av 

vårgeofytter er generelt større enn i de øvrige lokalitetene, og i tillegg til moskusurt og 

maigull forekommer også lerkespore (Corydalis intermedia), gullstjerne (Gagea lutea) og 

vårkål (Ranculus ficaria). De mange partiene med åpne berg og skrenter gir en svært rik flora 

med tørrberg- og skogkantarter, der sørøstlige arter spiller en stor rolle. Av typiske arter kan 

nevnes bl.a. rundbelg (Anthyllis vulneraria), vårskrinneblom (Arabis thaliana), 

bergskrinneblom (Arabis hirsuta), enghavre (Avenula pratensis), fagerknoppurt (Centaurea 

scabiosa), dvergmispel (Cotoneaster integerrimus), bakkestjerne (Erigeron acer), gulmaure 

(Galium verum), brudespore (Gymnadenia conopsea), rødknapp (Knautia arvensis), vill-lin 

(Linum catharticum), tjæreblom (Lychnis viscaria), bakkeminneblom (Myosotis 

ramosissimum), bergmynte (Origanum vulgare), gjeldkarve (Pimpinella saxifraga), 

dunkjempe (Plantago media), flatrapp (Poa compressa), blårapp (P. glauca), kantkonvall 

(Polygonatum odoratum), sølvmure (Potentilla argentea), flekkmure (P. crantzii), knopparve 

(Sagina nodosa), bakkemynte (Acinos arvensis), kransmynte (S. vulgaris), bergfrue 

(Saxifraga cotyledon), bitter bergknapp (Sedum acre), hvit bergknapp (S. album), skogkløver 

(Trifolium medium), mørkkongslys (Verbascum nigrum), filtkongslys (V. thapsus) og 

bakkefiol (Viola collina). Den sistnevnte finnes på Vestlandet kun i Lærdal og Luster. 

Smalfrøstjerne (Thalictrum simplex) ble funnet i kontakt med kulturlandskapet i sørvestlige 

deler av området. Av andre arter med plantegeografisk og økologisk interesse kan nevnes bl.a. 

31

hestehavre (Arrhenatherum elatius), hvitdodre (Berteroa incana), kystbjønnkjeks (Heracleum 

sphondylium) og storengkall (Rhinanthus serotinus). 

Verneverdi knyttet til edelløvskog 

Edelløvskogen ved Husum representerer den mest kontinentale av alle i Sogn og Fjordane (og 

på Vestlandet generelt), og markerer derfor et endepunkt i nettverket av foreslåtte 

verneområder som skal fange opp oseanisk-kontinentalgradienten i Sogn. Her inngår mange 

sørøstlige tørrbakkearter (som f.eks. bakkefiol), spesielt i åpne berg, skrenter og rasmarker i 

mosaikk med edelløvskogene. Gråor-almeskog med høgstaudebunn er godt utviklet, også mer 

lågurtpregete utforminger. Lokaliteten er svært viktig for å beskrive variasjonen i 

edelløvskoger i kontinentale strøk på indre Vestlandet. 


Generelt sett har området en rik flora, spesielt med sørøstlige arter som bl.a. bakkefiol. De 

fuktige edelløvskogene har et svært rikt innslag av vårgeofytter som bl.a. lerkespore, maigull, 

moskusurt og vårkål. Lavfloraen har et kontinentalt preg, og matt brunlav (Melanelia 

subargentifera) vokser frodig på gamle almetrær. Dette er den ene av to dokumenterte 

lokaliteter på Vestlandet. 


Området har vært brukt til beite, slått, lauving og vedhogst. Det er tendenser til gjengroing 

flere steder. Det går en kraftlinje gjennom de nedre delene. 


Lokaliteten er svært viktig som endepunkt i oseanisk-kontinentalgradienten i Sogn, men ut fra 

størrelse er den vurdert som regionalt verneverdig. Området bør vernes som naturreservat. 


Lokaliteten er viktig fordi man har en sterk mosaikk mellom ulike edelløvskogstyper og åpen 

vegetasjon med mange sørøstlige tørrbakkearter. Derfor er det ønskelig med virksomhet som 

kan åpne mer i de nedre delene i kontakt med kulturmarken. Tynning og vedhogst kan foregå 

etter nærmere retningslinjer. Gran bør tas ut. En forvaltningsplan bør utarbeides, og det bør 

tas stilling til om tynning og andre skjøtselsaktiviteter som fremmer tørrbakkefloraen bør 

igangsettes i nær framtid. 


Vi er enig i utvidelsen av verneområdet som er foretatt i forhold til tidligere forslag fordi det 

er svært viktig å få med gradienten oppover i lia. Her forekommer mange elementer som er 

viktig for habitattyper og artsforekomster utenom selve de almedominerte partiene. Her kan 

nevnes bl.a. rasmarker, skrenter, overrislede berg, høgstaudeenger og gråorskoger. Nedover er 

det viktig å få med kantsonene mot kulturlandskapet. 

Litteratur 

Korsmo (1975), Skogen & Bjørndalen (1986). 

32

Litteratur 

Austad, I. & Bjørndalen, J.E. 1982. Vegetasjonen i Lodalen. s. 27-33 i: Austad, I. (red.). 

Verneverdier i Lodalen. Registrering og vurdering. Sogn og Fjordane distriktshøgskule, Sogndal. 

Austad, I., Hauge, L. & Helle, T. 1993. Verdifulle kulturlandskap og kulturmarkstyper i Sogn 

og Fjordane. Prioriterte områder. Sogn og Fjordane distriktshøgskule, Avdeling for 

landskapsøkologi. 

Austad, I, Lea, H.O. & Skogen, A. 1985. Kulturpåvirkete edellauvskoger. Utprøving av et 

metodeopplegg for istandsetting og skjøtsel. Økoforsk 1985, 1: 1-55. 

Bjørndalen, J.E. 1982a. Botaniske verneverdier. s. 46-49 i: Austad, I. (red.). Verneverdier i 

Lodalen. Registrering og vurdering. Sogn og Fjordane distriktshøgskule, Sogndal. 

Bjørndalen, J.E. 1982b. Vegetasjonskart Lodalen (1:50 000). Kommentarer til vegetasjonskartet. 

Vedlegg, 3 s i: Austad, I. (red.). Verneverdier i Lodalen. Registrering og vurdering. Sogn og 

Fjordane distriktshøgskule, Sogndal. 

Bjørndalen, J.E. 1984a. Forest types and the forest landscape in the Sognefjord area, western 

Norway. pp. 93-95 in: Brandt, J. & Agger, P. (eds.). Methodology in landscape ecological 

research and planning. Vol. 1. Landscape ecological concepts. Proceedings of the first 

international seminar of the International Association of Landscape Ecology (IALE). Roskilde, 

Denmark, October 15 - 19 1984. 

Bjørndalen, J.E. 1984b. Om ulike skogstypar og deira rolle i Sognelandskapet. Søkelys på Sogn 

og Fjordane nr. 2, 1984: 24-29. 

Bjørndalen, J.E. 1986. Main features of the coast-inland gradient in the Sognefjord area. pp. 100- 

103 in: Kielland-Lund, J. (ed.). Excursion guide for the International Association for Vegetation 

Science excursion in Norway 2nd to 14th July 1986. Lidia 1: 81-148. 

Bjørndalen, J.E. 1987. Kongsbregne (Osmunda regalis) funnet i Solund, Sogn og Fjordane. 

Blyttia 45: 89-92. 

Bjørndalen, J.E. 1989. Vurdering av edelløvskoger ved Finnafjorden, Vik kommune. 

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (upubl.). 

Bjørndalen, J.E. Nordic basiphilous pine forests; regional description of vegetation types and 

floristic composition (in prep.). 

Bjørndalen, J.E. & Brandrud, T.E. 1989a. Verneverdige kalkfuruskoger. Landsplan for 

verneverdige kalkfuruskoger og beslektede skogstyper i Norge. I. Generell del. Direktoratet 

for naturforvaltning Rapport 1989, 10: 1-148. 

Bjørndalen, J.E. & Brandrud, T.E. 1989b. Landsplan for verneverdige kalkfuruskoger og 

beslektede skogstyper i Norge. III. Lokaliteter på Vestlandet. Direktoratet for 

naturforvaltning, Trondheim. 

33

Blom, H.H., Brunstad, B., Skjolddal, L.H. & Aarrestad, P.A. 1985. Botaniske undersøkelser i 

Østerbø-, Mjølsvik- og Ortnevikvassdragene, Sogn og Fjordane. Botanisk Institutt Rapport 

36: 1-124. 

Blytt, A. 1869. Botaniske observationer fra Sogn. Nyt Mag. Naturv. 16: 81-266. 

Brandrud, T.E., Gulden, G., Timmermann, V. & Wollan, A.K. 2001. Storsopper i kommunene 

Leikanger, Luster og Sogndal registrert under XV Nordiske mykologiske kongress Sogndal 7- 

12 september 2000. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapport 3 – 2001: 1-60. 

Bøthun, S.W. 2003. Biologisk mangfald i Leikanger kommune. Aurland Naturverkstad 

Rapport nr. 3-2003: 1-46 

Flåten, I.E. 1992. Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Eid kommune. Kulturlandskap i Sogn 

og Fjordane, Rapport 27: 1-136. 

Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1-179. 

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1979. Utkast til verneplan for edellauvskog i Sogn og 

Fjordane fylke. 

Gaarder, G. 1996. Undersøkelser av lav og vedboende sopp i 4 edellauvskoger i Sogn. 

Miljøfaglig Utredning Rapport 1996, 4: 1-30. 

Gaarder, G. 1999. Botaniske undersøkelser av 4 edellauvskoger i Sogn og Fjordane. 

Miljøfaglig Utredning Rapport 1999, 26: 1-28. 

Gaarder, G. 2003. Biologisk mangfold i Høyanger kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 

2003, 22: 1-71 

Gaarder, G. & Fjeldstad, H. 2002. Biologisk mangfold i Eid kommune. Miljøfaglig Utredning 

Rapport 2002, 3: 1-34, pluss upaginerte faktaark for de enkelte lokalitetene. 

Hovig, E. & Wilberg, J.H. 1988. Ornitologiske og botaniske inventeringer i en edellauvskog i 

Arnafjord, Vik i Sogn. Hovedfagsoppgave, Norges landbrukshøgskole (upubl.). 

Korsmo, H. 1975. Naturvernrådets landsplan for edellauvskogsreservater i Norge. IV. 

Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Botanisk institutt, Norges 

landbrukshøgskole. 

Korsmo, H. 1978. Edellauvskogsinventeringer i Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane og 

Møre og Romsdal. Botanisk institutt, Norges landbrukshøgskole. 

Lid, J. & Lid, D.T. 1994. Norsk flora. 6. utgåve ved Reidar Elven. Det norske samlaget, Oslo. 

Marker, E. 1977. Landsplanen for verneverdige naturområder og forekomster. 

Miljøverndepartementet. 

Michaelsen, T.C., Grimstad, K.J. & Anonby, J. 2004. Noen interessante funn av 

dagoppholdssteder for flaggermus. Fauna 57: 54-61. 

34

Nedrelo, E. 2001. Biologisk mangfald i Sogndal kommune. Naturtypar, vilt, raudlisteartar. 

Hovedfagsoppgave, Norges landbrukshøgskole (upubl.). 

Rygg, M. 1982. Edellauvskog i Midtre Nordfjord. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Bergen 

(upubl.). 

Skogen, A. & Bjørndalen, J.E. 1986. Edelløvskog o.l. i Sogn og Fjordane. Vurdering og 

prioritering av aktuelle verneområder. Botanisk institutt, Universitetet i Bergen. 

35

Vedlegg A. Total artsliste (karplanter) for de undersøkte edelløvskogslokalitetene i Sogn og 

Fjordane. Basert på krysslister tatt opp sommeren 2004, supplert med tidligere krysslister fra 

ASK (1) og JEB (2) samt opplysninger/artslister fra litteratur: Korsmo 1975 (3) , Austad et al. 

1985 (4) , Hovig & Wilberg 1988 (5) , Flåten 1992 (6) , Gaarder 2003 (7) . 

For de fleste lokalitetene samsvarer artslistene til det verneverdige området, men i noen 

tilfeller er det også tatt med arter fra områder som grenser til verneområdene. Dette gjelder 

spesielt Åsane, Mallasvika og Loi. Artslisten fra Lindvik er svært mangelfull! 

Lokaliteter Nordfjord: 1: Lindvik (Eid); 2: Åsane (Eid) 

Lokaliteter Sunnfjord: 3: Mallasvika (Naustdal); 4: Steiehalsen (Askvoll) 

Lokaliteter Sogn: 5: Rønnset (Hyllestad); 6: Mjåta (Solund); 7: Ramslia (Høyanger); 8: 

Eitrstrondi (Vik); 9: Kvinnafossen (Leikanger); 10: Stedjeberget (Sogndal); 11: Loi (Luster); 

12: Husum (Lærdal) 

Supplering krysslister 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 

0 

36 

1 

1 

1,3 1,6 1 2 2 7 2,5 3 3 3,4 3 

Acer platanoides - spisslønn - - - - - - - x - - x - 

Acer pseudoplatanus - platanlønn (forvillet) - - x - x - x - - - - - 

Achillea millefolium - ryllik - x x x x x - x x x x x 

Achillea ptarmica - nyseryllik - - x - - - - - - - - - 

Acinos arvensis - bakkemynte - - - - - - - x - x x x 

Aconitum septentrionale - tyrihjelm - - - - - - - - - - x x 

Actaea spicata - trollbær - - - - - - x x - x x x 

Adoxa moschatellina - moskusurt - - - - - - - x - - - x 

Aegopodium podagraria - skvallerkål - - x - - - - - x - - - 

Agrimonia eupatoria - åkermåne - - - - - - - - - x - - 

Agrostis canina - hundekvein x x x x x x x - x x x x 

Agrostis capillaris - engkvein x - x x x x x x x - x x 

Agrostis stolonifera - krypkvein - - - - x - - - - - x - 

Ajuga pyramidalis - jonsokkoll - x x x - x - - x - - x 

Alchemilla alpina - fjellmarikåpe - x x x - x - x x x x x 

Alchemilla wichurae - skarmarikåpe - - - - - - - - - - x - 

Alchemilla vulgaris - marikåper (ubestemt) x - x x x x - x x x x x 

Alliaria petiolata - løkurt - - - - - - - - - - x - 

Allium oleraceum - vill-løk - x x - - - - x - x x - 

Allium ursinum - ramsløk - x x x x x x x x - - - 

Allium vineale - strandløk - - - - - - - x - - - - 

Alnus glutinosa - svartor - - x - x x x - x - x - 

Alnus incana - gråor x x x x x - x x x - x x 

Alopecurus geniculatus - knereverumpe - - x - - - - - - - - - 

Alopecurus pratense - engreverumpe - - x - - - - - - - x - 

Anemone nemorosa - hvitveis x x x x x - - x - - - - 

Angelica sylvestris - sløke - x x - x x x x x - x x 

Antennaria dioica - kattefot - x - - - x - - - - - - 

Anthoxanthum odoratum - gulaks x x x x x x x x x x x x 

Anthriscus sylvestris - hundekjeks - - x - - - - x - x x x 

Anthyllis vulneraria - rundbelg - - - - - - - - - x - x 

Aquilegia vulgaris - akeleie - - - - - - - x - x - 

Arabis glabra - tårnurt - x - x - - x x - - x - 

Arabis hirsuta - bergskrinneblom - - - - - - - x - - - x 

Arabis thaliana - vårskrinneblom - x - x - - - - - x x x 

Arctium minus - småborre - x - - - - - x x x x x 

Arctium spp. - borrer (ubestemt) - - x x - - - - - - - - 

1 

2

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 

0 

Arctostaphylos uva-ursi - melbær - - - - - x - - - - - - 

Armeria maritima - fjærekoll - - - - - x - - - - - - 

Arrhenatherum elatius - hestehavre - - x - - - - - - - - x 

Artemisia vulgaris - burot - - - - - - - x - - x x 

Asperugo procumbens - gåsefot - - - - - - - x - - - - 

Asplenium adianthum-nigrum - blankburkne - x - - - x - - - - - - 

Asplenium adulterinum - brunburkne - x - - - - - - - - - - 

Asplenium ruta-muraria - murburkne - - - - - x - - - x - - 

Asplenium septentrionale - olavsskjegg - - - - - x - - - x x x 

Asplenium trichomanes - svartburkne x x x x - x x - x x x x 

Asplenium viride - grønnburkne - - - - - - - x - - - - 

Astragulus glycyphyllos - lakrismjelt - - - - - - - - - x - - 

Athyrium distentifolium - fjellburkne - - - - - - - x - - - - 

Athyrium filix-femina - skogburkne x - x x x x x x x x x x 

Avenula pratensis - enghavre - - - - - - - - - - - x 

Avenula pubescens - dunhavre - - - x - - - - x - x - 

Barbarea vulgaris - vinterkarse - - x - - - - - - x x - 

Bartsia alpina - svarttopp - - - - - x - - - - - - 

Bellis perennis - tusenfryd - - - - - - - - - - x - 

Berberis vulgaris - berberis - - - - - - - - - x x - 

Berteroa incana - hvitdodre - - - - - - - - - - - x 

Betula pendula - hengebjørk x x x - - - x x x x x x 

Betula pubescens - vanlig bjørk x x x x x x x x x x x x 

Blechnum spicant - bjønnskjegg - - x x x x - x - - x - 

Brachypodium sylvaticum - lundgrønnaks x x x x x x x x x - - - 

Brassica napus - raps - - - - - - - - - x - - 

Briza media - hjertegras - - - - - x - - - - x - 

Bromus benekenii - skogfaks x x - x x x x x x - - - 

Bromus mollis - lodnefaks - - x - - - - - - - - - 

Calamagrostis epigeios - bergrørkvein - x x - - - - - - x x - 

Calamagrostis purpurea - skogrørkvein - x x x x - x x - x x x 

Calluna vulgaris - røsslyng - x x x x x - - x - - - 

Caltha palustris - bekkeblom - x x - x - - - - - x - 

Calystegia sepium - strandvindel - - - - - - - - - x - - 

Campanula cervicaria - stavklokke - - - - - - - - x - - - 

Campanula latifolia - storklokke - x - - - - - x - - x x 

Campanula rotundifolia - blåklokke x x x x x x x x x x x x 

Campanula trachelium - nesleklokke - - - - x - - - - - - x 

Capsella bursa-pastoris - gjetertaske - - x - - - - - - x x - 

Cardamine flexuosa - skogkarse - - x x x - - - - - - - 

Cardamine hirsuta - rosettkarse - - - - - - - x - - - - 

Cardamine pratensis - engkarse - - - - - - - - - - x - 

Carduus crispus - krusetistel - - - x - - - - - - x x 

Carex bigelowii - stivstarr - - - - - - - - - - x - 

Carex binervis - heistarr - - - - - x - - - - - - 

Carex buxbaumii - klubbestarr - - - - - x - - - - - - 

Carex digitata - fingerstarr x x x x - x - x x x x x 

Carex distans - grisnestarr - - - - - x - - - - - - 

Carex echinata - stjernestarr - x - - x x - - - - x - 

Carex flava - gulstarr - - - - - - - x - - x - 

Carex leporina - harestarr - - x x x - - - x - x - 

Carex hostiana - engstarr - - - - - - - x - - - - 

Carex muricata - piggstarr - x - - - - x - x x x x 

Carex nigra - slåttestarr - - - - x - - - - - x - 

Carex pallescens - bleikstarr x x x x x x x x x - x x 

Carex panicea - kornstarr - - x - - x - x - - x - 

Carex pilulifera - bråtestarr - - x x x x - - x - - - 

37 

1 

1 

1 

2

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 

0 

Carex pulicaris - loppestarr - - - - - x - - - - - - 

Carex remota - slakkstarr - - - x x - - - - - - - 

Carex scandinavica - musestarr - - - - - x - - - - - - 

Carex sylvatica - skogstarr - x x x x x x - - - - - 

Carex tumidicarpa - grønnstarr - - x - - x - - - - x - 

Carex vaginata - slirestarr - - x - - x - - - - - x 

Carum carvi - karve - - - - - - - - - - x x 

Centaurea jacea - vanlig knoppurt - x - - - x - x - - - x 

Centaurea nigra - svartknoppurt - - x - - x - - - - - - 

Centaurea phrygia - skjeggknoppurt - - - - x - - - - - - - 

Centaurea scabiosa - fagerknoppurt - - - - - - - - - - - x 

Cephalanthera longifolia - hvit skogfrue - x - - - - - - - - - - 

Cerastium fontanum - vanlig arve - - x x - x - x x x x x 

Chamomilla suaveolens - tunbalderbrå - - x - - - - - - x x - 

Chenopodium album - meldestokk - - - - - - - - - - x - 

Chenopodium bonus-henricus - stolthenrik - - - - - - - - - x - - 

Chrysosplenium alternifolium - vanlig maigull - - - - - - - x - - x x 

Chysosplenium oppositifolium - kystmaigull - - x - - - - - - - - - 

Cicerbita alpina - turt - - - - - - - x - - x x 

Circaea alpina - trollurt - - x x - - x x - - x - 

Circaea intermedia - mellomtrollurt - - x x - - - x - - - - 

Cirsium arvense - åkertistel - x - - - - - x - - - - 

Cirsium helenioides - hvitbladtistel x x x - x x - x - - x x 

Cirsium palustre - myrtistel x x x x - x - - x - x x 

Cirsium vulgare - veitistel - x x - - x - x - x x - 

Clinopodium vulgare - kransmynte x x - x - - x x x x x x 

Conopodium majus - jordnøtt x x x x x x - - - - - - 

Convallaria majalis - liljekonvall - x x - x - x x x - x - 

Cornus suecica - skrubbær - - - - x - - - - - - - 

Corydalis intermedia - lerkespore - - - - - - - - - - - x 

Corylus avellana - hassel x x x x x x x x x x x x 

Cotoneaster integerrimus - dvergmispel - - - - - - - x - x x x 

Cotoneaster sp. - mispel (forvillet) - - - - x - - - - - - - 

Crataegus rhipidophylla - begerhagtorn - x - x - x - - - x - - 

Crepis paludosa - sumphaukeskjegg - x x x x - - x - - - x 

Crepis tectorum - takhaukeskjegg - - - - - - - - - - x - 

Cryptogramma crispa - hestespreng - - x x - - - - - - - - 

Cystopteris fragilis - skjørlok - - x x x x x x x x x x 

Dactylis glomerata - hundegras x x x x x x x x x x x x 

Dactylorhiza fuchsii - skogmarihand - x x - - - - - - - x - 

Dactylorhiza maculata - flekkmarihand x x x - x x - - - - - - 

Danthonia decumbens - knegras x - x - x x - - - - - - 

Daphne mezereum - tysbast - - - - - - - - - - x - 

Dentaria bulbifera - tannrot - x - x - - - - - - - - 

Deschampsia cespitosa - sølvbunke x x x x x x x x x x x x 

Deschampsia flexuosa - smyle x x x x x x x x x x x x 

Dianthus deltoides - engnellik - - - - - - - - - - x x 

Digitalis purpurea - revebjelle - x x x x x x x x - - - 

Dryopteris carthusiana - broddtelg x - x - - - - x - - x - 

Dryopteris expansa - sauetelg - - x x x x x x x - x x 

Dryopteris dilatata - geittelg - - x x x x - x - - x - 

Dryopteris filix-mas - ormetelg x x x x x x x x x x x x 

Eleocharis uniglumis - fjæresivaks - - - - - - - - - - x - 

Elymus caninus - hundekveke - - x x x x x x x x x x 

Elymus repens - kveke - - x - - x - - x - x x 

Empetrum nigrum - krekling - x - - - x - - - - x - 

Epilobium adenocaulon - amerikamjølke - - x - x - - - - x - - 

38 

1 

1 

1 

2

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 

0 

Epilobium angustifolium - geiterams - - x - - - - - x - x x 

Epilobium collinum - bergmjølke - - x x x x x x x x - x 

Epilobium montanum - krattmjølke x - x x x x x x x x x x 

Epipactis atrorubens - rødflangre - x - - - - - - - - - - 

Epipactis helleborine - breiflangre x x x x - - x x - - - - 

Equisetum arvense - åkersnelle - - - - - - - - - - x - 

Equisetum hyemale - skavgras - - - x - - - - - - - - 

Equisetum pratense - engsnelle - - x - - - x x - - x - 

Equisetum sylvaticum - skogsnelle - - x - x - - x - - x - 

Erica cinerea - purpurlyng - - - - - x - - - - - - 

Erica tetralix - klokkelyng - - - - x x - - - - - - 

Erigeron acer - bakkestjerne - - - - - - - - - x - x 

Eriophorum angustifolium - duskull - x - - x x x x x x x x 

Eriophorum latifolium - breiull - - - - - x - - - - - - 

Erodium cicutharium - tranehals - - - - - - - - - - x - 

Erysimum hieraciifolium - berggull - - - - - - - x - - x - 

Euphrasia frigida - fjelløyentrøst - - - - - - - - - - x - 

Euphrasia stricta - kjerteløyentrøst - x - - - - - - - - - - 

Euphrasia spp. - øyentrøst (ubestemt) - - - - - x - - - - - x 

Festuca altissima - skogsvingel x x - x x x x x x - x - 

Festuca gigantea - kjempesvingel - x - x x - x x x - - - 

Festuca ovina - sauesvingel - - - - - - - - x x x x 

Festuca pratensis - engsvingel - - x x - - - - - - x x 

Festuca rubra - rødsvingel x x x x - x - x x - x x 

Festuca vivipara - geitsvingel - - x x x x x x - - x - 

Filipendula ulmaria - mjødurt x x x x x x x x x - x x 

Fragaria vesca - markjordbær - x x x x x x x x x x x 

Fragaria viridis - nakkebær - - - - - - - - - - x - 

Frangula alnus - trollhegg - - - - x x - x - - - - 

Fraxinus excelsior - ask x x x - x x x x x x - - 

Gagea lutea - maigull - - - - - - - - - - x x 

Galeopsis bifida - vrangdå - - x - - - - x - x x x 

Galeopsis speciosa - guldå - - - - - - - - - - - x 

Galeopsis tetrahit - kvassdå - - x - - x - - x - - x 

Galium aparine - klengemaure - - - - - x x x x x x x 

Galium boreale - hvitmaure - - - x - - x x x x x x 

Galium album - stormaure - - - - - - - - - - x - 

Galium odoratum - myske x x - x x x x x x x x - 

Galium palustre - murmaure - - x - - - - x - - x - 

Galium uliginosum - sumpmaure - - - - - - - - - - x - 

Galium saxatilis - kystmaure - - - x x x x x - - - - 

Galium verum - gulmaure - - - - - - - x - x x x 

Geranium lucidum - blankstorkenebb - - - x - - x x x - x - 

Geranium robertianum - stankstorkenebb x x x x x x x x x x x - 

Geranium sylvaticum - skogstorkenebb - x x x x x x x x x x x 

Geum rivale - enghumleblom - x x x x x x x - - x x 

Geum urbanum - kratthumleblom - x x x x x x x x x x x 

Glaux maritimum - strandkryp - - - - - x - - - - x - 

Gnaphalium sylvaticum - skoggråurt - - x - - - - - - x - - 

Goodyera repens - knerot - - - - - - - - - - x - 

Gymnadenia conopsea - brudespore - x - - - - - - - - - x 

Gymnocarpium dryopteris - fugletelg x x x - x x x x - - x x 

Heracleum sibiricum - sibirbjønnkjeks - - - - - - - x - - x - 

Heracleum sphondylium - kystbjønnkjeks - - - - x - - - - - - x 

Hesperis matronalis - fruefiol - - x - - - - - - - - - 

Hieracium murorum - skogsvæver - x x x x x - x x x - x 

Hieracium pilosella - hårsvæver - x - - - - - - x x - x 

39 

1 

1 

1 

2

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 

0 

Hieracium umbellatum - skjermsvæve - x x - - - - x x x x x 

Hieracium vulgatum - beitesvæver x x - - x x - x x x x - 

Holcus lanatus - englodnegras - - x x x x - x x - - - 

Holcus mollis - krattlodnegras - - x - x x - - x - - - 

Humulus lupulus - humle - - - - - - - x - - x - 

Huperzia selago - dvergjamne - - - - x - - - - - x - 

Hypericum hirsutum - lodneperikum - - - - - - - x x - x x 

Hypericum maculatum - firkantperikum x x x x x x x x x x x x 

Hypericum montanum - bergperikum - x - - - - - x x - - - 

Hypericum perforatum - prikkperikum - x - - - - - x x x x - 

Hypericum pulchrum - fagerperikum x - x x x x x - - - - - 

Hypochoeris radicata - kystgrisøre - - x x x x - - - - x - 

Ilex aquifolium - kristtorn - - - - - x - - - - - - 

Impatiens noli-tangere - springfrø - - - - - - - x - - x x 

Juncus articulatus - ryllsiv - - x - x x - - x - x - 

Juncus bufonius - paddesiv - - x - - - - - - - - - 

Juncus conglomeratus - knappsiv - - x - - x - x - - - - 

Juncus effusus - lyssiv - - x x x x - x x - - - 

Juncus filiformis - trådsiv - - x - - - - - x - x - 

Juncus gerardii - saltsiv - - - - x x - - - - x - 

Juniperus communis - einer x x x x x x x x x x x x 

Knautia arvensis - rødknapp - - - - - - - x x - x x 

Lamium album - dauvnesle - - - - - - - - - - x - 

Lamium purpureum - rødtvetann - - - - - - - - - - x 

Lappula deflexa - hengepiggfrø - - - - - - - - - - x - 

Lapsana communis - haremat x - x x x - x x x x x - 

Lathyrus montanus - knollerteknapp - - - - - - - x x x - - 

Lathyrus niger - svarterteknapp - x - - - - - - x - - - 

Lathyrus pratensis - gulflatbelg - x x - - - - x x x x - 

Lathyrus sylvestris - skogflatbelg - - - - - - - x x x - - 

Lathyrus vernus - vårerteknapp - x - - - - - x x - x - 

Leontodon autumnalis - føllblom - - x x - - - - x - - - 

Leontodon hispidus - lodneføllblom - - - - - x - - - - - - 

Leucanthemum vulgare - prestekrage - - x - - - - - x x x - 

Ligusticum scoticum - strandkjeks - - - - - - - - - - x - 

Linaria vulgaris - lintorskemunn - - - - - - - x - x x x 

Linnaea borealis - linnea - - - - - x - - x - x - 

Linum catharticum - vill-lin - - - - - x - - - - - x 

Listera ovata - stortveblad - x - - x - - - - - - - 

Lolium perenne - raigras - - - - - - - - - - x - 

Lonicera periclymenum - vivendel - x x x x x - - - x - - 

Lotus corniculatus - tiriltunge - x x x x x - x x x x x 

Luzula campestris - markfrytle x - x - - - - - - - x - 

Luzula multiflora - engfrytle - x x - x x - x x - x x 

Luzula pilosa - hårfrytle x x x - x x x x x - x - 

Luzula sylvatica - storfrytle x x x x x x x x x - - - 

Lychnis viscaria - tjæreblom - x x - - - - - x x x x 

Lycopodium clavatum - myk kråkefot - - x - - - - - - - - - 

Lysimachia nemorum - krypfredløs - - - - - x - x - - - - 

Lysimachia vulgare - vanlig fredløs - - x - - - - - - - x x 

Maianthemum bifolium - maiblom - - x - x - x x - - x - 

Malus sylvestris - villapal - x - - - - - - x - - - 

Matricaria perforata - balderbrå - - x - - - - - - - x - 

Matteuccia struthiopteris - strutseving - - - x - - - x - - x - 

Medicago lupulina - sneglebelg - x - - - - - - - x - - 

Melampyrum pratense - stormarimjelle - x x - x x - x x - x x 

Melampyrum sylvaticum - småmarimjelle x x x - x - x x x - x - 

40 

1 

1 

1 

2

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 

0 

Melica nutans - hengeaks x x x x x x x x x x x x 

Mentha arvensis - åkermynte - - - - - - - - - - x - 

Milium effusum - myskegras x x - x - - x x x - x - 

Moehringia trinervia - maurarve - x - - - - x x - x x - 

Molinia caerulea - blåtopp - - x - x x x x x - - x 

Mycelis muralis - skogsalat x x x - x x x x - x x x 

Myosotis arvensis - åkerminneblom - x x x - - - x - - x x 

Myosotis cespitosus - dikeminneblom - - x - - - - - - - - - 

Myosotis decumbens - skogminneblom - - - - - - - - - - x - 

Myosotis ramosissimum - bakkeminneblom - - - - - - - - - x x x 

Myrica gale - pors - - - - - x - - - - - - 

Nardus stricta - finnskjegg - x - - - x - - - - - - 

Narthecium ossifragum - rome - - - - x x - - - - - - 

Neottia nidus-avis - fuglereir - - - - - - x x x - - - 

Orchis mascula - vårmarihand x x - - x - x x - - - - 

Oreopteris limbosperma - smørtelg - x - x x - - - - - - - 

Origanum vulgare - bergmynte - x - - - - x x x x x x 

Osmunda regalis - kongsbregne - - - - - x - - - - - - 

Oxalis acetosella - gaukesyre x x x x x x x x x - x x 

Oxyria digyna - fjellsyre - - - - - - - x - - x - 

Paris quadrifolia - firblad - x x - x - - x - - x x 

Parnassia palustris - jåblom - - - - - - - x - - x - 

Pedicularis sylvatica - kystmyrklegg - - x - - x - - - - - - 

Phalaris arundinacea - strandrør - x x x x - - x - - x x 

Phegopteris connectilis - hengeving x - x x x x x x x x x x 

Phleum pratense - timotei - - x - - - - - x x x x 

Picea abies - gran (plantet) x x x x x - x x x x x x 

Pimpinella saxifraga - gjeldkarve - - - - - - - - - x x x 

Pinguicula vulgaris - tettegras - - - - x x - - - - x - 

Pinus sylvestris - furu x x - - - x - - x x x - 

Plantago lanceolata - smalkjempe - x x x x x x x x x x - 

Plantago major - groblad - x x - - - - x x x x - 

Plantago maritima - strandkjempe - - - - - x - - - - x - 

Plantago media - dunkjempe - - - - - - - - - - - x 

Platanthera bifolia - nattfiol - x - - - - - - - - - - 

Platanthera chlorantha - grov nattfiol - x x x x - x - - - - - 

Poa angustifolia - trådrapp - - - - - - - - x - - - 

Poa annua - tunrapp - x x - - - - x - x x - 

Poa compressa - flatrapp - - - - - - - - - x x x 

Poa glauca - blårapp - - - - - - - - - x x x 

Poa nemoralis - lundrapp - x x x x x x x x x x x 

Poa pratensis - engrapp - - x - - - - x - x x x 

Poa remota - storrapp - - - - - - - - - - x - 

Poa trivialis - markrapp - x x x x - x x x x - x 

Polygala serpyllifolia - kystblåfjær - - - - - x - - - - - - 

Polygala vulgaris - vanlig blåfjær - x - - - x - - - - - - 

Polygonatum odoratum - kantkonvall - - - - - - - x - - x x 

Polygonatum verticillatum - kranskonvall - x - - x - - x - - x x 

Polygonum aviculare - tungras - - x - - - - - - - x - 

Polygonum dumetorum - krattslirekne - - - - - - - - - - - x 

Polygonum hydropiper - vasspepper - - x - - - - - - - - - 

Polygonum viviparum - harerug - x - - - - - x - - x - 

Polypodium vulgare - sisselrot - x x x x x x x x x x x 

Polystichum aculeatum - falkbregne - x - x - - - x - - x - 

Polystichum braunii - junkerbregne x - x x - - x x - - - - 

Polystichum lonchitis - taggbregne - x - - - - - - - - - - 

Populus tremula - osp x x x x x x x x x x x x 

41 

1 

1 

1 

2

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 

0 

Potentilla anserina - gåsemure - - - - - x - - - - x - 

Potentilla argentea - sølvmure - - - - - - - - - x x x 

Potentilla crantzii - flekkmure - - - - - x - - - - x x 

Potentilla erecta - tepperot x x x x x x x x x x x - 

Primula scandinavica - fjellnøkleblom - - - - - - - x - - - - 

Primula vulgaris - kusymre x x - x x x - - - - - - 

Prunella vulgaris - blåkoll x - x - - - - x x - x x 

Prunus avium - søtkirkebær - x - - - - - - - - - - 

Prunus padus - hegg x x x x x x x x x x x x 

Pteridium aquilinum - einstape x x x x x x x - x - x x 

Pyrola chlorantha - furuvintergrønn - x - - - - - - - - - - 

Quercus petraea - vintereik - x - - x x - - x - - - 

Quercus robur - sommereik x x x x x x - - x - - - 

Ranunculus acris - engsoleie x x x x x x x x x x x x 

Ranunculus auricomus - nyresoleie - - x - x - - x - - x - 

Ranunculus ficaria - vårkål - - - - x - - - - - x x 

Ranunculus flammula - grøftesoleie - - - - - - - - - - - x 

Ranunculus platanifolius - hvitsoleie - x x - - - - x - - x - 

Ranunculus repens - krypsoleie - x x x x x x x - - x x 

Ranunculus reptans - evjesoeie - - - - x - - - - - - - 

Rhinanthus minor - småengkall - x x - - x x - - - x - 

Rhinanthus serotinus - storengkall - - - - - - - - x - - x 

Ribes nigrum - solbær (forvillet) - - - - - - - - - - x - 

Ribes spicatum - villrips - - x - x - - - - - x - 

Ribes uva-crispa - stikkelsbær - - - x - - - - - x x - 

Rosa canina - steinnype x x x x - x - x - - x - 

Rosa dumalis - kjøttnype - - x - - - - x - x - x 

Rosa majalis - kanelrose - - - - - - - - - - - x 

Rosa villosa - bustnype - - x - - - - x - x x - 

Rosa spp. - nyperoser (ubestemt) - x x x x x x x x x x x 

Rubus fruticosus - bjørnebær (ubestemt) - - - - x x - - x - - - 

Rubus idaeus - bringebær x x x x x x x x x x x x 

Rubus nessensis - norsk bjørnebær - - x - - - x - - - - - 

Rubus saxatilis - teiebær x x x - x x - x x x x x 

Rumex acetosa - engsyre - x x x x x x x x x x x 

Rumex acetosella - småsyre - x x x x - x x x x x x 

Rumex crispus - krushøymol - - - - - x - - - - x - 

Rumex longifolius - vanlig høymol - - x - - - - x x x - - 

Rumex obtusifolius - byhøymol - - x x - - - - x - - - 

Sagina nodosa - knopparve - - - - - - - - - - - x 

Sagina procumbens - tunarve - - - x - x - x x - x - 

Salix arbuscula - småvier - - - - x - - - - - - - 

Salix aurita - ørevier - - x - - x - - - - - - 

Salix caprea - selje x x x x x x x x x x x x 

Salix cinerea - gråselje - - x - - - - - - - - - 

Salix nigricans - svartvier - - x - - - - x - - - - 

Sanicula europaea - sanikel x x - x - x x x x - x - 

Saussurea alpina - fjelltistel - - - - - - - - - - - x 

Saxifraga adscendens - skåresildre - - - - - - - - - - x - 

Saxifraga aizoides - gulsildre - x x x x - - x - - - - 

Saxifraga cotyledon - bergfrue - - x - - - - x x - x x 

Scirpus germanicus - kystbjønnskjegg - - - - x x - - - - - - 

Scleranthus perennis - flerårsknavel - x - - - - - - - - - - 

Scrophularia nodosa - brunrot x x x x x x x x x x x x 

Sedum acre - bitter bergknapp - x - - - - - x - x x x 

Sedum album - hvit bergknapp - - - - - - - x x x x x 

Sedum anglicum - kystbergknapp - - x x x x - - - - - - 

42 

1 

1 

1 

2

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 

0 

Sedum annuum - småbergknapp - x x - - - - - x x x x 

Sedum rosea - rosenrot - - x x - x - x x - x x 

Sedum telephium - smørbukk - - - - - - - x x - - - 

Senecio sylvaticus - skogsvineblom - - - - - - - - - x - - 

Senecio viscosus - klistersvineblom - - - - - - - - - x x - 

Senecio vulgaris - åkersvineblom - - x - - - - - - - x - 

Silene dioica - rød jonsokblom - x x x x - x x - - x x 

Silene maritima - strandsmelle - - x - - x - - - - - - 

Silene rupestris - småsmelle - x x x x x x x x - x x 

Silene vulgaris - engsmelle - - - - - x - x x x x x 

Solidago virgaurea - gullris x x x x x x x x x - x x 

Sonchus arvensis - åkerdylle - - - - - x - - - x - - 

Sorbus aucuparia - rogn x x x x x x x x x x x x 

Sorbus hybrida - rognasal - x - - - x - - - x - - 

Sorbus meinichii - fagerrogn - - - - - x - - - - - - 

Sorbus rupicola - sølvasal - - - - - x - - - x - - 

Sorbus subarranensis - småasal - - - - - x - - - - - - 

Spergula arvensis - linbendel - - x - - - - - - - - - 

Stachys palustris - åkersvinerot - - - - - - - - x - - - 

Stachys sylvatica - skogsvinerot x x x x x - x x x - x x 

Stellaria graminea - grasstjerneblom - - x x - - x x x - x x 

Stellaria longifolia - rustjerneblom - - - - - - - - - - x - 

Stellaria media - vassarve - - x - - - - x - - x - 

Stellaria nemorum - skogstjerneblom - x x x - - x x - - x x 

Succisa pratensis - blåknapp x x x x x x x x x x - - 

Tanacetum vulgare - reinfann - - - - - - - - - x - x 

Taraxacum cordatum - løvetann - x x x x x - x x x x x 

Taxus baccata - barlind - - - x - x - - - - - - 

Thalictrum simplex - smalfrøstjerne - - - - - - - - - - - x 

Thlaspi arvense - pengeurt - - - - - - - - - - x - 

Thlaspi caerulescens - vårpengeurt - - - - - - - - - - x - 

Tilia cordata - lind x x - x x x x x x x x - 

Torilis japonica - rødkjeks - x - - - - - x x x - - 

Trientalis europaea - skogstjerne - - x - x x x x - - x x 

Trifolium aureum - gullkløver - - - - - - - - - x - - 

Trifolium hybridum - alsikkekløver - x - - - - - - - - - - 

Trifolium medium - skogkløver - x - - - - - - x x x x 

Trifolium pratense - rødkløver - x - - x x x x x x x x 

Trifolium repens - hvitkløver - x - - x - - x x x x x 

Tussilago farfara - hestehov - - - - - x - x - - x - 

Ulmus glabra - alm x x x x x x x x x x x x 

Urtica dioica - stornesle - x x x - x x x x x x x 

Vaccinium myrtillus - blåbær x x x x x x - x x - x x 

Vaccinium uliginosum - blokkebær - x x - x x - - - - - - 

Vaccinium vitis-idaea - tyttebær - x x - x x - - x - x - 

Valeriana sambucifolia - vendelrot x x x x x x x x x x x x 

Verbascum nigrum - mørkkongslys - - - - - - - x x - x x 

Verbascum thapsus - filtkongslys - x - - - - - x - x x x 

Veronica chamaedrys - tveskjeggveronika x x x x x x x x x - x x 

Veronica officinalis - legeveronika x x x x x x x x x x x x 

Veronica serpyllifolia - snauveronika - - x - - - - - - - x - 

Viburnum opulus - krossved x x x x x x - x x x x - 

Vicia cracca - fuglevikke - - x - - x - x x x x x 

Vicia hirsuta - firfrøvikke - - - - - - - - - x - - 

Vicia sepium - gjerdevikke - x x x x x x x x x x x 

Vicia sylvatica - skogvikke - x x x x x x x - - x - 

Viola arvensis - åkerfiol - x - - - - - - - - - - 

43 

1 

1 

1 

2

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 

0 

Viola biflora - fjellfiol - - - - - - - - - - - x 

Viola canina - engfiol - - x - - - x x - - x - 

Viola collina - bakkefiol - - - - - - - - - - - x 

Viola mirabilis - krattfiol x x - - - - - x x - x x 

Viola montana - lifiol - x - - - - - - - - - - 

Viola palustris - myrfiol - - x - x - - x - - x - 

Viola riviniana - skogfiol - x x x x x x x x x x x 

Viola tricolor - stemorsblomst - x x - - - - - - - x x 

Woodsia ilvensis - lodnebregne - - x x - - - - - x x x 

44 

1 

1 

1 

2

Vedlegg B. Kart over de foreslåtte verneområdene (identiske med verneforslagene presentert 

av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane i brev av 1.10.2004. 

Fig. 1. Oversiktskart over de foreslåtte verneområdene med edelløvskog i Sogn og Fjordane. 

Fig. 2. Kart over det foreslåtte verneområet i Lindvik (Eid). 

Fig. 3. Kart over Åsane (Eid). 

Fig. 4. Kart over Mallasvika (Naustdal). 

Fig. 5. Kart over Steiehalsen (Askvoll). 

Fig. 6. Kart over Rønset (Hyllestad). 

Fig. 7. Kart over Mjåta (Solund). 

Fig. 8. Kart over Ramslia (Høyanger). 

Fig. 9. Kart over Eiterstrondi (Vik). 

Fig. 10. Kart over Kvinnafossen (Leikanger). 

Fig. 11. Kart over Stedjeberget (Sogndal). 

Fig. 12. Kart over Loi (Luster). 

Fig. 13. Kart over Husum (Lærdal). 

45

Mjåta 

# 

Haukåvatnet 

# 

# 

# 

Steiehalsen 

# 

Rønset 

Mallasvika 

Edellauvskogplanen pr. 30.9.2004 

Ramslia 

# 

# 

# 

Lindvik 

Åsane 

46 

Eiterstrondi 

# 

Kvinnafossen 

# # 

Ytamo 

# 

# 

Loi 

Stedjeberget 

0 10 20 30 40 50 Kilometers 

Husum 

#

F 

E 

47 

D 

C 

Lindvik i Eid 

Høyringsframlegg - Fylkesmannen i 

Sogn og Fjordane sept. 2004 

Reservatgrenseframlegg 

Avgrensing av spesielle konfliktområde 

Planlagd skogsveg 

Målestokk = 1: 8000 

Ekvidistanse 5 m 

0 100 200 300 400 Meters 

Rutenett i NGO-akse 1 

Kartgrunnlag: Økonomisk kartverk, kartblad R32-5-476-180-11aa01, 

R32-5-476-181-10aa01, Statens Kartverk 

Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 5000 er tilgjengeleg på førespurnad 

B 

N 

G

otsstøylen 

# 

# ergstøylen 

# 

g, indre 

re 

gskåra 

# 

# 

Lotsbergnibba 

# 

Lotsbergdalen 

# 

# 

# 

Kjeåa 

# 

Indre Åsane 

fjerna 1981 

flyt ta 1982 

# 

# 

Standalskaret 

# 

fjerna 1981 

Åseneset 

# 

Kjeavatnet 

# 

# 

# 

Bustenakken 

# 

Blåfjell 

# 

Øvre Åsane 

# 

Indre Åsane 

# 

# 

# 

# 

Gjørva 

# 

Rundevatnet 

# 

Sjutjønna 

# 

Eitreåa 

# 

skal v ere: 

146/16 

tunnel 

48 

# Svartegga 

# 

Mathaugen 

# 

Eitrefjellet 

# 

# 

Svinåa 

# 

Klesnuken 

# 

Almen 

# 

Jårklopp 

# 

# 

Skveta 

# 

Logg 

# 

Jystenuken 

# 

Matelva 

# 

# 

Ytre Hennestøylen 

# 

# 

Jystahola 

# 

Henne, ytre 

# 

Åsane i Eid 

Høyringsframlegg - Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sept. 2004 

Målestokk = 1 : 20.000 



Konfliktområde på Ytre Åse 

Eksisterande skogsveg 

Nye taubaner 

0 300 600 900 1200 Meters 

Kartgrunnlag: N50, Statens Kartverk 

Originale verneframlegg-kart (austre og vestre del) på A3 

i målestokk 1 : 7.500 er tilgjengelege på førespurnad 

N 

Henne, ytre 

# 

# 

H

49 

Mallasvika i Naustdal 

Høyringsframlegg - Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, sept. 2004 


Målestokk = 1 : 5000 


0 100 200 Meters 


Kartgrunnlag: Økonomisk kartverk, kartblad R32-5-472-171-01aa01 

og R32-5-472-171-11aa01, Statens Kartverk 

N

NFunn av skavgras (Equisetum hyemale) 

50 

263/11 

(opplysn. frå eigaren) 

Steiehalsen i Askvoll 





0 100 200 300 Meters 



Statens Kartverk 

Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 5000 er tilgjengeleg på førespurnad 

N

Rønset i Hyllestad 



Spesielle konfliktområde: Firkant: eksakt. Sirkel: cirka 



N 

0 100 200 300 Meters 




51

52 

Mjåta i Solund 





0 100 200 300 Meters 




Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 5 000 er tilgjengeleg på førespurnad 

N

enova 

# 

# 

ØystrebøvatnetHasleskredgilet 

# 

# 

# 

K 

RandenK 

Øystrebø 

# 

Rustelvane 

# 

# 

53 

# 

Stigane 

# 

# 

Ramslia i Høyanger 



Grense for konfliktområde, K N 

Målestokk = 1 : 15.000 


Brekkelva 

# 

Dyrdalsstølen 

0 300 600 900 Meters 

Kartgrunnlag: N 50, Statens Kartverk 

Originalt verneframlegg-kart på A3 i målestokk 1 : 10.000 er tilgjengeleg på førespurnad 

# 

Hissenova 

# 

Fossestølen 

#

# 

venesstølen 

alsen 

# 

# 

# 

Otreskreda 

reskreda 

Nistad 

# 

# 

# 

# 

Husstavenes 

Husstavenesstølen 

Tjosteinsneset 

# 

Tjosteinsneset 

Arnafjorden 

# 

Bungane 

# 

# 

Eitrestrondi 

# 

Dragsbotnen 

Saursete 

# 

# 

# 

Arnafjord 

# 

# 

54 

# 

Eitreneset 

Krokeggi 

# 

# 

# 

Nygot 

Karihaugen 

# 

Eitrelvi 

# 

Karihaugen 

# 

# 

Skoddesete 

# 

# 

Oksli 

# 

# 

Tjonahaug 

# 

0 300 600 900 1200 Meters 

# 

Lomsli 

Eiterstrondi i Vik 

Høyringsframlegg - Fylkesmannen i 

Sogn og Fjordane sept. 2004 


Øvre grense for særleg konfliktfylt område 

Målestokk = 1 : 20.000 


Kartgrunnlag: N 50, Statens Kartverk 

# 

N 

# 

Ja 

Jam 

# Skad 


#

Kvinnafossen i Leikanger 

Høyringsframlegg - fylkesmannen i Sogn og Fjordane, sept. 2004 


Grense for konfliktområde, merkte "K" 

Målestokk = 1 : 15.000 


0 300 600 Meters 



R32-5-480-164-00aa01, R32-5-480-164-10aa01, Statens Kartverk 


N 

K 

55 

K

Stedjeberget i Sogndal 





0 100 200 300 Meters 





N 

56

Loi i Luster 





0 100 200 300 Meters 



R32-5-486-166-01aa01, R32-5-486-166-10aa01, 



182/18 

(opplysn. frå 

eigaren) 

N 

57

58 

Husum i Lærdal 



Målestokk = 1 : 8 000 


0 100 200 300 Meters 





N

Verneverdige edelløvskoger i Sogn og Fjordane – botanisk ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?