Årgang 17. Nr 1. 2011 - Institutt for Psykoterapi
Årgang 17. Nr 1. 2011 - Institutt for Psykoterapi
Årgang 17. Nr 1. 2011 - Institutt for Psykoterapi
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
in<strong>for</strong>masjonsbulletin<br />
<strong>Årgang</strong> <strong>17.</strong> <strong>Nr</strong> <strong>1.</strong> <strong>2011</strong>
2<br />
Innholds<strong>for</strong>tegnelse<br />
In<strong>for</strong>masjon fra ledelsen .......................................................... 3<br />
Innlegg<br />
Nord-norsk psykoterapi<strong>for</strong>um, kort historikk<br />
Stig Olaussen ....................................................................... 4<br />
Hva er det med studenters psykiske helse?<br />
Per Nerdrum ......................................................................... 8<br />
Reisebrev fra New York<br />
Arne Andreas Døske .......................................................... 14<br />
Minneord ............................................................................ 18<br />
Debatt<br />
Relasjonsbehandlingens plass i utdanningene fremover<br />
Leif Jonny Mandelid ........................................................... 20<br />
Referat<br />
International federation of psychoanalytic societies<br />
Torbjørn Alme ..................................................................... 23<br />
Utvalg <strong>for</strong> etterutdanning ..................................................... 26<br />
Kurs og konferanser .............................................................. 28<br />
Seminarvirksomheten ............................................................ 29<br />
Annen in<strong>for</strong>masjon ................................................................. 30<br />
Kontaktin<strong>for</strong>masjon:<br />
Pb 4254 Nydalen, 0401 OSLO<br />
Tlf: 22 58 17 70<br />
E-post: sekr@instpsyk.no<br />
Besøk vår hjemmeside på: www.instpsyk.no<br />
I redaksjonen: Tulla Grip og Jan Ole Røvik (ansvarlig)<br />
Design og layout: Borg. Foto: John Braataas, Ingela Nylén<br />
in<strong>for</strong>masjon fra ledelsen<br />
Det er med glede vi kan presentere <strong>for</strong> dere<br />
Bulletinen i ny drakt! Vi satser nå på et mer<br />
lettlest <strong>for</strong>mat og layout. Vær så god.<br />
Men ikke kun i det ytre ønsker vi å utvikle<br />
oss. For tiden er <strong>Institutt</strong>et godt inn i det nye<br />
år, med nye muligheter og ut<strong>for</strong>dringer. I år<br />
skal Helsedirektoratet gjøre evalueringer av<br />
alle de instituttene som mottar offentlige<br />
tilskudd i psykisk helsevern. De <strong>for</strong>skjellige<br />
instituttene hadde et dialogmøte med<br />
Helsedirektoratet sist høst da kravspesifikasjonene<br />
<strong>for</strong> evalueringen skulle ut<strong>for</strong>mes.<br />
Vi mener å ha poengtert klart det spesielle<br />
med psykoterapi hvor effekt ikke kun kan<br />
sees i reduserte enkeltsymptomer, men hvor<br />
det arbeides over tid med irrasjonelle krefter<br />
og relasjoner med det sikte mål å redusere<br />
sårbarhet og bedre relasjonell fungering.<br />
Dette er ikke uten videre lett målbare<br />
dimensjoner.<br />
Fjorårets bevilgninger fra Helsedirektoratet<br />
ble, etter to runder med klage og tilleggsbevilgninger,<br />
omtrent på samme nivå som det<br />
<strong>for</strong>egående år, dvs det ble en realnedgang tatt<br />
i betraktning indeksjusteringen. Fra Helsedirektoratets<br />
side var dette et resultat av at<br />
det var flere søkere å <strong>for</strong>dele midlene på, samt<br />
at det var et noe stammere helsebudsjett totalt<br />
sett. Det blir da spennende å se hva vi får i år.<br />
Signalene så langt fra Helse direkto ratet er at<br />
vi får ca det samme som i 2010 gitt at helsebudsjett<strong>for</strong>slaget<br />
vedtas uten innskrenkninger.<br />
Det er en gledelig god søkning til våre seminarer.<br />
I <strong>2011</strong> er det planlagt 15 seminarer over<br />
det ganske land. Det er tydelig at det er et<br />
opplevd behov og interesse <strong>for</strong> den tilnærming<br />
vi arbeider <strong>for</strong> blant klinikere. At vårt institutt<br />
skal være landsdekkende har vært en viktig<br />
prioritering i hele <strong>Institutt</strong>ets historie. Et av<br />
innleggene i Bulletinen beskriver Nord-norsk<br />
psykoterapi<strong>for</strong>ums kontinuerlige arbeid fra en<br />
sped begynnelse i 1992 frem til et levedyktig<br />
psykodynamisk miljø i dag.<br />
<strong>Institutt</strong>ets virksomhet er fundert på en bred<br />
tilnærming til psykiske lidelser. Vårt seminar<br />
om korttids psykodynamisk terapi har hatt god<br />
søkning. Videre er et innlegg i denne Bulletinen<br />
viet SEPREPs´ behandling av psykoser. Det er<br />
økt interesse <strong>for</strong> utdanning i psykodynamisk<br />
<strong>for</strong>ståelse og tilnærming flere steder i landet.<br />
<strong>Institutt</strong>et er involvert i planlegging av et slikt<br />
opplegg på høyskolenivå på Østlandet, noe vi<br />
tenker ivaretar <strong>Institutt</strong>ets intensjon om å stå<br />
<strong>for</strong> et bred behandlingstilnærming <strong>for</strong> <strong>for</strong>skjellige<br />
vanskelige og sammensatte lidelser, og på<br />
<strong>for</strong>skjellige nivåer i psykisk helsevern og<br />
kommunehelsetjenesten.<br />
Arbeidet med vårt institutts 50-års jubileum i<br />
september 2012 er i god gjenge.<br />
Jubileumskomiteen har varslet en tredelt<br />
markering med jubileumsseminar, utgivelse av<br />
en jubileumsbok og en jubileumsfest. En<br />
redaksjonskomité arbeider med bokprosjektet<br />
og har laget et utkast til bokstruktur og<br />
<strong>for</strong>fatterne er i gang med skriveprosessen.<br />
Denne boken er også tenkt som en lærebok<br />
ved <strong>Institutt</strong>et.<br />
Vi ser med glede at det er økt interesse <strong>for</strong><br />
psykoanalysen i samfunnet i dag. Debatter i<br />
media har fokusert på psykoanalysen i klinisk<br />
sammenheng så vel som den dialektikk med<br />
samfunnsutviklingen. Men bildet er blandet.<br />
Omstruktureringen av helsevesenet synes å<br />
opphøye systemet på pasientens bekostning.<br />
Professor Per Fugelli har poengtert dette<br />
gjennom sin egen personlige sykdomshistorie.<br />
Videre kommer økte krav til prosedyrer og<br />
dokumentasjon, taushetsplikten uthules og<br />
faget jussifiseres. Dette er trender i tiden dras<br />
inn i, som det er viktig å <strong>for</strong>holde seg aktivt til,<br />
om faget skal være liv laga. Humanismen er<br />
prøvet i faget i vår tid. <strong>Institutt</strong>et tar sikte på<br />
å sette disse mer grunnleggende premisser på<br />
dagsorden gjennom debatt, medlemsmøter og<br />
utadrettet virksomhet. Medlemmene opp<strong>for</strong>dres<br />
også til deltagelse i offentlig debatt.<br />
Vi ønsker dere alle et riktig godt arbeidsår!<br />
3
4<br />
nord-norsK PsYKoTeraPi<strong>for</strong>Um<br />
— KorT HisToriKK<br />
Stig Olaussen, NNPF avd. Troms<br />
Da psykiater Tore Sørlie kom til Tromsø på<br />
slutten av 80-tallet var den systemiske<br />
tradisjonen den dominerende terapiretningen<br />
i Nord-Norge. Imidlertid hadde det fra 1986<br />
gradvis begynt å vokse frem et psykodynamisk<br />
interessert miljø i Tromsø. I denne situasjonen<br />
nedla psykiater Tore Sørlie et betydelig arbeid<br />
både når det gjaldt å kartlegge interessen <strong>for</strong><br />
en utdannelse ved <strong>Institutt</strong>et og deretter å<br />
<strong>for</strong>handle med fylkeskommunen om økonomiske<br />
dekning <strong>for</strong> seminarvirksomhet. Dette<br />
arbeidet førte til at <strong>Institutt</strong>et fant grunnlag<br />
<strong>for</strong> å sette i gang tre innføringsseminarer og<br />
et videregående seminar i Tromsø på slutten<br />
av 80 årene og i begynnelsen av 90 årene.<br />
Det første videregående seminar i Tromsø ble<br />
avsluttet på våren i 1993.<br />
Samtidig med denne aktiviteten ble det på<br />
<strong>Institutt</strong>ets General<strong>for</strong>samling i 1990 fremsatt<br />
<strong>for</strong>slag om et Faglig Forum. Bakgrunnen <strong>for</strong><br />
dette <strong>for</strong>slaget var at det var kommet mange<br />
henvendelser fra <strong>for</strong>skjellige kanter av landet<br />
om at det var lite aktivitet <strong>for</strong> medlemmer<br />
uten<strong>for</strong> Oslo-regionen. Med utgangspunkt i<br />
dette påla General<strong>for</strong>samlingen styret om å<br />
arbeide med å komme i gang med et faglig<br />
<strong>for</strong>um innen høsten 199<strong>1.</strong><br />
I oktober 1991 skrev leder <strong>for</strong> Faglig Forum,<br />
Christian Fangel, et brev til medlemmer og<br />
kandidater der han redegjorde <strong>for</strong> at <strong>Institutt</strong>et<br />
arbeidet med planer om å justere sin faglige<br />
profil som institusjon. Han nevnte også at en<br />
oppgave <strong>for</strong> faglig Forum skulle være å utvikle<br />
kontakt mellom de faglige miljøene rundt i<br />
landet som hadde sin faglige <strong>for</strong>ankring til<br />
<strong>Institutt</strong>et. Han mente at disse regionale<br />
miljøene, hver <strong>for</strong> seg, representerte en resurs<br />
som kunne frigjøres og bidra til gjensidig<br />
stimulering.<br />
I februar 1992 hadde man utpekt <strong>for</strong>skjellige<br />
kontaktpersoner i regionene og man opp<strong>for</strong>dret<br />
interesserte medlemmer og kandidater til å<br />
kontakte sin lokale kontaktperson om sin<br />
interesse som fremtidig deltager i et regionalt<br />
Faglig Forum.<br />
I juni 1992 svarte Tore Sørlie at han hadde<br />
vært i kontakt med flere aktuell deltagere til et<br />
slikt <strong>for</strong>um, men at han oppfattet at tiden ennå<br />
ikke var moden <strong>for</strong> å invitere til et konstituerende<br />
møte, selv om han opplevde at deltagerne<br />
på det videregående seminaret, som da<br />
var inne i sluttfasen, var interessert i at dette<br />
skulle bli en realitet.<br />
Da videregående seminar nærmet seg slutten<br />
utpå våren 1993 var det en klar stemning blant<br />
deltagerne om behovet <strong>for</strong> å ha en møteplass<br />
hvor man kunne arbeide med det alle hadde<br />
felles, nemlig psykoterapi. Dette førte til at<br />
psykologene Øystein Breming og Stig<br />
Olaussen, og psykiaterne Knut Ivar Iversen<br />
og Tore Sørlie kom sammen <strong>for</strong> å diskutere<br />
muligheten <strong>for</strong> å etablere et psykoterapi<strong>for</strong>um.<br />
Resultatet var at det ble fastsatt en dato <strong>for</strong><br />
stiftelsesmøtet.<br />
<strong>1.</strong> november 1993 mottok <strong>Institutt</strong>et et brev fra<br />
undertegnede hvor jeg skrev at: ”Vi har den<br />
glede å meddele <strong>Institutt</strong>et at vi har stiftet<br />
Nord-Norsk <strong>Psykoterapi</strong><strong>for</strong>um, Tromsø. I denne<br />
<strong>for</strong>bindelse vil vi takke <strong>Institutt</strong>et som har en<br />
stor del av æren <strong>for</strong> at dette har blitt mulig. Vi<br />
ser frem til et nært og godt samarbeide med<br />
<strong>Institutt</strong>et i årene som kommer.”<br />
Stiftelsesmøtet ble avholdt kl 19.00, 8. oktober<br />
1993, på Grand Hotell i Tromsø, med åtte<br />
fremmøtte.<br />
På møtet ble undertegnede valgt som leder av<br />
<strong>for</strong>umet, mens Øystein Breming skulle ha<br />
ansvar <strong>for</strong> det økonomiske.<br />
Innlegg Innlegg<br />
Det var enighet om at <strong>for</strong>umet skulle ha<br />
følgende målsetninger:<br />
For det første skulle det være et sted hvor vi<br />
jevnlig kunne møtes <strong>for</strong> å utvikle vår<br />
terapikompetanse.<br />
For det andre skulle vi arbeide utad <strong>for</strong> å<br />
stimulere til interesse <strong>for</strong> den psykodynamisk<br />
tradisjon ved å arrangere årlige åpne møter av<br />
faglig høy kvalitet med innbudte <strong>for</strong>elesere.<br />
For det tredje hadde vi en langsiktig målsetning<br />
hvor siktemålet var å oppnå at vi kunne bli<br />
selv<strong>for</strong>synt med læreveiledere, læreterapeuter<br />
og eventuelt seminarledere. Den sistnevnte<br />
målsetningen <strong>for</strong>utsatte at vi måtte jobbe <strong>for</strong><br />
få til rekruttering til <strong>Institutt</strong>ets seminarer.<br />
Når det gjelder den første målsetningen har vi,<br />
i de 17 årene som NNPF har eksistert, hatt<br />
møter hver sjette uke <strong>for</strong> å diskutere egne<br />
psykoterapier. I alle disse årene har det vært<br />
godt oppmøte. Vi har etter hvert blitt en<br />
sammensveiset gruppe hvor det har vært trygt<br />
å legge frem eget materiale.<br />
Det andre siktemålet til <strong>for</strong>umet har vært å<br />
stimulere til interesse <strong>for</strong> den psykodynamiske<br />
tradisjon. Der<strong>for</strong> innledet vi tidlig et samarbeide<br />
<strong>for</strong>ts. neste side<br />
5
6<br />
med Psykiatrisk <strong>for</strong>sknings- og utvik lingsavdeling<br />
UNN (Universitetssykehuset i<br />
Nord-Norge) om et årlig dagsseminar. Ved å<br />
dele på utgiftene har vi lykkes med å få gode<br />
<strong>for</strong>elesere til seminarene som har vært åpen<br />
<strong>for</strong> ansatte i helsevesenet og <strong>for</strong> studenter og<br />
ansatte på Universitetet. Disse dagsseminarene<br />
har jevnt over vært godt besøkt. Som<br />
eksempel kan nevnes seminaret hvor psykolog<br />
og psykoanalytiker Bjørn Killingmo <strong>for</strong>eleste<br />
<strong>for</strong> 200 tilhørere i festsalen på Åsgård sykehus,<br />
i tillegg til video-overføring av seminaret til<br />
ansatte innen psykisk helsevern i Alta.<br />
Forumets medlemmer har også på <strong>for</strong>skjellige<br />
måter bidratt i <strong>for</strong>hold til utadrettet undervisning.<br />
I samarbeid med fagutviklingsenheten på<br />
Åsgård sykehus ledet to av <strong>for</strong>umets medlemmer<br />
et toårig seminar med tittelen ”Bruk av<br />
samtalen i behandling”. Målgruppen var<br />
sykepleiere, sosionomer, fysioterapeuter,<br />
ergoterapeuter osv innen psykisk helsevern i<br />
Troms og Finnmark. Seminaret, som ble<br />
vellykket, ble gjennomført på samme måte som<br />
et innføringsseminar, med omfattende psykodynamisk<br />
litteratur og gjennomgang av egne<br />
samtaler med pasienter.<br />
Forumets medlemmer har også, vederlagsfritt,<br />
stilt opp som <strong>for</strong>elesere i psykologistudentenes<br />
nystartede ”Psykodynamisk <strong>for</strong>um”. Dette er<br />
et <strong>for</strong>um som nylig ble etablert som en<br />
reaksjon på manglende undervisning i denne<br />
behandlings<strong>for</strong>men.<br />
Det har også vært en målsetning å arbeide <strong>for</strong><br />
rekruttering til <strong>Institutt</strong>ets seminarer.<br />
Medlemmene i <strong>for</strong>umet har hele tiden søkt å få<br />
en oversikt over hvem som uttrykte interesse<br />
<strong>for</strong> den psykodynamiske tradisjonen. Vi har<br />
også hatt flere møter med potensielle kandidater<br />
hvor vi har in<strong>for</strong>mert om utdannelsen og<br />
betingelsene knyttet til denne.<br />
Fra våren 1987 til høsten 1996 fikk vi nok<br />
deltagere til fem innføringsseminarer og ett<br />
Innlegg Innlegg<br />
videregående seminar. Fram til våren 2001<br />
klarte vi ikke å få tilstrekkelig antall kandidater<br />
til at vi kunne arrangere innføringsseminarer.<br />
En av årsakene til dette kan være at den<br />
kognitive tradisjonen var på offensiven.<br />
Imidlertid har vi fra våren 2001 og fram til nå<br />
i høst klart å få til fire innføringsseminarer og<br />
to videregående seminarer.<br />
Det har etter hvert blitt vanskeligere å få satt<br />
i gang seminarer. Spesielt arbeidet med å få<br />
arrangert de videregående seminarene har blitt<br />
mer krevende. De første årene var velviljen<br />
stor når det gjaldt å bevilge penger til utdannelsen.<br />
Årsaken til dette kan, blant annet,<br />
være at bevilgende myndigheter så det<br />
lønnsomme i å utdanne psykoterapiveiledere i<br />
nord, i stedet <strong>for</strong> å hente fagfolk sørfra. Man<br />
lot seg vel også overbevise av argumentet om<br />
at en slik utdannelse ville virke rekrutterende<br />
og stabiliserende på et miljø som var preget<br />
av ”søringer” som kom og gikk.<br />
Med økende innflytelser fra andre retninger og<br />
trangere økonomiske tider har det blitt større<br />
konkurranse om de midlene man har til<br />
rådighet. Dette har medført at vi i <strong>for</strong>kant har<br />
vært nødt til å oppsøke sentrale personer <strong>for</strong> å<br />
orientere om utdannelsen og den betydning vår<br />
utdannelse har <strong>for</strong> behandling og styrking av<br />
fagmiljøet i Troms og Finnmark. Her har vi pekt<br />
på den betydning som utdannelsen har hatt <strong>for</strong><br />
rekruttering og stabilisering av fagmiljøene og<br />
den økonomiske gevinsten dette har hatt <strong>for</strong><br />
Helse-Nord.<br />
Som leder i <strong>for</strong>umet har min oppgave vært å<br />
gå i spissen <strong>for</strong> utarbeidelse av økonomisk<br />
kalkyler, ut<strong>for</strong>ming av lange og grundige<br />
redegjørelse <strong>for</strong> psykoterapiutdannelsen,<br />
samtaler med sentrale personer i Åsgårdsystemet<br />
og Helse-Nord og utveksling av en<br />
rekke telefoner og mailer med de sentrale<br />
personene <strong>for</strong> å avklare eventuelle mis<strong>for</strong>ståelser<br />
vedrørende kalkyler og utredninger.<br />
Arbeidet med dette har vært meningsfylt.<br />
Spesielt gledelig og tilfredsstillende har det<br />
vært når Åsgård sykehus og Helse-Nord har<br />
innrømmet oss den nødvendige økonomiske<br />
støtte til gjennomføring av seminarene.<br />
<strong>Institutt</strong>ets eget bidrag og det arbeide<br />
som har vært gjort i <strong>for</strong>hold til Tilskuddsordningen<br />
har også vært avgjørende <strong>for</strong> å<br />
få til seminarene.<br />
I januar 2009 kunne vi gå i gang med det hittil<br />
siste videregående seminar, med læreveiledere<br />
og læreterapeuter fra NNPF. Høsten 2010 har<br />
det startet ett nytt innføringsseminar i Tromsø,<br />
med et av medlemmene i <strong>for</strong>umet som lærer.<br />
Med dette siste videregående seminaret har<br />
vi, etter min mening, oppnådd det som var<br />
hovedmålsetningen da vi startet. Når det<br />
pågående videregående seminar er ferdig om<br />
to år vil <strong>for</strong>umet ha omtrent 20 medlemmer,<br />
lokalisert til Storslett, Tromsø og Harstad.<br />
Det betyr at vi internt har etablert et <strong>for</strong>um<br />
som i lang tid fremover vil være et sted <strong>for</strong><br />
utvikling av vår psykoterapikompetanse.<br />
Dette innebærer at flere pasienter vil få et<br />
godt tilbud. Fagmiljøene vil bli ytterligere<br />
styrket, noe som vil virke rekrutterende og<br />
stabiliserende på fagpersonalet i institusjonene.<br />
Det vil bli flere som etter hvert vil virke<br />
som psykoterapiveiledere og flere som etter<br />
hvert vil bli godkjente læreveiledere og<br />
læreterapeuter av <strong>Institutt</strong>et og som kan gå<br />
inn og bidra på fremtidige seminarer.<br />
I 1990 ble det på <strong>Institutt</strong>ets General <strong>for</strong>samling<br />
vedtatt å arbeide med å få etablert et<br />
Faglig Forum. I 1991 startet dette arbeidet.<br />
Tiden som har gått har vist at dette var en<br />
viktig og betydningsfull avgjørelse. <strong>Institutt</strong>ets<br />
politikk med regional satsning har gitt gode<br />
resultater ikke bare i Troms, men også i landet<br />
<strong>for</strong> øvrig. Å bevare og videreutvikle det som<br />
er oppnådd, må der<strong>for</strong> bli noe av målsetningen<br />
fremover.<br />
Nord-Norsk <strong>Psykoterapi</strong><strong>for</strong>um ble startet i<br />
1993. I 2003 markerte vi 10års jubileum med<br />
seminar og festmiddag. Om to år planlegger vi<br />
20 års jubileum. I 2010 overtok psykiater<br />
Ragnhild Steen som leder. Fram til hun overtok<br />
hadde jeg hatt ledelsen i 17 år. Avslutningsvis<br />
vil jeg si at det har vært gode og svært<br />
meningsfulle år. Jeg vil der<strong>for</strong> rette en takk <strong>for</strong><br />
disse årene til <strong>for</strong>umets medlemmer samt<br />
ledelsen og sekretæren på <strong>Institutt</strong>et.<br />
7
8<br />
HVa er deT med sTUdenTers<br />
PsYKisKe Helse?<br />
Per Nerdrum<br />
Tiden som student er en av de viktigste<br />
investeringsperioder i det voksne menneskes<br />
utvikling. Ny kunnskap, nye roller, nye nære<br />
relasjoner, nye krav og en omfattende <strong>for</strong>beredelse<br />
til et liv som yrkesutøver gir studenten<br />
gode betingelser <strong>for</strong> optimal personlig vekst og<br />
utvikling. Utviklingspsykologen Erik H. Erikson<br />
(1968) ser på ut<strong>for</strong>dringene i disse årene som<br />
å mestre krisene mellom identitet og <strong>for</strong>virring<br />
(ungdomstiden) og intimitet og isolasjon (tiden<br />
som ung voksen). For de fleste medvirker<br />
studietiden til identitet og intimitet i <strong>for</strong>m av<br />
tilhørighet til et fag, personlig utvikling, glede<br />
over læring og etablering av personlige og<br />
nære <strong>for</strong>hold. Det er også en grunnantagelse i<br />
vår kultur at den tiden en kvalifiserer seg til en<br />
voksen tilværelse, både som partner og som<br />
bidragsyter til samfunnsoppgaver, skal være<br />
preget av personlig vekst og glede over å lære.<br />
Selv om flere undersøkelser viser at utdanning<br />
beskytter den psykiske helsen, har det i de<br />
senere år blitt stadig tydeligere at studietiden<br />
<strong>for</strong> mange også innebærer erfaringer som<br />
trekker mot det Erikson beskriver som<br />
<strong>for</strong>virring og isolasjon. Dette viser seg i <strong>for</strong>m<br />
av personlige belastninger som angst, depresjon,<br />
sviktende selvtillit og vansker med å<br />
etablere tilhørighet og nære <strong>for</strong>hold. Det er<br />
særlig to spørsmål som reises. Er studenter en<br />
gruppe som over tid har fått økende psykiske<br />
belastninger? Og, er studenter som gruppe<br />
mer psykisk belastet enn sammenlignbare<br />
grupper? Vi skal her kort gi noen eksempler<br />
på hovedfunn og diskusjoner i det feltet som<br />
undersøker psykiske belastninger hos<br />
student er. Det er i hovedsak to kilder til<br />
kunnskaper om dette. Den første er rapporter<br />
og vitenskapelige artikler fra rådgivnings- og<br />
behandlingssentre ved utdanningsinstitusjoner.<br />
Den andre er vitenskapelige artikler der en<br />
bruker spørreskjemaer eller standardiserte<br />
intervjuer om psykisk helse til representative<br />
utvalg av studenter.<br />
Omfang av studenters psykisk<br />
helsebelastninger over tid.<br />
Er det økende eller stabilt?<br />
Det er to tendenser i <strong>for</strong>ståelsen av om den<br />
psykiske belastningen hos studenter har endret<br />
seg over tid. Den mest omtalte kommer fra<br />
rapporter fra rådgivningssentre fra USA,<br />
Canada og England. Den fremhever at<br />
studenter, som søker hjelp med sin psykiske<br />
helse er, blitt klart mer belastet de siste 15<br />
årene. Antall henvendelser har økt og likeledes<br />
tyngden i studenters psykiske belastning.<br />
Dette har ført til store overskrifter og økende<br />
offentlig interesse <strong>for</strong> studenters psykiske<br />
helse. Den andre er, gitt mer systematiske og<br />
standardiserte undersøkelsesmetoder, viser at<br />
tyngden i belastningene har ligget stabilt over<br />
de samme årene. La oss se på to eksempler<br />
som representerer den første tendensen.<br />
Benton, Robertson, Tseng, Newton og Benton<br />
publiserte i 2003 en studie av 13257 studenter<br />
som hadde oppsøkt et rådgivningssenter ved<br />
Kansas State University. Undersøkelsen<br />
rapporterer andelen av ulike typer psykiske<br />
belastninger slik de ble registret av behandlerne<br />
ved sentret i perioden 1988 – 200<strong>1.</strong><br />
Andelen studenter som søkte sentret <strong>for</strong><br />
depresjon økte fra 21 % til 41 % over disse 13<br />
årene. Tilsvarende tall <strong>for</strong> angst var hhv 36 %<br />
og 67 % og <strong>for</strong> studieproblemer 9 % til 35 %.<br />
Tallene indikerer først og fremst at den enkelte<br />
student kommer med flere og mer sammensatte<br />
problemer.<br />
Guthman (2010) rapporterte en tilsvarende<br />
økning hos 3256 studenter i perioden 1997 –<br />
2009 fra et studentrådgivningssenter ved<br />
Hofstra University i staten New York. Andel<br />
studenter med moderat og alvorlig depresjon<br />
steg fra 34 % til 41 %. Andelen som brukte<br />
psykofarmaka fra 11 % til 24 %, i hovedsak<br />
medikamenter <strong>for</strong> depresjon, angst og ADHD.<br />
Innlegg Innlegg<br />
Antallet som hadde tenkt på suicid hadde<br />
imidlertid gått klart ned fra 1997 til 2009.<br />
Guthman vurderer de økende psykiske<br />
belastningene hos studenter som et uttrykk<br />
<strong>for</strong> at flere unge kommer inn i høyere utdan ning<br />
med mer alvorlige psykiske vanskeligheter<br />
enn før, og at de sliter med sosial isolasjon i<br />
studiemiljøet. Både Benton et al’s og<br />
Guthmans rapporter er støttet av sterke<br />
universitetspolitiske miljøer (f. eks. ledelsen<br />
ved de ulike universitetene i Cali<strong>for</strong>nia). Men<br />
de er også kritisert av <strong>for</strong>skere som mener at<br />
datagrunnlaget i rapportene er <strong>for</strong> sterkt<br />
preget av behandlernes egne vurderinger av<br />
studentenes problemer. Alan Schwartz<br />
representerer de <strong>for</strong>skerne som mener at<br />
studentenes psykiske helse over tid har ligget<br />
på et stabilt nivå. Han publiserte i 2006 en<br />
undersøkelse der han kritiserte Benton’s<br />
undersøkelse fra 2003. Schwarz undersøkte<br />
data fra 3400 studenter som var blitt behandlet<br />
på et rådgivningssenter i perioden fra 1992<br />
til 2002. Data var samlet inn og vurdert<br />
uav hengig av behandlernes vurderinger. Det<br />
ble brukt kjente psykometriske metoder, og<br />
det var mulig å beregne både DSM-IV diagnoser<br />
(akse I og akse II) og global funksjon.<br />
Schwartz fant at studenter som hadde vært<br />
registrert ved rådgivningssenteret over årene<br />
1992 til 2002 ikke var blitt mer psykisk<br />
belastet i løpet denne perioden. Dette gjaldt<br />
både <strong>for</strong> psykiske lidelser, personlighets<strong>for</strong>styrrelser<br />
og global funksjon. Han fant<br />
imidlertid en betydelig økning i bruk av<br />
psykofarmaka over disse årene.<br />
Hvordan kan vi <strong>for</strong>stå såpass motstridende<br />
funn? Tallene fra Schwarz er fra omtrent<br />
<strong>for</strong>ts. neste side<br />
9
10<br />
samme periode som Benton et al’s undersøkelse<br />
(1990 tallet). Tallene fra Guthmans<br />
undersøkelse er fra en senere periode (2000<br />
tallet) og kan ha fanget opp en økning i den<br />
psykiske belastningen hos studenter. Den<br />
viktigste ulikheten mellom undersøkelsene er<br />
imidlertid i de metodene som er brukt i<br />
datainnsamlingen. Argumentene mot ”økning”<br />
er kjent fra annen <strong>for</strong>skning på omfang av<br />
psykiske belastninger: En savner ”objektive”<br />
og psykometriske data, målemetodenes<br />
validitet og reliabilitet er ikke undersøkt, og de<br />
kliniske data er ikke kommet fram via uavhengig<br />
observasjon. Argumentene <strong>for</strong> ”økning” er<br />
også kjent fra annen <strong>for</strong>skning i psykisk<br />
helsefeltet: Kliniske inntrykk gjort av en som<br />
kjenner klienten må være gyldige, og komme<br />
som tillegg til ”objektive” data som er samlet<br />
utenom den kontekst der kontakten og<br />
behandlingen <strong>for</strong>egår.<br />
I spørsmålet om økt psykisk helsebelastning<br />
hos studenter er det likevel viktig å merke seg<br />
at rapporter fra rådgivningssentre ikke kan<br />
brukes som representative data <strong>for</strong> omfang og<br />
intensitet i studenters psykiske helsebelastninger.<br />
Økningen i antall henvendelser til behandlingssentre<br />
<strong>for</strong> studenter kan henge sammen<br />
med at tersklene <strong>for</strong> å be om hjelp er blitt<br />
lavere og at behandlingstilbudet kan ha blitt<br />
mer omfattende, men også at antallet studenter<br />
med omfattende plager har blitt flere.<br />
Behandlerne som har rapportert kan ha risikert<br />
å ha gått i ”den kliniske fellen”. Sammenholdt<br />
med de andre typer data som <strong>for</strong>eligger, er det<br />
likevel sannsynlig at rapportene fra rådgivningssentrene<br />
kan speile en generell <strong>for</strong>verring<br />
i studenters psykiske helse de senere år.<br />
Undersøkelser av eventuell økning av psykiske<br />
belastninger hos studenter som søker hjelp fra<br />
studenthelsetjenester i Norge, er <strong>for</strong>eløpig lite<br />
undersøkt ved norske utdanningsinstitusjoner.<br />
Statusrapporter <strong>for</strong> periodene 2002 – 2004 og<br />
2005 – 2006 fra Studenthelsetjenesten ved<br />
Universitetet i Oslo viser imidlertid at det har<br />
vært en økning i antall pasienter og konsultasjoner<br />
ved psykiatrisk/psykologisk seksjon i<br />
den første perioden, mens det har vært en ut -<br />
flatning og delvis nedgang den siste perioden.<br />
I 2001 ble 897 personer tilbudt time. Tallene<br />
<strong>for</strong> 2004 og 2006 var 1215 og 121<strong>1.</strong> Antall<br />
konsultasjoner var hhv 4403, 5126 og 4834.<br />
De viktigste henvendelsesgrunner var depresjon<br />
og angst. Antallet studenter med angst<br />
viste en økende tendens fra 2003 til 2007.<br />
Innlegg Innlegg<br />
Er studenters psykiske<br />
belast ninger mer omfattende enn<br />
hos sammenlignbare grupper?<br />
En av de største undersøkelsene som til nå er<br />
publisert er gjort i Canada på 7526 bachelorstudenter<br />
fra 16 universiteter (Adlaf, Gliksman,<br />
Demers & Newton-Taylor, 2001). Tredve<br />
prosent av studentene skåret over en terskelverdi<br />
på GHQ 12 <strong>for</strong> klinisk signifikant belastning<br />
(case score) i <strong>for</strong>m av belastende psykiske<br />
symptomer (angst og depresjon) og tydelige<br />
vanskeligheter i dagliglivet. Sammenlignet med<br />
befolkningen i Canada er andelen som har en<br />
klinisk signifikant belastning nær det dobbelte i<br />
studentgruppen. Lignende funn er gjort i flere<br />
undersøkelser i England.<br />
I Norge har Nerdrum, Rustøen og Rønnestad<br />
(2006; 2009) undersøkt 1750 bachelorstudenter<br />
med samme metode som <strong>for</strong>skerne i<br />
Canada (GHQ 12). Studentene ble undersøkt<br />
ved studiestart ved Høgskolen i Oslo. Ca 20 %<br />
av studentene rapporterte psykiske belastninger<br />
tilsvarende klinisk signifikant belastning<br />
ved studiestart. Dette er tilsvarende det en<br />
finner i normalbefolkningen i Norge og en<br />
betydelig lavere andel sammenlignet med de<br />
nordamerikanske og de engelske studentene.<br />
Undersøkelsen i Oslo omfatter også målinger<br />
av psykiske belastninger ved studieslutt. Det<br />
er særlig to studentgrupper i denne undersøkelsen<br />
som får en <strong>for</strong>verret psykisk helse<br />
gjennom utdanningene. Mens både sykepleierstudenter<br />
og lærerstudenter begynte sin<br />
utdanning med psykiske helsebelastninger<br />
tilsvarende andre studentgrupper i undersøkelsen<br />
(ca én av fem scorer case), ble deres<br />
psykiske helse <strong>for</strong>verret betydelig mer enn <strong>for</strong><br />
studenter fra andre utdanninger (eks fysioterapeuter<br />
og ergoterapeuter) og lå på samme nivå<br />
som er funnet i Canada og England (ca én av<br />
tre scorer over terskelverdien). Det er særlig<br />
angstrelaterte plager som å føle seg under<br />
konstant press og å ligge våken på grunn av<br />
bekymringer, som økte tydelig mer hos disse<br />
to gruppene enn hos andre studentgrupper.<br />
Sammenlignbare mål (GHQ 12) <strong>for</strong> psykiske<br />
belastninger ved studiestart og fem år ut i<br />
studiet finnes fra en studie av tannlegestuden-<br />
ter i England, Nord-Irland, Finland og<br />
Nederland (Gorter et al, 2008). Treogtredve<br />
prosent skåret over case skår ved studiestart,<br />
mens den psykiske belastningen ble funnet hos<br />
44 % av studentene fem år ut i studiet. Hos<br />
disse studentene ble det også funnet en klar<br />
økning i graden av utbrenthet. Også disse<br />
tallene ligger klart høyere enn i normalbefolkningen<br />
i det respektive land.<br />
Ved Studentsamskipnaden i Trondheim ble det<br />
i 2007 undersøkt 1092 (av et representativt<br />
utvalg på 3327) studenters psykisk helse med<br />
måleinstrumentet Hospital Anxiety and<br />
Depression Scale (HADS). Funnene går i<br />
samme retning når gjelder angst som det ble<br />
rapportert ved undersøkelsene i Oslo, men i en<br />
annen retning når det gjelder depresjon. Bare<br />
seks prosent av studentene i Trøndelag<br />
rapporterte depressive symptomer, men ca 20<br />
% rapporterte angst, slik dette blir målt med<br />
HADS. Tilsvarende tall <strong>for</strong> normalbefolkningen<br />
i Norge er hhv. 10.1 % og 13.3 %.<br />
Det er imidlertid medisinstudenter og sykepleierstudenter<br />
som har vært mest i fokus <strong>for</strong><br />
hvordan det går med deres psykiske helse i<br />
løpet av utdanningen. Det er også <strong>for</strong> disse<br />
gruppene det er gjort mest <strong>for</strong> å studere<br />
årsaker til psykiske helsebelastninger. Allerede<br />
i 1986 fant Tore Gude at norske medisinerstudenters<br />
selvrapporterte behov <strong>for</strong> hjelp med<br />
psykiske belastninger var hyppigere enn hos<br />
andre studentgrupper. Tredve prosent av<br />
medisinerstudentene rapporterte at de hadde<br />
behov <strong>for</strong> hjelp med psykiske belastninger.<br />
Tyssen et al (2004) fant en moderat, men<br />
stigende grad (fra 11 % til 17 %) av rapporterte<br />
behov <strong>for</strong> hjelp med psykiske problemer<br />
studietiden.<br />
Internasjonalt er den mest omfattende og<br />
grundige review av undersøkelser av medisinerstudenters<br />
psykiske helse gjort av Dyrbye<br />
et al (2006). Metodene som er brukt tilfredsstiller<br />
strenge krav til validitet, reliabilitet og til<br />
bruk av standardiserte undersøkelsesmetoder.<br />
Etter å ha vurdert 40 publiserte studier av<br />
studenter i USA og Canada konkluderer hun<br />
med sikkerhet at tiden som medisinstudent er<br />
preget av betydelig psykologisk distress, og<br />
<strong>for</strong>ts. neste side<br />
11
12<br />
mer enn det en finner i normalbefolkningen.<br />
Dette til tross <strong>for</strong> at medisinerstudentene i<br />
prinsippet er utvalgte til et krevende, men<br />
meningsfylt studium og <strong>for</strong> et yrke som lege.<br />
Hun etterlyser flere studier av årsaker til og<br />
konsekvenser av disse belastningene i<br />
studietiden, men viser likevel til flere områder<br />
som er vurdert som medvirkende til det økende<br />
stress. Dette kan være strenge akademiske<br />
krav, stor arbeidsmengde, økonomiske<br />
belastninger, søvnproblemer, møtet med<br />
lidende og døende pasienter og det hun kaller<br />
”kynismen” i løpet av medisinerutdannelsen.<br />
Hun peker også på undersøkelser som tyder på<br />
at psykisk distress hos studenter kan påvirke<br />
akademisk prestasjon, fusk, alkohol- og<br />
stoffavhengighet, kynisme og svekket empati i<br />
løpet av utdannelsen.<br />
Forskningen på sykepleierstudenters psykiske<br />
helse peker på mange av de samme fenomener<br />
som er funnet hos medisinerstudenter. De<br />
fleste studier viser at studentene blir mer<br />
stresset i løpet av studiet. Årsakene er, som<br />
<strong>for</strong> medisinerstudenter, ikke tilstrekkelig<br />
kartlagt, men de undersøkelsene som er gjort<br />
viser til at følgende faktorer; stor arbeidsmengde,<br />
økonomiske belastninger, redselen<br />
<strong>for</strong> å gjøre feil, møtet med lidende og døende<br />
pasienter, manglende samsvar mellom utdanning<br />
og klinisk praksis og konflikt mellom<br />
idealer og realiteter i utdanningen, kan påvirke<br />
sykepleierstudentenes psykiske helse. De<br />
fleste studier på dette området korrigerer<br />
imidlertid ikke <strong>for</strong> hvordan psykisk distress<br />
ved studiestart har betydning <strong>for</strong> det økende<br />
psykisk distress en finner ved avslutningen<br />
studiet. I undersøkelsen av sykepleierstudenter<br />
i Oslo <strong>for</strong>klarte stresset hos studenter ved<br />
studiestart stresset ved studieavslutning<br />
faktisk mer enn selve arbeidsbelastningen<br />
ved studiet.<br />
I Sverige er det startet en omfattende nasjonal<br />
longitudinell kohort undersøkelse av sykepleierstudenter<br />
og deres psykiske helse, og det<br />
ventes at denne undersøkelsen kan kaste mer<br />
lys over årsaker og konsekvenser av psykologisk<br />
distress hos sykepleierstudenter. Undersøkelsen<br />
omfatter også data fra tre år ut i<br />
yrkeslivet. Sykepleierstudentene blir mer<br />
deprimert i løpet av utdannelsen. Denne<br />
økningen <strong>for</strong>svinner når de kommer ut i<br />
yrkeslivet (Christensson er al, 2010). Et<br />
lignende mønster ser ut til å <strong>for</strong>eligge (psykologisk<br />
distress) hos norske sykepleiere fra<br />
studiestart, via studieavslutning og tre år ut i<br />
profesjonell praksis. De svenske og norske<br />
sykepleierne ser altså ut til å bli mer psykiske<br />
belastet under utdannelsen. Når de kommer<br />
ut i praksis, bedrer de sin psykiske helse.<br />
Gode undersøkelser som kan <strong>for</strong>klare disse<br />
endring ene i psykisk helse hos sykepleiere er<br />
<strong>for</strong>eløpig ikke gjort.<br />
I Helse- og omsorgsdepartementets rapport<br />
”Psykisk helsetjenester <strong>for</strong> studenter” fra 2008<br />
etterspørres det mer kunnskap om studenters<br />
psykiske helse. Studentsamskipnadene i de<br />
største studiebyene i Norge er i gang med å<br />
gjøre slike undersøkelser (SHoT 2010), og de<br />
første rapporter skal komme i 201<strong>1.</strong><br />
Konklusjon<br />
De fleste studier viser altså at studenters<br />
psykiske helse er mer belastet enn i normalbefolkningen.<br />
Selv om medisinerstudenter og<br />
sykepleierstudenter er de gruppene som er<br />
mest ut<strong>for</strong>sket, virker det også som nordamerikanske<br />
og til dels europeiske studenter<br />
generelt har sterkere psykisk helsebelastninger<br />
enn tilsvarende grupper som ikke er studenter.<br />
Det er enkelte funn som viser at norske<br />
studenter ikke så belastet som de internasjonale<br />
studiene viser. Studier av årsaker til, og<br />
konsekvenser av studenters psykiske helsebelastninger,<br />
er <strong>for</strong>eløpig mindre ut<strong>for</strong>sket og bør<br />
prioriteres i dette <strong>for</strong>skningsfeltet. Særlige<br />
viktige empiriske tema er: Personlighetens<br />
betydning <strong>for</strong> psykisk helse hos studenter<br />
(Røvik et al, 2010), betydningen av angst og av<br />
depresjon i <strong>for</strong>hold til det å gjennomføre et<br />
studium, samt betydningen av et støttende<br />
nettverk, inkludert psykisk helsetjeneste i<br />
studietiden. Særlige viktige teoretiske temaer<br />
er: Å utvikle teori i et salutogenetisk perspektiv<br />
om det å være student, gjerne i kombinasjon<br />
med bruk av Erik Eriksons teorier om vekst i<br />
utviklingskriser (1968).<br />
Innlegg Innlegg<br />
Referanser<br />
Alaf, E. M., Gliksman, L., Demers, A., &<br />
Newton-Taylor, B. (2001). The prevalence of<br />
elevated psychological distress among<br />
Canadian undergraduates: Findings from the<br />
1998 Canadian Campus Survey. Journal of<br />
American College Health, 50, 67-72.<br />
Benton, S. A., Robertson, J. M., Tseng, W. C.,<br />
Newton, F. B., & Benton, S. L. (2003). Changes<br />
in counseling center client problems across 13<br />
years. Professional Psychology: Research &<br />
Practice, 34, 66-73.<br />
Dyrbye, L.N., Thomas, M.R., & Shanafelt, T.D.<br />
(2006). Systematic review of depression,<br />
anxiety, and other indicators of psychological<br />
distress among U.S. and Canadian medical<br />
students. Academic Medicine, 81, No. 4, April<br />
2006.<br />
Christensson, A., Runeson, B,. Dickman, P. W.<br />
og Vaez, Marjan. (2010). Change in depressive<br />
symptoms over higher education and professional<br />
establishment - a longitudinal investigation<br />
in a national cohort of Swedish nursing<br />
students. Full Text Available By: BMC Public<br />
Health, 2010, Vol. 10, p343-354.<br />
Erikson, E. H. (1968). Identity, youth and crisis.<br />
New York: W. W. Norton & Company.<br />
Gorter, R., Freeman, G., Hammen, S.,<br />
Murtomaa, H., Blinkhorn, A. og Humphris, G.<br />
(2008). Psychological stress and health in<br />
undergraduate dental students: fifth year<br />
outcomes compared with first year baseline<br />
results from five European dental schools.<br />
European Journal of Dental Education, Volume<br />
12, Issue 2, pages 61–68.<br />
Guthman, J. (2010). Incease in severity of<br />
mental illness among clinical college students:<br />
A 12- year comparison. Paper på APA<br />
kongressen 2010. http://www.apa.org/news/<br />
press/releases/2010/08/students-mentalillness.aspx<br />
Gude, T. (1986). Studenters helse: behov <strong>for</strong><br />
hjelp og bruk av behandlingsapparatet blant<br />
studenter ved Universitetet i Oslo. Oslo:<br />
Institute <strong>for</strong> Psychiatry, University of Oslo.<br />
Mogård, R., Olsen, R., Daae, C., & Rosvold, E.<br />
O. (2006). Helse- og trivsel blant studenter<br />
ved Universitetet i Oslo. Oslo: Studentsamskipnaden<br />
i Oslo.<br />
Nerdrum, P., Rustøen, T., & Rønnestad, M. H.<br />
(2006). Student Psychological Distress: A<br />
psychometric study of 1750 Norwegian<br />
1st-year undergraduate students.<br />
Scandinavian Journal of Educational<br />
Research, 50, 95-109.<br />
Nerdrum, Per, Rustøen, Tone og Rønnestad, M.<br />
Helge. (2009). Psychological Distress Among<br />
Nursing, Physiotherapy and Occupational<br />
Therapy Students: A Longitudinal and<br />
Predictive Study. Scandinavian Journal of<br />
Educational Research, Vol. 53, 363-378.<br />
Røvik, J.O., Tyssen, R., Gude, T., Moum, T.,<br />
Ekeberg, Ø og Vaglum, P (2007). Exploring the<br />
interplay between personality dimensions: A<br />
comparison of the typological and the dimensional<br />
approach in stress research. Personality<br />
and Individual Differences. Volume 42, 7, May<br />
2007, Pages 1255-126.<br />
Schwarz, A. J. (2006). Are college students<br />
more disturbed today? Journal of American<br />
college health, 54, 6, 327-337.<br />
Tyssen, R., Vaglum, P., Grønvold, N. T., &<br />
Ekeberg, Ø. (2001). Factors in medical school<br />
that predict postgraduate mental health<br />
problems in need of treatment. A nationwide<br />
and longitudinal study. Medical Education,<br />
35(2), 110–120.<br />
TNS Gallup (2007). Helse- og trivselsundersøkelse<br />
blant studenter i Trondheim.<br />
13
14<br />
reiseBreV fra neW YorK<br />
Arne Andreas Døske<br />
I november 2010 fikk jeg anledning til å dra<br />
tilbake til New York på besøk til The William<br />
Alanson White Institute (WAWI) <strong>for</strong> tredje<br />
gang. Flere av <strong>Institutt</strong>ets medlemmer har<br />
flere ganger besøkt WAWI, og vi har en lang<br />
tradisjon med å hente lærekrefter og <strong>for</strong>edragsholdere<br />
derifra.<br />
Min første kontakt med WAWI var gjennom<br />
et samarbeid med Tor Jakob Sandvik og Jon<br />
Morgan Stokkeland. Sammen tok vi kontakt<br />
med Carola Mann som er æresmedlem ved<br />
vårt <strong>Institutt</strong>. Hun hjalp oss å komme i kontakt<br />
med daværende direktør ved WAWI, Joerg<br />
Bose, og nå avdøde John Fiscalini. Sammen<br />
med <strong>Institutt</strong> <strong>for</strong> <strong>Psykoterapi</strong> og Psykiatrisk<br />
klinikk Helse Stavanger, arrangerte vi et<br />
vellykket to dagers seminar i Stavanger.<br />
I 2007 var jeg med på fellesturen som vårt<br />
institutt arrangerte. Den reisen har tidligere<br />
vært omtalt her i Bulletinen. Etter denne turen<br />
tok jeg på nytt kontakt med Carola Mann.<br />
Hun hjalp meg igjen med å komme i kontakt<br />
med flere som er tilknyttet WAWI. Våren 2009<br />
var jeg tilbake i New York. Den gangen med<br />
avtaler om samtaler med Edgar Levenson,<br />
Joerg Bose, Sandra Beuchler, Ira Moses og<br />
Carola Mann. I disse samtalene hadde jeg<br />
<strong>for</strong>beredt teoretiske spørsmål og veiledninger<br />
på mitt eget pasientarbeid. I tillegg var jeg<br />
invitert til å delta på WAWI sitt faste ”Case<br />
conference” på tirsdager klokken 10.00. Her<br />
møter en rekke av som er tilknyttet WAWI og<br />
drøfter en fremlagt problemstilling koblet til<br />
en behandling. Denne turen var til stor glede<br />
og en enorm inspirasjon i eget arbeid.<br />
Dermed var det bare å planlegge <strong>for</strong> en ny<br />
reise, og etter ett års <strong>for</strong>arbeid satte jeg meg<br />
på flyet fra Haugesund en tidlig fredags<br />
morgen i november. Denne gangen skulle jeg<br />
både reise <strong>for</strong> eget utbytte, men også på<br />
oppdrag <strong>for</strong> <strong>Institutt</strong>et. Jeg hadde i løpet av<br />
2010 opprettet kontakt med Lewis Aron, med<br />
tanke på en veiledningssesjon mens jeg var i<br />
New York. Det viste seg imidlertid at han også<br />
var i tankene til jubileumskomiteen som<br />
hoved<strong>for</strong>edragsholder i <strong>for</strong>bindelse med vårt<br />
50 års jubileum i 2012. Dermed endte jeg opp<br />
med en middagsavtale med Lewis Aron. I<br />
til legg hadde jeg planlagt møter med Sandra<br />
Beuchler, Philip Bromberg, Joerg Bose og<br />
Darlene Ehrenberg. Jeg var også invitert til<br />
å delta på Mark Blechners <strong>for</strong>elesning: Seven<br />
phallasies of Psychoanalysis. I tillegg hadde<br />
jeg om representant <strong>for</strong> vårt eget institutt,<br />
avtale med nåværende direktør ved WAWI,<br />
Jay Kwawer.<br />
Med spenning og <strong>for</strong>ventningsglede landet<br />
jeg i New York i nydelig høstvær. Været på den<br />
tiden i New York kan være svært skiftende, fra<br />
isende vind til behagelig norsk sommertemperatur.<br />
De gangene jeg har vært i New York<br />
har jeg overnattet på et lite Inn på Amsterdam<br />
avenue som er både praktisk og rimelig til New<br />
York å være. Det ligger på Upper West side<br />
bare få minutters gange fra WAWI. To kvartaler<br />
unna ligger muligheten åpen <strong>for</strong> fantastiske<br />
løpeturer i Central Park. Det er også enkelt å<br />
bruke undergrunnen som er en utrolig effektiv<br />
måte å ta seg rundt New York.<br />
Det var en spesiell helg jeg ankom New York<br />
denne gang. Overalt var det skilt og andre<br />
påminninger om at løpet New York Marathon<br />
var denne søndagen. Da søndagen kom, var<br />
deler av parken avstengt grunnet sikkerhetstiltak<br />
i <strong>for</strong>bindelse med løpet. Det var fantastisk<br />
å stå å se på og ta del i den stemningen<br />
som preget byen, og rope ”heia” til flere norske<br />
løpere. Det ble dessverre ikke deltakelse <strong>for</strong><br />
egen del denne gangen, men kanskje ved en<br />
annen anledning.<br />
Noe med det fine når jeg reiser til New York er<br />
at det tar noen dager å venne seg til den nye<br />
døgnrytmen. Så da klokken var åtte mandags<br />
morgen hadde jeg allerede vært ute på en lenger<br />
tur i Central Park og var klar til å spise frokost<br />
på en typisk ”American Diner” like om hjørnet.<br />
Innlegg Innlegg<br />
Dette er en kafé som både brukes av turister<br />
og New Yorkere. Dermed kan man når man<br />
reiser alene slik som jeg, sitte og observere<br />
og småprate med andre som spiser sin frokost<br />
ute. Det gir et lite inntrykk hvordan det kan<br />
være <strong>for</strong> noen å bo i denne byen. Etter hvert<br />
som dagene gikk og betjeningen kjente meg<br />
igjen, ble jeg mottatt med hyggelige hilsener<br />
og god service. Det er alltid hyggelig i en by<br />
hvor det er rikelig anledning til å kjenne seg<br />
fremmedgjort.<br />
Over en ekstra kopp kaffe <strong>for</strong>beredte jeg meg<br />
<strong>for</strong> dagens veiledning med Philip Bromberg.<br />
Jeg hadde vært på mail med han det siste<br />
året. Bakgrunnen var at jeg hadde lest hans<br />
bok Awakening the dreamer- Clinical Journeys<br />
(Bromberg, 2006). Han var i sine mailer svært<br />
positiv til å møte meg. Han hadde sendt meg<br />
tre artikler som jeg hadde lest på <strong>for</strong>hånd. Ps!<br />
Her er det bar å sjekke ut PEPWeb <strong>for</strong> å finne<br />
mye spennende. Jeg var ute i god tid, turen<br />
på tvers av Central Park til kontoret hans på<br />
Upper east side gikk raskere en jeg hadde<br />
trodd. Jeg gikk inn i bygningen som var en<br />
smal mursteinsbygning med et lite kunstgalleri<br />
i førsteetasje.<br />
Kontoret til Bromberg så ut som en liten<br />
leilighet, dog ikke preget av det samme<br />
oppussingshysteriet som vi ser i Norge. Etter<br />
kort venting ble jeg tatt imot og invitert med<br />
inn på kontoret. Jeg fikk sitte i det som<br />
åpenbart var pasientstolen. Det var en noe<br />
uvant stolarrangering. Vi satt rett oven<strong>for</strong><br />
hverandre kun atskilt av en fotskammel. Jeg<br />
hadde på <strong>for</strong>hånd sendt han en transkribert<br />
timereferat fra en av mine pågående behandlinger.<br />
Det hadde selvsagt ikke blitt en så god<br />
time som jeg hadde håpet på, men lot det stå<br />
til. Da han tok opp papirene hadde han en<br />
rekke kommentarer flere steder. Disse var<br />
knyttet til steder hvor det var mulig å spore<br />
dissossiative prosesser. Vi fikk også tid til å<br />
drøfte hans perspektiv på terapeutens<br />
subjektivitet og teknisk bruk av denne. Her<br />
har Bromberg utviklet et klart og til dels eget<br />
perspektiv, se <strong>for</strong> eksempel kap. 7 i hans bok<br />
fra 2006 (Bromberg, 2006). En time går <strong>for</strong>t,<br />
og ikke lenge etterpå stod jeg full av inntrykk<br />
ute i Manhattans gater igjen.<br />
Senere samme dag hadde jeg avtale med<br />
Sandra Beuchler på hennes kontor på Upper<br />
West. Hun er kjent <strong>for</strong> sine to bøker Clinical<br />
<strong>for</strong>ts. neste side<br />
15
16<br />
Values (Buechler, 2004) og Making a difference<br />
in patients life (Buechler, 2008). Jeg<br />
hadde snakket med henne to ganger da jeg<br />
var i New York i 2009. Så det var med glede<br />
jeg kom til ny avtale med henne. Jeg fikk<br />
anledning til å drøfte en pasient der håp står<br />
som sentralt tema. Hva er realistisk håp <strong>for</strong><br />
denne pasienten? Hva kan han håpe på og ikke<br />
minst, hva håper jeg på?<br />
Med anbefalinger om små spennende gallerier<br />
<strong>for</strong>lot jeg kontoret hennes i 10 etasje. To slike<br />
møter på en dag etter min erfaring nok. Så<br />
resten av dagen brukte jeg til å ut<strong>for</strong>ske byen.<br />
Innlegg<br />
Tirsdagen deltok jeg på ”Clinical case conference”<br />
med Mark Blechner. Han er kjent blant<br />
annet <strong>for</strong> sitt arbeide om drøm (Blechner,<br />
2001) og seksualitet (Blechner, 2009). Hans<br />
tema denne dagen var knyttet til seksualitet og<br />
de <strong>for</strong>mer seksualiteten kan ta. Han kom med<br />
eksplisitt opp<strong>for</strong>dring at analytikere som<br />
arbeider med variasjonen av menneskelig<br />
seksualitet, burde skaffe seg kunnskap om<br />
dette <strong>for</strong> eksempel gjennom besøk i en av de<br />
menge pornografiske butikkene i byen.<br />
Poenget hans var at analytikere generelt hadde<br />
<strong>for</strong> liten fakta kunnskap om hva som tenner<br />
ulike mennesker. Samtidig rettet han mild<br />
kritikk til nå avdøde Stephen Mitchell om at<br />
hans innflytelse ved den relasjonelle dreining i<br />
psykoanalysen, hadde hatt en uheldig virkning<br />
ved at den til dels fjernet seksualitet som tema<br />
i psykoanalysen. Dette førte med seg en god<br />
diskusjon i etterkant.<br />
Samme kveld møtte jeg tidligere direktør ved<br />
WAWI, og over et bedre måltid diskuterte vi<br />
kultur<strong>for</strong>skjeller mellom New York og Norge.<br />
Vi reflekterte hvordan kulturen og pasientgrunnlaget<br />
påvirker teoriutviklingen. Er den<br />
<strong>for</strong> eksempel direkte overførbar til den<br />
pasientgruppen jeg og andre arbeider med.<br />
Bose var også opptatt av at de som bor i New<br />
York lever med en høyere grad av angst på<br />
grunn av manglende velferdsgoder som vi har<br />
her i Norge. Senere i uken hadde jeg og en<br />
avtale hvor vi sammen drøftet en pasient jeg<br />
arbeider med og pasientens depressiv problematikk.<br />
Se <strong>for</strong> eksempel kap 19 i boken<br />
Handbook og Interpersonal Psychoanalysis<br />
(Lionells, Fiscalini, Mann og Stern, 1995).<br />
På onsdagen hadde jeg en middagsavtale<br />
med Lewis Aron. Vi møttes på en u<strong>for</strong>mell<br />
restaurant ikke langt fra hans kontor. Det ble<br />
flere timer ved bordet hvor vi diskuterte en<br />
rekke temaer blant annet psykoanalyse, gitarer<br />
og nye tekniske dippedutter. Aron <strong>for</strong>talte at<br />
han hadde kommet over kilder som kunne tyde<br />
på at også Freud var blant de som stimulerte<br />
sine kvinnelige pasienter til orgasme tidlig i sin<br />
karriere. Visstnok var dette ikke en ukjent<br />
behandlings<strong>for</strong>m <strong>for</strong> nervøse lidelser i den<br />
tidsperioden. Etter hvert kom jeg også inn på<br />
<strong>Institutt</strong>etts ønske om å invitere ham til vår<br />
jubileumskonferanse i løpet av høsten 2012.<br />
Etter noe <strong>for</strong>handling takket han ja til å<br />
planlegge dette i en meget travel hverdag.<br />
Han arbeider <strong>for</strong> tiden med en bok der temaet<br />
er knyttet til psykoanalysens ut vikling gjennom<br />
polarisering, det vil si slik jeg <strong>for</strong>stod han<br />
hvordan psykoanalysen har definert seg ut fra<br />
det den ikke er. Ikke suggesjon, ikke hypnose,<br />
ikke psykoterapi osv. Aron er opptatt av<br />
hvordan denne måten har vært til hinder <strong>for</strong> en<br />
åpen utvikling av psyko- analysen. Dette er i<br />
tråd med det arbeidet han har gjort før. Så her<br />
kjære medlemmer er det bare å glede seg til<br />
høsten 2012.<br />
Et annet poeng med samtalen var å knytte<br />
kontakt med New York University og den<br />
psykoanalytiske avdelingen der. Det var Aron<br />
svært åpen og glad <strong>for</strong>. Han inviterte meg med<br />
på <strong>for</strong>elesninger neste dag, men dessverre<br />
kolliderte det med andre avtaler jeg hadde<br />
denne gang. Kvelden ble avsluttet med konsert<br />
på legendariske Beacon theatre, der blant<br />
annet Martin Scorcese sin film om Rolling<br />
Stones, Shine a light er spilt inn.<br />
Som avslutning på uka hadde jeg en lenger<br />
lunsj med nåværende direktør <strong>for</strong> instituttet<br />
Jay Kwawer. Jeg uttrykte takknemlighet <strong>for</strong><br />
det lange og gode samarbeidet mellom våre to<br />
institutter. Han <strong>for</strong>talte om deres økonomiske<br />
situasjon og hvordan søkermassen til instituttet<br />
var dalende og bekymringsfull. Heldigvis<br />
hadde de i en god periode kjøpt den bygningen<br />
de nå holder til i, slik at de hadde en solid<br />
grunnøkonomi.<br />
Noe som var svært gledelig <strong>for</strong> oss var at de<br />
satte stor pris på besøk fra Norge, både slik<br />
jeg gjorde denne gang ved at jeg reiste alene<br />
og slik vi gjorde det i 2007 ved at vi reiste over<br />
en gruppe i regi av <strong>Institutt</strong>et. I løpet av<br />
lunsjen ble vi enige om å planlegge <strong>for</strong> et nytt<br />
besøk av en hel gruppe fra <strong>Institutt</strong>et. Så<br />
dersom noen av dere kunne være interessert<br />
i et slikt besøk kan dere melde interessen via<br />
mail til Tulla. Så kan vi eventuelt arbeide frem<br />
et konkret program med utgangspunkt i<br />
deltakernes ønsker, både om tema og<br />
<strong>for</strong>edragsholdere.<br />
Innlegg<br />
17
18<br />
minneord<br />
lars THorgaard 1947 – 2010<br />
Eivind Haga og Jon Morgan Stokkeland<br />
Fra en fylt Risskov kirke tok vi sammen med<br />
familie, venner og kolleger den 10.09.10<br />
avskjed med psykiater Lars Thorgaard. Han<br />
døde av en aggressiv kreftlidelse, knapt 63 år<br />
gammel. Et enestående medmenneske og en<br />
god kollega og kjær venn er her ikke mer.<br />
Lars Thorgaard var enebarn fra Esbjerg, studerte<br />
medisin i Århus og reiste umiddelbart etter<br />
embetseksamen til Oslo <strong>for</strong> å bli psykiater.<br />
Under ISPS – kongressen i Oslo 1975 møtte han<br />
<strong>for</strong> første gang professor Gaetano Benedetti<br />
fra Basel. Hans <strong>for</strong>edrag ”gjorde et uudsletteligt<br />
indtryk på mig”. Enda mer betatt ble Lars<br />
da Benedetti samtalte med ham på tomannshånd<br />
om veier <strong>for</strong> en fremtidig psykiater- og<br />
psykoterapeutkarriere. Dermed var to livslange<br />
vennskap etablert; med ”Psykosepsykoterapihøvdingen”<br />
og med Norge.<br />
Etter spesialistutdannelsen i psykiatri drev han<br />
først praksis i Odense før han i 1991 ble<br />
overlege ved Psykoterapeutisk avdeling E,<br />
Psykiatrisk Hospital i Århus. Her var han særlig<br />
engasjert i psykoterapiutdannelse og supervisjon<br />
av yngre psykiatere. Da den psykoterapeutiske<br />
avdeling ble nedlagt, reiste Lars til<br />
Herning hvor han i 2008 opprettet Center <strong>for</strong><br />
Relationsbehandlig, Mestring og Miljøterapi.<br />
Da hadde han gjennom de <strong>for</strong>egående år hatt<br />
et nært samarbeide med det psykoterapeutiske<br />
og miljøterapeutiske <strong>for</strong>skningsmiljøet i<br />
Stavanger. Dette avspeiles i Lars Thorgaards<br />
fembindsverk ”Relations behandling i Psykiatrien”<br />
fra 2006.<br />
Lars Thorgaard har hatt stor betydning <strong>for</strong><br />
psykoterapien i Danmark, som igangsetter og<br />
inspirator på mange nivåer. Han var medstifter<br />
av Dansk Selskab <strong>for</strong> Psykoanalytisk <strong>Psykoterapi</strong><br />
(DSPP) og deres årlige supervisorseminarer.<br />
Gjennom flere tiår inviterte han gjeste<br />
lærere fra <strong>Institutt</strong> <strong>for</strong> psykoterapi til sine danske<br />
prosjekter. Likeså ble han etter hvert en<br />
avholdt og inspirerende lærer og veileder ved<br />
en rekke seminarer i Norge. Noe av det som<br />
kjennetegnet Lars og som inspirerte mange<br />
av oss, var hans evne til konsentrert oppmerksomhet<br />
og et intenst engasjement. I arbeide<br />
med de sykeste pasientene så han alltid håp<br />
i håpløsheten.<br />
Betydningen av den medmenneskelige relasjon<br />
sto i sentrum <strong>for</strong> hans liv og virke. Dette viste<br />
han først og fremst i sitt virke som terapeut og<br />
som veileder, men også i kollegiale og sosiale<br />
sammenhenger. Enebarnet viste en <strong>for</strong>billedlig<br />
respekt og omtanke <strong>for</strong> egen familie og fulgte<br />
ivrig med i barn og barnebarns liv og utvikling.<br />
Sammen med sin kjære Lisbeth praktiserte de<br />
”open house” <strong>for</strong> mange av oss tilreisende.<br />
Tapet av Lars Thorgaard er smertelig <strong>for</strong><br />
mange av oss. Størst er det nok <strong>for</strong> familien.<br />
Der<strong>for</strong> er de nærmest i våre tanker, når vi<br />
lyser fred over Lars' minne.<br />
Innlegg Innlegg<br />
minneord<br />
alBerTa szaliTa 1910-2010<br />
Tor Jakob Sandvik<br />
Dr. Alberta Szalita døde 20. november 2010 i<br />
USA. Den 20. februar samme år feiret hun sin<br />
hundre års fødselsdag. I den anledning ble hun<br />
omtalt her i Bulletinen.<br />
Alberta Szalita er kjent som en av New Yorks<br />
mest innflytelsesrike psykoanalytikere, både<br />
som kliniker og teoretiker. Hun var tilknyttet<br />
Columbia University og The William Alanson<br />
White Institute som lærer, veileder og<br />
læreanalytiker.<br />
Hun var født i daværende Ukraina, som senere<br />
ble polsk. Hun var medisinsk utdannet i<br />
Warszawa i 1936 og arbeidet tolv år som lege<br />
innen<strong>for</strong> et stort erfaringsområde. Mens hun<br />
var bortreist på en medisinsk konferanse, ble<br />
hele hennes familie utslettet i Holocoust.<br />
I 1948 påbegynte hun psykoanalytisk utdanning<br />
i Paris. Kort etter fikk hun et stipend til<br />
USA. Hun arbeidet ved Chestnut Lodge fra<br />
1949-1953, bl.a. under veiledning av Frieda<br />
Fromm Reichmnann. Der konsentrerte hun seg<br />
særlig om behandlingen av schizofrene. Da<br />
Fromm-Reichmann døde i 1957, ble hun bedt<br />
om å overta kandidatundervisningen ved The<br />
William Alanson White Institute etter henne.<br />
Alberta Szalita har en legendarisk posisjon<br />
innen<strong>for</strong> sitt miljø. Hun hadde en evne til å<br />
være direkte og klar, som gjorde at selv alvorlig<br />
psykotiske pasienter kunne føle seg trygge på<br />
henne. Hun var lettfattelig i sine teoretiske<br />
<strong>for</strong>muleringer, hun hadde en åpen og integrerende<br />
tilnærming i sin måte å <strong>for</strong>stå på, og<br />
som person var hun omsorgsfull og sjenerøs<br />
ut over det vanlige.<br />
I tillegg til det psykoanalytiske miljøet i NY, var<br />
hun engasjert i utviklingen av psykoterapi og<br />
psykoanalyse i Norge og i Israel. Hun var en<br />
dedikert norgesvenn og hadde omfattende<br />
kjennskap til norsk litteratur. Hun hjalp til<br />
under etableringen av <strong>Institutt</strong> <strong>for</strong> psykoterapi<br />
i 1962, hvor hun også deltok under<br />
åpningsfesten.<br />
Alberta Szalita har hatt stor betydning <strong>for</strong> det<br />
norske, psykoanalytisk orienterte psykoterapimiljøet<br />
i hele sin bredde. Hun har vært gjeste -<br />
lærer siden begynnelsen av 1960- tallet. I<br />
perioder har hun vært særlig aktiv i <strong>for</strong>hold<br />
til Norsk Psykoanalytisk <strong>Institutt</strong> og Norsk<br />
Psykiatrisk Forening, hvor hun begge steder<br />
var æresmedlem.<br />
De som har møtt henne, vil huske henne. De<br />
som har vært så heldige å bli kjent med henne<br />
gjennom mange år på hennes norgesbesøk,<br />
er privilegerte. For de som Alberta Szalita bare<br />
er et navn, er det mulig å bli kjent med henne<br />
gjennom de publikasjonene som finnes av<br />
henne og om henne. Det vil berike dem, og<br />
det minne som er om henne.<br />
19
20<br />
relasjonsBeHandlingens Plass i<br />
UTdanningene framoVer<br />
Leif Jonny Mandelid<br />
Mandelid er psykologspesialist og arbeider ved<br />
Kronstad DPS. Siden 2003 har han vært undervisningsleder<br />
ved Utdanning i psykoterapi ved psykoser.<br />
Til det velvillige medmenneske<br />
Vi vet ennå alt <strong>for</strong> lite om årsakene til de<br />
mentale <strong>for</strong>styrrelsene vi kaller psykose og<br />
schizofreni. Der<strong>for</strong> både famler vi og strides<br />
vi om hvordan disse tilstandene bør behandles.<br />
Personer som selv opplever tilstandene har til<br />
dags dato lidd under fagfolks tendens til å<br />
redusere både problemene og løsningene på<br />
dem til enten natur eller kultur. De har også<br />
opplevd det absurde at de selv er de siste som<br />
har blitt spurt om hva som har vært til hjelp <strong>for</strong><br />
dem i <strong>for</strong>søkene på å bli frisk eller bedret. Når<br />
vi omsider spurte brukerne selv, fikk vi inn et<br />
skred av tilbakemeldinger som kan hjelpe oss<br />
til å endre praksis på en måte som er mer<br />
meningsfull og nyttig i personens egen<br />
bedringsprosess (Borg & Topor, 2003,<br />
Davidson, Rakfeldt & Strauss, 2010). Det kan<br />
se ut til at hovedstrømmen av psykisk helsevern<br />
har vært innom en gedigen omvei fra der<br />
moralsk behandling startet like etter opplysningstiden.<br />
Nå er det på høy tid å sette etiske<br />
og humane aspekter ved psykosebehandlingen<br />
i høysetet igjen. Etter hvert må vi ta inn over<br />
oss at enten vi tilbyr medisinsk, psykologisk<br />
eller sosialfaglig hjelp, så <strong>for</strong>midles virkningen<br />
av hjelpen gjennom møter mellom mennesker,<br />
eller relasjoner. Vi kan der<strong>for</strong> ikke lenger tenke<br />
oss noen <strong>for</strong>m <strong>for</strong> hjelp som ikke innebærer at<br />
vi interesserer oss <strong>for</strong> hvordan relasjonen<br />
mellom terapeut og pasient, hjelper og bruker<br />
fungerer. Å få etablert en relasjon preget av<br />
respekt, dialog, myndiggjøring av den andre og<br />
gjensidig læring er nøkkelen til hvorvidt våre<br />
midler eller metoder <strong>for</strong> øvrig vil virke<br />
(Norcross, 2002). SEPREPs utdanninger ble<br />
tuftet på denne erkjennelsen og har overlevd<br />
gjennom den. Men fra å være nært knyttet til<br />
psykoanalytisk metateori, er den nå knyttet<br />
opp til relasjons<strong>for</strong>ståelse i en åpnere, mer<br />
fenomenologisk, hermeneutisk og konstruktivistisk<br />
<strong>for</strong>stand. Relasjons<strong>for</strong>ståelse og<br />
relasjonsarbeid vil slik vi i SEPREP ser det,<br />
også være ryggraden i utdanningen av<br />
psykoseterapeuter i framtiden, uansett hvilken<br />
skoleretning eller filosofi de <strong>for</strong> øvrig bevisst<br />
eller ubevisst bekjenner seg til.<br />
Psykoser og det vi kaller schizofrenier har til<br />
felles at de innebærer større og mindre sosial<br />
funksjonssvikt. Det er vanskelig å <strong>for</strong>stå og å<br />
gjøre <strong>for</strong>stått i <strong>for</strong>hold til andre mennesker.<br />
Personer med disse lidelsene har ofte blitt<br />
unngått av andre eller har selv valgt å unngå<br />
andre, <strong>for</strong>di det er <strong>for</strong> <strong>for</strong>virrende og krenkende<br />
å ikke klare å prøve å kommunisere med andre,<br />
uten at det skaper store mis<strong>for</strong>ståelser eller<br />
avvisning. Dermed får ikke personen tilgang på<br />
viktig selvkunnskap gjennom speilinger i<br />
velvillige andre. Dette gir ytterligere næring til<br />
en kaotisk og ofte negativ opplevelse av seg<br />
selv, eller veldig individuelle og fastlåste<br />
<strong>for</strong>estillinger om selvet som er vanskelig å<br />
godta <strong>for</strong> andre. Det blir lett en kamp om<br />
<strong>for</strong>ståelsen av hvem jeg er og hvem jeg får lov<br />
til å være. En kamp om å kreve eksistens og å<br />
bli tilkjent eksistens. Likeledes en <strong>for</strong>virring<br />
mellom hva som tilhører opplevelsen av<br />
personen selv, i motsetning til opplevelsen av<br />
andre og omgivelsene. Hva kan ha gått galt?<br />
Hvordan kan slikt utvikle seg? Det vet vi ikke<br />
sikkert, men mye tyder på at noe har sviktet og<br />
<strong>for</strong>tsatt svikter i dialogen mellom personen og<br />
andre mennesker, enten dette er en årsaksfaktor,<br />
utløsende eller vedlikeholdende faktor.<br />
Debatt<br />
Forsøk på å gjøre seg <strong>for</strong>stått eller bli <strong>for</strong>stått<br />
ender i toveis monologer eller enetaler, som er<br />
oppskriften på ensomhet eller maktmisbruk.<br />
Botemiddelet må bli dialog som <strong>for</strong>utsetter<br />
relasjon og gjensidige innrømmelser (Bakthin,<br />
i Morris, 1994).<br />
Aristoteles (i Stanghellini, 2004) snakker tidlig<br />
i vår selverkjennelse om at noen kan mangle en<br />
slags samfølelse, en sensus communis, både i<br />
seg selv og i <strong>for</strong>hold til andre. De mangler<br />
samfølelse i seg selv på den måten at sansninger<br />
og tanker ikke ser ut til å flyte sammen i en<br />
selvfølgelig, sømløs eller ureflektert følelse av<br />
å være et jeg. Et jeg som heller ikke opplever<br />
å gjøre det som er selvfølgelig eller ”riktig”<br />
ut ifra hva situasjonen til enhver tid krever.<br />
Samfølelsen kan også svikte i <strong>for</strong>hold til andre<br />
på den måten at personen ikke <strong>for</strong>står hva<br />
andre holder på med eller hva som i samfunnet<br />
eller kulturen usagt blir ansett som naturlig<br />
eller riktig å gjøre i gitte situasjoner. Personen<br />
har av ukjente årsaker ikke klart å inn<strong>for</strong>live<br />
eller legemliggjøre uskrevne sosiale spilleregler.<br />
Det blir ingen naturlig flyt i personens<br />
bevegelse, tale eller mellommenneskelige<br />
opptreden. Det som gjøres ureflektert og<br />
automatisk av folk flest, blir av personen til<br />
gjenstand <strong>for</strong> handlingslammende og utmattende<br />
refleksjon (Sass & Parnas, 2003). Ved<br />
å stadig risikere å handle i utakt med <strong>for</strong>ventningene<br />
som er knyttet til disse spillereglene,<br />
<strong>for</strong>toner personen seg i tillegg som underlig<br />
eller fjern <strong>for</strong> andre. Vi lager oss hypoteser <strong>for</strong><br />
å prøve å <strong>for</strong>stå hvor<strong>for</strong> dette skjer. I vår tid<br />
ville Bruner si at personen ikke utfører ”acts<br />
of meaning” eller meningsbærende handlinger.<br />
Blankenburg (2001) ville si at personen ikke<br />
behersker ”common sense” eller sunn <strong>for</strong>nuft.<br />
Det er en <strong>for</strong>nuft som ikke er tuftet på<br />
dannelse eller utdannelse, men som består av<br />
god dømmekraft ut ifra hva en situasjon krever,<br />
<strong>for</strong>ts. neste side<br />
Debatt<br />
21
22<br />
særlig en sosial situasjon. Altså nært beslektet<br />
med Aristoteles begrep ”praktisk dyd”. Uten<br />
”common sense” <strong>for</strong>står ikke personen å gjøre<br />
det som ”alle” (les de fleste) ville ha gjort med<br />
naturlig selvfølgelighet i en gitt situasjon. Da<br />
snakker vi ikke om villet protest eller demonstrative<br />
normbrudd, men mangel på <strong>for</strong>ståelse.<br />
Et menneske som <strong>for</strong> eksempel blir brakt inn<br />
<strong>for</strong> onani på offentlig sted er på dette grunnlaget<br />
verken pervers eller <strong>for</strong>bryter.<br />
Hva er samfølelse, meningsbærende handlinger<br />
eller common sense? Det er bestemt ikke<br />
noe som er etablert en gang <strong>for</strong> alle, slik at en<br />
person enten har det eller ikke har det. Heller<br />
ikke er det slik at dem som allerede har det<br />
kan kreve eiendomsrett til den og stenge alle<br />
nykommere ute fra å bidra til den. Common<br />
sense er i stedet en endeløs mellommenneskelig<br />
prosess, hvor alle mennesker i prinsippet<br />
kan bidra til å utvikle den. Det <strong>for</strong>utsetter<br />
imidlertid at vi hører på hverandre, snakker<br />
med og ikke til hverandre og gjør innrømmelser<br />
i <strong>for</strong>hold til hverandre. Det <strong>for</strong>utsetter altså<br />
dialog. Bruner (2002) advarer oss mot å<br />
betrakte den andre som et lukket rom av<br />
mentale prosesser. Han hevder at i den<br />
kognitive revolusjonen vi opplever i vår tid, kan<br />
det være lett å låse seg i en <strong>for</strong>ståelse av<br />
bevisstheten som en isolert ”in<strong>for</strong>masjonsprosessor”.<br />
Skjer det, blir vi blinde <strong>for</strong> hvordan<br />
bevisstheten skaper mening gjennom samhandling<br />
hvor selvet både <strong>for</strong>mer og blir <strong>for</strong>met<br />
av andre. Både monolog og dialog <strong>for</strong>egår i<br />
relasjoner. Ved monologen dikterer herren<br />
slaven og gjør slaven til middel <strong>for</strong> å nå<br />
egne mål. Ved dialog er den andre et mål<br />
i seg selv. Det er et møte mellom likeverdige<br />
(Bakthin, i Morris, 1994).<br />
Det er denne <strong>for</strong>men <strong>for</strong> relasjon, møtet<br />
mellom likeverdige, som er grunnlaget <strong>for</strong><br />
utvikling av en felles <strong>for</strong>ståelse av virkeligheten,<br />
en felles virkelighet. Ettersom psykotiske<br />
lidelser og schizofreni ofte innebærer en<br />
mangel på felles virkelighet, er relasjon og<br />
dialog både et middel og et mål i behandlingen<br />
av psykoser. Et middel vi ikke kommer utenom<br />
og et mål vi oppnår i varierende grad. Der<strong>for</strong><br />
må relasjons<strong>for</strong>ståelse ha en sentral plass i<br />
våre utdanninger også i framtiden. Både<br />
dannelse, opprettholdelse og bedring ved slike<br />
lidelser som vi her snakker om er av dyptgripende<br />
relasjonell karakter. Den syke blir sykere<br />
av å bli definert som et objekt i stedet <strong>for</strong> som<br />
et annet subjekt. Forholder vi oss derimot som<br />
subjekter i <strong>for</strong>hold til andre subjekter, blir<br />
læringen gjensidig. Med Benedetti (1976)<br />
kan vi si at den sinnslidende både er et<br />
medmenneske og en lærer. Vi blir fattigere<br />
som mennesker og mindre opplyste ved å<br />
ikke lytte til og ta lærdom av slike lærere.<br />
Referanser<br />
Benedetti, G. (1976): Der Geisteskranke als<br />
Mit mensch. Gôttingen. Vandenhoeck und<br />
Ruprecht.<br />
Blankenburg, W. (2001): First steps toward a<br />
psychopathology of common sense. Philosophy,<br />
Psychiatry & Psychology, 8, 4, 303 -315.<br />
Borg, M. & Topor, A. (2003): Virksomme<br />
relasjoner. Oslo. Kommune<strong>for</strong>laget.<br />
Bruner, J. (1990): Acts of meaning. Four<br />
lectures on mind and culture. London. Harvard<br />
University Press.<br />
Davidson, L., Rakfeldt, J. & Strauss, J. (2010):<br />
The roots of the recovery movement in<br />
psychiatry. New York. John Wiley & Sons, Ltd.<br />
Morris, P. (Ed.), (1994): The Bakhtin reader.<br />
Selected writings of Bakhtin, Medvedev and<br />
Voloshinov. London. Edward Arnold.<br />
Norcross, J. C. (Ed.) (2002): Psychotherapy<br />
relations that work: Therapist contributions<br />
and responsiveness to patients. New York.<br />
Ox<strong>for</strong>d University Press.<br />
Sass, L. A. & Parnas, J. (2003): Schizophrenia,<br />
consciousness and the self. Schizophrenia<br />
Bulletin, 29, 3, 427-445.<br />
Stanghellini, G. (2004): Disembodied spirits<br />
and deanimated bodies: The psychopathology<br />
of common sense. Ox<strong>for</strong>d University Press.<br />
Ox<strong>for</strong>d.<br />
Debatt Referater<br />
inTernaTional federaTion of<br />
PsYcHoanalYTic socieTies.<br />
XVi inTernaTional <strong>for</strong>Um of PsYcHoanalYsis.<br />
Torbjørn Alme<br />
The International Federation of Psychoanalytic<br />
Societies arrangerte i Athen i tidsrommet 20-<br />
23 oktober 2010 det 16. Internasjonale Forum<br />
<strong>for</strong> psykoanalyse. Konferansen hadde tittelen<br />
The Intrapsychic and the Intersubjective in<br />
Contemporary Psychoanalysis. Vertskap var<br />
The Hellenic Society of Psychoanalytic<br />
Psychotherapy.<br />
I sin åpningstale fremholdt presidenten <strong>for</strong><br />
konferansen, dr.Grioris Vaslamatzis, at<br />
samspillet mellom det intrapsykiske og det<br />
intersubjektive er helt sentralt i dagens<br />
psykoanalytiske tenkning. Diskusjonen er ikke<br />
bare teoretisk; den har åpenbare kliniske<br />
implikasjoner, ikke minst <strong>for</strong> <strong>for</strong>holdet mellom<br />
analytiker og analysand.<br />
Konferansen hadde samlet deltagere fra Egypt<br />
i øst og til USA i vest og det greske innslaget<br />
var dominerende. Foruten å være generalsekretær<br />
i IFPS' eksekutivkomitè, satt vår egen<br />
Agnar Berle som medlem i konferansens<br />
vitenskapelige komitè.<br />
Sedvanlig var konferansen delt inn i symposier,<br />
<strong>for</strong>elesninger, posters og paneldiskusjoner.<br />
Temaene dekket et bredt spekter innen<br />
psykoanalysen og med en naturlig vekt på<br />
konferansens hovedtema. Gledelig var det å<br />
se at også barnepsykoanalytikere presenterte<br />
sine kliniske erfaringer. I et referat som dette<br />
kan vi selvsagt bare velge ut noen få eksempler<br />
fra konferansens <strong>for</strong>edrag og diskusjoner.<br />
Konferansens pre-<strong>for</strong>um hadde som tema<br />
nevrovitenskapenes <strong>for</strong>hold til psykoanalysen<br />
og vice versa. Størst <strong>for</strong>ventninger, i alle fall<br />
blant norske deltagere, var det nok knyttet til<br />
Malcolm Solmes' <strong>for</strong>edrag der han presenterte<br />
interesseante funn som peker på bemerkelsesverdige<br />
nevrale likheter mellom psykotiske<br />
tilstander og drømmer. M.A Gonzales-Torres<br />
fra Spania holdt et <strong>for</strong>edrag med tittelen:<br />
Psychoanalysis and Neuroscience. Friends or<br />
Enemies?, der han oppsummerte diskusjonen<br />
om muligheten <strong>for</strong> et fruktbart møte mellom de<br />
to disipliner. Han trakk særlig frem nevrovitenskapenes<br />
overlegenhet hva gjelder metodiske<br />
og vitenskapelige trekk. Når det så gjelder<br />
psykoanalysens <strong>for</strong>søk på å tilpasse seg et<br />
evidens-basert, naturvitenskapelig paradigme,<br />
(han advarte mot det han kalte en nymotens<br />
frenologi i farger), var Gonzales-Torres lite<br />
optimistisk. Han tillot seg heller å stille seg<br />
kritisk til det han benevnte som paradigmeterror,<br />
og at psykoanalysen burde stille seg<br />
uten<strong>for</strong> denne debatten. Hans svar på spørsmålsstillingen<br />
i <strong>for</strong>edraget var: ”Neither friends<br />
nor enemies, just family”. Sveitseren P<br />
Magistretti kunne oppfattes som mer optimistisk<br />
og trakk frem <strong>for</strong>skning som påviste<br />
dannelsen av nye engrammer i hjernen som<br />
resultat av nye erfaringer. Problemet synes å<br />
være om man kan knytte dette kun til mellommenneskelige<br />
erfaringer avgrenset til det<br />
terapeutiske rommet.<br />
Den amerikanske psykoanalytikeren A.W<br />
Rachman holdt et interesseant <strong>for</strong>edrag om<br />
Ferenczis analyse av Elisabeth Severn. Denne<br />
skapte i sin tid svære bruduljer i det analytiske<br />
miljøet i Wien og ble ansett som kjettersk og<br />
<strong>for</strong>ts. neste side<br />
23
24<br />
”vill analyse”. Rachman trakk frem at Ferenczis<br />
nye metoder var banebrytende og at vi hos<br />
Ferenczi ser <strong>for</strong>løperne til senere tiders<br />
motoverføringsanalyser og nytten av ”selfdisclosure”,<br />
særlig i behandlingen av pasienter<br />
med ”løsere” psykologiske personlighetsstrukturer.<br />
Både P. Bosohan fra Argentina og de<br />
italienske psykoanalytikerne C.Bonomi og F.<br />
Borgogna fra Italia hadde <strong>for</strong>edrag om<br />
Ferenczi. Alle disse <strong>for</strong>edragene pekte<br />
fremover mot konferansen som skal holdes i<br />
Budapest i mai 2012. Denne er allerede døpt<br />
Sandor Ferenczi International Conference:<br />
Faces of Trauma.<br />
Den tyske psykoanalytikeren R. Funk, som<br />
hadde vært elev av Erich Fromm, og som<br />
representerte The International Erich Fromm<br />
Society i Tubringen, trakk paralleller mellom<br />
Fromms og Sullivans tenkemåter. Foredraget<br />
var høyst relevant med tanke på konferansens<br />
tema i det Funk gjorde rede <strong>for</strong> Fromms<br />
terapeutiske og mellommenneskelige holdning<br />
generelt, nemlig åpenhet, direkthet, emosjonell<br />
tilgjengelighet og viktigheten av å kunne<br />
”være-i seg selv” som en <strong>for</strong>utsetning <strong>for</strong> å<br />
kunne ”være hos den andre”.<br />
Carola Mann, æresmedlem ved vårt institutt,<br />
holdt et <strong>for</strong>edrag med tittelen Psychodynamic<br />
Understanding of Different Cultures. Her tok<br />
hun opp maktkonstellasjonene i psykoanalytisk<br />
behandling, at disse kan oppfattes svært ulikt i<br />
vestlige vs. østlige, asiatiske og afrikanske<br />
kulturer og at det vestlige idealet om individualitet,<br />
også som et mål i psykologisk behandling,<br />
er fremmed <strong>for</strong> andre kulturer der samhold og<br />
tilhørighet er langt viktigere og i mange tilfeller<br />
også helt nødvendig, <strong>for</strong> overlevelse og trygg-<br />
trygg hetsfølelse. I denne <strong>for</strong>bindelsen<br />
problem atiserte hun også det å stille spørsmål<br />
til pasienten / analysanden. I vår vestlige<br />
kultur blir dette som regel oppfattet som<br />
interesse med tanke på å hjelpe (selv om<br />
Carola Mann også mente at dette kan bli en<br />
enerverende tvangstrøye i behandlingen av<br />
Referater Referater<br />
pasienter fra vestlige kulturer), blir dette ofte<br />
oppfattet som avhør eller mistillit av pasienter<br />
fra ikke-vestlige kulturer.<br />
Julia Kristevas <strong>for</strong>edrag med tittelen The<br />
Passion of Motherhood trakk fullt hus.<br />
Plutselig ble stort auditorium fullsatt med<br />
tilhørere som ikke var deltagere på konferansen.<br />
Kristeva har en høy stjerne i dagens<br />
intellektuelle debatt. Så vidt undertegnede<br />
kunne oppfatte, reiste hun spørsmålet om<br />
hvorvidt dagens mødre er mer knyttet til og<br />
avhengig av kjøpesenteret enn til noe annet<br />
og at de har overlatt spørsmålet om barna til<br />
pediaterne. Diskursen om hva morsrollen<br />
innebærer har bleknet. Dette er et provokatorisk<br />
spørsmål. I mellommenneskelig henseende<br />
trakk Kristeva frem spedbarnsmødres naturlig<br />
iboende evne til å knytte emosjonelle bånd til<br />
andre, noe som er et ”pre” i alle relasjoner.<br />
Ellers hadde Kristeva teoretiseringer omkring<br />
eros og ødipal-konflikten som unndrar seg<br />
undertegnedes <strong>for</strong>ståelse.<br />
De norske bidragene på konferansen var fra<br />
psykologene Vigdis Eidissen, Agnar Berle og<br />
Eystein Våpenstad. Vigdis Eidissens <strong>for</strong>edrag<br />
hadde tittelen Without You-not me. Subjectivity<br />
and intersubjectivity in psychosis, der hun<br />
særlig trakk frem den psykotiske pasientens<br />
mangelfulle evne til mellommenneskelig<br />
kommunikasjon og psykoanalysens potensial<br />
med tanke på å gjenopprette den brutte<br />
<strong>for</strong>bindelsen mellom den isolerte psykotiske<br />
pasienten og andre mennesker. Et intersubjektivt<br />
utgangspunkt er en helt nødvendig<br />
<strong>for</strong>utsetning <strong>for</strong> at dette skal kunne skje.<br />
Eidissen vektla også den affektive inntoningen<br />
som helt sentralt i behandlingen.<br />
Agnar Berles hadde gitt sitt <strong>for</strong>edrag overskriften<br />
Clinical experiences which moved me from<br />
a one person intrapsychic perspective toward<br />
a more interpersonal/ intersubjective perspective.<br />
Foredraget var klinisk orientert og berørte<br />
sentrale temaer som overføring / motoverføring<br />
og viktigheten av å skape en terapeutisk<br />
situasjon som involverer både pasient og<br />
terapeut i en interpersonlig og intersubjektiv<br />
scene som skaper <strong>for</strong>andring.<br />
Eystein Våpenstads innslag tok opp spørsmålet<br />
om konfidensialitet og behovet <strong>for</strong> å be skytte<br />
det terapeutiske rommet i møtet med dagens<br />
teknologiske utvikling. Temaet var knyttet opp<br />
til et klinisk eksempel fra en barne terapi der<br />
ivaretagelse av barnets behov <strong>for</strong> konfidensialitet<br />
kunne komme på kollisjonskurs med et<br />
nødvendig samarbeid med barnets <strong>for</strong>eldre.<br />
Foruten at man kan stille mange kritiske<br />
spørsmål ved det pedagogiske utbyttet man<br />
kan få ved å høre på en rekke <strong>for</strong>edrag der<br />
<strong>for</strong>edragsholder skal prøve å få sagt mest<br />
mulig på kortest mulig tid (som regel tyve<br />
minutter, en tidsramme ingen klarer å holde) og<br />
der simultanoversettelsene kommer gjennom<br />
”skurrete” hodetelefoner, oppstår der en ikke<br />
helt ubetydelig språkbarriere ved slike<br />
konferanser. I klartekst betyr dette at det <strong>for</strong><br />
mange av oss nordboere ikke alltid er så lett å<br />
<strong>for</strong>stå den engelsk som praktiseres sør <strong>for</strong><br />
alpene og i Sør- Amerika. Desto mer av en<br />
lettelse var det å lytte til engelskmannen R. D.<br />
Hinselwoods <strong>for</strong>edrag siste konferansedag der<br />
han trakk opp noen historiske utviklingslinjer i<br />
psykoanalysen med særlig vekt på den<br />
interpersonlige og intersubjektive tradisjonen.<br />
Han advarte betimelig mot en ukritisk bruk av<br />
intersubjektive motoverføringstolkninger,<br />
self-disclosure, i psykoanalytisk behandling.<br />
Det var en særlig god opplevelse å høre Daniel<br />
Stern snakke om hva han så som implikasjoner<br />
<strong>for</strong> et utviklingspsykologisk, intersubjektivt<br />
perspektiv på dagens psykoanalyse. Han la<br />
særlig vekt på de små, motoriske aktiviteter i<br />
mellommenneskelig samspill som er så viktige<br />
<strong>for</strong> kontakt og trygghet, og han har etter hvert<br />
blitt kritisk til blant annet psykoanalysens<br />
begrep om indre objektrelasjoner. Diskusjonen<br />
mellom Stern, Hinshelwood og Jay Greenberg<br />
var etter undertegnedes mening, kanskje<br />
konferansens mest utbytterike seanse. Den nå<br />
77 år gamle Sterns tema er på dette tidspunktet<br />
i livet hans, vitalitet, og der bevegelse er i<br />
sentrum. Dette viste han til fulle ved å utfolde<br />
seg på dansegulvet med en imponerende<br />
energi, til latin-amerikanske rytmer, omsvermet<br />
av, og sammen med fire kvinnelige konferansedeltagere<br />
fra Mexico.<br />
25
26<br />
UTValg <strong>for</strong> eTTerUTdanning<br />
Onsdag 16. mars, kl 19.00<br />
General<strong>for</strong>samlingen<br />
Sakspapirene ligger på nettsiden www.instpsyk.no.<br />
Ta kontakt med Tulla dersom du ønsker å få de tilsendt per post.<br />
INVITASJON TIL FAGMØTER OG SEMINARER<br />
Vi minner om kalenderen på instituttets hjemmeside<br />
www.instpsyk.no<br />
HUsK!<br />
Der finner dere invitasjoner til møtene og omtaler av disse. Samtidig gjør vi oppmerksom<br />
på at møter og seminarer i tillegg vil bli sendt ut per mail noen uker før møtedato.<br />
Onsdag 13. april kl 19.00<br />
Randi Ulberg<br />
Kjønns<strong>for</strong>skjeller i respons på overfør-ingstolkninger hos pasienter i psykodynamisk terapi.<br />
Randi Ulberg er psykiater og barne- og ungdomspsykiater, medlem av <strong>Institutt</strong>et og har tatt<br />
doktorgrad i emnet hun skal <strong>for</strong>edra om.<br />
Onsdag 1<strong>1.</strong> mai kl 19.00<br />
Erik Stänicke<br />
Analytic change after analysis – a conceptual case-based follow-up study.<br />
Erik Stänicke vil holde <strong>for</strong>edrag med utgangspunkt i sin doktoravhandling Analytic change after<br />
analysis – a conceptual case-based follow-up study. Avhandlingen er en studie av psykologisk<br />
endring hos mennesker som har gått i psykoanalyse. Sentrale temaer i avhandl-ingen er hva som<br />
kjennetegner endring hos mennesker som har gått i psykoanalyse og hvordan man kan <strong>for</strong>stå<br />
endringen som skjer etter avsluttet analyse. Erik Stanicke er psykologspesialist og i avslutning av<br />
utdannelse ved Psykonalytisk <strong>Institutt</strong>.<br />
Onsdag 8. juni kl 19.00<br />
Sommermøte, Eivind Tjønneland<br />
Subjekt, meta<strong>for</strong> og overføring – mellom skjønnlitteratur og psykoanalyse<br />
Eivind Tjønneland er professor i nordisk litteraturvitenskap ved UiB. Han har utgitt en rekke<br />
bøker om Holberg og opplysningstida, har doktorgraden på Søren Kierkegaards ironibegrep, og<br />
har skrevet boka "Ibsen og moderniteten" (1993) samt en rekke artikler om Ibsen. Han har også<br />
arbeidet som idehistoriker og er med<strong>for</strong>fatter av Norsk idehistorie bind 6. Han har dessuten<br />
arbeidet med psykoanalyse og skjønnlitteratur i en årrekke, og har blant annet oversatt Freuds<br />
"Bruddstykke av en hysterianalyse" til norsk og skrevet et langt etterord (2007).<br />
Veiledningsseminar 2.-3. september<br />
Sandra Buechler<br />
Høsten 2008 hadde vi besøk av Sandra Buechler, fakultetsmedlem og læreanalytiker ved William<br />
Alanson White Institute. Flere av oss ble beveget da hun med sitt varme engasjement snakket<br />
om "Depression and Regret In Clinicians and Their Patients". Hun har skrevet bøkene "Clinical<br />
Values - Emotions That Guide Psychoanalytic Treatment" (2004) og "Making a Difference in<br />
Patients' Lives" (2008).<br />
Vi har nå gleden av å invitere til nytt seminar med henne fredag 2. september 201<strong>1.</strong><br />
Lørdag 3. september vil Sandra Buechler ha det årlige veilederseminaret <strong>for</strong> medlemmer. Endelig<br />
program og invitasjon kommer senere.<br />
Onsdag 19. oktober kl 19.00<br />
Olaf Rørosgaard<br />
Mentaliseringsbegrepet i fransk psykoanalyse – <strong>for</strong>søk på å <strong>for</strong>stå hvordan mentalt liv oppstår<br />
på bakgrunn av det affektive.<br />
Onsdag 16. november kl 19.00<br />
Christian Moltu<br />
Terapeuters indre arbeid og selvregulering i møte med vanskelige terapiprosesser.<br />
Onsdag 7. desember kl 19.00<br />
Julemøte<br />
Årets julemøte avholdes som vanlig etterfulgt av sosialt samvær og lettere servering.<br />
27
28<br />
KUrs og Konferanser<br />
Bergen mandag 2. mai. Oslo onsdag 4. mai<br />
Dagsseminar med George Downing<br />
Video Intervention Therapy <strong>for</strong> Working with Human Relationships. Info www.karakteranalyse.no<br />
27. og 28. mai<br />
Jeløyseminaret <strong>2011</strong><br />
Hotell Refsnes Gods på Jeløy er som før rammen om seminaret og gir god materiell omsorg og<br />
rekreasjon. Enda viktigere er det faglige innhold.<br />
Seminarets tema er: Har vi glemt å sørge? Sorgens betydning i psykoanalytisk basert tenkning<br />
og praksis.<br />
To spennende <strong>for</strong>edragsholdere har vi hatt gode dialoger med, og gleder oss til å presentere:<br />
Psykolog og kandidat ved Psykoanallytisk <strong>Institutt</strong>, Tonya Sue Madsen, og psykiater og lærer<br />
ved vårt institutt, Jon Morgan Stokkeland.<br />
Ganske snart sendes ut program og invitasjon til påmelding. Dette sendes primært til alle<br />
kandidater og medlemmer ved vårt institutt og ved Psykoanalytisk <strong>Institutt</strong>. Har dere andre gode<br />
kolleger eller venner som kunne ha glede av å være med må de gjerne gjøres oppmerksom på<br />
seminaret. Poenget er ikke å stenge ute gode kolleger uten "medlemsskap", men å sørge <strong>for</strong> at<br />
seminaret får preg av et kollegialt <strong>for</strong>um, med glede over faglig påfyll og faglige samtaler.<br />
Komiteen ønsker velkommen og håper mange har lyst og anledning til å være med.<br />
3<strong>1.</strong> mai – 4. juni<br />
International congress<br />
The International Society <strong>for</strong> the Psychological Treatments of Schizophrenia and other Psychoses<br />
(ISPS) organises the 17th International congress on Psychological Therapies <strong>for</strong> Psychoses in the<br />
21st century: influencing Brain, Mind and Society. 31st May – 04th June 201<strong>1.</strong> Dubrovnik,<br />
Croatia. Contacts: Ivan Urlić (scientific), Branko Juvan (administration). Info www.efpp.com<br />
18. juni, kl 09.15–13.30<br />
The First South of England Psychotherapy Conference<br />
Understanding and Treating Borderline Personality Disorder.<br />
Prof. Glen Gabbard. Conference opened by Dr Gwen Adshead, Broadmoor Hospital. Chaired<br />
by Prof. Paul Williams, The British Psychoanalytic Society. The Stripe Auditorium, Winchester<br />
University, King Alfred Campus, Hampshire, United Kingdom. 18th June <strong>2011</strong>, 9.15am to<br />
<strong>1.</strong>30pm. Info: www.efpp.com<br />
14. – 16. oktober<br />
Krakow, Poland<br />
1st combined conference, organised by EFPP adult section and EFPP child & adolescent section.<br />
14 - 16 October <strong>2011</strong>, Krakow, Poland. Info: www.efpp.com<br />
27. – 28. januar 2012<br />
Seminar<br />
Trauma, Depression and Dreams, Neuroscience Pschotherapy med bl.a. Mark Solms.<br />
Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Psykiatrisk Forening, Norks barne- og ungdomspsykiatrisk<br />
Forening, Norsk Psykolog<strong>for</strong>ening, <strong>Institutt</strong> <strong>for</strong> <strong>Psykoterapi</strong>, Norsk Psykoanalytisk<br />
Forening og Avd <strong>for</strong> personlighetspsykiatri på Ullevål Universitetssykehus.<br />
Mer info i kommende Bulletiner.<br />
seminarVirKsomHeTen<br />
Følgende seminarer er utlyst med søknadsfrist 20. mars <strong>2011</strong><br />
• Innføringsseminaret i Oslo vil gå over 12 mandager pr. år.<br />
Seminarleder psykiater Kjell Petter Bøgwald.<br />
• Innføringsseminar i Trondheim vil gå over 12 fredager pr. år.<br />
Seminarleder psykiater Rune Johansen.<br />
• Videregående seminar i Oslo vil gå over 13 torsdager pr år.<br />
Seminarleder psykiater Ingrid Guldvog.<br />
Planlagte seminarer med søknadsfrist 20. september <strong>2011</strong><br />
Det vil i månedsskiftet august/september bli utlyst innføringsseminar i Oslo samt videregående<br />
seminar i Oslo. Disse vil starte i januar 2012.<br />
Videre i 2012 planlegges innføringsseminar i Oslo samt videregående seminar i Oslo og i Agder.<br />
Nye seminarer fra vårsemesteret <strong>2011</strong><br />
Innføringsseminar i Oslo: Innføringsseminar i Bergen:<br />
Seminarleder Jon Morgan Stokkeland Seminarleder Agnar Berle<br />
Lege Claudia Durczewska Psykolog Per Birkhaug<br />
Lege Kjetil Horn Lege Iselin Dyrseth<br />
Psykolog Oliver Hörnlein Psykolog Kjell Grønnevik<br />
Psykolog Espen Håland Psykolog Torbjørg Hauso<br />
Psykolog Gunhild Rindal Kulbotten Lege Alviina Lind<br />
Lege Mirim Midtgaard Lege Siri Anita Medalen<br />
Psykolog Christina Skogland Psykolog Alexander Olsen<br />
Lege Kristin Egeland Valseth Psykolog Mette Kristin Skram<br />
Videregående seminar i Oslo:<br />
Seminarleder Inger Anita Brynestad<br />
Psykolog Rune Bjørgo<br />
Lege Magnhild Høivik<br />
Lege Kristin Mack-Borander<br />
Psykolog Kjersti Strønstad<br />
Lege Bodil Vik<br />
Psykolog Frode Voll-Aanerud<br />
29
30<br />
annen in<strong>for</strong>masjon<br />
Lokale kontaktpersoner <strong>for</strong> <strong>2011</strong><br />
Ragnhild Steen, N-Norge, avd Troms<br />
Grazyna Banach, N-Norge avd Nordland<br />
Nils Petter Lydersen, Trondheim<br />
Ole Johan Finnøy, Møre & Romsdag<br />
Rune Sømme, Hordaland<br />
Marthe Horneland, Rogaland<br />
Agneta Lølandsmo, Agder<br />
Eli Sætre, Vestfold<br />
Sten Owe Rune Hanssen, Hedmark<br />
Vi ønsker åtte nye<br />
medlemmer velkommen!<br />
Disse er: psykologene Ingrid Asperheim,<br />
Bergen, Nils Lid, Bergen, Kristin Lyse,<br />
Trondheim, Inger Elisabeth B. Karlsen, Oslo,<br />
Kjetil Poulsson, Vikersund, Lars Erik Pedersen,<br />
Sandvika og Ole Jonny Sørdal, Ålesund, og<br />
lege Per-Magnus Frøystad, Oslo<br />
Medlemsliste<br />
Medlemslisten finner dere på hjemmesiden.<br />
Husk å melde fra om <strong>for</strong>andring av adresse,<br />
telefonnummer og ikke minst e-mailadresser.<br />
Frister<br />
Frist <strong>for</strong> innlevering av stoff<br />
til neste Bulletin er 10. mai.<br />
<strong>Nr</strong> 2/<strong>2011</strong> vil bli sendt fra<br />
<strong>Institutt</strong>et i uke 23.<br />
HUsK!<br />
Nye bøker og DVD'er i biblioteket<br />
Mawson, Chris<br />
Bion Today<br />
Routledge, NY, <strong>2011</strong><br />
Birksted-Breen, Dana<br />
Reading French Psychoanalysis<br />
Routledge, NY, 2010<br />
Green, André<br />
On Private madness<br />
Karnac, NY, 2005<br />
Lucas, Richard<br />
The Psychotic Wavelength, a psychoanalytic<br />
perspective <strong>for</strong> psychiatry<br />
Routledge, NY, 2009<br />
Maroda, Karen J<br />
Psychodynamic Techniques, working with<br />
emotion in the therapeutic relationship<br />
The Guil<strong>for</strong>d Press, NY, 2010<br />
Reeder, Jurgen<br />
Det tystade samtalet. Om staten, psykiatrin<br />
och försöken att undanröja det psykoanalytiska<br />
inflytandet.<br />
Norstedts Förlag, Stockholm, 2010<br />
Renik, Owen<br />
Practical Psychoanalysis <strong>for</strong> Therapists and<br />
patients<br />
Other Press, NY, 2006<br />
Salberg, Jill ED<br />
Good Enough Endings, breaks, interruptions<br />
and terminations from contemporary relational<br />
perspectives<br />
Routledge, NY, 2010<br />
In Treatment DVD<br />
Sesong 1 (uke 1-5)<br />
Sesong 1 (uke 6-9)<br />
Sesong 2<br />
seminar med BrUce finK<br />
The Relevance of Lacanian Theory and Technique to Clinical Work Today<br />
Kursleder er Professor Bruce Fink fra<br />
Duquesne University i USA, praktiserende<br />
lacaniansk psykoanalytiker og veileder<br />
Kurset holdes på <strong>Institutt</strong> <strong>for</strong> <strong>Psykoterapi</strong> den<br />
15 juni <strong>2011</strong> kl 8.30-18.00<br />
Program<br />
Programmet inneholder <strong>for</strong>elesninger om<br />
Lacans tilnerming og <strong>for</strong>tolkning, samt<br />
eksemplifiseringer med 2 casus presentasjoner<br />
etterfulgt av Lacan kasus <strong>for</strong>mulering og<br />
diskusjoner. Kurset holdes på engelsk.<br />
Læringsmål<br />
Etter endt kurs skal deltakerne ha lært å <strong>for</strong>stå<br />
lacaniansk tilnerming med “free-floating”<br />
oppmerksomhet, <strong>for</strong>stå Lacan’s distinksjon<br />
mellom det imaginære og det symbolske i det<br />
kliniske arbeide, <strong>for</strong>stå gjennom kliniske<br />
eksempler hva det innebærer å ”punktere”<br />
pasientens tale ”to the letter”, og til slutt<br />
<strong>for</strong>stå målene med lacaniansk <strong>for</strong>tolkning.<br />
Som <strong>for</strong>beredelse til kurset anbefales boken<br />
"Fundamentals of Psychoanalytic Technique, a<br />
Lacanian Approach <strong>for</strong> Practitioners"(2007) av<br />
Bruce Fink.<br />
Kurset er søkt godkjent av lege<strong>for</strong>eningen og<br />
psykolog<strong>for</strong>eningen <strong>for</strong> leger og psykologer<br />
som tellende <strong>for</strong> 8 timers valgfritt kurs.<br />
Kurspris kr <strong>1.</strong>500,- inkl lunsj.<br />
Påmelding<br />
Påmelding til <strong>Institutt</strong> <strong>for</strong> <strong>Psykoterapi</strong> på<br />
sekr@instpsyk.no ellertlf 22 58 17 70, innen<br />
10 mai <strong>2011</strong><br />
NB. Det er begrenset plass.<br />
31
32<br />
Postboks 4254 Nydalen, 0401 OSLO • Nydalsvn. 15, 0484 Oslo • Tlf.: 22 58 17 70<br />
E-mail: sekr@instpsyk.no • Bankgiro 6042.06.01959<br />
www.instpsyk.no