behandlingsmanual for dataspillavhengige ungdommer i alderen 12 ...

Den her foreslåtte struktur må imidlertid brukes med den fleksibilitet som er nødvendig
for at terapien skal forløpe på en naturlig måte:
Sett dagsorden
Sjekk ukentlige skjema/søvndagbok
Be om feedback fra forrige time
Sjekk hjemmearbeid fra forrige time
Hovedproblemet som det skal jobbes med
Gi hjemmeoppgave
Spør etter tilbakemelding
Behandlingsmanualen kan slik vi ser det benyttes på tre måter: 1) Manualen kan brukes
som en mer overordnet beskrivelse av en samlet terapi. Den kan slik fungere som en
rettesnor for hvordan et helt terapiforløp kan se ut, men teknikker og metoder kan
ignoreres, byttes ut og nye elementer kan legges til ut fra en overordnet faglig vurdering.
For eksempel kan en anta at i arbeidet med ungdommer i alderen 12-14, kan det være
mer hensiktsmessig med flere familiesesjoner gjennom behandlingen, mens med eldre
ungdommer, så er behovet for individuelle behandlingstimer i større grad påkrevd.
2) Manualen kan også forstås som en litteraturoversikt og samling med metoder og
teknikker som behandlere kan bruke slik de finner formålstjenelig i den spesifikke
kliniske kontekst og i forhold til den spesifikke pasienten. Manualen blir derfor en kilde
til teknikker man bruker fritt. 3) Manualen kan brukes i en systematisk utprøving av
metodene beskrevet her. Manualen bør derfor følges systematisk men med den kliniske
fleksibiliteten som situasjonen til enhver tid krever. I hver time presenteres også
arbeidsmetoder/teknikker. Her beskrives metodene som terapeuten kan anvende for å
nå de aktuelle målsettingene. Metodene og teknikkene er beskrevet på en slik måte at de
relativt lett skal kunne anvendes. En del materiell som er nødvendig for den tekniske
gjennomføringen av terapien finnes i appendiks – og ofte refereres det til materialet som
er å finne her. Endelig beskrives en del hjemmeoppgaver som pasienten bes utføre. Også
til disse er det ofte utviklet eget materiale som normalt vil finnes i appendiks.
I behandlingsmanualen er det ikke lagt opp til et systematisk samarbeid med andre
instanser som skole, PPT, DPS, NAV etc., da behovet for og arten av et slikt samarbeid i
sterkt grad vil avhenge av den enkelte pasient. Vi oppfordrer likevel til et slik samarbeid
6