16.07.2013 Views

Søkelyset nr. 20 - Landsforeningen We Shall Overcome

Søkelyset nr. 20 - Landsforeningen We Shall Overcome

Søkelyset nr. 20 - Landsforeningen We Shall Overcome

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Kjemiske forbindelser -<br />

dødelig terapi<br />

Av Jo Lundsbakken<br />

En vanlig kritikk av psykiatriske medikament lyder<br />

slik: Mange med lette lidelser som ikke trenger<br />

medikament får dem og andre med tunge lidelser<br />

som trenger medikament får dem ikke. En slik kritikk er<br />

så ufarlig at Psykisk Helse <strong>nr</strong>.1/<strong>20</strong>01 uttrykker en slik<br />

kritikk på lederplass. Finnøy hevder at ”ingen har godt<br />

av de nye antidepressive preparatene” (s.45). Man kan<br />

si det så sterkt at det er de som er i dypest krise som tar<br />

sterkest skade av psykiatriske medikament. Som den<br />

svenske legen Lars Mårtensson sier endrer nevroleptika<br />

hjernen på en slik måte at faren for ny krise øker. (OBS!<br />

Nevroleptika er en annen og enda verre type psykiatriske<br />

«medisiner» enn «lykkepiller».)<br />

«LYKKEPILLER»<br />

November <strong>20</strong>00 gav psykolog Ellen Finnøy ut boka Dødelig Terapi på<br />

Universitetsforlaget. Det som skiller denne boka fra mye av den andre kritikken<br />

av psykiatriske medikament er at Finnøy i likhet med psykolog Joar Tranøy har<br />

en mer prinsipiell kritikk.<br />

VIKTIG VIKTIG KRITIKK<br />

KRITIKK<br />

Finnøy setter hovedfokus på ”lykkepiller”, til forskjell<br />

fra Tranøy som har satt hovedfokus på LSD, ritalin og<br />

nevrolepika. Til sammen utgjør det Finnøy<br />

og Tranøy har skrevet en viktig kritikk av<br />

noen av hovedtypene av psykiatriske<br />

medikament. Dette utgjør bare en liten del<br />

av en internasjonal tendens: Biologisk<br />

psykiatri og ”corporate psychiatry” avler<br />

fram sine egne motstandere blant psykologer<br />

og psykiatere, på samme måten som<br />

psykiatrien har seg sjøl å takke for motstanden<br />

mot psykiatri blant psykiatriske<br />

«pasienter.<br />

Australia i mai <strong>20</strong>01: En mann blir<br />

benådet for å ha drept kona si fordi han<br />

ifølge en høyesterettsdommer i New South<br />

Wales var under påvirkning av ”legemiddel”-firmaet<br />

Pfizers ”lykkepille” Zoloft (et Prozacmedikament)<br />

da han begikk forbrytelsen. <strong>Søkelyset</strong><br />

siterer fra Nettavisen.no.: ”Det er første gang at en<br />

domstol noe sted har lagt skylden på et antidepressivt<br />

middel, skriver britiske The Guardian ifølge NTB.”<br />

”Jurister kaller kjennelsen historisk, og tror den kan få<br />

verdensomspennende konsekvenser.” Kilder: Avisa<br />

Sydney Morning Herald, Australia, 25. mai: «Drug<br />

turned loving man into a killer, says judge», Nettavisen.no<br />

27. mai: «Drepte konen i lykkepillerus – benådet» (som<br />

viser til ei NTB-melding som har avisa Guardian,<br />

England, som kilde).<br />

Ellen Finnøy står for en<br />

grunnleggende kritikk av<br />

psykiatrien som er helt<br />

nødvendig, skriver<br />

artikkel-forfatteren.<br />

AUSTBØSAKEN<br />

AUSTBØSAKEN<br />

På grunnlag av denne kjennelsen i Australia ba<br />

Austbømannens advokat om at Austbøsaken i Nordland<br />

måtte tas opp på nytt. Austbømannen skjøt og drepte to<br />

politimenn i nødverge i 1998 og ble for dette dømt til<br />

lovens strengeste straff på 21 år for overlagt drap.<br />

Psykolog Ellen Finnøy var fagvitne for Austbømannen i<br />

rettssaken hans og mente at han var under påvirkning<br />

av ”lykkepiller” da han begikk forbrytelsen,<br />

se Dødelig Terapi om dette.<br />

Arnold Juklerød sa det slik at det er de<br />

som tvangs-”medisinerer” som er de<br />

virkelige morderne.<br />

Det er viktig å understreke som Finnøy<br />

gjør i Dødelig Terapi (s.39) at det er<br />

forskjell på frivillig inntak av rusmidler<br />

og tvangs-”medisinering”. Dette er en<br />

prinsipiell forskjell, og frivillig inntak av<br />

rusmidler må være skjerpende omstendigheter<br />

under en forbrytelse. Opprettholder<br />

man ikke en slik prinsipiell forskjell,<br />

blir det lettere å nå fram for forbrytere<br />

og forsvarsadvokater som spekulerer i å<br />

oppnå frikjenning ved å vise til påvirkning av rusmiddel.<br />

Det siste er det et grelt eksempel på i hoved-oppslaget i<br />

VG <strong>20</strong>. juni. I VG <strong>20</strong>. januar var det for øvrig<br />

hovedoppslag om en 38 år gammel mann som høsten<br />

SØKELYSET <strong>20</strong> - <strong>20</strong>01 5

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!