Søkelyset nr. 20 - Landsforeningen We Shall Overcome
Søkelyset nr. 20 - Landsforeningen We Shall Overcome
Søkelyset nr. 20 - Landsforeningen We Shall Overcome
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kjemiske forbindelser -<br />
dødelig terapi<br />
Av Jo Lundsbakken<br />
En vanlig kritikk av psykiatriske medikament lyder<br />
slik: Mange med lette lidelser som ikke trenger<br />
medikament får dem og andre med tunge lidelser<br />
som trenger medikament får dem ikke. En slik kritikk er<br />
så ufarlig at Psykisk Helse <strong>nr</strong>.1/<strong>20</strong>01 uttrykker en slik<br />
kritikk på lederplass. Finnøy hevder at ”ingen har godt<br />
av de nye antidepressive preparatene” (s.45). Man kan<br />
si det så sterkt at det er de som er i dypest krise som tar<br />
sterkest skade av psykiatriske medikament. Som den<br />
svenske legen Lars Mårtensson sier endrer nevroleptika<br />
hjernen på en slik måte at faren for ny krise øker. (OBS!<br />
Nevroleptika er en annen og enda verre type psykiatriske<br />
«medisiner» enn «lykkepiller».)<br />
«LYKKEPILLER»<br />
November <strong>20</strong>00 gav psykolog Ellen Finnøy ut boka Dødelig Terapi på<br />
Universitetsforlaget. Det som skiller denne boka fra mye av den andre kritikken<br />
av psykiatriske medikament er at Finnøy i likhet med psykolog Joar Tranøy har<br />
en mer prinsipiell kritikk.<br />
VIKTIG VIKTIG KRITIKK<br />
KRITIKK<br />
Finnøy setter hovedfokus på ”lykkepiller”, til forskjell<br />
fra Tranøy som har satt hovedfokus på LSD, ritalin og<br />
nevrolepika. Til sammen utgjør det Finnøy<br />
og Tranøy har skrevet en viktig kritikk av<br />
noen av hovedtypene av psykiatriske<br />
medikament. Dette utgjør bare en liten del<br />
av en internasjonal tendens: Biologisk<br />
psykiatri og ”corporate psychiatry” avler<br />
fram sine egne motstandere blant psykologer<br />
og psykiatere, på samme måten som<br />
psykiatrien har seg sjøl å takke for motstanden<br />
mot psykiatri blant psykiatriske<br />
«pasienter.<br />
Australia i mai <strong>20</strong>01: En mann blir<br />
benådet for å ha drept kona si fordi han<br />
ifølge en høyesterettsdommer i New South<br />
Wales var under påvirkning av ”legemiddel”-firmaet<br />
Pfizers ”lykkepille” Zoloft (et Prozacmedikament)<br />
da han begikk forbrytelsen. <strong>Søkelyset</strong><br />
siterer fra Nettavisen.no.: ”Det er første gang at en<br />
domstol noe sted har lagt skylden på et antidepressivt<br />
middel, skriver britiske The Guardian ifølge NTB.”<br />
”Jurister kaller kjennelsen historisk, og tror den kan få<br />
verdensomspennende konsekvenser.” Kilder: Avisa<br />
Sydney Morning Herald, Australia, 25. mai: «Drug<br />
turned loving man into a killer, says judge», Nettavisen.no<br />
27. mai: «Drepte konen i lykkepillerus – benådet» (som<br />
viser til ei NTB-melding som har avisa Guardian,<br />
England, som kilde).<br />
Ellen Finnøy står for en<br />
grunnleggende kritikk av<br />
psykiatrien som er helt<br />
nødvendig, skriver<br />
artikkel-forfatteren.<br />
AUSTBØSAKEN<br />
AUSTBØSAKEN<br />
På grunnlag av denne kjennelsen i Australia ba<br />
Austbømannens advokat om at Austbøsaken i Nordland<br />
måtte tas opp på nytt. Austbømannen skjøt og drepte to<br />
politimenn i nødverge i 1998 og ble for dette dømt til<br />
lovens strengeste straff på 21 år for overlagt drap.<br />
Psykolog Ellen Finnøy var fagvitne for Austbømannen i<br />
rettssaken hans og mente at han var under påvirkning<br />
av ”lykkepiller” da han begikk forbrytelsen,<br />
se Dødelig Terapi om dette.<br />
Arnold Juklerød sa det slik at det er de<br />
som tvangs-”medisinerer” som er de<br />
virkelige morderne.<br />
Det er viktig å understreke som Finnøy<br />
gjør i Dødelig Terapi (s.39) at det er<br />
forskjell på frivillig inntak av rusmidler<br />
og tvangs-”medisinering”. Dette er en<br />
prinsipiell forskjell, og frivillig inntak av<br />
rusmidler må være skjerpende omstendigheter<br />
under en forbrytelse. Opprettholder<br />
man ikke en slik prinsipiell forskjell,<br />
blir det lettere å nå fram for forbrytere<br />
og forsvarsadvokater som spekulerer i å<br />
oppnå frikjenning ved å vise til påvirkning av rusmiddel.<br />
Det siste er det et grelt eksempel på i hoved-oppslaget i<br />
VG <strong>20</strong>. juni. I VG <strong>20</strong>. januar var det for øvrig<br />
hovedoppslag om en 38 år gammel mann som høsten<br />
SØKELYSET <strong>20</strong> - <strong>20</strong>01 5