SI Magasinet nr 1-2011 - Sykehuset Innlandet HF

Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | Februar 2011 

SI magasinet 

[1-11] 

Trener opp 

armfunksjonen 

⁄16-19 

Strategisk fokus i fokus ⁄ 10-12 Prosjekt psykisk helsevern ⁄ 13-15 PIFFs opp i Elverum ⁄ 34-37

Innhold ⁄ SI-magasinet 1/11 

3 ⁄ Leder Hva bringer 2011? 

4 ⁄ 2011-budsjettet 

Overskudd – men ikke nok 

8 ⁄ Merittert forskningssjef 

Ola E. Dahl har overtatt 

9 ⁄ Undertegnet ny IA-avtale 

Forplikter til samarbeid 

10 ⁄ Strategisk fokus 2011–2014 

Ny høringsrunde til høsten 

12 ⁄ Prosjekt Psykisk helsevern 2011–2013 

Oppstartmøte på Reinsvoll 

16 ⁄ Opptrening etter hjerneskade 

Øver for å bedre armfunksjon 

20 ⁄ Verkstedet på Sanderud 

Imponerende kvalitet 

22 ⁄ Rusteamet i Kongsvinger 

Stadig mer å gjøre 

24 ⁄ Verneombudets dag 

Viktig for motivasjon og inspirasjon 

25 ⁄ Bygger traumenettverk 

SI flinkest i klassen 

26 ⁄ Innlandets Demenskonferanse 

Begrenset hjelp i medikamentell 

behandling 

28 ⁄ SI i nyhetene 

Innblikk i avisenes nyhetsoppslag 

30 ⁄ Raskere psykosediagnose 

Nøkkelen til suksess: Fastlegene 

32 ⁄ Kunnskapsbaserte fagprosedyrer 

Så mange flotte fagmiljøer! 

34 ⁄ PIFF’er opp hofteoperasjonene 

Proteser i fornøyelig fellesskap 

38 ⁄ Sekretærforum 

Uunnværlige nøkkelfunksjoner 

39 ⁄ Områdefunksjon i fedmekirurgi 

Forbereder operasjoner på Gjøvik 

40 ⁄ Mange uavklarte dødsårsaker 

Hva dør hedmarkingen av? 

42 ⁄ Alle rakk «jorda rundt» 

Elin gikk 28 km daglig 

42 ⁄ Føtter i bevegelse 

Hele SI innbys til ny konkurranse 

43 ⁄ Brukte eLæring på fagdag 

Kirurgisk avdeling på Tynset gikk nye 

veier 

44 ⁄ Brukerrådets side 

Analyse av dialyse 

Forsidebildet: Det spesialbygde CI-bordet 

har mange funksjoner. 

Ansvarlig utgiver: 

■ Sykehuset Innlandet HF 

Postboks 104, 2381 Brumunddal 

Telefon 623 33 000 

simagasinet@sykehuset-innlandet.no 

www.sykehuset-innlandet.no 

Redaksjonen: 

■ Ansvarlig redaktør: 

Kommunikasjonsdirektør 

Stein Tronsmoen 

Telefon 62 33 30 / 911 83 680 

■ Redaktør/ 

kommunikasjonsrådgiver: 

Trond Tendø Jacobsen 

Telefon 62 33 30 31 / 480 79 280 

trond.tendo.jacobsen@ 

sykehuset-innlandet.no 

■ Informasjonssjef: 

Britt Haugen 

Telefon 62 33 30 32 / 917 47 845 

■ Webredaktør: 

Geir Kristian Lund 

Telefon 62 33 30 37 / 926 13 340 

■ Redaksjonen avsluttet 1. februar 2011. 

■ Vi tar forbehold om feil og endringer. 

Målgruppe: 

■ Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe 

for SI-Magasinet, som i papirversjon også 

gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, 

besøkende og andre. 

Grafisk produksjon: 

■ Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS 

■ Trykk: Ide-Trykk. Opplag: 3.500. 

ISSN: 

■ ISSN 1504-9647 (trykt utgave) 

■ ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave) 

⁄ 4 ⁄ 16 ⁄ 20 ⁄ 25 

⁄ 30 ⁄ 34 ⁄ 40 ⁄ 43

Leder: 

Hva bringer 2011? 

Sykehuset Innlandet er i støpeskjeen. Strategisk Fokus vil måtte bety endringer for å møte en ny situasjon. 

Rammevilkårene våre endres. Først og fremst vil nytt lovverk og nasjonal helseplan peke ut retning som vi må 

forholde oss til. Helse Sør-Øst har i sine styrevedtak også synspunkter på hvordan det skal se ut i Hedmark 

og Oppland i et perspektiv mot 2025–2030. 

På kort sikt – fram til 2014 – har Helse Sør-Øst sitt 

styre gjort vedtak om fem mål for den regionale 

foretaksgruppen: 

• Pasienten opplever ikke fristbrudd 

• Sjukehusinfeksjoner er redusert til under 3 % 

• Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse 

på mottatt henvisning 

• Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging 

av medarbeiderundersøkelsen med etablering av 

forbedringstiltak for egen enhet 

• Det er skapt økonomisk handlingsrom som 

sikrer nødvendige investeringer. 

Det siste punktet er for SI dels ivaretatt i og med 

vi i 2009 og 2010 ikke spiser av egenkapitalen. Med 

fortsatt god drift vil vår organisasjon ha midler til 

gode fornuftige investeringer også i framtida. 

Medarbeiderundersøkelsen fordrer et sterkt engasjement 

hos lederne på alle nivå i Sykehuset Inn- 

landet. Dette er det verktøyet vi måles på, men som 

også vil være grunnlaget for et godt forbedringsarbeid 

som involverer alle 8.500 ansatte. Å forvalte 

et positivt og sterkt engasjement hos våre ansatte 

vil kunne gi en kraft for nødvendig endring. 

De tre første målene sikrer et bredt og praktisk 

viktig pasientperspektiv. Disse er målbare og resul - 

tatene kan komme raskt dersom vi setter inn 

fokuset på de rette stedene. Å problematisere forskjellige 

rapporteringsrutiner vil bare skape frus - 

tra sjon og forsinke en forbedringsprosess som 

egentlig skal komme våre pasienter til gode. Om vi 

gjør det enkle enkelt, kommer vi raskere til målene. 

Våren vil ellers bli preget av vår egen strategiprosess. 

På nettet ligger alle høringsuttalelsene som 

skal danne grunnlag for neste fase. Det er fortsatt 

viktig å engasjere seg, sånn at de valgene som 

gjøres, er basert på gode og bredest mulige innspill. 

Stein Tronsmoen 

Kommunikasjonsdirektør 

Side 3 SI | magasinet 1/2011 

«Med fortsatt god 

drift vil organisasjonen 

ha midler til gode, fornuftige 

investeringer 

også i framtida.» 

Vinter i SI 

Huttetu: Det har vært 

en kald vinter, også i SI. 

Vi fanget dette motivet i 

et treningsrom ved Avdeling 

for fysikalsk medisin habili - 

tering og rehabilitering på 

Ottestad.

Budsjettet på 7.369 millioner kroner: 

Budsjettoverskudd 

– men ikke nok 

Det er en ny situasjon for Sykehuset Innlandet at det kan budsjetteres 

med et overskudd, 140 millioner kroner, positivt resultatavvik er den 

korrekte formuleringen. – Men overskuddet er ikke stort nok til en 

bære kraftig utvikling. Til det er det for mange hus og for mye utstyr, 

sa avtroppende økonomidirektør Ørjan Sandvik under budsjett - 

behandlingene før jul. 


Bruttobudsjettet har økt med 5,6 prosent, og utgjør 

neste år knappe 7,4 milliarder kroner. Lønn, 

overtid, ekstrahjelp, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift 

utgjør over 4,1 milliarder kroner. 

Brutto beløpet tilsvarer nesten 19.000 kroner per 

innbygger i opptaksområdet. 

I styrets budsjettvedtak, som er i seks punkter, 

heter det blant annet at det skal utarbeides handlingsplaner 

med konkrete mål både på foretaksnivå 

og for de enkelte divisjonene. 

Styret er tilfreds med at det kan budsjetteres med 

positivt resultatavvik, og gir i den forbindelse ros 

til alle ansatte for det arbeidet som er nedlagt, og 

som gjør dette mulig. 

Budsjettet er basert på de fem målene som Helse 

Sør-Øst har fastsatt for 2011. 

Vekst 

For de somatiske divisjonene er det lagt opp til en 

aktivitetsvekst på en prosent. Det er marginalt rom 

for økt vekst ved divisjon Elverum-Hamar og divi -

sjon Gjøvik, mens divisjon Lillehammer fortsatt 

har ledig kapasitet. 

Innen psykisk helsevern legges det opp til en 

markant vekst for døgnvirksomheten innen DPS, 

mens det blir en noe redusert aktivitet ved sentral - 

sykehusfunksjonene. BUP har noe lavere vekst, 

etter flere år med sterk økning. 

Innen tverrfaglig spesialisert behandling for 

rusmiddelmisbrukere planlegges det for en viss 

økning i antall liggedøgn, antall polikliniske kon - 

sul tasjoner øker også, men ikke med 10 prosent, 

slik det var i 2010. 

Noen tall 

Det er lagt opp til en budsjettøkning på 5,5 

prosent, fra knappe sju milliarder kroner til nesten 

7, 4 milliarder. 

Avtroppende økonomidirektør Ørjan Sandvik 

understreket i sin orientering til styret den positive 

utviklingen for kostnadsindeksen. SI har også tidligere 

hatt et lavere kostnadsnivå enn landsgjen- 

For mange bygg: Overskuddet neste år er ikke stort nok 

til en bærekraftig utvikling. Til det er det for mange hus og for 

mye utstyr, sa økonomidirektør Ørjan Sandvik. Dette uthuset på 

SI Ottestad står da kanskje for fall? 

Investerer 1.227 mill: De kommende fire årene vil SI 

investere for mer enn 1,2 milliarder kroner, hovedsakelig i MTU 

og bygninger. Dette nye bygget til DPS Gjøvik er den siste større 

bygginvesteringen i SI. Det ble åpnet i september i fjor. 

nomsnittet, nå er dette blitt enda tydeligere. I 2006 

lå SIs kostnadsindeks på 0,96, der landsgjennomsnittet 

var 1. I 2009 var SIs kostnadsindeks kom - 

met ned i 0,86. 

Han karakteriserte budsjettet som robust, med 

en lavere risiko enn tidligere. Selv om budsjettet 

legger opp til samlede investeringer på 368 mil - 

lioner kroner er det ikke stort nok til at man kan 

innfri intensjonene om å redusere gjennomsnittsalder 

ved det medisinsk tekniske utstyret (MTU) 

og forbedre statusen for bygningsmassens tekniske 

tilstand. 

– Overskuddet er ikke stort nok til en bærekraftig 

utvikling. Til det er det for mange hus og 

for mye utstyr, sa Sandvik. 

Forskning 

Det er avsatt 18 millioner kroner til forskning, tre 

millioner mer enn i fjor. Men det er fortsatt et 

stykke fram til målsettingen om at forskningsmidlene 

skal utgjøre en prosent av samlede bud- 


Av: Trond Tendø Jacobsen

Budsjettvedtak: Styret vedtok 

budsjettet for i år på sitt møte like 

før jul, 17. desember 

Mer om budsjett 

kan du lese på www.sykehusetinnlandet.no 

under «styret». 

I sak 091-2010 «Budsjett og mål 

2011» finnes fullstendig saksframstilling, 

vedtak framgår av proto - 

kollen fra styremøtet. 

sjettkostnader, da måtte avsetningen vært på over 

70 millioner. I Helse Sør-Øst er det et mål at de 

samlede forskningskostnadene skal utgjøre fem 

prosent av budsjettet i 2018. 

Psykisk helsevern 

Styret var opptatt av utfordringene innen psykisk 

helsevern, noe vedtaket bar bud om, tre av budsjettvedtakets 

seks punkter omhandler psykisk 

helsevern: 

Det skal ikke iverksettes reduksjoner i bemanning 

eller behandlingstilbud på sentralsykehusnivå 

før det er foretatt en helhetsvurdering av fram - 

tidige funksjoner og kapasitet i et omstillingsperspektiv. 

Dette skal avklares i løpet av året, og bli en 

del av den videre prosessen med Strategisk fokus 

2011–2014. Videre ønsker styret å avsette 13 mil li - 

oner kroner i omstillingsmidler i divisjonen i år, 

Langtidsbudsjettet åpner for investeringer på 1,227 

milliarder kroner for årene 2011–2014; 260 mill i 

2011, 318 i 2012, 300 i 2013 og 348 i 2014. 

Prinsippene 

Disse prinsippene er lagt til grunn for langtidsbudsjettet: 

• Sykehusets nye strategiske plan må peke ut 

frem tidig sykehusstruktur. Dette blir det vik tig - 

s te virkemiddel for å skape rom for å avsette ressurser 

til investeringer. 


blant annet for å sikre at øyeblikkelig hjelpfunksjonen 

ivaretas på en forsvarlig måte. 

Styret aksepterer videre at divisjonen bruker inntil 

tre år på å «tilpasse driftsnivået til gjeldende inntektsrammer 

fra eier». Dette betyr at budsjettet i 

løpet av de kommende tre årene må reduseres med 

50 millioner kroner. Divisjonens budsjett for 2011 

øker med 10,4 prosent fra i fjor, og er i fastsatt til 

1.423 millioner kroner. 

Av budsjettet går det ellers fram at divisjonen i 

år kan øke sengetallet med åtte, til 394, og at antall 

årsverk forutsettes å øke med 45, til 2.031. Dette 

fordeles med 1.450 innen voksenpsykiatri, 320 

innen BUP og 262 innen rus. 

Administrerende direktør vil i løpet av første 

halvår legge fram en sak for styret der det orien - 

teres om driftssituasjonen og status for planlegging 

av omstillinger og endringer i divisjonen. 

Langtidsbudsjettet 2011–2014 

• De somatiske divisjonene pålegges i løpet av 

planperioden å spare tre prosent av budsjettet 

(2010-nivå) til divisjonsvise investeringer. Habi - 

li tering/rehabilitering og Prehospitale tjenester 

slipper med en prosent og divisjon Psykisk 

helse vern med en halv. 

• Divisjonene skal utarbeide planer for anskaffelse 

av MTU som skal hentes inn gjennom egne 

midler i planperioden. 

• Merinntekter av den nye inntektsmodellen skal 

i hovedsak benyttes til investeringer.

De fem målene 

De fem målene Helse Sør-Øst har fastsatt, 

og som budsjettet bygger på, innebærer 

økte ambisjoner innen tilgjengelighet, 

kvalitet og pasient sikkerhet, samtidig som 

det understreker betydningen av arbeidsmiljø 

og god økonomistyring: 

• Pasienten skal ikke oppleve fristbrutt 

• Sykehusinfeksjoner reduseres til under tre 

prosent 

• Pasientene får timeavtale sammen med bekreftelse 

av mottatt henvisning 

• Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging 

av medarbeiderundersøkelsen med etablering 

av forbedringstiltak for egen enhet 

• Det skal skapes økonomisk handlingsrom som 

sikrer nødvendige investeringer. 

19.000 per hode: Sykehuset Innlandets 

budsjett på 7,4 milliarder kroner tilsvarer 

19.000 kroner for hver innbygger i 

Oppland og Hedmark. 

Behandler flere 

Det første hele driftsåret for SI, 2003, var 

budsjettet på knappe fire milliarder (3.959 

millioner), og årsrapporten forteller om et 

underskudd på 258 millioner kroner. 

Når vi går tilbake og ser å på resultatene fra 2003 

ser vi at det har skjedd atskillig på disse årene. 

Her er noen sammenligningstall: 

• Lønns- og andre personalkostnader var på 

drøye 2,8 milliarder kroner i 2003, kommende 

år er det avsatt over fire milliarder. 

• I somatikken ble det i 2003 produsert 73.414 

DRG-poeng, plan for 2011 er 93.879. 

• I divisjon voksenpsykiatrien var det i 2003 

74.308 polikliniske konsultasjoner, neste år er 

planen 92.727. I 2003 var det knappe 131.000 

døgnopphold, i 2011 er det planlagt litt under 

100.000. 

• BUP hadde 18.500 polikliniske konsultasjoner, 

2011 planlegges med knappe 50.000. Antall 

heldøgnsopphold var drøye 6.800, og plan - 

legges neste år til 7.400. 

Side 7 SI | magasinet 1/2011

Merittert forskningssjef 

Ole E. Dahl overtok midt i januar som Sykehuset Innlandets nye forskningssjef. Han har en mangfoldig bakgrunn, 

er spesialist i generell kirurgi og ortopedisk kirurgi, og har et spesielt interessefelt innenfor trombose og hemostase. 

– Det er nok ikke så veldig typisk for en kirurg, sier han. 

Lykkeønsking: Avtroppende 

forskningssjef Per Farup (t.h), 

ønsker den nye, Ola E. Dahl 

velkommen som sin etterfølger. 

Av: Trond Tendø Jacobsen 


Han har hatt stor aktivitet internasjonalt, har holdt 

foredrag på alle kontinenter og sittet i vitenskapskomiteer 

i blant annet The International Society 

on Thrombosis and Heaemostasis (ISTH), The 

Mediterranean League agains thromboembolic 

diseases (MLTD) og European Federation of Natio - 

nal Associatons of Orthopaedics and Trauma - 

tology (EFORT), og vært Executive Director i 

International Surgical Trombose Forum (ISTF). 

Så det er en særdeles merittert forsker som nå 

overtar etter Per Farup. Han tok for øvrig doktor- 

Forskning på sparebluss 

Selv om det har vært en tydelig økning i så vel forskningsbevilgninger 

som forskningsaktivitet i Sykehuset Innlandet de seneste årene er det 

langt fram. En oversikt fra Helse Sør-Øst forteller at SI relativt sett har 

de laveste forskningsbevilgningene i hele Helse Sør-Øst. 

Helse Sør-Øst HF la etter første tertial i fjor fram 

en oversikt over forskningssatsingen i prosent av 

helseforetakenes totalkostnader. Der fant vi Sykehuset 

Innlandet på en solid jumboplass, med et forbruk 

på beskjedne 0,3 prosent av totalkostnadene. 

Gjennomsnittet i Helse Sør-Øst var 3,5 prosent. 

Oslo Universitetssykehus var det eneste som lå 

over gjennomsnittet, og trakk dermed alle de andre 

opp. Sunnaas og Vestfold lå relativt høyt. Fire 

helseforetak hadde en forskningsinnsats på under 

en prosent av kostnadene: Vestre Viken med 0,7 


grad i 1997 på «Effects of hip replacement surgery 

on the haemostatic system». 

Veileder i Elverum 

Han har de siste årene vært knyttet til ortopedisk 

avdeling ved sykehuset i Elverum, som forsker - 

veileder i halv stilling, han har blant annet vært 

veileder for Ove Talsnes (se SI-Magasinet 6/2010). 

Parallelt med dette har han vært knyttet til Throm - 

bi sis Research Institute i London. 

Grasrotforskning 

– Jeg har foreløpig ikke hatt mulighet til å gå i 

dybden, men slik jeg har «lest» Sykehuset Innlan - 

det i den korte tiden jeg har vært her ser det ut til 

at vi har fått i gang et fint samarbeid med høyskolene 

i Innlandet, men vesentlig rettet mot sykepleiere. 

Med noen få hederlige unntak glimrer 

legeforskningen med sitt fravær. Det er etablert 

noen fruktbare miljøer. Jeg vil prøve å få opp inte - 

ressen også utenom disse miljøene. Det er den 

jobben jeg nå tar fatt på. Min visjon er å forsøke å 

gå nedover i organisasjonen, og prøve å stimulere 

grasrotforskning, og i den grad det er mulig unngå 

å bidra til å øke byråkratiseringen. Den knekker 

mange unge forskere, og dreper interessen. 

SI-Magasinet har en bredere presentasjon av den 

nye forskningssjefen i kommende nummer. 

prosent, Sykehuset Telemark med 0,6, Sykehuset 

Østfold 0,5 og SI helt sist med 0,3 prosent. 

Tabell 

Denne tabellen viser de enkelte helseforetakenes 

forskningssatsing i 1. tertial i fjor, og hvor stor 

prosent dette utgjorde av foretakenes totale 

kostnader: 

Akershus universitetssykehus 25 619 000 1,6 % 

Oslo universitetssykehus 443 308 000 7,2 % 

Psykiatrien i Vestfold 5 921 000 1,9 % 

Sunnaas sykehus 5 319 000 3,4 % 

Sykehuset Vestfold 27 662 000 3,2 % 

Sykehuset Telemark 5 722 000 0,6 % 

Sykehuset Innlandet 7 822 000 0,3 % 

Sykehuset Østfold 7 188 000 0,5 % 

Sørlandet sykehus 15 352 000 1,0 % 

Vestre Viken 14 145 000 0,7 % 

Sum helseforetakene 558 058 000 3,5 %

Underskrev ny IA-avtale 

Sykehuset Innlandet, NAV Arbeidslivssentret i Hedmark og Oppland, foretakshovedverneombud 

og representanter for hovedorga ni sa sjonene har undertegnet en ny IA-avtale. De medunderskrivende 

foretakstillitsvalgte repre senterte YS, UNIO, LO, Den norske legeforening og Akademikerne. 

Sykehuset Innlandet er med sine 8.500 arbeidstak - 

ere Innlandets største arbeidsgiver, avtalen inne - 

bærer at man nå har revidert og revitaliserer den 

forrige IA-avtalen, fra 2005. Det er omtrent like 

mange arbeidstakere i SI som det er innbyggere i 

Lunner kommune. For å sette arbeidsplassen SI i 

enda ett perspektiv: Kun ti av Opplands og Hed - 

marks 48 kommuner har flere innbyggere enn SI 

har arbeidstakere. 

Så da var det vel som seg hør og bør at direk tør - 

ene i NAVs arbeidslivssentre i begge fylkene mar - 

kerte begivenheten med blomster. 

Samarbeidsavtale 

IA-avtalen er en samarbeidsavtale, som forplikter 

Sykehuset Innlandet og medunderskriverne til 

målrettet arbeid for å oppnå en mer inkluderende 

arbeidsplass. En viktig forutsetning er et syste ma - 

tisk forebyggende HMS-arbeid og at sykehusets 

IA-arbeid inngår i denne satsingen. IA-avtalens 

overordnede mål er å forebygge og redusere syke- 

fravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmil - 

jøet, samt å hindre utstøting og frafall fra arbeids - 

livet. 

Planer og kriterier 

Det er nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe, 

leder av personalsjef Jøran Grimstveit, som med 

dette utgangspunktet skal utforme delmål, og plan 

for hvordan disse kan nås. Innen utgangen av mars 

skal det utarbeides detaljerte planer og kriterier for 

det videre IA-arbeidet, herunder også å videre ut - 

vikle Sykehuset Innlandet som en helsefremmende 

arbeidsplass. 

Viseadministrerende direktør Torgeir Strøm 

lovet at dette arbeidet nå skulle få enda større fokus 

så vel i toppledelsen som i de øvrige ledelsesnivåene. 


Undertegner: Omkranset av 

medunderskriverne undertegnet 

viseadministrerende direktør Torgeir 

Strøm den nye IA-avtalen. Bak fra 

venstre ser vi: Kari Bråten, YS, 

personal sjef Jørund Grimstveit, Jorun 

Olsen, LO, Jens Chr. Laursen, Legeforeningen, 

Liv Haugli, UNIO, Ragnar 

Nedregård, Akademikerne, foretakshovedverneombud 

Leif Ole Bach, 

rådgiver i NAV Hedmark Trygve 

Busterud (halvt skjult), direktør Eirik 

Mangerud, NAV Arbeidslivssenter 

Oppland, rådgiver Åmund Austdal, 

NAV Oppland og direktør NAV 

Arbeidslivssenter Hedmark Per 

Bergsvein Støen. 


Strategisk fokus 2011–2014: 

Ny høringsrunde til høsten 

Styret ønsker ikke å presse fram en rask behandling av Strategisk fokus 2011-2014. De prioriterer å gjennomføre en 

grundig og skikkelig prosess, og bruke den tid det tar. De scenariene som skal utredes blir klarlagt på et styreseminar i 

løpet av våren. Deretter kan det ta inntil trekvart år å få utarbeidet de scenariene en ny høringsrunde skal bygges rundt. 

Ingen valg: Styret utsatte valg av 

utredningsscenarier, det skjer første 

etter at et styreseminar i løpet av 

våren, der det blir anledning til en 

bredere fordypning i prosjektet. 

Det ligger derfor an til at det blir en ny høringsrunde 

for valg mellom konkrete scenarier i løpet 

av høsten. 

Styret avventet på sitt møte 27. januar å peke ut 

de hovedscenariene som skal utredes i den videre 

prosessen, og nøyde seg i denne omgang med å slå 

fast at det skal benyttes en scenariemetodikk for 

tilnærming til den fremtidige sykehusstrukturen. 

Det ble videre vedtatt at det skal utarbeides en egen 

fremdriftsplan for tiltak som iverksettes i planperioden 

2011–2014, blant annet for å avbøte 

struk turelle utfordringer på kort og mellomlang 

sikt. Og det ble vedtatt at det skal avholdes et 


styreseminar hvor man få anledning til å gå dypere 

inn i prosessen enn det det er mulig å gjøre på et 

vanlig styremøte. 

I neste fase legges det opp til å konkretisere de 

utviklingsscenariene styret etter hvert velger. 

Beveger seg ut av planperioden 

For å kunne tegne et godt bilde av den fremtidige 

sykehusstrukturen vil det være naturlig å bevege 

seg ut av planperioden 2011–2014, det vil si å foreta 

en vurdering av hva som vil være den beste sykehusstrukturen 

i Innlandet på lang sikt, sa administrerende 

direktør Morten Lang-Ree i sin utredning.

Det var det bred oppsutning om i styret. 

Det legges ikke opp til bruk av eksterne konsu - 

lenter i prosessen, men det vil være behov for noe 

forsterket kapasitet til å koordinere og gjennom - 

føre planprosessen. 

Sentrale aktører i den videre arbeidet vil være: 

Styret, ADs ledergruppe, tillitsvalgte, brukerråd, 

avdelingssjefgruppen, divisjonene og spesielt sam - 

mensatte grupper. 

Tilnærmingsområder 

AD beskrev i saksdokumentene et tidsbehov på et 

halvt til trekvart år på å utarbeide de scenariene 

styret peker ut. Scenariebeskrivelsene bør ta utgangspunkt 

i definerte temaer og vurderingskri te - 

rier, mener han, og pekte på dette som aktuelle 

tilnærmingsområder: 

• Den medisinske utviklingen og sykdomsut vik - 

lingen 

• Lokalsykehusfunksjoner og spesialiserte funksjoner 

• Behovet for prehospitale tjenester 

• Tilgang på kompetanse 

• Selvdekningsgrad og vurdering av opptaksom - 

råder 

• Økonomiske utsikter og behov 

• Behovet for midlertidige tiltak på mellomlang 

sikt i påvente av realisering av det scenariet som 

velges 

• Oppfyllelse av premissene i Helse Sør-Østs 

styrevedtak 108 i 2008 (der det blant annet heter 

at det som hovedregel skal være ett akuttsykehus 

i hvert sykehusområde) 

• Relevante samfunnsperspektivvurderinger 

Kortsiktige tiltak 

I tillegg til dette mener han at det må settes i verk 

en rekke tiltak på kort og mellomlang sikt. Blant 

det som er aktuelt å utrede i denne sammenheng 

nevner han: 

Etablering av fedmekirurgi, vurdering av PCI/ 

ICD, kreftkirurgi, traumatologi, ortopedi og 

revma tologi, karkirurgi, fødselstilbud, struktur på 

nukleærmedisin, generelt om kvalitetskrav ved 

ulike behandlinger og utarbeidelse av kvalitetsstrategi, 

avbøtende tiltak for sårbare spesialiteter/ 

spesialiteter med rekrutteringsproblemer, og gene - 

rell oppfølging av innspill i fra prosjektets innspillsfase. 

Bakgrunnen for prosessen 

19. mars er det ett år siden styret vedtok å sette i gang arbeidet med 

utarbeidelse av en strategi for utviklingen av spesialisthelse tjeneste - 

tilbudet i Innlandet. Den fikk betegnelsen Strategisk fokus 2011–2014. 

Bakgrunnen var blant annet vedtak i styresak 108 

i 2008 i Helse Sør-Øst, der det forutsettes at det 

innefor hvert sykehusområde etableres strategier 

for funksjons- og oppgavefordeling, basert på 

prinsippene i Helse Sør-Østs omstillingsprogram, 

Etter en intern faglig innspillsfase der det ikke lå 

an til de dramatisk nye grepene var det et styre - 

seminar på Staur gård i Stange sist sommer, der 

også sykehusets ledergruppe deltok. Der kom det 

fram klare ønsker om en mer omfattende tilnær - 

ming til utfordringene. 

122 høringssvar 

I august vedtok styre å gjennomføre den første av 

to høringsrunder. Og det kom hele 122 høringssvar. 

Det ble gitt en foreløpig orientering om uttalelsene 

på styremøtet rett før jul, og på styremøtet 

27. januar var det en ny gjennomgang av essensen 

i uttalelsene. Deretter gikk styret løs på debatten 

om den videre tilnærming til prosessen. 


«Jeg har vært med på nok valgkamper 

der sykehus som har vært 

truet av nedleggelse er reddet av 

statsråder i valgkampinnspurten. 

Derfor må vi ikke finne på å fremme 

denne saken i 2013, helst ikke i 

2012, nettopp på grunn av valgkampen. 

Vi bør ikke gjøre vedtak 

før etter valget, i 2014.» 

Marit Gilleberg i styremøtet 

27. januar 


Prosjekt Psykisk helsevern 2011–2013: 

Oppstartmøte på Reinsvoll 

Gjensidig åpenhet preget oppstartmøtet for «Prosjekt Psykisk helsevern 2011–2013» på Reinsvoll i slutten av januar. Fra 

ledelsen var det åpenhet om bakgrunnen for prosjektet og de utfordringer en står overfor, fra det inviterte nøkkelpersonell 

avdekket åpenheten at det er ulikt syn på en rekke forhold, noen ønsker prosjektet velkommen, andre uttrykker skepsis. 

Oppstartmøte: Omkring 60 

nøkkel personer i divisjon psykisk 

helsevern møttes til oppstartmøtet 

på Reinsvoll. Det formelle klar sig nal - 

et for prosjektet ventes i styre møtet 

27. februar. 

Av Trond Tendø Jacobsen 

Det er til dels ulik virkelighetsoppfatning og ulikt 

syn på utfordringene. Selv om meningene kunne 

sprike var stemningen god, tonen åpen og direkte. 

– Måten vi takler uenigheten på er viktig, sa prosjektleder 

Ingerlise Ski. – De faglige innspillene er 

ikke entydige. Det er viktig at den spenningen som 

er i divisjonen, faglig og geografisk, gjenspeiles i 

prosjektorganisasjonen. 

– Dette er en anledning til å tenke høyt, og til å 

markedsføre psykisk helsevern i sykehusorganisasjonen, 

sa hun. 

Ski fikk med seg mange råd og synspunkter. 


Omfattende prosjekt 

Det er et omfattende prosjekt som nå dras i gang. 

Møtet tok også sikte på å få synspunkter på orga - 

niseringen av prosjektet, og en risiko vurder ing. 

Gruppene skulle også gi en risiko vurdering av 

prosjektet, hvilke trusler var det mot prosjektet? 

Svarene avslørte mange snubletråder. Her er noen; 

For mye revirtenking. Ulik virke lig hetsoppfatning. 

Uenighet mellom avdelingene. Fag lig motstand 

mot gjennomføringen. Uenighet om premisser og 

forankring. 

Blanke ark 

– Det er viktig at denne uenigheten ikke feies under 

teppet, den må fram i lyset og behandles i prosjektet, 

sier Ski. 

– Jeg er usikker på hva vi har lov til. Hvor stor 

mulighet har vi til å tenke helt nytt, spurte overlege 

Dag Aarskog. 

– I utgangspunktet starter vi med blanke ark, 

svarte Ski. 

– Det vi drar i gang er stort og omfattende, og 

konklusjonene åpne. Den eneste føringen som er 

absolutt at et det fortsatt skal være en ledelse i divi - 

sjonen. Ut over det er det ingen «skranker», sa 

administrerende direktør Morten Lang-Ree. 

Innspillene skal nå bakes inn i det prosjektforslag 

som styret skal behandle 27. februar. 

Gruppearbeid: Mange og ulike synspunkter kom fram under 

gruppearbeidene.

AD Morten Lang-Ree: 

Større fokus på psykisk helsevern 

Både styreleder Bente Holm Mejdell og administrerende direktør Morten Lang-Ree understreket på oppstartmøtet på 

Reinsvoll at den utredningsprosessen som nå startes gir mulighet til å sette psykisk helsevern tydelig på dagsordenen. 

– Jeg synes ikke at psykisk helsevern har vært 

sterkt nok framme. Dette er en anledning til å 

endre på det, sa styrelederen. Hun er sterkt opptatt 

av den omfattende prosessen som nå skal startes, 

og deltok derfor på oppstartmøtet. – Utgangspunktet 

er å drive god faglig virksomhet, og sikre 

god kompetanse. Men vi må forholde oss til de 

rammene som eksisterer, presiserte hun. 

God forankring viktig 

Administrerende direktør Morten Lang-Ree un - 

der streket på sin side at det er viktig at prosjektet 

er godt forankret i organisasjonen. – Det gjøres 

veldig mye bra i divisjonen. Det skal det ikke være 

noen tvil om. Men i dette prosjektet er det viktig å 

ta tak i risikoområdene. Jeg ønsker en åpen og 

direkte inngang til prosjektet. Da er dialog viktig. 

Jeg ønsker ikke å hause opp noe, og ikke skjule 

noe, sa han. 

Møtet på Reinsvoll var et viktig ledd i dialog- og 

forankringsprosessen. Her møtte AD, styreleder, 

konstituert divisjonsdirektør Gunn Godtland 

Bakke og prosjektleder Ingerlise Ski nærmer 60 

sentrale personer; divisjonsledelsen, avdelingsledere 

og annet nøkkelpersonell i avdelingene, 

sentrale tillitsvalgte og divisjonsrådsmedlemmene 

for å orientere og få innspill om det omfattende 

prosjektet som nå skal startes; Prosjekt Psykisk 

Helsevern 2011–2013. 

Lang-Rees funn 

I sin oppfølging av helsetilsynets og konsern revi - 

sjonens bekymring (se egen sak) er det holdt en 

rekke møter, og administrerende direktør oppsummerte 

sine funn slik; 

• Det er ønske om mer samarbeid, dialog og inklusjon 

i budsjettprosessen 

• Savn av stedlig ledelse både på Reinsvoll og 

Sande rud 

• Det er bekymring knyttet til konkrete omstillingsvedtak 

i budsjettet for 2011 og generell bekymring 

for ressurssituasjonen 

• Det er stor bekymring knuttet til kapasiteten på 

akuttfunksjonen på Sanderud 

• Det er til dels skepsis til nasjonal strategi på området, 

og at omstillingen går for raskt. 

Det kom mange spørsmål i kjølvannet av Lang- 

Rees betraktninger; om forholdet mellom sentral - 

sykehus og DPS, om faren for ytterligere lekkasje 

av viktig kompetanse, om overbelegg på akuttpostene 

fordi man ikke får sendt pasientene videre til 

DPS, om at det har vært vanskelig å bli hørt, om at 

det er vanskelig å forhold seg til bekymringsmeldingene; 

– Jeg kjenner med ikke igjen, var en ytring. 


Kvartett: Disse fire fikk med 

seg mange innspill,f.v.: konstituert 

divisjonsdirektør Gunn Gotland 

Bakke, administrerende direktør 

Morten Lang-Ree, styreleder Bente 

Holm Mejdell og prosjektleder 

Ingerlise Ski. 


Det er et bredt ønske i styret for Sykehuset Innlandet om å få en avklaring fra Helse Sør-Øst om 

det er realistisk å gå videre med ønsket om utredning av ett hovedsykehus i Mjøsområdet. –Vi må ha 

tett dialog med vår eier om et slikt alternativ kan ha økonomisk bærekraft, og kan være realistisk, 

sa styreleder Bente Holm Mejdell på styremøtet i slutten av januar. 

Innlandsmodellen ikke bærekraftig 


«Vi har i høringsuttalelsene sett at 

politikere fra samme parti har sterkt 

motsatte stand punkter, avhengig av 

rolle og bosted. Det sier meg at noen 

spørsmål i samfunnet er for viktige 

til at politikere skal bestemme.» 

Ove Talsnes i styremøtet 27. januar 

Det var et standpunkt det var bred oppslutning 

om. Det var det også om ønsket om å se Sykehuset 

Innlandets utfordringer på kort, mellomlang og 

lang sikt. Styret vil senere definere hva som ligger 

i disse tre tidsbegrepene, men det er i alle fall klart 

at et eventuelt hovedsykehus faller under det langsiktige 

perspektivet. 

Hvilke scenarier? 

Styret i Sykehuset Innlandet skal i løpet av våren 

ta stilling til hvilke scenariealternativer som skal 

utredes fram mot en ny høringsrunde. I utgangspunktet 

synes det å være et valg mellom fire 

scenarie muligheter: Status quo – null-alternativet, 

altså en videreføring av dagens struktur, og model - 

ler med henholdsvis ett, to eller tre akuttsykehus. 

Dette blir trolig avklart på et styreseminar i løpet 

av våren. 


AD Morten Lang-Ree hevdet i styret at dagens 

struktur, den såkalte Innlandsmodellen, ikke har 

bærekraft inn i fremtiden. Dette fikk han klar 

støtte for i styret. 

I sin gjennomgang av høringsuttalelsene poeng - 

terte viseadministrerende direktør Hans Iver Bør - 

resen at mange høringsinstanser mente at et rent 

erstatningssykehus for sykehuset i Hamar er lite 

aktuelt. Han konstaterte at mange høringsinstanser 

i Hedmark var villige til å «ofre» erstatningssyke - 

huset mot ett nytt felles hovedsykehus. 

Dialog med Helse Sør-Øst 

– Hvis vi skal gå videre med tanker om et stort 

hovedsykehus må vi ha tett dialog med vår eier, 

Helse Sør-Øst, for en avklaring av om det har 

økonomisk bærekraft, sa styreleder Bente Holm 

Mejdell. – Det ville være dumt å sette i gang en slik 

utredning for så å bli stoppet, mente Dag Erik 

Pryhn. Lars Ola Thorud var klar på at å fortsette 

med dagens struktur, det såkalte «null-alternativet» 

var ensbetydende med å gå inn for et planlagt forfall. 

Han gikk sterkt inn for at ett av utrednings - 

scena ri ene må være tre akuttsykehus (to i Oppland 

og ett i Hedmark) – bygget rundt eksisterende 

bygningsmasse. 

– Vi må unngå å komme i den situasjonen som 

vi har sett i Møre, sa Marit Gilleberg. Derfor må vi 

bli enige med eier om hvordan vi kan kjøre prosessen, 

sa hun. 

Styreseminar 

Det var Ove Talsnes som ba om at saken blir behandlet 

på et større styreseminar. Et vanlig styre - 

møte gir ikke rom for en bred nok drøftelse, mente 

han. Han ville helst ha utredning av bare to scena - 

rier; ett eller to akuttsykehus. – Er Helse Sør-Østs 

vedtak om at det skal være ett akuttsykehus i hvert 

sykehusområde absolutt, eller er det åpning for 

andre løsninger, undret han. 

Valget av utredningsscenarier kommer til å bli ett 

av hovedspørsmålene på styreseminaret. Innen det 

holdes vil man prøve å få en avklaring fra Helse 

Sør-Øst om det på sikt er økonomisk realisme i 

etablering av ett felles hovedsykehus. 

Mindre aktuelt: Innspillene i styret viser at det neppe lenger 

anses som aktuelt å bygge et rent erstatningssykehus for sykehuset 

i Hamar, slik denne modellen legger opp til. Det nye akuttpsykia - 

triske bygget er formasjonen nederst til høyre.

Kraftig kost fra Helsetilsynet 

Flere forhold og utspill har de siste månedene utløst et sterkt fokus på situasjonen i divisjon Psykisk Helsevern. 

Styret fikk på sitt møte rett før jul en samlet framstilling av utfordringene, der et uvanlig krast brev fra Helsetilsynet 

sto sentralt. Styret uttrykte alvorlig bekymring for de avvik dette brevet beskrev. 

I styresaken ble det gitt en samlet framstilling av 

en rekke utfordrings- og bekymringsområder i divisjonen. 

Ut over høsten var de økonomiske utfordringene 

i divisjonen sterkt fokusert, med 

trusler om sengenedtak og avvikling av tilbud, 

blant annet på Reinsvoll og i Aurdal. I tillegg vakte 

situasjonen for akutt- og korttidsavdelingen på 

Sanderud bekymring. Internt i divisjonen var det 

betydelig uro. 

For å dempe budsjettvirkningene vedtok styret 

å tilleggsbevilge i alt 30 millioner kroner over årets 

budsjett, det forutsettes at dette tilbakebetales. 

Samtidig innebærer det nye inntektssystemet i 

Helse Sør-Øst at inntektsgrunnlaget for divisjon 

Psykisk helsevern gradvis vil bli redusert med 20 

millioner kroner. Dette utløser derfor et omstillingsbehov 

på 50 millioner kroner over noen år. 

Flere bekymringer 

Dette kommer på toppen av brevet fra Helsetilsynet 

og en bekymringsmelding fra konsern - 

revisjonen i Helse Sør-Øst, der stikkord var: 

• Ansatte opplever at de ikke blir hørt. 

• Uro rundt budsjettprosessen. 

• Manglende konsekvensanalyser. 

• Irregulær saksgang og disponering av midler. 

• For dårlig kommunikasjon om budsjettiltak til 

klinikerne 

• Frykt for nedleggelse av poster 

Tidlig i desember ble det kjent at divisjonsdirektør 

Solveig Brekke Skard ville fratre sin stilling fra årsskiftet. 

Hun overtar i løpet av våren som leder av 

KoRus Øst (Komptansesenteret Rus – Region 

Øst). Gunn Godtland Bakke fra divisjon Elve rum/ 

Hamar er konstituert i stillingen, som nå er utlyst, 

med søknadsfrist 14. februar. 

Påpekte gjentatte lovbrudd 

Brevet fra Helsetilsynet i Hedmark og Oppland, 

som ble mottatt i november, var uvanlig skapt, det 

ble blant annet ble hevdet at «kvaliteten på den 

helsehjelp som ytes i divisjonen for ofte er i strid 

med kravene i helselovgivningen». 

Og videre: «I Hedmark har vi hatt flere hendelsesbaserte 

saker der vi har påpekt brudd på helselovgivningen 

i forhold til dette. I noen av sakene 

har ulike deler av divisjonen drevet hver for seg 

med minimal kontakt og samarbeid om behand- 

lingen. I andre tilfeller påpeker vi at sykehuset ikke 

har tatt inn over seg og utnyttet at psykisk helsevern 

i Hedmark er samlet i en divisjon. Samhandlingen 

mellom ulike tjenester er et område med 

stor risiko for svikt i pasientbehandlingen, og disse 

sakene er et eksempel på at dette gjelder også her.» 

Helsetilsynet peker videre blant annet på det de 

beskriver som uforsvarlige suicidvurderinger i 

Hedmark; «Vi har altså et område med svikt der 

konsekvensene av svikt kan være direkte livstru en - 

de for pasientene og der sykehuset ikke har evnet 

å rydde opp. Spørsmålet er hvordan man kan la 

lovbrudd vare over lang tid, selv om man er kjent 

med det, og hvordan man kan akseptere så store 

forskjeller innen en og samme divisjon.» 

Helsetilsynet tok opp en lang rekke andre 

for hold i et brev som ikke har mange spor av det 

diplomatiske byråkratspråket som ellers er domi - 

ne r en de i korrespondanse mellom offentlige 

organer. 

Bedre i Oppland 

Fra Helsetilsynets konklusjon siterer vi: «Noen 

steder er forholdene tilfredsstillende, mens andre 

steder er tjenesten ikke i tråd med lovkravene. 

Noen steder har disse forholdene fått pågå over 

lang tid og ikke blitt rettet på tross av påpekinger 

fra vår side. Vi ser en tendens til at forholdene gjennomgående 

er bedre i Oppland enn i Hedmark. 

Der hvor forholdene har vært utilfredsstillende 

over tid ser vi liten evne til forbedring. Det at det 

er for store variasjoner i kvaliteten og i evnen til 

forbedring henger sammen med for svak ledelse. 

(...) Det kan imidlertid se ut til at det noen steder 

har utviklet seg ukulturer som truer kvaliteten på 

den helsehjelpen som gis.» 


Kraftig kost: Helsetilsynet i Hed - 

mark og Oppland, her representert 

ved fylkeslege Trond Lutnæs i Hed - 

mark, brukte uvanlige og ubyråkra - 

tiske formuleringer da de beskrev 

utfordringene i divisjon Psykisk 

helsevern. 

Av Trond Tendø Jacobsen

Utfordring: Det å skjære 

brødskiver kan være utfordrende. 

Motivasjon og tålmodighet skal gi bedr 

Som hånd i hanske heter det. Ordtaket rant oss i hu da vi nylig møtte fire pasienter på avdeling for fysikalsk 

medisin og rehabilitering på Ottestad, som hadde det til felles at de gikk med en stiv, uhåndterlig hanske, eller 

heller vott, på den ene hånden – nettopp fordi ikke alt gikk som hånd i hanske. 


De var på opptrening etter slag og andre hjerneskader 

som hadde redusert funksjonen deres i den 

ene armen. Målet med en intensiv 14-dagers trening 

var å vinne tilbake mest mulig av førligheten, 

gjennom såkalt CI-terapi. 

Til Ottestad kommer det pasienter fra hele Helse 

Sør-Øst, for ikke å si hele Norge, for å ta del i det 

eneste tilbudet i sitt slag i landet. – Vi kjenner i 

hvert fall ikke til noe tilsvarende opplegg, sier 

spesialfysioterapeut Yvonne Andersen. Det har 

vært et lignende tilbud i Trondheim. 

Tilbudet gis fire ganger i året, hver gang med fire 

deltakere, hver gang 14 dagers varighet, hver gang 

intensivt. Du må være motivert for å delta, for 


dette er på ingen måte et avslappet rekreasjonsopphold. 

Her kreves det vilje, innsats. 

Slapp omsorgsbolig 

De daglige øvelsene varer fra tidlig morgen til midt 

på dagen. – I går var jeg så sliten da klokka var to 

at jeg sovnet med det samme, sier Kristian Buran 

fra Kongsvinger. Han er muntrasjonsrådet, og enda 

et bevis på at det er noe i at «en bussjåfør, en busssjåfør, 

det er en mann med godt humør». Han har 

kjørt buss i Lillestrøm i en mannsalder, men er fra 

Honningsvåg i Finnmark. – Det var heldig for meg 

at jeg flyttet til Kongsvinger, derfor har jeg fått all 

mulig hjelp, både her på Ottestad og sykehuset i

Frokost: Frokost er dagens viktigste måltid, heter det. Her er 

frokosten også en del av den daglige øvelsen, både tilberedning, 

dekking – og spising må øves. Her ser vi fra venstre: Britt-Mari, sykepleiestudent 

Hilde Aasvestad, fysioterapeut Lene Evensen Juliussen, 

Ragnhild, spesialfysioterapeut Yvonne Andersen og Kristian Buran. 

e armfunksjon 

Kongsvinger. Hadde jeg blitt i Finnmark måtet jeg 

har kjørt i timevis med buss og hurtigrute for å 

komme til rehabilitering. 

– Jeg hadde ikke vært sjuk en dag da jeg plutselig 

falt om 23. november i 2009. Jeg ble stilt i utsikt et 

liv i omsorgsbolig, men har opplevd store framskritt, 

så nå er jeg praktiske talt selvhjulpen. Oppholdet 

her på Ottestad har gjort meg godt, sier 

han. – Jeg har fått igjen mye av følelsen og bevegeligheten 

i høyrehånda, og bedre skal den bli, 

for jeg fortsetter jo å øve når jeg kommer hjem. 

– Du må skrive at de som jobber her er av 

ypperste klasse, de har det ekstra glimtet i øyet, sier 

han. 

Frokost 

SI-Magasinet ble invitert til å følge kurset etter at 

det hadde vart en drøy uke. – Kom til frokost 

klokken åtte. Vi så gjorde. De fire pasientene var 

travelt opptatt med å dekke bord og finne fram 

brød, pålegg, skjære tomater, agurk, koke kaffe osv. 

osv. Med en stiv vott på den gode hånda var ikke 

det bare enkelt. Tankegangen bak CI-terapien er å 

stimulere den svake armen, da må man unngå å 

bruke den gode hånda, derfor er den gjemt i en 

vott. Så får det heller ta sin tid. 

Her er det ingen som venter framgang med sju - 

milssteg, det er snakk om mange, mange og små 


Vott: Den stive votten på 

«godhånda» sikrer at den svake 

hånda får maksimal trening.

Fingerøvelse: Denne hjemme - 

lagde fingertreneren er effektiv. 

CI-bord: Dette spesialbygde 

CI-bordet har mange funksjoner. 

Her prøver Britt-Mari å flytte små 

pinner riktig. 

skritt. Derfor er kanskje brødskivene tynne, tykke, 

skakke og tomatskivene likeså, men de var tynnere, 

skakkere, tykkere da kurset startet. Det var fram - 

gang å spore, her som på så mange andre områder. 

Små men tydelige. 

Tre av de fire forteller om framgang. Fjerdemann 

kan ikke det, men jeg vil få det på sikt, sier han. 

En utfordring mange med reduserte arm- og 

håndfunksjoner opplever, er vansker med å slippe 

når en skal, slippe en ball, en freesbee, en dartpil på 

riktig tidspunkt. Dette øves det mye på. Tilsvar en - 

de kan det være vanskelig å ta imot, og åpne 

hånden og gripe. Medisinen som forordnes er like 

enkel som vanskelig: Øve, øve, øve , øve. 


Fire undersøkelser 

Alle som tas inn til CI-terapi vurderes først poli - 

klinisk av lege, fysioterapeut og ergoterapeut for å 

finne ut om de kan ha nytte av denne treningsformen. 

De som tas inn testes før treningen tar til, 

og før de reiser hjem etter 14 dager. Og etter seks 

måneder gjennomføres det en etterundersøkelse, 

poliklinisk, for å vurdere den mer langsiktige effek - 

ten. 

– Dette klarer jeg ikke 

– Det er så lett å si, og tro, at «dette klarer jeg ikke». 

Men det er viktig å prøve, og øve, øve, så plutselig 

ser du at du klarere det allikevel. Kristian Buran 

snakker av egen erfaring. – Det er rart det ikke har 

gått ei stekepanne i veggen under frokostlagingen, 

men votten har fart vegg-i-mellom, innrømmer 

han. – Men jeg ser jo at øvelsene hjelper, jeg har 

opplevd store framskritt. 

En av øvelsene består i å legge kabal. – Det er 

ikke så farlig, for jeg blir mer opptatt av hånden 

enn av kabalen. – Men etter hvert, sier sjef fysio - 

terapeut Yvonne Andersen, oppdager du at oppmerksomheten 

flyttes over fra hånden til kortene 

- da har du kommet et viktig skritt videre.

Individuelle øvelser 

CI-terapien omfatter et stort spenn av 

øvelser, som tilpasses den enkeltes situasjon. 

Hver pasient skriver kontrakt med avdelin - 

gen og skriver også en personlig kontrakt 

som blant annet omfatter den enkeltes mål 

med oppholdet. 

Her er noen eksempler på slike mål: Bedre strekkfunksjonen 

i tommelen. Kunne spise med kniv og 

gaffel. Bli flinkere til å skrive på PC med høyre 

hånd. Tilpasse kraft i grepet, bedre styring. Trene 

sensibilitet, finmotorikk. 

Øvelsene 

Her er eksempler å på hva en treningsdag kan 

inneholde, hver øvelse pågår i 10 minutter. 

Lage og spise frokost: Vaske hånd, sette plast på 

hanske, skjære brød, sette frem drikke, skrelle og 

dele egg, spise med vott, sette i oppvaskmaskin, 

tørke bordet. 

Styrketrening (en time): Armsykkel, sprette ball, 

bruke slynge, skyve og trekke vekter, klatre i 

ribbe vegg. 

Arm- og håndtrening: Ta ut pinner, stable trekantklosser, 

stable terninger, plukke opp skruer fra 

rote glass, plukke kulepenner og blyanter, legge 

kabal, øse ris, slå ballong med rackert, skylle og 

stryke silkesjal, male med rull på vegg, tegne, spise 

med kniv og gaffel, drikke fra glass. 

CI-terapi har vist seg virkningsfull for hjerne - 

skadde som har mistet eller fått redusert følelsen 

eller evnen til bevegelse i en arm. Der dette varer 

ved brukes den friske armen til de fleste aktiviteter, 

Den svake armen blir glemt og understimulert. 

Snu oppmerksomheten 

CI-terapi tar sikte på å gi bedring av hånd- og 

armfunksjon, selv der det er gått flere år siden 

hjerne skaden oppsto. Tanken er å snu oppmerk - 

somheten fra understimulering til økt aktivitet. Det 

gjør man ved intensiv trening av den svake armen, 

samtidig som man hindrer at den sterke overtar. 

Treningen foregår i en gruppe på fire pasienter 

og to, av og til tre, ledere. 

Og alt dette skjer mens godhånda er satt ut av spill. 

– Å ha en slik vott på hånda kan sammenlignes 

med å ha en lapp for øyet, sier Ragnhild. 

CI-terapi – fra understimulering til økt aktivitet 

Alle daglige aktiviteter gjennomføres med den 

svake armen. Derfor brukes en stiv uhåndterlig 

vott på den friske hånden for å hindre at man fris - 

tes til å bruke den, bevisst eller ubevisst. Pasien tene 

forplikter seg til å ha den på 90 prosent av våken 

tid – både i den aktive øvelsesperioden seks timer 

hver dag, og på ettermiddag/kveld og i helgene. 

Alle som har hjerneskade og har mistet noe av 

funksjonene i en arm kan i utgangspunktet delta. I 

tillegg må vedkommende være motivert og ha innsikt 

i egen situasjon, og en god allmenntilstand, slik 

at en klarer den intensive treningen. Aktuelle 

pasien ter må også ha noe gripe- og strekkevne i 

hånd og fingre, og en bør ikke ha store feilstillinger 

eller sterk spastisitet. Av: Trond Tendø Jacobsen 


Mange apparater: Her er tre av 

pasientene beskjeftiget med ulike 

øvelser. 

Varierte øvelser: Styrke og 

bevegelsestrening er også viktig. 

Her instruerer Yvonne Andersen 

Kristian Buran, mens pasient 

Ragnhild følger interessert med. 

Henvisning 

Henvisning skjer fra lege eller 

fysioterapeut, men det er også 

mulig med direkte henvendelse. 

Ytter ligere opplysning kan fås på 

telefon 62 53 72 90.

Bambusskuff: Her gjøres 

finish på en skuffeseksjon i et 

kjøkken, også den i bambus. 

– Vi har aldri hatt en annonse. Og aldri manglet kunder, de er våre beste ambassadører, sier daglig 

leder for snekkerverkstedet på Sanderud, Knut Andersen. Det går frasagn om produktene. For her leveres 

det «skreddersøm», gjerne i eksklusive treslag. Nå er det bambuskjøkken som er mest i skuddet. 

Fra trauste furumøbler til 

Flere produkter: Disse kjøkken - 

dør rammene er laget av bambus, 

mens bordet er i flammebjørk, forteller 

daglig leder Knut Andersen. 


eksklusive bambuskjøkken 

I skuddet, ja. Bambus vokser ekstremt raskt, og er 

slik svært miljøvennlig. Bambusen er fra to til fem 

år gammel da den høstes, mens for eksempel bjørk 

er 80 år og eik 120 år. Eik, og bjørk og or lages det 

også kjøkken og andre produkter av på Sanderud. 

Snekkerverkstedet gir arbeidstrening for inne - 

liggende og hjemmeboende pasienter som har falt 

ut av arbeidsmarkedet. Noen har aldri vært i 

arbeid. Det disse ufaglærte pasientene utretter er 

ikke mindre enn imponerende. – Vi har mange fornøyde 

kunder, rett som det er kommer det konfektesker 

eller kaker som en ekstra takk for jobben 

som er gjort, sier Knut Andersen. 

Både han og fagarbeider Karin Sveum er utdannede 

møbelsnekkere. Det er klart at det betyr 

en del, men det er ikke vi som gjør jobben, den er 

det pasientene som gjør, understreker de. 


Ikke billigsalg 

Er du på jakt etter et billig kjøkken er ikke snek - 

kerverkstedet på Sanderud stedet å oppsøke, da er 

nok IKEA eller andre møbelkjeder riktig adresse. 

– Det er viktig for de som jobber her at vi holder 

normale priser, at det ikke er noe billigsalg. Med 

det signaliserer vi at vi leverer produkter av høy 

kvalitet. Det er viktig for de som jobber her, og 

bidrar til sjøltillit. Det ville vært ganske trasig om 

vi hadde sagt at «dette selger vi billig fordi du har 

laget det». 

Kundene betaler for kvalitet, og for «skredder - 

sydde» produkter. De kommer gjerne hit med en 

skisse eller en ide, og ut fra det lager vi forslag. –Vi 

har akkurat sendt av sted et forslag med pristilbud 

til en kunde i Fauske, han hadde sett et bambuskjøkken 

vi har laget for en slektning i Oslo.

– Selv om de aller fleste kundene våre er fra 

Hedmarken, er det en del som bor langt av sted. Vi 

har levert kjøkken både til Bodø og Tromsø, forteller 

en stolt daglig leder. Han viser fram ei tykk 

bok med fotografier av fornøyde kunders kjøkken, 

garderober, bad og andre møbler. 

Mange fornøyde kunder 

Flere kunder kommer tilbake med nye bestillinger, 

det kan ende med både bad, garderobe og kjøkken. 

Vi har hatt kunder her som har kjøpt innredninger 

og møbler for 250.000 korner, i den ene leveransen 

etter den andre. Bedre skussmål kan vi knapt få, 

mener Knut Andersen. 

Og de nye kundene er veldig ofte naboer eller 

slektninger. De mange gode tilbakemeldingene er 

selvsagt også viktig for de som jobber her. De kan 

rette ryggen og gå med hodet hevet. For de viser at 

de kan, sier han. 

– Vi har hatt flere pasienter her som knapt har 

turt å se opp når de har kommet hit. Vi ser stadig 

hvordan de forandrer seg når de har vært her en 

stund. Plutselig kan de stå å snakke normalt med 

en kunde. For kundene ser på oss som et hvilket 

som helst verksted, de har kommet for å kjøpe et 

produkt, og behandler de som jobber her ut fra det. 

Helt uten arbeidserfaring 

– Tidligere dominerte «slitte 40-åringer» i midtlivskriser, 

som midlertidig var ute av arbeidsmarkedet. 

Men de siste årene har det skjedd enn stor forandring, 

nå er de som henvises hit gjennomgående 

langt yngre, oftest i 20-årene og gjerne helt uten 

arbeidserfaring. En annen fellesnevner er at de ofte 

er høyt utdannede. Nå er det sju som jobber her, 

forteller han, alle er hjemme boende og dagpendler 

hit. 

Arbeidet her tilpasses den enkeltes muligheter og 

dagsform. Noen er her noen få timer i uka, andre 

har full dag fem dager i uka. 

Knut Andersen har ikke en eneste gang i løpet 

av sine 34 år i snekkerverkstedet opplevd truende 

situasjoner, og ingen alvorlige skader. Det har 

heller ikke vært noen konfrontasjoner mellom 

pasienter på disse årene. 

Hjelper hverandre 

– De aller fleste trives godt her, de får vist at de kan, 

og vokser på det. Noen er her ganske lenge, de får 

god erfaring og gjør en kjempejobb, bruker sin erfaring 

og gjør det lettere for de som kommer nye 

hit. De fleste pasientene som kommer hit har aldri 

vært innenfor dørene på et snekkerverksted, knapt 

holdt i en hammer. Her møter de et godt utstyrt 

verksted, som lager produkter av høy faglig kvali - 

tet, sier Knut Andersen. 

– Hvordan klarer de da å lage slike produkter, 

undres vi. 

– Ja si det, jeg vet det nesten ikke selv. Vi starter 

veldig forsiktig når det kommer nye hit, tar små 

skritt, de får enkle oppgaver i førstningen, gradvis 

mestrer de mer og mer. 

– Da jeg kom hit i 1976 bar verkstedet nærmest 

preg av en tradisjonell arbeidsstue, med helt enkle 

og lite utfordrende oppgaver. Dette begynte å 

endre seg på 80-tallet, da det ble etterspørsel etter 

furumøbler. Det var furumøblene som var starten 

på den faglige utviklingen her. I en del år leverte vi 

også institusjonsmøbler, både hit til Sanderud og 

til fylkeskommunale institusjoner. Nå går det i helt 

andre, langt mer krevende produkter, sier han. 

Fornøyde pasienter 

Vi møter to pasienter, som gjerne slår av en prat. 

Den ene jobber full femdagers uke, den andre to 

dager i uken. Begge er fulle av lovord. 

– Det er et veldig godt tilrettelagt tilbud for oss, 

jeg trives godt. Jeg føler at jeg gjør en nyttig jobb, 

og får god arbeidserfaring. Det er fint at vi får 

mulighet til å jobbe i et tempo som passer oss. Det 

er ikke alltid vi kan jobbe lite intenst, sier den ene. 

– Jeg er også veldig godt fornøyd med det 

tilbudet og de mulighetene vi får her. Vi klarer å 

lage mye fint, det gir oss yrkesstolthet, sier den 

andre, før de fortsetter å jobbe. 


Bambusskudd: Bambus kan 

brukes på ulike måter. Pandaene 

vet å ta livet med ro, og nyte gode 

ferske bambusskudd. Bildet er tatt i 

pandareservatet i Chengdu i Kina. 

Populære kjøkken 

Moter går i bølger, den oppad - 

stigende bølgen snekkerverkstedet 

på Sanderud nå opplever er kjøkken 

laget av kinesisk bambus, som det 

er laget plater av. 

– Det begynte veldig tilfeldig. En 

leverandør vi kjøper olje av lurte på 

om vi var interessert i å prøve bam - 

bus, vi lot oss friste. Det er et veldig 

fint materiale å jobbe med, men det 

sliter hardt på redskapen. For selv 

om det er svært rasktvoksende, er 

det veldig hardt. 

Men det er jo ikke slik at vi bare 

laget produkter i bambus, vi jobber 

med et stort spekter av materialer, 

oftest i lys bjørk, or, bøk og eik, 

gjerne svart eik, den blir svart etter 

at den er oljet med et spesielt 

produkt, sier han. 

Bra tilrettelagt: Her er en av 

pasi entene sammen med fagarbei - 

der Karin Sveum. – Jeg er veldig 

godt fornøyd med tilretteleggingen 

her, sier han. 

Fornøyd: Bengt Nilsen er en 

svært godt fornøyd kjøkkenkunde. 

– Det kostet, men det var det verdt, 

sier han.

Stadig mer å gjøre for rusteamet 

Da styret i SI sist høst besøkte Kongsvinger DPS holdt ansatte fra rusteamet en orientering som vekket vår 

nysgjerrighet. Vi fikk bilde av en enhet som hadde atskillig å slå i bordet med. Og vi avtalte et besøk. 


Rusteam: Det er mange oppgaver, 

mye å diskutere, fra venstre: Kari 

Michel son, Monica Tuhus, Thomas 

Monsen og Kari Hofseng. 

Vi møtte nytiltrådt teamleder Thomas Monsen, 

nylig avgått teamleder Kari Hofseng, og to av de 

andre fem; spesialsykepleier Kari Michelson og 

fagkonsulent Monica Tuhus. Resten av teamet består 

av psykiatrisk sykepleier Tom Erling Haugen, 

sykepleier Johan Åkerlund og lege Torben Stig 

Johansen. Det var som vi trodde. De hadde mye på 

hjertet. 

– Det er store utfordringer i forhold til rus i 

distriktet vårt. Vi har hatt en sterk økning i antall 

henvisninger og konsultasjoner. Det er store 

mørke tall, spesielt for alkohol, for der er toleransegrensen 

høyere, sier de. 

– Vi ser helst at pasientene lever under noen 

lunde ordnede forhold når de kommer til oss, da 

kan de nyttiggjøre seg behandlingen mye bedre. Vi 

har jobbet mye for å få ned andelen «ikke møtt» 

og har lyktes ganske godt, og håper at ROS-prosjektet 

vil bidra til enda bedre resultater. 

Stor økning 

Høsten 2009 hadde teamet 498 konsultasjoner, 254 

gjaldt personer under 30 år. Høsten 2010 var de 

tilsvarende tallene 597 og 348. En økning på ett år 

på 20 prosent, og en enda større økning for de 

under 30 år. Tross lav bemanning er ventetiden 

kort, bare to–tre uker. Teamet har i dag syv medarbeidere, 

og det er gitt grønt lys for utlysing av to 

nye stillinger, sykepleier og psykolog/psykologspesialist. 

I tillegg kommer de to prosjektstillin - 

gene som ROS-prosjektet utløser (se egen sak). 

– Vi jobber først og fremst poliklinisk, motiverer, 

avruser, utreder og behandler rusproblemer, men 

også psykiske lidelser (comorbiditet) i samarbeid 


med voksenpsykiatrisk poliklinikk, sier team - 

lederen. 

Kommer sent 

– De som kommer til behandling hos oss kommer 

ofte sent. Veldig mange har hatt et problem som 

har fått lov å utvikle seg over lang tid. Når de 

kommer hit er veien de må gå derfor lang. De kom - 

mer først når konsekvensene er blitt så store at de 

ikke orker lenger. Det er leit å tenke på hvor mye 

kortere veien ville blitt, hvor mye enklere mye ville 

vært, om de hadde kommet før. 

– Men vi ser tydelige positive resultater av det 

arbeidet vi gjør. Det gir motivasjon. Det føles godt 

når vi lykkes – men det er jo ikke alltid det skjer, 

sier Thomas Monsen. 

Tilgjengelige 

– Vi er opptatt av å være mest mulig tilgjengelige 

for andre etater og har engasjert oss i skoler og 

nærmiljøet. Våre behandlere har undervist og hatt 

samtaler i skoleklasser, møtt på skoler for å ha 

samtaler med elevere i risikosonen. Vi tilbyr også 

veiledning til og samarbeide med BUP. Selv om 

våre klienter er fra 18 år og oppover, hender det 

også at vi får forespørsel fra skoler om råd og hjelp 

i forhold til 16–17-åringer. Da reiser vi ut til skolen 

og bidrar med det vi kan. 

Tverrfaglighet 

Tverrfaglig spesialisert behandling for rus (TSB) er 

et ganske nytt fagfelt. Det er en tverrfaglig til - 

nærming med et helsefaglig, psykologisk og sosialt 

perspektiv. Det er i sterk vekst og markerer seg mer 

og mer. Det jobbes nå langt mer tverrfaglig enn tidligere. 

Det er ikke så lenge siden at ruspoliklinikk 

og psykiske helseverns poliklinikk i Kongsvinger 

holdt til vegg i vegg – men med et vanntett skott 

mellom. Det var ikke noe samarbeid. Nå er rusteamet 

innlemmet i DPS, som en del av voksenpsykiatrien, 

og det blir mer og mer samarbeid år for 

år. Etter at nybygget sto ferdig er det også døgnavdelingen 

i samme hus. 

– Vi kan derfor dra veksler på flere faggrupper 

og vi har fått et større fagmiljø, som gjør DPS’et til 

en mer attraktiv arbeidsplass. Vi er også svært fornøyd 

med det samarbeidet som er etablert innad i 

SI. Alle rusteamene i SI samarbeider godt. Vi er i 

ferd med å bygge opp gode nettverk. Vi har en 

tydelig nytteverdi av et tettere faglig samarbeid.

Alt ligger til rette for at de seks glåmdalskommunene Sør- og Nord-Odal, Kongsvinger, Eidskog, Grue 

og Åsnes, sammen med DPS Kongsvinger, snart kan gå sammen om et oppsøkende rusbehandlingsprosjekt; 

ROS; Rus – Oppsøkende arbeid – Samhandling. 

Samhandling om rus gir ROS 

Prosjektet til være rettet mot yngre misbrukere. 

Det er erfaringsmessig de det er vanskeligst å nå, 

det er ofte de som uteblir fra avtaler. Det er lettere 

å nå disse rusmisbrukerne når de slipper å reise til 

DPS-enheten i Kongsvinger. 

Modellen for tiltaket er det prosjektet Nord- 

Odal og rusteamet ved DPS Kongsvinger nylig har 

gjennomført med gode resultater. – I Nord-Odal 

var det misnøye med at vi ikke nådde de brukerne 

som trengte oss mest, unge ustabile misbrukere. 

Enten møtte de ikke opp til avtaler eller de ble 

kjørt til oss i Kongsvinger av noen i kommunens 

psykiatriske team, som brukte masse tid på det, sier 

teamleder Thomas Monsen. 

Fast kontordag i kommunen 

– Dette utløste prosjektet «Bedre tilbud til rusmisbrukere», 

der en fra oss hadde kontordag og utførte 

DPS-oppgaver ute i kommunen en gang i 

uka. I tillegg til at vi lettere kunne nå de som 

«detter ut av systemet» ønsket vi å teste ut om utredningsarbeidet 

ville bli mer effektivt og om vi 

med tilstedeværelse i kommunene ville klarte nå 

nye brukere som hadde stort hjelpebehov. 

Prosjektet ble startet i november 2008 og avsluttet 

i april i fjor, og ble både av oss og kommunen 

vurdert som svært vellykket. – Vi nådde i 

langt større grad den utsatte gruppen vi ønsket å 

nå. Stor avstand og lite kjennskap til DPS gjorde at 

det var mange som vegret seg for å reise til Kongsvinger. 

Det viste seg å være lagt lettere for dem å 

møte til avtaler når de kunne forholde seg til et 

kontor i kommunen. Vi opplevde at arbeidet ble 

enklere, det ble bedre oppmøte, flere fikk hjelp. 

Det er erfaringene fra dette prosjektet som nå 

danner grunnstammen i det nye samhandlingstiltaket, 

du kan på mange måter si at dette var forprosjektet 

ROS-prosjektet, sier han. 

ROS 

Det jobbes nå for å få på plass de endelige detaljene 

i prosjektet, det vil ikke bare rette seg mot brukere 

over 18 år. Det vil også være åpent for yngre 

brukere. En ser blant annet for seg samarbeid med 

helsesøstere i skolen, BUP og flere. 

– Dette er et unikt og veldig spennende prosjekt, 

som KoRus Øst er veldig tent på, sier han. 

Dels vil dette være ungdom med «risikoatferd», 

der det vil være viktig å komme tidlig i dialog med 

ungdommen, men prosjektet vil også være rettet 

mot de som allerede har et omfattende rusproblem. 

Prosjektet vil strekke seg over tre år, og det skal ansettes 

to prosjektmedarbeidere. Det vil ha en 

kostnadsramme på 4,5 millioner kroner, og etter alt 

å dømme bli finansiert av KoRus-Øst. De har også 

vært aktive medspillere i planprosessen.. 

– Vår erfaring er at resultatet av slikt arbeid blir 

mye bedre når det er godt samarbeid med klien t - 

enes hjemstedskommuner. Samarbeid vil være et 

sentralt nøkkelord i det prosjektet som nå er på 

beddingen, sier han. 

Bygger bro 

Det er mange aspekter ved dette prosjektet. Ved at 

DPS sitt polikliniske arbeid blir desentralisert, og 

utøvd gjennom kontordager ute i de seks kommunene, 

er målsettingen at en da får: 

• Bedre fokus 

• Bedre forståelse, kan gi mer helhetlig hjelp 

• Bygger bro inn til DPS, både for ansatte i kommunene 

og brukerne 

• Komme tidligere inn, og derfor tidligere inter - 

vensjon 

• Det blir lettere å få tak i aktuelle brukere, lettere 

å hindre frafall 

• Man vil møte brukere der han og hun lever og 

bor 

• Man tilpasser tilbudet etter brukernes behov 

• Man får brukeren lettere inn i utredning og behandling 


Trapper opp: Rusteamet ved DPS 

Kongsvinger kan glede seg over at 

de nå får to nye stillinger, foruten to 

prosjektstillinger. Det hjelper godt. 

Her ser vi fra venstre teamleder 

Thomas Monsen, Kari Michelson, 

Monica Tuhus og Kari Hofseng. 


100 verneombud møttes 

Over 100 verneombud fra hele Sykehuset Innlandet deltok på Verneombudenes dag 1. desember. – Vi fikk 

gode tilbakemeldinger både fra deltakere og fra ledelsen, sier foretakshovedverneombud Leif Ole Bach. 

Stinn brakke: Det var god oppslutning, 

og trangt om plassen 

under Verneombudenes dag. 


– Dette skulle være en dag for inspirasjon og 

motivasjon. Jeg håper og tror at verneombudene 

reiste hjem med mer i ryggsekken i forhold til å stå 

i rollen som verneombud, sier han. I tillegg til det 

faglige programmet er det også en målsetting at 

dager som dette også skal fungere som en sosial 

arena, der verneombudene rundt i sykehuset møtes 

og blir bedre kjent med hverandre og med ledelsen, 

og kan knytte nyttige kontakter. Når en har hilst 

på hverandre er det mye lettere å ta kontakt. 

– På en dag som dette får også hovedverneom - 

bud ene en fin anledning til kontakt og dialog med 

verneombudene som de ikke har til dagelig. Det 

samme gjelder ledelsen. Den fikk mulighet til å vise 

seg fram og kommunisere direkte med verneom - 

bud ene, sier Bach. 

240 verneombud 

SI har flere verneombud enn de fleste virksomheter 

i Innlandet har ansatte. Da den første Verneom - 

buds dagen ble arrangert i 2009 var det knappe 70 

deltakere. Det er omkring 240 verne ombud i SI, 

målsettingen er at enda flere prioriterer å delta i 

kommende Verneombudsdager. – Vi har allerede 

reservert lokaler i Brumunddal torsdag 1. desem - 

ber i år. Om SIs egne møtelokaler skulle bli for 

små, må det sees som et positivt tegn, da vil vi finne 

andre lokaler. 

– Skal være lystbetont 

Administrerende direktør Morten Lang-Ree un - 

der streket i sin tale til verneombudene at de har en 

svært viktig funksjon i foretaket. SI har 8.500 ansatte. 

Derfor er det viktig å ha en godt fungerende 

verneombudsordning. – Sykehuset Innlandet øns - 


ker å legge til rette for at den skal fungere godt, og 

at det skal være lystbetont å være verneombud. Vi 

har ikke alltid vært flinke nok til å trekke dere inn 

tidlig i prosesser der dere bør være med. Det har 

ikke stått på viljen, men på grunn av tidspress kan 

det ha glippet. Dette skal bli bedre, lovet han. 

Morten Lang-Ree har månedlige møter med 

fore takshovedverneombud Leif Ole Bach, der det 

på en åpen måte tas opp aktuelle problemstillinger. 

– Medarbeidertilfredshet er viktig, understreket 

han, og viste til at dette blant annet er nedfelt i en 

av de fem fokusområdene som han skal måles på 

kommende år; at alle ansatte skal gis anledning til 

å medvirke i oppfølgingen av høstens medarbei - 

derundersøkelse, der målsettingen er å benytte 

resul tatene til å forbedre arbeidsmiljøet. 

De viktigste områdene 

Lang-Ree framhevet fem områder der han så 

ver ne ombudenes rolle som spesielt viktig: 

• Å ivareta de ansattes interesser i saker som 

gjelder arbeidsmiljøet. 

• De skal tas med på råd under planleggig og 

gjennomføring av tiltak som har betydning for 

arbeidsmiljøet. 

• Å følge med på at ansatte kan utføre sine oppgaver 

på en sikker og forsvarlig måte, blant annet 

ved at de gis nødvendig opplæring. 

• Som arbeidsgiver har sykehuset ansvar for å gi 

verneombudene nødvendig tid til å utføre 

arbeidet sitt. 

• Og han understreket arbeidsgivers ansvar for å 

forebygge og rette opp farer og risikoforhold. 

Arbeidstilsynet med egen stand 

Nytt i år var at Arbeidstilsynet hadde en egen informasjonsstand 

med tre rutinerte medarbeidere. 

Rådgiver Stein Insetviken, seniorinspektør Marit 

Blehr Lånkan og avdelingsingeniør Laila Grøndal 

hadde rustet seg med brosjyrer og opplysningsmatriell, 

og håpet å få mange spørsmål. – Vi ble 

invitert, og synes dette var en fin anledning til å 

møte sykehusets verneombud, sa de. 

Av programmet ellers nevnes at Helse Sør-Østs 

konsernhovedverneombud Tommy Johansen tok 

for seg verneombudenes oppgaver, roller og utfordringer. 

Konstituert HR-direktør Karin Erlimo 

orienterte om HR-strategien og rådgiver Andre 

Holen tok for seg resultatene av Ta-Pulsen-undersøkelsen. 

HMS-enheten og bedriftshelsetjenesten 

var også til stede.

Det er en erklært målsetting og forankre og kunnskapsbasere traumebehandlingen i Sykehuset Innlandet. SI er det 

helsefore taket i Helse Sør-Øst som har gjort mest for å bygge opp et solid traumenettverk, mer omfattende og mer 

syste ma tisk enn andre, sa traumerådgiver/psykolog Trine Anstorp i RVTS Øst (Regionalt ressurssenter om vold, trauma - 

tisk stress og selvmordsforebygging) på det første møtet for det nyopprettede traumenettverket tidlig i desember. 

Bygger opp traumenettverk 

Gjennom intensiv kursing er det bygget opp et 

nettverk med representanter fra de aller fleste enheter 

og avdelinger innen divisjon Psykisk helsevern. 

Nå jobbes det for å få inn de få etternølerne. 

Det er ikke kunnskapsoppbyggingen i seg selv 

som er målsettingen – men at man gjennom den 

oppnår bedre behandling av pasienter med alvorlige 

traumelidelser. Man ønsker å etablere et 

mini mumstilbud som sikrer kvaliteten på den be - 

hand ling traumepasienter skal tilbys. Slik at det 

ikke blir så tilfeldig som det kan oppleves i dag. 

En vei å gå er å opprette bredt sammensatte 

veilederforum, slik man har fått på Sanderud. Her 

kan man ta opp og diskutere konkrete kompliserte 

situasjoner. 

180 fikk grunnopplæring 

Hittil har 180 fagfolk fått grunnopplæring, og 120 

av disse har gått videre i en 40-timers fordypningsstudie. 

Dette er grunnstammen i det faglige ressursnettverket 

som nå er bygget opp, og som skal 

bygges videre ut. De skal samles til nettverksmøter 

to-tre ganger i året. Møtet i desember var det aller 

første. SIs traumenettverk inngår i et nettverk med 

traumeekspertene i de andre heleforetakene i Helse 

Sør-Øst, og følges opp av RVTS Øst med faglig 

fordypning og veiledning i to år. 

Kunnskapsspredning 

– Det er litt slik at veien blir til mens vi går, sa Anstorp. 

Så langt har SI vært gode veibyggere. Hovedoppgaven 

må være å spre kunnskapen bredest 

mulig. Det er en målsetting at alle som jobber med 

pasienter i divisjon Psykisk helsevern skal gjennomgå 

ABC-kurs. Det er viktig å tydeliggjøre behandlingstilbudet, 

og å sikre kontaktpersoner i alle 

enheter. 

Nettverkets medlemmer skal være pådrivere, og 

bistå avdelinger og enheter med råd og veiledning. 

Nettverket er organisert gjennom enhet for per - 

son lig hetspsykiatri, der Gabrielle Frøen er nettverkskontakt. 

Hun er optimist: – Bare vi jobber 

hardt nok får vi det til, sa hun. I hennes post har 

alle gjennomgått ABC-utdanning 

Gode tilbakemeldinger 

En spørreundersøkelse i etterkant av grunnopplæringen 

viste at oppmuntrende 78 prosent av del - 

takerne oppga at de hadde hatt stort utbytte av 

opplæringen. – dette er et langt bedre resultat enn 

hva vi har opplevd tidligere. Det skyldes ikke minst 

at nettverket er solid forankret i ledelsen. Det er 

avgjørende for å lykkes, mente hun. 

Men den undersøkelsen Trine Anstorp viste til 

forteller også at det er en lang vei å gå. Bare tre 

prosent av de spurte vurderte sin egen kompetanse 

om kvinner med spiseforstyrrelse som god ved 

kurssart, mens dette økte til ni prosent ved kursslutt. 

Når det gjaldt selvskading blant unge kvinner 

vurderte fem prosent sin kunnskap som god ved 

kursstart, og 20 prosent ved kursslutt. 

Ved kursstart benyttet 17 prosent traumespesi - 

fikke behandlingsmetoder, dette økte til 67 prosent 

ved kursslutt. 

– Å skjønne det er ikke nødvendigvis det samme 

som å bruke det, ble det hevdet. 

En annen av nettverksmedlemmene høstet app - 

laus da han sa at det er viktig at psykiatrien huma - 

ni seres, og ikke bare medisineres. Det fikk 

nett verkskontakt Gabi Frøen til å replisere: 

– Til h... med alle medisiner som ikke hjelper. 

Nettverket: Her er medlemmene i traumenettverket samlet. 

Nettverkskontakt Gabriele Frøen (helt forrest) er flankert av spesial - 

rådgiver Nils Petter Reinholdt (SI og RVTS Øst) og psykolog Trine 

Anstorp (RVTS Øst). 



Alvorlig undertoner: Demenskonferansen 

ble åpnet med humor, 

med en alvorlig undertone. 

Humoristisk åpning 

«Organisering, frivillighet og kvalitet i demensomsorgen» var tema for årets demenskonferanse for Innlandet, som 

ble arrangert i fellesskap av Alderspsykiatrisk forskningssenter i SI og fylkesmennene i Hedmark og Oppland. 


«Den som lykkes 

med demensomsorgen 

lykkes med eldreom - 

sorgen.» 

Den ble markedsført som en kunnskaps- og erfaringsbasert 

konferanse, og samlet omkring 250 

deltakere, hovedsakelig fra SI og kommunene i 

Innlandet. 

– Det er morsomt å komme hematt, sa statssekretær 

Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet, 

som i sitt innlegg tok for seg 

frem tidens utfordringer i demensomsorgen sett fra 

departementets ståsted. Konferansen foregikk på 

Rica Olrud hotell i Ringsaker, og hun er også fra 

Ringsaker. Det samme var Tore Berntsen og Hal - 

vard Olestad, humoristene som moret forsamlingen 

med en sketsj om demens. –Det var humor 

med en alvorlig undertone, sa hun. 

Samhandlingsreformen viktig 

Hun mente at Norge trolig var det første landet i 

verden som fikk en egen demensplan, som en del 

av omsorgsplanene fra 2007. Styrking av de kommunale 

tjenesten er et viktig element i det arbeidet 

som gjenstår. Samhandlingsreformen blir viktig i 

det videre arbeidet. 

Det er en betydelig utfordring at det er manglende 

kunnskap om demens både blant fagfolk og 


i samfunnet generelt, og at tjenestetilbudet mange 

steder ikke er tilstrekkelig for mennesker med 

demens og kognitiv svikt. Selv om det satses stadig 

mer vil det ta tid å bygge opp egnede bo- og 

dagtilbud. – Det er viktig med åpenhet om demens, 

understreket hun. 

Bredt program 

Programmet var bredt og favnet vidt. Det er ikke 

mulig å gi det rettferdighet på den plassen som er 

til disposisjon. SIs Alderspsykiatrisk forskningssenter 

bidro sterkt: 

Prosjektleder/stipendiat Sverre Berg tok for seg 

«Medikamentell behandling ovenfor personer med 

demens» (se egen sak), prosjektleder Irene Røen og 

prosjektsykepleier Liv Jorunn Korstad presenterte 

SAM-AKS-prosjektet i Gudbrandsdalen (omtalt i 

SI-Magasinet nr 5-2010), kvalitetsrådgiver Elin 

Lillehovde presenterte, sammen med Ingeborg 

Klundby fra Reinsvoll, behandlingslinjen for 

demens (se egen sak) og enhetsleder Birger Lille - 

sveen i alderspsykiatrisk forskningssenter hadde 

«Hva styrer bo- og tjenestetilbudet til personer 

med demens» som sitt tema.

I tillegg til forebygging står en overfor to mulige behandlingsformer ved demens: Medikamentell 

behandling eller miljøbehandling. Prosjektleder Sverre Bergh ved alderspsykiatrisk forskningssenter slo 

fast at de medikamentelle muligheter som foreligger i dag har svært begrenset effekt. 

Begrenset hjelp i medikamenter 

Han gikk gjennom «medisinskapet», og viste hva 

som kunne virke ved ulike diagnoser. Det var 

tydelig at det foreløpig ikke har skjedd noe behandlingsmessig 

gjennombrudd. Det er lagt fra alle 

symptomer ved demens som kan behandles med 

medisiner, og der medikamentell behandling kan 

være et alternativ er effekten ofte begrenset. 

– Ved demens vil derfor miljøbehandling være 

førstevalget, sa han. 

Bra for hjertet – bra for hjernen 

– Det kan være viktig å tenke forebygging. Det 

som er bra for hjertet er bra for hjernen, understreket 

han: Fysisk aktivitet er fore byggende, godt 

blodtrykk virker beskyttende senere i livet, røyk 

og alkohold virker negativt. Hjernetrim er bra – vel 

og merke når man utfordrer hjernen, gjør noe nytt. 

En «fersk» kryssordløser har nytte av kryssordløsing, 

mens en dreven kryssordløser ikke har 

det. 

Men de viktigste utløsende årsaker er det lite en 

kan gjøre noe med; høy alder og gener. 

Advarte mot benzodiazepiner 

– Det er et tankekors, sa han, at benzodiazepiner 

(hovedsakelig Stesolid og Valium) tross betydelige 

bivirkninger ofte brukes i behandling av eldre – vi 

vet blant annet at halvparten av de eldre som brek - 

ker lårhalsen bruker benzodiazepiner. Svim mel het 

Behandlingslinje for demens 

– Vi ante ikke hva vi ga oss ut på da vi i 2008 begynte 

å arbeide med behandlingslinjen for demens, 

sa kvalitetsrådgiver Elin Lillehovde. – Vi så raskt 

at det ville bli et langt videre arbeid enn for behandlingslinjer 

med mer «håndfaste» diagnoser, sa 

hun. – Disse pasientene er ofte ikke en gang diag - 

nostisert, og behandlingslinjen skal helst bygges 

rundt målbare resultater. Gjett om vi har diskutert 

hva som kan måles. 

– Hjelp oss å videreutvikle 

Med et oppstartmøte i slutten av januar startet for 

øvrig et arbeid for å revidere den første versjonen 

av behandlingslinjen. – Hjelp oss å videre utvikle 

den, gi oss tilbakemeldinger, oppfordret hun. 

Stor oppslutning: Over 250 representanter fra SI og de fleste 

kommunene i Innlandet hørte Sverre Bergs (t.v.) innlegg. 

og ustøhet er kjente bivirkninger, de fører også til 

ytterligere nedsatt hukommelse, og kan som en 

paradoksal effekt også skape en uheldig oppkvikkethet. 

Eldre er med sensituive for bivirkninger, 

sa han. 

Langtidsbruk av slike medikamenter øker risiko 

for demens, og svekker hukommelsen hos friske 

forsøkspersoner. 

SI er for øvrig det eneste helseforetaket som har 

lagt behandlingslinjene ut på internett. – Det er jeg 

stolt av, sa hun og takket IT-avdelingene for innsatsen 

som gjorde det mulig. 

Søkbare kompetansebaser 

– For det er viktig, mente hun, at behandlingslinjene 

er allment tilgjengelige. De inneholder utrolig 

mye nyttig kunnskap. Både denne og de 

andre behandlingslinjene er uforlignelige søkbare 

kompetansebaser. Det er nesten ikke grenser for 

hva du kan få svar på. 

Du får tilgang til demenslinjen, og de andre behandlingslinjene, 

på oppslagssiden på SIs hjemme - 

side; www.sykehuset-innlandet.no. 


Godord som varmer 

I en tid da kritikk mot utilstrekkelige 

eller helt manglende tilbud er fram - 

tredende i mediene, varmer det når 

det kommer uforbeholden ros, som 

den professor dr. med Per Grøttum, 

ved UiO gir avdeling 2A på Reinsvoll 

i et brev stilet til administrerende 

direk tør Bente Mikkelsen i Helse Sør- 

Øst. Der heter det blant annet: 

«Min mor fikk de siste årene økende 

demens, depresjon og et ganske 

mise rabelt liv. Hun kom etter hvert 

til utredning på avd 2A, Reinsvoll, 

Psykiatrisk divisjon, Sykehuset Innlandet. 

Behandlingen hun fikk løftet 

livet hennes betydelig og har gitt oss 

varig gode minner. Det er vi svært 

glade for. 

Men det som får meg til å skrive til 

deg er at det imponerte meg veldig 

både hvor åpenbart faglig solide de 

ansatte var og hvordan de på sjel - 

dent vis kombinerte fagligheten med 

varm menneskelighet som var helt 

essensielt for disse pasientene. Jeg 

oppfattet dette som høykvalitets 

medisin av sjeldent kaliber, og det 

gjør meg glad og stolt når jeg møter 

helsetjenester hvor jeg kan tenke at 

jøss, dette var virkelig bra –dette tar 

jeg av meg hatten for. Og det kan 

du også glede deg over å gjøre.» 

Vi tar også av oss hatten for slik ros.

I nyhetene siden sist 

Hva skriver mediene om sykehuset vårt? Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet 

har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet siden forrige utgave av SI-Magasinet. Stoffmengden er 

så svær at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt 

det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene. For daglig oppfølging av nyheter henvises ellers til vår 

hjemmeside: www.sykehuset-innlandet.no, der nyhetsklipp fra mediene finnes under «Nyheter om SI». 


2. desember 2010 – Gudbrandsdølen/ 

Dagningen (GD): 

Helsetilsynet kommer med krass kritikk av psyk - 

isk helsevern i Sykehuset Innlandet. De påpeker 

brudd på lovgivning og på kravet til forsvarlig behandling. 

Nå kreves raske tiltak. 

6. desember – Østlendingen (Ø): 

Divisjonsdirektør for psykiatrien i Sykehuset Innlandet 

går av ved årsskiftet. Dette ble kjent under 

to uker etter at Helsetilsynet kom med flengende 

kritikk av psykiatrien og ikke minst ledelsen. 

8. desember – GD: 

Mens Operasjon Dagsverk fokuserer internasjo - 

nalt fokuserer Brøttum Ungdomsskole lokalt. 

Elever ved skolen har gjort sin egen lokale vri i forbindelse 

med Operasjon Dagsverk, og kunne stolt 

overrekke 24.000 kroner til barneavdelingen på 

Lillehammer sykehus. 

8. desember – Ø: 

Sjøl om fylkesrådet fikk et knepent flertall for sitt 

forslag om ett spesialistsjukehus i Innlandet, er det 

stor sprik om sjukehus i Hedmark fylkesting. 

10. desember – Oppland Arbeiderblad (OA): 

Et samlet fylkesting vil ha to fullverdige akuttsykehus 

i Oppland. Men brukerorganisasjonene 

ønsker et nytt, felles storsykehus i Mjøsområdet. 

10. desember – Hamar Arbeiderblad (HA): 

Innleggelsespresset på akuttavdelingen på Sande - 

rud er så stort at sykehusledelsen kommer til å be 

styret i Sykehuset Innlandet om en «krisepakke» 

på 14,6 millioner kroner. Kilder forteller om alvorlig 

syke pasienter og mulige «tikkende bomber» 

som blir sendt hjem på grunn av den sprengte 

kapasiteten. 


14. desember – HA: 

I en tid da det snakkes om krise i psykiatrien, skal 

Sykehuset Innlandet bruke de neste årene til å 

kutte 50 millioner kroner i budsjettet til psykia - 

trien. Administrerende direktør Morten Lang-Ree 

kan foreløpig ikke si hvordan de skal klare det. 


Legen som blant annet er siktet for å ha truet 

mindreårige jenter til å kle av seg foran kameraer 

er sagt opp fra sin stilling ved Sykehuset Innlandet. 

16. desember – HA: 

Sist fredag kveld kimte det i ringeklokka på akuttmottaket 

på Sanderud. Utenfor sto en mann i 60årene 

som nettopp hadde forsøkt å ta livet sitt. 

– Den turen reddet livet mitt. Helt klart, sier 

mannen. 

16. desember – OA: 

Peter Wenke på Jaren mener Avdeling 1B ved 

sykehuset på Reinsvoll har vært et spørsmål om liv 

eller død for kona Susanne. En nedleggelse av avdelingen 

vil fjerne hele tryggheten og sikkerhetsnettet 

til Susanne, som har «bipolar lidelse» – det 

man før kalte depresjon. 


SI Lillehammer lover styrket innsats for de akuttkritisk 

syke. I går markerte de sammenslåingen av 

intensiv og overvåkingsavdelingen. – Moderne 

helsetjenester er samhandling og samarbeid mellom 

mange spesialister innen sykepleie og medisin. 

På den nye avdelingen har vi tilgang til en fagkompetanse 

som gjør at vi forhåpentligvis kan ta hånd 

om de akuttkritisk syke på en enda bedre måte en 

tidligere, sa divisjonsdirektør Randi Nordtorp 

Mølmen.


Elverum sykehus kommer dårligst ut på en liste 

over sjukehus med fødselsskader. –Men vi har tatt 

tak, og forbedringer er på gang. Det er meget trygt 

å føde i Elverum, sier avdelingssjef Hege Lundring. 

Lundring, som er gynekolog og lege, misliker 

tallene som kommer fram i en stor oversikt over 

fødselsskader ved norske sjukehus i 2010. 


Hyl og latter midt i arbeidsuka. Går det an det da? 

– Å dette var kjempedeilig, jeg må bare lukke 

øynene… Latterkulene og frydefulle hvin trillet i 

korridorene på sykehuset på Lillehammer onsdag 

formiddag. Like utenfor kantina sto en gjeng fysioog 

ergoterapeuter og tilbød hjernemassasje til sine 

kolleger – under mottoet «Mer moro midt i uka». 


Fødestua på Tynset er med i en ny TV-serie som 

starter onsdag 5. januar. Serien «Jordmødrene» 

vises hverdagen for distriktsjordmødrene på Tyn - 

set, Odda, Alta og Lofoten. –Fra Tynset blir de to 

fødsler, samt at det er fokus på jordmødrenes 

følgetjeneste, sier jordmor og leder for fødestua på 

Tynset, Marian Eggen. 

29. desember – VG: 

Fostervannsemboli er en høydramatisk og livsfarlig 

komplikasjon. Rundt en fødende dør av dette i 

året i Norge. Legene ved Kongsvinger sykehus tror 

Lena Ingelsrudøya døde av fostervannsemboli – en 

ekstrem tilstand for de få som blir rammet. 

13. januar 2011 – GD: 

Brynhild Winther fra Dombås ble den første til å 

føde på Lokalmedisinsk senter (LMS) på Otta. 

– Det gikk veldig fort, sier Winther – som nå er 

trygt hjemme igjen på Dombås med en fersk 

verdensborger på fanget. Sønnen ble født ved 09:00 

tida torsdag i forrige uke. Det var på mange måter 

en jomfrufødsel, i hvert fall for det flunkende nye 

medisinske sentret på Otta. 

13. januar – Glåmdalen: 

Kongsvinger sykehus kan miste 19.000 pasienter og 

flere funksjoner står i fare for å bli nedlagt. 

– Dramatisk sier sykehusdirektøren. Pasient - 

ombud et i Østfold og Akershus kaster seg inn i 

kampen for at nesbuene skal få Ahus som sitt 

lokal sykehus. Hvis det skjer, mister Kongsvinger 

sykehus nesten hver tredje pasient. Både akuttfunksjonen 

og fødeavdelingen vil stå i fare for å bli nedlagt. 

18. januar – Ø: 

Politiet har siktet legen fra Hedmarken for å ha 

hatt opplysninger om 900 pasienter hjemme hos 

seg. Politiet har også utvidet siktelsen mot mannen 

med flere nye utpressingssaker. En av grunnene til 

at legen ble avskjediget var brudd på taushetsplikten, 

sier divisjonsdirektør Øyvind Graadal. 

– Vi er blitt informert om at han har hatt kopier av 

pasientjournaler hjemme, samt navnekopier. Vår 

reaksjon på dette er at vedkommende er anmeldt 

for brudd på taushetsplikten, sir Graadal. 

22. januar – Glåmdalen: 

Grethe Fossum (65) går fra jobben som divisjonsdirektør 

ved SI Kongsvinger til stillingen som samhandlingsdirektør 

i Sykehuset Innlandet. – Jeg 

kunne jo blitt pensjonist, men er glad i å jobbe og 

føler jeg ennå har mye å tilføre, sier Fossum. Job - 

ben som samhandlingsdirektør er en 60 % stilling. 

28. januar – GD: 

Styret i Sykehuset Innlandet har full tillit til sykehusdirektøren 

selv om han har fått knallhard kri - 

tikk fra sin egen juridiske avdeling. I vedtaket sier 

styret klart at de har tillit til direktørens håndtering 

av de styresakene som er lagt fram angående divi - 

sjon Psykisk helsevern. 

28. januar – HA: 

Ønsker Helse Sør-Øst og de nasjonale myndig - 

hetene et nytt hovedsykehus for Innlandet? Og i 

så fall; er det økonomisk handlingsrom for det i 

overskuelig framtid? Disse spørsmålene mente 

flere av styremedlemmene i Sykehuset Innlandet 

at det var viktig å få svar på før en går videre med 

prosessen for helseforetakets framtid, også kalt 

«Strategisk fokus 2011–2014». 

28. januar – GD: 

Hilde Rundhaug og Steffen Svendstad ble foreldre 

til tre jenter i løpet av tre minutter. På nyfødtintensiv 

på Lillehammer Sykehus bor tre små 

jenter som kom til verden så alt for tidlig. Trillingene 

Cassandra, Benedicte og Madeleine krevde 

nemlig å få se dagens lys allerede i uke 28. Det unge 

paret fra Torpa i Nordre Land fikk sitt livs overraskelse 

da det ble klart at de ikke bare skulle ha et, 

men tre barn. Hun ble sendt med ambulanse heli - 

kopter fra Lillehammer til Rikshospitalet etter at 

hun fikk rier i uke 24, fødselen skjedde 21. desem - 

ber, etter at hun hadde ligget med riedempende 

drypp i over en måned. Etter noen dager ble alle 

overført til Lillehammer, der de ble meldt friske og 

sunne da GD var på besøk. 


Psykosepasienter: 

Kan gå uoppdaget i årevis! 

«Psykiatere og psykiatri har alt for mye av oppmerksomheten vendt mot de kroniske psykoselidelsene 

og altfor lite av oppmerk somheten på overgangen fra prepsykose til psykose». Det hevdet amerikanske 

psykia teren Harry Stack Sullivan allerede i 1928. 

Håper på gjennombrudd: Marit 

Th. Thorshaug og Vegard H. Sveen 

håper at flere tidlige henvisninger 

blir langtidsvirkningen av gjennombruddsprosjektet, 

her står de foran 

enhetens poliklinikk. 


Tidlig oppdagelse og behandling av førstegangs 

psykose er ofte avgjørende for hvordan det går 

med pasienten. Allikevel går mange med uoppdaget 

psykose i årevis. Legeforeningenes siste gjennombruddsprosjekt 

tok sikte på å få bedret denne 

situasjonen, som foreningen karakteriserer som 

uverdig, både for pasient og familie. 

I Sykehuset Innlandet deltok Enhet for tidlig 

intervensjon ved psykose på Sanderud og Reinsvoll, 

som er en del av Avdeling for psykosebehandling 

og rehabilitering. Se egen sak. 

Et viktig utgangspunktet for prosjektet er at det 

ofte er stor avstand mellom tidspunktet en psykose 

opptrer første gang og til behandling setter inn. 

Denne perioden, varigheten av ubehandlet psy kose, 

har fått forkortelsen VUP. Legeforen in gen hevder 

at schizofrenisykdommer sannsynligvis er den 

mest kostbare gruppen av lidelser, så vel innen psykiatri 

som somatikk. For selv om det er relativt få 

tilfeller starter de ofte i ung alder og varer livet ut. 

Ikke bare psykoser 

Forsking har de senere årene tydelig vist nytten av 

tidlig oppdagelse og behandling av psykiske lidel - 

ser, ikke bare av psykoselidelser. Det er alminnelig 

an tatt at det er like viktig med tidlig oppdagelse og 


behandling av spiseforstyrrelser, bipolare lidelser, 

rusindikerte psykiske lidelser, og flere med. Men 

gjennombruddsprosjektet konsentrerte seg om den 

første framveksten av psykose. 

Erfaringene fra det norske TIPS-prosjektet (Tidlig 

Intervensjon ved PSykose) viser at tidlig inter - 

ven sjon reduserer selvmordshyppighet, og gir 

bed re prognoser både på kort og lang sikt, det gir 

mindre symptomer ved første gangs kontakt med 

spesialisthelsetjenesten, og mindre forbruk av 

døgn opphold. 

Høy målsetting 

I Norge er varighet av ubehandlet psykose en 

nasjonal kvalitetsindikator, både for voksne, barn 

og ungdom. Det har vist seg at det er svært store 

forskjeller i varigheten av ubehandlet psykose, og 

gjennombruddsprosjektets målsetting var i oppnå 

en reduksjon av ubehandlet psykose til ca fire uker 

i gjennomsnitt, og maksimalt 16 uker. 

Det nasjonale prosjektet startet sist vår og ble avsluttet 

i høst, og avrundes med to erfaringssamlinger, 

i vår og til høsten. Det er derfor for tidlig å 

presentere resultater, her er det gjerne snakk om 

langtidsvirkninger.

Fastlegene har nøkkelen 

Da enhet for tidlig intervensjon ved psykoser i 

SI etablerte en gjennombruddsprosjektgruppe 

fant den raskt ut at det første den burde 

gjøre var å søke kontakt med fast legene, med 

sikte på å utvikle et nytt og bedre samarbeid. 

For her ligger mye av nøkkelen til suksess. 

– Foreløpig har vi ikke sett de store resultatene, 

men prosjektperioden var kort. Vi har god tro på 

at vi får positive resultater på litt lengre sikt, sier 

Marit Th. Thorshaug, leder av gjennombrudds - 

prosjektgruppen. SI-Magasinet har møtt henne og 

gruppemedlem Vegard H. Sveen. Det var to mål 

for arbeidet: 

• Å bedre kompetanseformidlingen mot samar - 

beidspartnerne, i første rekke fastlegene, slik at 

an tall henviste pasienter med mistanke om, eller 

med etablert førstegangspsykose øker med 30 

prosent. 

• På lengre sikt er målsettingen å redusere varig - 

heten av ubehandlet psykose (VUP). 

– Det er jo ikke vi som henviser til oss. Når pasi - 

en tene kommer hit er det fordi det allerede er mistanke 

om en begynnende psykose, eller at det er en 

klar ubehandler førstegangspsykose. Derfor er vi 

helt avhengig av de som møter pasientene først, 

fastlegene, BUP, DPS og andre sentralsykehusavdelinger. 

Det er liten tvil om at det er ungdom 

«der ute» som vil ha god nytte av tidligere henvisning, 

utredning og behandling, sier de. 

Alle fastlegene 

Det ble sendt brev til samtlige 353 fastleger i Hed - 

mark og Oppland, med informasjon om enheten, 

brosjyrer om tidlig tegn på psykose og spørreskjema 

om hva fastlegene ønsker av endringer for 

å kunne gjøre en enda bedre jobb i forhold til dette. 

Selv om «bare» 74 svarte har vi fått et godt 

grunn lag for den videre kontakten med fastlegene. 

Det er tydelige ønsker om sterkere samarbeid i forhold 

til enkeltpasienter, om felles konsultasjoner 

med pasienten hos fastlegene og kurs/undervisning 

i grupper. Dette er noe vi har grepet fatt i, sier de. 

I prosjektet var det også positive møte med 

Mental Helse og praksiskonsulenten. 

Økning fra BUP 

Det har i lengre tid, før prosjektet ble startet, vært 

jobbet målrettet mot barne- og ungdomspsykia - 

trien. Det var i fjor to samlinger ved alle BUPene i 

Innlandet. – Vi antar at dette er årsaken til at vi har 

sett en klar økning i henvisninger fra BUP. Nå 

håper vi på en lignende økning fra fastlegene. Vi 

har knapt hatt så mange henvisninger noen gang, 

som i tiden etter at prosjektet ble avsluttet, vi har 

til og med hatt overbelegg på døgnutredningen. 

Det er klart flere henvisninger fra Hed mark enn fra 

Oppland, det kan ha sammenheng med at det er 

DPS-tilbud på langt flere steder i Oppland, an - 

tyder de. 

En følge av de økte BUP-henvisningene er også 

at gjennomsnittsalderen på pasientene er på veg 

ned. – Det er ønskelig, og positivt. Jo tidligere de 

kommer til oss, jo bedre. Vi er en del av voksenpsykiatrien. 

Gjennomsnittsalderen ved første - 

gangs psykose er 19–20 år. Men vi har henvisninger 

for barn på 10–11 år, ja faktisk helt ned til åtte år. I 

slike situasjoner skjer utredningen hos BUP og i 

deres regi, med oss som veiledere. Til utredningsenheten 

her på Sanderud tar vi helst ikke imot noen 

under 15 år, de yngste har nok vært 13–14år. 

Tipstelefon 

Et annet tiltak som nå vurderes er å opprette en 

«tips-telefon» for pårørende og pasienter, der vi 

kan gi råd og veiledning. Det er gode erfaringer fra 

slike tilbud andre steder i landet. Vi tror det kan 

være et nyttig tiltak, og tror ikke det blir noen 

telefonstorm, som vil kreve større ressurser. En slik 

telefon bør vi kunne etablere innefor de rammene 

vi opererer med i dag, sier de. Det er også ønske 

om en egen nettside. 

– Det er viktig å sette en diagnose, men det er 

bare en liten del av helhetsbildet. Det aller viktigste 

er å legge til rette for «tiden etterpå». Det kan dreie 

seg om skoletilbud, økonomi, og andre forhold på 

«hjemmefronten». Etter et psykosegjennombrudd 

trenger de fleste tid på å komme i gang igjen, det 

er viktig ikke å presse, viktig å bruke tid. En bør 

senke kravene, dempe tempoet. Skole, fastlege og 

ikke minst familie er viktig i denne fasen. 


Nøkkelen: Gjennombruddsprosjektet 

mener det er avgjørende å 

få et enda bedre samarbeid med 

fastlegene, her representert ved 

praksiskonsulentene, et viktig 

bindeledd mellom sykehuset og de 

mer enn 350 fastlegene i Innlandet. 

Fakta: Gjennombruddsprosjektet 

i SI 

Avdeling for psykosebehandling og 

rehabilitering ved Enhet for tidlig 

intervensjon ved psykose (Sanderud 

og Reinsvoll) deltok i legeforenin g - 

ens siste gjennombruddsprosjekt: 

«Tidlig oppdagelse og behandling 

av første gangs psykoser». 

Enhetene utreder og behandler 

ungdom fra 15 år og oppover med 

mistanke om eller med etablert 

førstegangspsykose. Det er til 

sammen 20 sengeplasser, åtte på 

Reinsvoll og 12 på Sanderud, der 

det også er poliklinikk. Det er til 

sammen 50 stillinger, derav tre 

psykologspesialister og to psykiatere. 

Det ble nedsatt en gruppe bestå - 

ende av Gunn Henanger, Vegard H. 

Sveen, Irja Børsting, Hilde Kristin A. 

Aam, med Marit Th. Thorshaug 

som leder og Thomas Østerby som 

veileder. 

Målsettingen er 30 prosent økning i 

antall henviste med mistanke om 

første gangs psykose. 

Prosjektet startet i februar i fjor, og 

ble avsluttet i november. 


Fagprosedyrer: 19 kunnskapsbaserte 

fagprosedyrer er nå ferdige, 

åtte venter å på godkjenning og sju 

er i sluttfasen av arbeidet. (Illustrasjonsfoto 

Helse Sør-Øst) 

Så mange kunnskapsrike folk! 

Krevende: Utarbeidelsen av 

kunnskapsbaserte fagprose dyrer har 

vært krevende og spennende, sier 

av trop pende prosjekt leder Anne 

Vifladt. – Jeg har møtt utrolig mange 

engasjerte og flinke folk, sier hun. 


– Så mange kunnskapsrike folk det er i 

Sykehuset Innlandet! Og så mange flotte 

fag miljøer. Det sier Anne Vifladt etter at hun 

har lært noen av disse ekstra godt å kjenne. 

Hun har siden våren 2009 vært prosjektleder 

for Felles kunnskapsbaserte fagprosedyrer. 

I den egenskap har hun hatt jevnlig kontakt med 

mange av sykehusets fagråd og faggrupper. Da 

prosjektet ble startet var målsettingen at alle fagråd 

innen 1. april i fjor skulle ha laget og implementert 

minst to kunnskapsbaserte fagprosedyrer, even tu - 

elt behandlingslinjer. Det viste seg å være i overkant 

optimistisk. – Arbeidet har vært krevende og 

interessant, jeg har lært veldig mye, sier hun. 

Da hun sluttet før jul kunne hun oppsummere 

med at 23 fagråd/faggrupper har fått 34 fagprose - 

dyrer ferdige eller nesten ferdige. Det er i dag 35 

fagråd og elleve sykepleiefaggrupper i SI. 


Ikke tid nok 

– Mange har vist stor interesse for arbeidet. Det er 

et bredt ønske om flere felles fagprosedyrer. Men 

den kliniske hverdagen er krevende, og en rekke av 

prosjektgruppene fagrådene nedsatte sliter med at 

de ikke har hatt tid nok til denne formen for kva - 

li tetsarbeid. Det hevdes at de ikke har kapasitet til 

annet enn daglig drift. Dette har nok vært min 

største utfordring, sier hun. 

Stolt av organisasjonen 

Det er mange lokale prosedyrer, og det må det nok 

fortsatt være. For det er mye ulikt medisinskteknisk 

utstyr. – Det har skjedd utrolig mye de siste 

årene når det gjelder tilgang på forskningsresul - 

tater, og det er blitt krevende å skille klinten fra 

hveten. Derfor er det viktig å være veldig bevisst 

på hva en gjør. Det er ikke samme kvalitet på alt. 

– Tilbakemeldingene fra de nedsatte gruppene 

har variert. Mens noen mener arbeidet har vært for 

krevende i tillegg til den daglige jobben, sier andre 

at det har vært både lærerikt og spennende.

Hoved inntrykket mitt er at det er mye vilje og 

enga sjement i fagmiljøene. Vi kan være veldig 

stolte av orga nisasjonen, sier hun. 

5.000 prosedyrer i SI! 

Det er svært mange prosedyrer i SI, en opptelling 

i 2009 viste at det er omkring 5.000. 3.000 av disse 

er ikke oppdatert siden 2006. En oversikt over 

situasjonen i hele landet viste for øvrig at det til 

sammen er omkring 46.000 fagprosedyrer ved 

helseforetakene, og at 4.700 ansatte er involvert i 

utvikling og håndtering av dem. Halvparten av 

prosedyrene fantes kun i papirform. 

Vifladts prosjekt et ett av tre i FUNN (Felles 

kunnskapsbaserte fagprosedyrer på internett). De 

to andre, som er blitt noe forsinket på grunn av 

manglende finansiering, dreier seg om sortering i 

fagprosedyrene og en utsortering av overflødige 

prosedyrer. Men nå er arbeidet med å rydde opp i 

prosedyrejungelen startet opp igjen. 

Stadig flere fagprosedyrer 

Siden høsten 2009 har 21 fagråd/faggrupper jobbet med utarbeidelse 

av i alt 34 kunnskapsbaserte fagprosedyrer. Ved årsskiftet var 19 av 

disse ferdigstilte/godkjent, åtte var ute på høring for godkjenning i 

fagrådene. De resterende sju er i sluttfasen av utarbeidelsen. Dette 

var status per årsskiftet (Fagråd – prose dyre): 

Ferdigstilte 

Pediatri: NIDCAP 

Endokrinologi: Diabetisk ketoacidose hos 

voksne, utredning ved mistanke om sekundær 

hypertensjon, utredning ved mistanke om 

Cushings syndrom og deksamentasjonstester 

ved mistanke om Cushings syndrom 

Ortopedi: Medikamentell trombolyseprofylaks 

hos ortopediske pasienter 

Gastrokirurgi: Lyskebrokk og lårbrokk hos 

voksne 

Gastroenterologi: Anti TNF 

Ergoterapi/fysioterapi: Postoperativ fysioterapi 

til pasienter med innsatt hofteprotese 

Nefrologi – dialysesykepleiere: Hemodialyse - 

kateter 

Rehabilitering: Brukermedvirkning i målavklaringsprosessen 

Slagbehandling: Hjerneslag 

Lunge: Akutt alvorlig kols – forverring hos 

voksne 

Kardiologi: Endocarditt profylakse 

Onkologi sykepleie: Ekstravasal infusjon, bruk 

av Savene 

Psykisk helsevern: Lysbehandling 

ØNH: Fascialis parese 

Høring 

CT: Bruk av kontrast 

Obstetrikk: Svangerskapsavbrudd, medisinsk 

hjemmeabort, medisinsk abort, medisinsk 

abort etter uke 12, spontan abort 

Lunge: Langtids oksygenbehandling 

Akuttmedisin Kongsvinger: Innleggelse av 

epiduralkateter 

Onkologi sykepleie: Cytostatica 

Under utarbeidelse 

Pediatri: Behandling av diabetes hos barn 

Geriatri: Behandling av delir 

Habilitering: 4A 

Akuttmedisin Intensivsykepleie: NIV, Non 

invasive ventilation. 

Perinatal medisin: Diabetes hos gravide 

Psykisk helsevern: Retningslinje for bipolare 

lidelser 

Hematologi: HMAS 


Hofteoperasjon på ny måte: 

Raskere – bedre – og langt mer 

fornøyde pasienter 

Overlege Helge Wangen og rådgiver Lena Remmen Ovli hadde før jul en entusiastisk presentasjon av PIFF 

for styret. Bedre informasjon, bedre pasientflyt, sammedagskirurgi, kortere liggetid, raskere rehabilitering og 

mer tilfredse pasienter var stikkordene for suksessen. 


Krykketrening: Fysioterapeutene 

instruerte i krykketrening. Krykker 

blir viktige de neste ukene. 

Vi ble svært nysgjerrige, og dro til Elverum. PIFFrommet 

i femte etasje er en del av pasienthotellet. 

Etter at de nyopererte kommer tilbake fra postoperativ 

avdeling blir PIFF-rommet sentrum for til - 

værelsen i tre-fire dager. Alle får en seng på 

pasi ent hotellet, men der skal de være minst mulig 

– og mest mulig på PIFF-rommet. Der regulerbare 

stoler gjør livet lettere i en periode da smerter og 

gåbesvær er påtrengende. Hvile og trening er nøk - 

kelen til suksess, i tillegg til en forutsatt operativ 

suksess. 

Seks spente pasienter 

Vi møtte seks spente pasienter. – Er det greit at vi 


er her, og også tar bilder, spurte vi, og fikk bekreftelse 

på det. Fire kvinner og to menn ble henvist til 

de seks stolene. 

– Er noen operert tidligere? spurte Nina Rem - 

men Ovli. 

– Jo, en fikk protese for fire år siden. Nå skulle 

den andre hoften til pers. – Jeg vet jo hva jeg har i 

vente, men jeg skjønner at det har skjedd mye på 

disse årene. Jeg lå til sengs i to døgn etter opera - 

sjonen, nå skal vi opp omtrent med en gang, sier 

hun. 

– Var det vondt? 

– Nei, men det tok lang tid å bli helt bra. 

Ole Tom Fremstad ble nesten operert for sju år

siden. – Jeg kom så langt at jeg ble klargjort for 

operasjon og fikk operasjonskryss på låret. Men 

legen fant at jeg var i yngste laget, og rådet meg til 

å vente så lenge som mulig, jeg måtte la smertene 

bestemme. Det ville jeg tjene på på sikt. Nå ser jeg 

fram til å få et nytt kryss, og få gjennomført operasjonen, 

sa han. 

Ikke samlebånd 

– Vi har valgt dette opplegget for at dere skal være 

bedre forberedt på det dere skal gjennom den neste 

uken, sier Lena Remmen Ovli. 

– Det er viktig for oss at dere ikke føler dere som 

på et samlebånd, hver og en av dere får individuell 

behandling, men vi har erfart at dere får godt utbytte 

av å være samlet som en gruppe, sa hun. 

– Søndag kveld er det viktig at dere spiser godt 

og rikelig, helst proteinrik mat, gjerne også pro - 

tein drikke. Fra klokken to om natten før opera - 

sjonene må dere faste, men det er greit å drikke 

vann, kaffe, te eller saft fram til klokken seks om 

morgenen. Da bør dere også ta en energidrikk. 

Men deretter får dere verken spise, drikke, røyke 

eller tygge tyggegumme. Det er viktig, sa hun. 

Den konkrete orienteringen omkring selve operasjonene 

tok overlege Lars Hemstad seg av, og ga 

stafettpinnen videre til fagsykepleier Anne Moldestad, 

operasjon og fagutviklingssykepleier Ivar 

Røste, anestesi, som fortalte om hele prosessen, det 

som skjer før under og etter operasjonen. De loset 

Forlenget høyrebenet 

To dager etter operasjonen var vi tilbake på 

PIFF-rommet, og møtte tre svært fornøyde 

pasienter. To hvilte på rommet, den siste 

hadde fortsatt ikke kommet til hotellet. 

Ole Tom Fremstad, Tor Hanstad og Elisabeth 

Bjørge smilte om kapp. De var enig om at det å 

samle pasienter i grupper på denne måten fungerte 

veldig bra. – Vi fikk veldig god informasjon i forkant, 

og nå etterpå er det fint å være sammen, og 

dele erfaringer og tanker. Bedre kan det ikke 

gjøres. Det var de enige om. 

Og aller bredest smilte Ole Tom Fremstad, han 

fikk som barn hoftesykdommen Calvè-Legg- 

Perthes (CLP), og lå i to år, (1968–1970) på «van - 

førehjemmet», som han sier. – Det var en erfaring 

som på mange måter ble viktig for meg, det var 

ikke bortkastede år, sier han. 

Som en følge av sykdommen ble høyrebenet 

to–tre centimeter kortere enn venstre. Men ved å 

justere protesen er forskjellen nå redusert til beskjedne 

fem millimeter. – Nå kan jeg kaste sålen jeg 

har gått med i alle år. Det blir godt. 

dem gjennom det som skjer i sluse, innledningsrom, 

operasjonsstue og postoperativ avdeling. 

Kontroll, kontroll, kontroll 

Kontroll, kontroll, kontroll var stikkord. 

– Det blir mye lyd under operasjonen, nesten 

som på et snekkerverksted, derfor kan det være 

lurt å få en «klokke» over ørene, eller å få noe så 

dere slumrer, rådet Moldestad. 

– Tross den bedøvelsen vi setter vil dere merke 

smerter, spesielt det første døgnet. Derfor er det 

viktig at dere sier fra, så dere får smertestillende, sa 

Røste. 

Trening, trening, trening 

Trening, trening, trening, og hvile. Det var fysio - 

terapeutenes budskap, som lovet individuell tilpassing 

av trening, ut fra den enkeltes form og 

funk sjon. Det er avgjørende at egentreningen fort - 

setter hjemme, og at dere får god kontakt med 

lokal fysioterapeut. 

– Dere skal ikke være redde for å belaste benet, 

det er smertene som vil styre hva dere klarer. De 

første ukene må dere ikke krysse bena over hver - 

andre, og ikke vri dere rundt. Men tren så mye dere 

orker, ba fysioterapeut Bente Rudquist. 

Før miniseminaret var over ble det hentet fram 

en favn med krykker, det var tid for krykketrening. 

Det kom godt med i dagene etter operasjonen. 

Bare to av de seks valgte å reise rett hjem etter 

operasjonene, som sykehuset anbefaler. De andre 

ba om og fikk et rehabiliteringsopphold på Ringen. 

– Jeg reiser hjem, jeg har god kontakt med 

fysioterapeut og har minst like godt utbytte av å 

reise hjem, sier Ole Tom Fremstad. 


Oppegående: Tre fornøyde 

nyopererte, fra venstre: Ole Tom 

Fremstad, Tor Hanstad og Elisabeth 

Bjørge.

PIFF – Proteser i fornøyelig fellesskap: 

God forberedelse er halve jobben 

– Jo visst gruer vi oss. De var ærlige de seks pasientene som møtte på sykehuset i Elverum en tidlig 

torsdagsmorgen i begynnelsen av januar. Og de var spente på hva de skulle gjennom de nesten dagene. 

De hadde det til felles at de skulle hofteopereres, få satt inn protese. 


SI-Magasinet møtte dem på PIFF-rommet på 

pasient hotellet, der de var samlet til seminar for å 

få best mulig forhåndsorientering om hva de skulle 

gjennom, hva de kunne vente seg. De grudde seg, 

var spente – og så fram til å bli kvitt de smertene 

og plagene en kranglet hofte hadde forårsaket i årevis. 


PIFF? Bak denne forkortelsen finner vi ordene: 

Proteser i fornøyelig fellesskap. En ganske sær, 

men samtidig avslørende ordsammenstilling. De 

signaliserer en holdning som vi tydelig merket de 

timene vi var flue på veggen; Saklig og god informasjon, 

fritt for stammespråk og vanskelig faguttrykk, 

ispedd humør og humor. Med godt rom 

for spørsmål. 

Etter hvert senket skuldrene seg, latteren satt 

løst. 

På pasientens premisser 

Undertegnede er ikke i tvil om at dette er en 

nærmest genial måte å møte pasienter på. I tillegg 

til at de får veldig god informasjon om hva de skal 

gjennom de nærmeste dagene, ukene og månedene 

oppnår man, det er i hvert fall tanken, at pasientene 

opplever et positivt fellesskap med medpasientene. 

De skal leve tett sammen i noen dager, de går gjennom 

den samme operasjonen, møter den samme 

usikkerheten, de samme utfordringene, kan diskutere 

erfaringer sammen. 

De tre–fire første dagene etter operasjonen vil de 

mesteparten av dagen oppholde seg på PIFF-rom - 

met på pasienthotellet, med hvile, fellestrening og 

individuell trening, tilrettelagt av fysioterapeuter. 

Erfaringen viser at disse dagene bidrar sterkt til det 

fellesskapet som den siste F’en i PIFF signaliserer. 

Den første gruppen, som var gjennom opplegget i 

mai i fjor dannet sin egen Facebook-gruppe! 

Behandlingsprogram 

PIFF er et behandlingsprogram som ble startet 

som prosjekt i Elverum i mai i fjor, i løpet av 

høsten fikk seks nye grupper a seks pasienter gjennom 

opplegget. PIFF-gruppen SI-Magasinet fikk 

møte var den åttende. 

Demonstrerte: Overlege Lars Hemstad opererte tre av de 

seks pasientene, og forklarte hvordan protesen skulle erstatte 

det slitte leddet.

– Nå er ikke dette lenger et prosjekt, nå er det 

denne måte vi i Elverum opererer denne pasientgruppen 

på, sier overlege Lars Hemstad, som 

sammen med Helge Wangen gjennomførte operasjonene 

på de seks vi møtte. 

I PIFF-opplegget innkalles pasientene til en forberedende 

dag tre–fire uker før operasjonen. Dette 

er et individuelt opplegg, det er først på seminaret 

pasientene møtes. Denne dagen får de snakke med 

kirurg, anestesilege og sykepleier, blir undersøkt 

og får den første informasjonen om operasjonen. 

Når operasjonen nærmer seg arrangeres så 

seminaret. 

På løpende bånd 

Operasjonene skjer mandag, de som skal opereres 

om morgenen kommer til sykehuset søndag kveld, 

de andre møter mandag. Etter dagene på pasient - 

hotellet er det hjemreise fredag, noen reiser allerede 

torsdag. I utgangspunktet er det en virkelig hjemreise. 

Erfaringer viser at bedring skjer raskest i 

hjemmet, men tilrettelagt trening av fysio tera peut - 

er i hjemkommunen. Rehabiliteringsopphold på 

institusjoner som Grande og Ringen skjer nå bare 

unntaksvis, forteller rådgiver og «hotelldirektør» 

Lena Rømmen Ovli. – Vi ringer dere tirsdag mor - 

gen etter hjemkomsten for å høre hvordan det går, 

og svare på spørsmål dere måtte ha, sier hun. 

Spares for bekymringer 

Vår erfaring er at du spares for mye bekymringer 

hvis du på forhånd vet hva som skal skje, heter det 

i det informative heftet pasientene får tilsendt på 

forhånd. Brosjyren er et glimrende eksempel på 

hvordan pasientinformasjon bør og kan gis – og så 

får de seminaret og «fellesskapet» i tillegg. Informasjonen 

i heftet suppleres med den som gis i 

seminaret. 

– Jeg skal operere tre av dere, fortalte overlege 

Lars Hemstad. – Jeg er glad for å kunne møte dere 

slik, det jeg og de andre skal fortelle dere gjør at 

dere blir enda bedre forberedt på det dere skal 

gjennom. Så fortalte han detaljert om de som 

faktisk skjer under den timelange operasjonen. 

– Protesen kan belastes med en gang, den vil sitte 

like godt rett etter operasjonen mandag som om 15 

år. Dere må opp å gå så fort som mulig, og være 

flinke til å trene. Med all sannsynlighet blir dere 

helt kvitt de smertene dere har hatt. På Elverum 

opererer vi årlig omkring 200 førstegangsproteser. 

De aller fleste blir godt fornøyd. Ved tremånederskontrollen 

er de aller fleste smertefrie, sa han. 


Klargjøres: Pasienten gjøres klar 

for operasjon. 

PIFF opp med puff?? 

Ordet piff – hva står det for? 

Selv om man på SI Elverum bruker 

det som en morsom forkortelse 

(Proteser I Fornøyelig Fellesskap), har 

vi sett litt på hvordan ordet brukes, 

og hva det egentlig betyr. 

I ordboken gis det to betydninger: 

Smak (sette spiss på maten), eller: 

Energi, futt. 

Men et lite søk på Google avslører at 

begrepet bruker med stor fantasi. 

Her er et lite utvalg: 

Piff opp outfiten 

Piff opp teksten 

Piff opp med puff 

Piff opp havregrøten 

Dagslys gir piff 

Trenger sexlivet en piff? 

Trenger slankekuren en liten piff?

Sekretærforum: I november møttes sekretærforum, her ser vi fra venstre: Lorna O. Johnsen, Else Randi Linjordet, Åre Ryager, Linnette Dale, Linda E. Nyfløt, Trine E. Skarstein, 

Irene Standerholen, Hilde Røste, Marit Ødegård, Marit Thorsby og Vibeke Ødegårdstuen. 

Uunnværlige nøkkelfunksjoner 

Team: Siden august har disse tre 

utgjort et team; administrasjonskoordinatorene 

Lorna O. Johnsen 

og Trine F. Skarstein (t. h. bak) og 

administrasjonsleder Linda E. Nyfløt. 


Uten lastebilen stopper Norge heter det. 

Uten leger stopper Sykehuset Innlandet – 

også uten en rekke andre faggrupper og 

nøkkelpersonell. Som sekretærene. 

Sekretærforum er en liten og eksklusiv gruppe, 

med 14 medlemmer. Ti divisjonssekretærer, og en 

administrasjonsgruppe bestående av administra - 

sjonsleder og to administrasjonskoordinatorer, foruten 

arkivleder Vibeke Ødegårdstuen. Gruppen 

samles to ganger i året, for å samkjøre seg, for å ta 

opp saker av felles interesse. De er ett ledd i den 

lange kjeden av fag- og yrkesgrupper som jobber 

for pasientene. 

– Også for oss er pasientene viktige. Også vår 

jobb dreier seg om å bidra til best mulig pasientbehandling. 

Vi er en liten del av en stor organisasjon. 

Derfor er det flott at SI-Magasinet forteller 

om oss, det er bra vi blir synliggjort, sier administrasjonsleder 

Linda Nyfløt. – Vi har mange ulike 


oppgaver, er både tilrette leggere, vertinner, refe ren - 

ter, sekretærer og teknik ere. Det at vi er så spredt 

er en utfordring, derfor er det ekstra viktig at vi er 

samkjørte, understreker hun. 

Team siden august 

De tre i administrasjonsgruppen har vært et team 

siden i august. – Det er en styrke, med denne 

orga niseringen kan vi bidra mer for å assistere divi - 

sjons sekretærene. Det er blitt en mer robust admi - 

nistrasjon, der administrasjonsleder kan fordele og 

omfordele oppgaver. Vi er et bindeledd for alle 

divi sjonssekretærene, som kan bli veldig alene i 

sine funksjoner. Vi skal være en støtte og hjelp, et 

sted de kan henvende seg når det er noe de lurer 

på. Og vi sender saker ut til dem, så de får de ut i 

sine divisjoner, sier de. 

Helhetlig 

– Selv om avstandene er store og vi er spredt på 

svært mange steder skal vi framstå som en orga - 

nisasjon, profesjonell og samlet. Da er det selvsagt 

viktig at vi gjennom en helhetlig tilnærming fram - 

står som den enheten vi skal være, sier Lorna 

Johnsen. – Vi må vise utad at den høyre hånden vet 

hva den venstre gjør. Vår oppgave er blant annet å 

samle trådene som kommer inn slik at de kommer 

ut igjen som en tråd. Det er veldig mange tråder å 

gripe fast i, sier hun. 

– Når vi har disse oppgavene er det jo fordi vi 

liker å «ordne» sier Linda Nyfløt, liker å tilrette - 

legge, så ting skal gå så glatt som overhodet mulig. 

Derfor er vi også veldig interessert i å få innspill fra 

organisasjonen, om ting vi kan forbedre oss på, 

gjøre annerledes, sier hun.

Etter at Sykehuset Innlandet i fjor meldte sin interesse har Helse Sør-Øst HF tildelt Sykehuset Innlandet 

områdefunksjon i fedmekirurgi. I 2007–08 deltok sykehuset på Gjøvik i et prøveprosjekt, der pasientene ble 

operert på Gjøvik, etter at de var ferdig utredet på Aker. 

Gjøvik gjenopptar fedmeoperasjoner 

Det stoppet den gang med prøveprosjektet. Det er 

også nå forutsatt at operasjonene skal foregå på 

Gjøvik. Områdefunksjonen innebærer også at SI 

må forestå hele behandlingsforløpet, fra henvisning 

via utredning, operasjon og en bred LMS-innsats 

både før og etter inngrepet. 

Utarbeider plan 

Administrerende direktør har bedt divisjon Gjøvik 

om å utarbeide en plan for tilbudet, med faglige og 

økonomiske rammer, i løpet av første kvartal. 

– Dette er vi nå godt i gang med, sier divisjonsdirektør 

Rasmus Vigrestad, som ikke legger skjul 

på at sykehuset lenge har ønsket å få denne mulig - 

heten. – Vi vil se på hva vi klarer innenfor de 

rammene vi har, og hva vi eventuelt trenger av økte 

bevilgninger for å få dette til på en god måte. 

Positive erfaringer 

– Det er viktig, sier Vigrestad, at vi klarer å lage et 

totalkonsept som er godt nok. Vi høstet positive 

erfaringen i pilotprosjektet, som vi nå kan få mulig - 

het til å videreføre. I utredningen gjennomgår vi 

hvordan tilbudet bør utformes. I tillegg til våre 

egne ressurser er det avgjørende å inkludere lær - 

ings- og mestringssentret, som vil måtte bli sterkt 

involvert. For det er svært viktig å forberede pasi - 

en tene godt i forkant, og å sikre et godt etterarbeid. 

De som tas inn i opplegget må være fullt innstilt på 

en varig omlegging av livsstil. 

– Det ser ut til at vi kan klare den kirurgiske 

delen med de rammene vi har i dag, men at det 

trolig vil trenges noe økte rammer til LMS, for å ta 

høyde for den økte kapasiteten og det bredere behovet 

tilbudet vil utløse. Det kan dreie seg om 

støtte fra ernæringsfysiolog, sykepleier og psykolog. 

Men det er neppe snakk om store beløp. 

Stort behov 

Også i Sykehuset Innlandet er det et betydelig 

behov for dette tilbudet. Jeg er ikke redd for at vi 

vil mangle aktuelle pasienter, sier han. 

Noe av bakgrunnene for at Helse Sør-Øst nå har 

gitt områdefunksjon til Sykehuset Innlandet er at 

ventetid for utredning og behandling for sykelig 

overvekt er lang, til dels for lang. 

– I planarbeidet tenker vi oss en årskapasitet på 

120 operasjoner, fordelt over 40 uker, altså i gjennomsnitt 

tre i uken. Hvis vår plan blir godkjent vil 

vi være forberede på å kunne foreta de første operasjonene 

i høst, sier Vigrestad. 


Fedmeoperasjoner: Divisjonsdirektør 

Rasmus Vigrestad håper at 

de første fedmeoperasjonene på 

Gjøvik kan komme i gang i høst. 


Illustrasjonsfoto: iStock

Hva dør hedmarkingene av? 


Hedmark er det fylket i landet hvor det er 

flest dødsfall med ukjent eller uspesifisert 

årsak. Det går fram av Statistisk Sentralbyrå 

dødsårsaksstatistikk for 2009. Både i Oslo og 

Akershus – og i Oppland, er det langt færre 

med ukjent dødsårsak. 

Nesten hvert niende dødsfall i Hedmark i 2009 

hadde ukjente eller uspesifisert årsak, det er him - 

melhøyt mer enn i noe annet fylke, og kan trolig 

langt på vei forklares med at det foretas relativt få 

obduksjoner i Hedmark. Politiet er langt mer tilbakeholdne 

enn tidligere med å be om det, sam - 

tidig som det skjer svært få sykehusinitierte 

ob duk sjoner i fylket. Hedmark er et av de ytterst 

få fylkene i landet som ikke har patolog ved noen 

av sine sykehus, og slik har situasjonen vært i lang 

lang tid. 

247 av 2.295 

Av 2.295 registrerte dødsfall i Hedmark i 2009 ble 

hele 247 plassert i gruppen ukjent eller uspesifisert 

årsak. Til sammenligning var det 4.370 dødsfall i 

Oslo, men bare 189 med ukjent/uspesifisert årsak. 

I de fleste fylkene var det mellom 60 og 80 ukjente 

dødsårsaker, i Oppland 60 (av 1.988). 


Få obduksjoner: En av årsakene til at det er så mange 

uavklarte dødsårsaker er at det skjer få obduksjoner. Det er 

her, på Lille hammer, Sykehuset Innlandets obduksjoner skjer. 

De siste årene har det vært en klar nedgang. 

Mange hjemmedødsfall? 

Fylkeslege Trond Lutnæs var ikke kjent med denne 

situasjonen da SI-Magasinet tok kontakt, men det 

har lenge vært fokusert på mangelen på patolog i 

Hedmark. Det ville være av interesse å få vite om 

de uavklarte dødsårsakene skriver seg fra hjemmedødsfall 

eller fra sykehus og institusjoner, sier han. 

Men dette går ikke fram av den oversikten som 

ble lagt fram like før jul. Er det første tilfelle kan 

de tyde på at kommunelegene ikke prioriteter 

årsaksavklaring spesielt høyt. Den kjente mangelen 

på patolog i Hedmark indikerer at noe av årsaken, 

kanskje en stor del av den, ligger nettopp der. 

Svekker kunnskap 

Og så kan man spekulere på hvilke følger denne 

situasjonene kan ha. Betyr politiets tilbakeholdenhet 

at forbrytelser ikke oppdages? Hva betyr de 

mange uavklarte dødsårsakene i forhold til fore - 

byggende arbeid? Betyr dette at vi vet mindre om 

livsstilsrelatert død? Hvilken annen nyttig viten 

tildekkes av de uavklarte dødsårsakene? Man kan 

saktens spørre. En ting synes ganske klart – vi vet 

mindre om hva folk dør av i Hedmark enn i noe 

annet fylke i landet.

4.283 døde i Innlandet 

Statistisk Sentralbyrås nyeste dødsårsaksstatistikk 

forteller at det var 4.283 dødsfall i 

Innlandet i 2009, 2.295 i Hedmark og 1988 

i Oppland; 2.183 kvinner og 2.100 menn. 

4.056 døde av sykdom, 227 i såkalt vold - 

somme dødsfall. 

Det mest bemerkelsesverdig med oversikten er at 

det er langt flere dødsfall med ukjent eller uspesi - 

fisert årsak i Hedmark enn i Oppland. Se egen sak. 

2.190 døde av sykdommer 

Sykdom krevde 2.190 liv i Hedmark (1.079 menn 

og 1.111 kvinner), i Oppland døde 1.866 av syk - 

dom (888 menn og 978 kvinner). 

Svulster var den største enkeltårsak til død, 1.075 

i Hedmark og 923 i Oppland, fulgt av sykdom i 

sirkulasjonsorganene, 718 i Hedmark og 711 i 

Oppland. 

Fem i Oppland døde av influensa, tre i Hed - 

mark, og astma krevde åtte liv i Oppland, fire i 

Hedmark. 

Mest voldsom død i Oppland 

Oversikten viser at det var langt flere som led en 

voldsom død i Oppland enn i Hedmark. Begrepet 

voldsom død omfatter alle former for ulykker, 

trafikkulykker, fallulykker, forgiftningsulykker, og 

også drap og selvmord. 

I Oppland omkom 122 i voldsomme dødsfall, i 

Hedmark 105. Mens menn dominerte ulykkesstatistikken 

i Hedmark (67 menn og 38 kvinner) 

var det en langt høyere kvinneandel i Oppland (66 

menn og 56 kvinner). I Oppland var det spesielt 

mange fallulykker, 31, mot 19 i Hedmark. 

I Hedmark mistet 15 livet i trafikken, i Oppland 

fire. 

Selvmord krevde 30 liv i Hedmark og 25 i Opppland. 

I begge fylker er det langt flere menn enn 

kvinner som tar sitt eget liv. 



Husker du de spreke damene på nyfødtintensiv og mammografisentret på Lillehammer, som skulle 

gå «Jorda rundt på 80 dager»? Da SI-Magasinet fortalte om dem i oktober var de godt i gang. 

«Jorda rundt» på 46 dager 


Jorda rundt: Med verdenskartet 

som bakgrunn ser vi her et knippe 

ivrige deltakere fra nyfødtintensiv på 

Lillehammer; fra venstre Ragnhild 

Klokk, Elin Ludvigsen (som i snitt 

tilbakela 28 kilometer om dagen!), 

Synnøve Eriksen, Marit Solås Melbø 

og Mari Storborg. 

Nå er de for lengst i mål. Det gikk riktig bra, alle 

lagene kom i mål innen de 80 dagene konkurransen 

varte – ett av lagene på nyfødtintensiv kom i mål 

etter bare 46 dager, tett fulgt av et annet fra samme 

avdeling. 

Ikke helt rundt 

Navnet skjemmer ingen, heter det, men det er en 

aldri så liten tilsnikelse å hevdet at de gikk jorden 

rundt. De fleste kjenner Jules Vernes spennende 

Er du av dem som ikke fikk sjansen til å gå 

«jorden rundt»? Fortvil ikke – nå lanseres det 

en skrittkonkurranse der absolutt alle i SI kan 

delta. Det er bare å melde seg på til «Føtter i 

bevegelse». Konkur ransen starter opp i løpet 

av februar og holder på til over påske. 

Det har tidligere vært stor interesse for aktivi tets - 

konkurranser i sykehuset, sier Elin Amrud, prosjektleder 

«God helse og arbeidsglede, røykfritt 

arbeidsliv», men det har vært begrensninger fordi 

vi har vært henvist til å benytte dyre eksterne nettbaserte 

registreringsløsninger. Det er flere som har 

spurt hvorfor ikke SI kan ha en egen registreringsside 

for aktivitet? Med hjelp av Fred Morten Sol- 


beretning om Philias Fogg som veddet på at han 

kunne reise jorden rundt på 80 dager – lenge før 

flyene, bilene og de raske båtene – og klarte det 

omtrent på minuttet. 

Konkurransen som lagene på Lillehammer del - 

tok i nøyde seg med seks av Phileas Foggs etapper. 

Nesten 28 km hver dag! 

Men det forringer ikke prestasjonen. Det er bare å 

bøye seg i støvet, aller mest for Elin Ludvigsen 

som ble nr 17 av 8.979 deltakere på landsbasis! 

Hun tilbakelagt 2.215,8 kilometer! Det er impo - 

ner e nde nesten 28 kilometer hver dag i 80 dager! 

Bente Thorud ble nummer 140 og Randi Brage - 

lien nr 182 på landsbasis, meget bra det også. Sam - 

let ble nyfødtintensiv nummer 29 av 1.348 lag. 

Alle rakk fristen 

Også alle de fire radiologi/mammografilagene fullførte 

innen 80 dager. Startskuddet for konkur - 

ransen gikk 10. september, og siste målgang var 4. 

desember. Fire av de 26 som utgjorde de fire lagene 

i avdelingen tilbakela mer enn 1.000 kilometer, 

Anne Stine Bakke 1.295 kilometer, dagsnitt på 

18.494 stritt, Grete Lier 1.124 kilometer (16.061 

skritt), Rakel Gran Braastad 1.063 km (15.192) og 

Marit Ramberg 1.019 km (14.555). 

Er du lei for at du ikke fikk delta? Du får snart 

en sjanse du også (se egen sak). 

Ny skrittkonkurranse: «Føtter i bevegelse» 

bakken i avdeling for e-helse og IT, er dette nå 

snart en realitet. En registreringsside for aktivitet 

med innlogging via sykehusets intranett er under 

uttesting og snart klar for å tas i bruk. Den kan 

være «oppe å gå» når dette leses. Dermed får vi 

muligheten til å arrangere alle de interne aktivitetskonkurranser 

vi ønsker, uten å kjøpe slike nettløsninger, 

sier hun. 

Så mange skritt som mulig 

Den første aktiviteten vi arrangerer er «Føtter i bevegelse», 

en konkurranse som går ut på å bruke 

skritteller både på jobb og i fritiden, og gå så mange 

skritt som mulig per dag. Innlogging vil skje ved 

intranettsiden til «Røykfritt arbeidsliv». Der får du 

også ytterligere opplysninger om konkurransen og 

anskaffelse av skrittellere på intranett.

eLæring på fagdag 

Tilbakemeldingene var veldig gode etter 

at kirurgisk avdeling på Tynset tok i bruk 

eLæring på en fagfag i høst. Etter en prak - 

tisk del om forflytningsteknikker var det en 

avsluttende økt med eLæring, der man gikk 

gjennom flere av de eLæringskursene som 

tilbys. 

Fagdagen gikk over to dager, slik at alle fikk delta. 

De som var på jobb den ene dagen deltok på fag - 

dagen den andre dagen, og motsatt. Halve dagen 

var viet EDS, ledet av rådgiver Helene Sundmoen 

Bjerkestrand, mens forflytningsteknikker var tema 

for resten av dagen, forteller fagutviklingssyke - 

pleier Liv Iren Svee. 

Sykehuset på Tynset fikk i høst sine to første forflytningsveiledere, 

sykepleier Bente Vang og 

hjelpe pleier Marit L. Vangen. 

Etter at de først hadde en praktisk del, med 

demonstrasjoner og øvelser i teknikkene, var det 

forflytning til datakursrommet, til eLæringskurs. 

Ukjent for mange 

– Mange visste ikke engang at slike kurs fantes, og 

oppdaget nå at det var et rikt utvalg at kurs, 

Lærings portalen, som alle i SI kan benytte seg av 

når en har tid og mulighet, har allerede over 200 

kurs. Bare i forflytningsteknikker var det 15 ulike 

kurs. De fleste tok tre slike kurs, men noen tok 

langt flere. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger, 

det har blitt tydelig større fokus på å bruke forflytningsteknikkene 

riktig, og legge av seg den gamle 

skade lige praksisen med å løfte, sier Marit L. 

Vangen. Det gjelder å bruke det en har lært. 

– Vi har gjennom årene hatt mange sykmeldinger 

på grunn av slitasjer og skader utløst av all løftin - 

gen. Jeg har tro på at vi etter hvert vil merke en 

positiv utvikling på sykmeldingsstatistikken, sier 

seksjonsleder Bård Sundmoen Aas, som også har 

vært gjennom både praktiske øvelser og eLæring. 

Bredt og økende utvalg 

– I etterkant av fagdagen har det vært større fokus 

på eLæring, mange ble nok overrasket over å oppdage 

hvor bredt kurstilbudet er, og det vil gradvis 

bli enda større, sier Svee. – Jeg har snakket med 

flere som har tatt andre kurs etterpå. Dette er en 

fin måte å øke kompetanse og kunnskap på, mener 

hun. 

– Når vi har så gode erfaringer håper jeg at det 

fører til større interesse for eLæring også i resten 

av divisjonen, sier avdelingssjef Astrid Skotte. Hun 

utelukker ikke at det kan bli aktuelt med eLæring 

også på kommende fagdager, er det egnede temaer 

kan nok det bli vurdert. Hygiene kan være et slikt 

tema, det er høyfokusert i SI og godt egnet for 

eLæring. 

Pedagogisk 

Har du litt ledig tid kan et eLæringskurs være en 

fin måte å utnytte den på. Kursene er korte, ofte 

bare 5–10 minutter, og veldig pedagogisk lagt opp, 

tydelig og klart. Du får klar beskjed om det du gjør 

er rett eller galt. 

Smittespredning er et høyfokusert tema i ethvert 

sykehus. – Selv om vi bekjemper smitte på alle 

andre områder håper jeg på god smittespredning 

når det gjelder eLæring, det vil vi ha stor nytte av, 

mener avdelingssjef Skotte. 


Demonstrasjon: Øvelse gjør 

mester. Med fagutviklingssykepleier 

Liv Iren Svee som stand-in-pasient 

viser seksjonsleder Bård Sundmoen 

Aas og forflytningsveileder Marit L. 

Vangen hvordan riktig forflytning 

kan gjøres. Ved hjelp av plastlaken 

og riktige teknikker er det slutt på 

de tunge løftene. Avdelingssjef 

Astrid Skotte følger interessert med. 

eLæring: Fagutviklingssykepleier 

Liv Iren Svee (t.v.) og forflytningsveileder 

Marit L. Vangen er fulle av 

lovord over de mulighetene 

eLærings til budet åpnet. Fagdagen 

var en øyeåpner for mange, sier de. 

Av Trond Tendø Jacobsen

Analyse av dialyse 

Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal 

Det er med stor glede at jeg aner en rask oppstart av dialysemulighet ved Gjøvik sykehus. 

Nå er jo lokalene klare og øremerket, og som bekjent er en god begynnelse minst halvt fullført. 

Krever fortgang: Brukerrådsmedlem 

Iver Hofsmarken krever i 

denne artikkelen fortgang i etableringen 

av dialysetilbud ved Sykehuset 

Innlandet Gjøvik. 

«Det måtte altså tas 

et slags valg mellom 

kreft behandlingen eller 

hennes faste behov for 

livsnødvendig dialyse - 

behandling. Litt av 

et valg!» 

Av Iver Hofsmarken 

Medlem av Brukerrådet, representerer LHL 

Jeg er i dag medlem av Brukerrådet SI. For noen år 

siden var jeg også medlem av brukerrådet i Helse 

Øst, og jeg husker godt helseforetakets etablerte 

grunnprinsipp om at det som kunne desentraliseres 

skulle desentraliseres, mens det som måtte sentraliseres 

skulle sentraliseres. 

Når det gjelder dialyseproblematikken i Opppland, 

er det en fryd å se desentraliseringstiltakene 

på Fagernes og Otta. Flotte greier. Problemet er 

bare at dette er en type pasientbehandling som reelt 

krever en kombinasjon av både sentralisering og 

desentralisering. 

Måtte til Lillehammer 

Min svigerinne døde i vår. Hun døde av fremskreden 

kreft. Hennes kjempeproblem var, i tillegg 

til kreften, at hun faktisk pådro seg nyresvikt som 

en del av sykdommen. Etter utallige drosjeturer, 

Gjøvik–Lillehammer, tre dager hver uke, måned 

etter måned, ble hun innlagt på Lillehammer sykehus. 

Hun hørte jo selvfølgelig hjemme på kreft- 

avdelingen på Gjøvik. På grunn av hennes avhen - 

gighet av dialyse, ble altså Lillehammer det eneste 

alternativet. Det måtte altså tas et slags valg mellom 

kreftbehandlingen på Gjøvik, eller hennes faste 

behov for livsnødvendig dialysebehandling. Litt av 

et valg! 

Som sagt er man svært godt fornøyd med de desentraliserte 

dialyseavdelingene på Fagernes og 

Otta. Nå står altså Gjøvik sykehus for tur! Hvilken 

prioriteringsrekke som hadde vært riktig og ideell 

fra begynnelsen av kan sikkert diskuteres. Det er 

ca. 10 mil tur–retur Lillehammer, bare fra Gjøvik. 

Er det virkelig lønnsomt å frakte pasienter så langt? 

Og ikke minst, er det menneskelig å måtte frakte 

dem så langt? Men nå har altså Gjøvik fått lokaler 

til å behandle dialysepasienter. En god fortsettelse 

på en god begynnelse er innen rekkevidde. 

Det vi trenger nå er konkret handling. 

Noen spørsmål 

Jeg har noen spørsmål: 

1. Er det krav om hjemmel for en eventuell overlegestilling 

på Gjøvik for å få i gang et nødvendig 

dialyseprosjekt? Hvis dette stemmer: Ville det i så 

fall være totalt umulig for administrasjonen i SI å 

knesette en slik hjemmel? 

2. Er det utstyr det står på? Er ikke nå SI i stand til 

denne nødvendige, men relativt smålåtne investeringen 

etter dagens positive overskuddstall? 

3. Er det bemanning det står på? Jøss og jøss, hvor 

mange flinke folk vi har i SI! Jeg regner som en selvfølge 

med at problematikken ikke står på kvalifisert 

bemanning? (!) 

Dette angår alle våre brukere med nyresvikt, eller 

potensiell nyresvikt, som sokner til Gjøvik Sykehus. 

Jeg, og mange med meg, ser fram til en rask og 

effektiv fortgang i denne saken.

SI Magasinet nr 1-2011 - Sykehuset Innlandet HF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?