Skattebetaleren 2 2010
Skattebetaleren 2 2010
Skattebetaleren 2 2010
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
SKATTE<br />
BETALEREN<br />
2–<strong>2010</strong> www.skattebetaleren.no<br />
Grepene<br />
som<br />
krymper<br />
skatten<br />
SNYTER DU DEG SELV? FRADRAG FRA A TIL Å SMART SPARING
Elektronisk fakturadatabase<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
L do Regnskap<br />
www.lodo.no<br />
Lodo Regnskap<br />
Søker<br />
gjør<br />
autorisert<br />
det mulig<br />
regnskapsfører<br />
å føre<br />
som vil<br />
regnskap fra<br />
bokføre<br />
hvor som<br />
scannede<br />
helst via<br />
bilag.<br />
nettleseren.<br />
Søker erfaren autorisert regnskapsfører<br />
- Bokføring av scannede bilag<br />
- Jobb hjemmefra, eller fra vår leilighet i Egypt<br />
Føre ditt eget regnskap?<br />
Vi tilbyr deg å komme til oss i våre lokaler i Oslo hvor du kan gjøre<br />
regnskapet selv under profesjonelt oppsyn og veiledning.<br />
NETTBASERT REGNSKAPSPROGRAM<br />
2 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong><br />
<br />
<br />
fakturaBank<br />
www.fakturabank.no<br />
Raskt, enkelt og papirløst<br />
REGNSKAPSPAKKEN<br />
Last ned gratis<br />
Du kan selv laste ned programvaren<br />
og installere den på egen maskin.<br />
eller prøve den på Lodo’s nettsider.<br />
Bestill<br />
Vi setter opp Lodo programvaren<br />
for deg hos et profesjonelt<br />
hostingselskap, eller i deres lokale.<br />
Pris<br />
Alt. 1 - Ekstern hosting<br />
Startpris fra kr 0,- eks. mva<br />
+ serviceavtale<br />
Alt. 2 - Server plassert hos deg<br />
Fra kr 790,- eks. mva<br />
TREKNING<br />
De første ti som bestiller er med<br />
i en trekning om å få refundert<br />
oppstartsavgiften.<br />
E-post: post@lodo.no Tlf: 958 45 644<br />
Kan lastes ned<br />
GRATIS
Leder 4<br />
Siden sist 6<br />
Skattelette for syke 14<br />
Hjelp, det er feil<br />
i selvangivelsen min! 15<br />
Det beste fradraget for unge 16<br />
Nye regler for fast eiendom 18<br />
Sjekkliste når du har dårlig tid 22<br />
Hvorfor spille med åpne kort? 23<br />
Spareprodukter i selvangivelsen 24<br />
Har du eiendom i utlandet? 26<br />
Fradragene for selvstendig<br />
næringsdrivende 28<br />
Årsberetning for<br />
Skattebetalerforeningen 31<br />
Skattefag:<br />
Fritaksmetoden innen EØS 38<br />
Gjestekommentar:<br />
Sigbjørn Johnsen 40<br />
Vi svarer deg 42<br />
Oss skattebetalere imellom 44<br />
Gry kommenterer 46<br />
Fradrag fra A til Å<br />
For mange er arbeidet med selvangivelsen preget av jakten på fradrag.<br />
Her er de viktigste – i alfabetisk rekkefølge.<br />
Side 8<br />
Fradraget<br />
som virkelig<br />
teller<br />
Dette fradraget kutter<br />
virkelig skatten din.<br />
Men hva skal egentlig<br />
til for å havne i riktig<br />
skatteklasse?<br />
Side 12<br />
Spar skatt<br />
på boligutleie<br />
INNHOLDH<br />
Har du leid ut boligen du selv eier<br />
og bor i, er det store muligheter<br />
for at leieinntektene er skattefrie.<br />
Er du i tvil – ta sjekken her.<br />
Side 20<br />
SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong> 3
TALLENES TALE SKATTEFRITT<br />
4,7<br />
Finansdepartementet har<br />
foreslått å heve trygdeavgiftssatsen<br />
fra 3 prosent<br />
til omtrent 4,7 prosent for<br />
pensjonister.<br />
6,4<br />
Bankenes utlånsrente i<br />
2013, anslått av SSB.<br />
8<br />
Antall medier som oppdaterte<br />
skattelistene ved<br />
forrige oppdatering. Totalt<br />
har 139 medier bedt om,<br />
og formodentlig publisert,<br />
skattelistene.<br />
24,5<br />
Skattesatsen på nettoinntekt<br />
i Finnmark og<br />
Nord-Troms.<br />
613 mrd<br />
Statens pensjonsfond<br />
– utland (også kjent som<br />
oljefondet) fikk i 2009 en<br />
avkastning på 613<br />
milliarder kroner.<br />
Kilder: SSB, Norges Bank,<br />
Skatteetaten og Finansdepartemen<br />
SKATTE<br />
BETALEREN<br />
Øvre Vollgate 13<br />
Postboks 213 Sentrum<br />
0103 Oslo<br />
Tlf. 22 97 97 00<br />
post@skattebetaleren.no<br />
4 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong><br />
FOTO: CRESTOCK.COM<br />
Aksjer for skattepenger<br />
Et av de mest håndfaste valgløftene de<br />
siste årene er løftet om at det samlede<br />
skattetrykket skal ligge på 2004-nivå.<br />
Dette er et løfte det er lett å etterprøve,<br />
og til og med statsminister Jens Stoltenberg<br />
har tidligere avvist skattediskusjoner<br />
med henvisning til dette løftet.<br />
Imidlertid har stadig flere innad i regjeringen<br />
tatt til orde for å gjøre noe med<br />
skattenivået. Både Senterpartiet og SV<br />
har raslet med sablene, og truer med å<br />
øke skattenivået for vanlige lønnstakere.<br />
Grunnen er så enkel som at man ikke tør,<br />
eller makter, å gjøre noe med utgiftsnivået.<br />
Løsningen når man bruker penger<br />
over evne er altså ikke å stramme inn<br />
pengebruken, men å hente inn mer<br />
penger.<br />
En rekke pensjonister har allerede fått<br />
et varsel om at det kommer skjerpelser.<br />
De ”velstående” pensjonistene – de med<br />
over 300.000 i brutto inntekt – får en<br />
høyere skatteregning neste år dersom regjeringen<br />
får viljen sin. Økningen i trygdeavgift,<br />
og argumentasjonen som ligger<br />
bak denne justeringen nå, gjør det langt<br />
lettere å stramme skatteskruen ytterligere<br />
ved neste korsvei.<br />
Sannsynligvis vil også boligen din lide.<br />
Både sentralbanksjefen og OECD har<br />
nemlig gått til angrep på den norske boligbeskatningen.<br />
Samtidig har regjeringen, representert<br />
ved handels- og næringsminister Trond<br />
Giske, uten å mukke garantert for milliardbeløp<br />
til de børsnoterte selskapene<br />
Yara og SAS. Staten eier en relativt stor<br />
andel i begge selskapene, og begge selskapene<br />
trenger penger.<br />
Gjødselsprodusenten Yara ville svært<br />
gjerne kjøpe et utenlandsk selskap, men<br />
manglet penger. Da stilte staten selvsagt<br />
opp med en garanti for at de ville kjøpe<br />
REDAKTØR<br />
Stig Flesland<br />
stig.flesland@skatt.no<br />
ABONNEMENT:<br />
<strong>Skattebetaleren</strong> inngår<br />
i medlemskapet i<br />
Skattebetalerforeningen.<br />
Årsabonnement for<br />
ikke-medlemmer koster<br />
295 kroner.<br />
ANNONSER:<br />
HS Media<br />
Telefon: 62 94 69 01<br />
mia.berg@hsmedia.no<br />
GRAFISK PRODUKSJON:<br />
MacCompaniet as<br />
Tlf. 22 03 80 90<br />
TRYKK:<br />
Norprint<br />
aksjer for omtrent fem milliarder kroner<br />
slik at oppkjøpet ble sikret.<br />
Samtidig har SAS nok en gang havnet i<br />
vanskeligheter, og måtte derfor ha<br />
penger. Da stiller selvsagt staten opp med<br />
omtrent en halv milliard kroner.<br />
Det er ikke mer enn et drøyt år siden<br />
staten brukte over 19 milliarder kroner på<br />
å kjøpe seg opp til 67 prosent i Statoil. I<br />
teorien kan man hevde at det var viktig<br />
for staten å kjøpe seg opp til over to tredjedels<br />
flertall, men til ethvert praktisk<br />
formål var det unødvendig.<br />
Nærmere 25 milliarder kroner har man<br />
dermed brukt, eller sagt seg villig til å<br />
bruke, på disse selskapene – finansiert<br />
med våre skattepenger. Like fullt er det<br />
visstnok behov for å øke skattenivået. Regjeringen<br />
burde definitivt overlatt aksjespekuleringen<br />
til oljefondet, og heller<br />
konsentrert seg om hvordan man klarer å<br />
gjøre noe med galopperende utgifter.<br />
Skattene og avgiftene i Norge er høye nok<br />
som de er.<br />
Stig Flesland<br />
UTGIVER<br />
Skattebetalerforeningen<br />
Opplag: 19.315<br />
ISSN 0333–3868
SIDEN SIST <strong>Skattebetaleren</strong>.no – alltid oppdatert!<br />
Store skatteendringer for pensjonistene<br />
Finansdepartementet varsler at det kommer nye skatteregler<br />
for pensjonsinntekter fra 2011. De nye reglene kommer<br />
særlig til å ramme pensjonister med brutto inntekt over<br />
300.000 kroner.<br />
Mens pensjonister med lav pensjon får redusert marginalskatt<br />
både på lave lønnsinntekter og kapitalinntekter, jekkes<br />
trygdeavgiften opp og særfradraget for alder fjernes. Pensjonister<br />
med de minste pensjonene skal fortsatt ikke betale<br />
skatt av denne.<br />
- Vanskelig å ta innvendingene alvorlig<br />
6 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong><br />
FOTO: SCANSTOCKPHOTO<br />
Beregninger utført av Finansdepartementet og SSB viser<br />
at pensjonister med under 300.000 kroner i bruttoinntekt i<br />
gjennomsnitt vil få mer å rutte med etter disse endringene<br />
blir gjennomført. For gruppen som har inntekt opp mot<br />
150.000 kroner er endringen i inntekt etter skatt på knappe<br />
8.000 kroner.<br />
Har du derimot bruttoinntekt over 300.000 kroner kan du<br />
få en smell. Beregningene viser at gruppen med inntekt like<br />
over denne grensen får knappe 4.000 mindre å rutte med.<br />
Forslaget rammer imidlertid gruppen med høyest inntekt<br />
klart hardest. Pensjonister med over 750.000 i inntekt får<br />
en skatteskjerpelse på nesten 10.000 kroner årlig.<br />
- Hensikten med endringene er å sikre at skattereglene<br />
støtter opp under pensjonsreformens mål om at det skal<br />
lønne seg å arbeide, og legge til rette for at en kan kombinere<br />
pensjon og arbeid på en god måte, sier finansminister<br />
Sigbjørn Johnsen.<br />
Finansdepartementet foreslår også å øke øvre grense i<br />
minstefradraget for pensjonsinntekt til samme nivå som for<br />
lønn. Satsen holdes uendret.<br />
- Den sterke veksten i offentlige utgifter framover innebærer<br />
at det ikke er rom for å øke skattefordelene for pensjonistgruppen<br />
samlet utover dagens nivå. Jeg tar derfor<br />
sikte på å fullfinansiere disse forslagene ved andre skatteendringer<br />
for pensjonistgruppen, sier finansminister Sigbjørn<br />
Johnsen.<br />
Finansdepartementet foreslår derfor å fjerne særfradraget<br />
for alder og å øke trygdeavgiften for pensjon noe. I sum<br />
innebærer dette en omfordeling fra pensjonister med høy<br />
pensjon til dem med lav pensjon, og at de som jobber ved<br />
siden av får mer igjen for det.<br />
Offentlige skattelister fører ikke til mer mobbing, mener Lars Egeland (SV).<br />
- Innvendingene (mot skattelistene, red.anm) er at offentliggjøring bidrar til mobbing. Det har jeg vanskelig for å ta helt<br />
alvorlig, uttalte Egeland da saken ble debattert i Stortinget i begynnelsen av mars.<br />
SV-representanten mener det er liten dokumentasjon på mobbingen, og at løsningen uansett ikke ligger i å ta bort skattelistene.<br />
- Vi hadde for en tid tilbake en sånn kampanje om «spark en rødhåra», som det var en del mobbing i tilknytning til på<br />
noen skoler. Det var facebook-gruppe om «spark en rødhåra». Løsningen var jo ikke at rødhårede skulle farge håret, men<br />
løsningen var å ta en mobbekultur alvorlig, fortsatte Egeland.<br />
Til tross for at Politidirektoratet har påpekt at skattelistene fører til kriminalitet, mener Egeland at det må være<br />
minimalt.<br />
- Vi har også forholdsvis lite dokumentasjon på at skattelistene brukes til kriminalitet. Jeg tror at en like effektiv metode<br />
da er å ta seg en tur på vestkantens villastrøk.<br />
Høyres Gunnar Gundersen er ikke enig, og mener dagens praksis både er ekstrem og naiv.<br />
- Det er snakk om en ekstrem åpenhet som er meget problematisk i forhold til personvern, og som er naivt åpen for dem<br />
som kan ha interesse av å bruke dette til kriminell virksomhet. Informasjonen kan kobles sammen med andre databaser,<br />
slik at det meste av kartlegging og utsortering av ofre kan foretas usynlig på nettet.
Nyheter om skatt i din innboks? Meld deg på vårt e-postbrev på www.skattebetaleren.no.<br />
70.000<br />
rammet av<br />
skattetabbe<br />
71.381 nordmenn fikk i januar<br />
brev fra Skatteetaten<br />
om at de er ekstra utsatt for<br />
restskatt i <strong>2010</strong>. Grunnen<br />
er en feil fra Skatteetatens<br />
side.<br />
Like før jul, da skattekortene<br />
ble sendt ut, fremkom<br />
det at flere hadde fått skattekort<br />
med for høye rentefradrag.<br />
Jon H. Stordrange i<br />
Skattebetalerforeningen<br />
gikk ut og advarte mot at<br />
dette kunne være en betraktelig<br />
større feil, og<br />
mente det kunne føre til at<br />
mange fikk baksmell på<br />
skatten.<br />
Skatteetaten tilbakeviste<br />
da at dette var en feil, men<br />
nå har etaten tilskrevet<br />
dem som endret skattekortet<br />
i 2008 med beskjed om<br />
at disse bør endre skattekortet<br />
sitt for <strong>2010</strong>.<br />
- På grunn av den ekstraordinære<br />
rentesituasjonen i<br />
2009 kan de ha fått beregnet<br />
for høye rentefradrag på<br />
skattekortet for <strong>2010</strong>, sier<br />
Eva Dahle Rabben i Skatteetaten<br />
til Dagens Næringsliv<br />
tirsdag.<br />
Stordrange er fornøyd<br />
med at skattemyndighetene<br />
har reagert.<br />
- Det er positivt at Skattedirektoratet<br />
nå sender ut<br />
brev til de som er mest utsatt<br />
for restskatt, kommenterer<br />
han overfor DN.<br />
Foreslår bedre BSU-ordning<br />
Finanstilsynet vil stramme inn på utlånspraksisen norske banker har, noe som i første<br />
rekke vil ramme de som etablerer seg for første gang.<br />
Som kompensasjon foreslår finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo å bedre BSUordningen.<br />
Det skriver DN.no.<br />
- BSU (boligparing for unge) er en god ordning, men det er grunn til å vurdere å forbedre<br />
den, sier Skogstad Aamo til DN.no.<br />
Ordningen, som er ment å få ungdom til å spare, ble forbedret i 2009. Nå kan ungdom<br />
spare inntil 20.000 kroner i året frem til og med det året de fyller 33, totalt 150.000<br />
kroner, samtidig som de får 20 prosent av sparebeløpet i skattefradrag. Forutsetningen er<br />
at hele innskuddsbeløpet brukes til bolig, enten til kjøp av bolig eller refinansiering av lån<br />
på bolig som er kjøpt etter at spareavtalen er inngått.<br />
Klagerush på skatteetaten<br />
Tall fra Sivilombudsmannen viser at omorganiseringen i Skatteetaten har ført til en kraftig<br />
oppgang i klager.<br />
- I 2009 hadde vi 152 klagesaker på Skatteetaten. Det er en ganske kraftig oppgang fra<br />
året før, da vi hadde 123 saker, sier Bjørn Dæhlin, kontorsjef hos Sivilombudsmannen.<br />
Dette tallet inkluderer også klager på folkeregisteret, men ifølge Dæhlin er antallet klager<br />
her minimalt. Dermed er Skatteetaten tilbake på det klagenivået man lå på for 4-5 år siden<br />
- og en positiv tendens er samtidig radert helt bort.<br />
- Det kan virke som omorganiseringen har ført til flere klager på saksbehandlingen, og i<br />
tillegg har innføringen av den nye kildeskatten ført til flere klager, sier kontorsjefen til <strong>Skattebetaleren</strong>.<br />
Inntrykket bekreftes hos Skattebetalerforeningen.<br />
- Vi opplever litt for ofte at medlemmer som klager ikke får vite om klagen er mottatt - eller<br />
får vite hvem som behandler klagen. Mangelen på informasjon, oppfølging og tilgjengelighet<br />
oppleves som frustrerende for dem som klager, sier Trond Olsen, advokat i Skattebetalerforeningen.<br />
Skatteetaten mener tregheten kan skyldes vanskeligere saker.<br />
- I utgangspunktet kan det hende at sakene er mer komplekse og krevende, slik at de tar<br />
lengre tid å behandle, sier Øivind Strømme, direktør i Skatteetaten.<br />
- Det forklarer ikke hvorfor man ikke får svar fra Skatteetaten?<br />
- Skattytere skal få beskjed om når saken behandles. Hvis de ikke har fått det, er det en<br />
svikt i våre rutiner, sier Strømme.<br />
SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong> 7<br />
FOTO: STIG FLESLAND
Fradrag fra A til Å<br />
For mange er arbeidet<br />
med selvangivelsen<br />
preget av jakten på<br />
fradrag. Her finner du<br />
derfor listen over de<br />
aller viktigste, samt<br />
posten disse skal<br />
føres i.<br />
Advokathjelp<br />
(post 3.3.7)<br />
Utgifter til advokat er kun<br />
fradragsberettiget dersom utgiften<br />
er pådratt for å sikre,<br />
vedlikeholde eller erverve<br />
skattepliktig inntekt. Er utgiften<br />
relatert til lønnsinntekt<br />
inngår fradraget i minstefradraget,<br />
alternativt i post<br />
3.2.2.<br />
Aksjehandel<br />
(post 3.3.7)<br />
Har du utgifter til PC, bredbånd,<br />
telefon, tidsskrifter eller<br />
annet i forbindelse med<br />
aksjehandel eller annen aktivitet<br />
som gir deg skattepliktig<br />
inntekt, så kan dette være<br />
fradragsberettiget. Husk at<br />
mye av dette også kan brukes<br />
privat, så ofte kan du<br />
ikke trekke fra hele kostnaden.<br />
Gjør et anslag, og forklar<br />
og spesifiser overfor<br />
skattekontoret i selvangivelsen.<br />
Alternativt<br />
fordelingsfradrag<br />
(post 1.5.6)<br />
Har du jobbet i utlandet, kan<br />
du ha krav på alternativt fordelingsfradrag<br />
i skatten. Har<br />
8 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong><br />
du lønnsinntekt fra utlandet<br />
kan du ha krav på fradrag<br />
dersom vilkårene etter den<br />
såkalte ettårsregelen er oppfylt,<br />
eller dersom du har jobbet<br />
i et land vi har unntaksskatteavtale<br />
med. Fradraget<br />
er en forholdsmessig nedsettelse<br />
av skatten i Norge med<br />
den delen av skatten som<br />
skyldes utenlandsinntekten.<br />
Fyll ut RF-1150.<br />
Arbeidsreise<br />
(post 3.2.8)<br />
Fradrag for reiser til og fra<br />
jobb. Du multipliserer antall<br />
kilometer med en sats på<br />
1,50 kroner. Overstiger antall<br />
kilometer 35.000 i løpet<br />
av et år, bruker du 0,70 kroner<br />
per kilometer på overskytende.<br />
Du må trekke fra<br />
et bunnbeløp på 13.700 kroner<br />
som ikke er fradragsberettiget.<br />
Bankboks (post 3.3.7)<br />
Utgifter til bankboks er fradragsberettiget<br />
dersom du<br />
oppbevarer inntektsgivende<br />
verdipapirer der.<br />
Bompenger<br />
(post 3.2.8)<br />
Kun fradragsrett dersom bilbruk<br />
til og fra jobb fører til<br />
minst to timer kortere reiseog<br />
ventetid regnet under ett<br />
for hver gang du reiser hjemmefra<br />
til du kommer hjem<br />
igjen, sammenlignet med<br />
bruk av rutegående transportmiddel.<br />
For å få fradrag<br />
må samlede utgifter til bom<br />
og ferge overstige 3.300 kroner<br />
per år. Er vilkårene oppfylt<br />
får du fradrag for de<br />
samlede utgifter.<br />
Boligselskap<br />
(post 3.3.4)<br />
Fradragsberettigede kostnader<br />
som andelseier eller sameier<br />
i boligsameie blir som<br />
regel innrapportert fra sameiet,<br />
og kommer forhåndsutfylt<br />
på selvangivelsen.<br />
BSU (skatteoppgjøret)<br />
Sjekk at du har fått med<br />
BSU-fradrag i skatteberegningen<br />
dersom du har spart.<br />
Fradraget er på inntil 4000<br />
kroner direkte i skatten.<br />
Hvor stort fradrag du får på<br />
din BSU-sparing avhenger<br />
av hvor mye du har spart i<br />
løpet av året: 20 prosent av<br />
sparebeløpet (maks 20.000<br />
kroner).<br />
Fagforeningskontingent<br />
(post 3.2.11)<br />
Det gis fradrag for kontingent<br />
betalt til fagforening med<br />
inntil 3.600 kroner. Ofte vil<br />
fradraget være forhåndsutfylt<br />
på selvangivelsen. Fradrag<br />
kan ikke kreves av pensjonister<br />
som fortsatt står i fagforeningen<br />
etter at de har<br />
sluttet å jobbe.<br />
Faglitteratur<br />
(post 3.2.2)<br />
Utgifter til faglitteratur i tilknytning<br />
til din jobb inngår i<br />
minstefradraget, så dette er<br />
kun aktuelt hvis du krever<br />
faktiske utgifter istedenfor.<br />
Faktiske utgifter<br />
(post 3.2.2)<br />
Her fører du fradrag for faktiske<br />
utgifter til erverv, sikring<br />
eller vedlikehold av
FOTO: BO MATHISEN<br />
ARBEID SOM LØNNER SEG: Det er ikke sikkert alt som<br />
står i selvangivelsen din stemmer.<br />
skattepliktig lønns- eller pensjonsinntekt<br />
(kommer i stedet<br />
for minstefradrag). Lag et<br />
vedlegg hvor du spesifiserer<br />
utgiftene du krever fradratt.<br />
Dette kan være advokatutgifter,<br />
hjemmekontor, fagbøker,<br />
arbeidsklær og liknende.<br />
Husk å stryke minstefradraget.<br />
Ferge (post 3.2.8)<br />
Se «Bompenger» – de<br />
samme regler gjelder.<br />
Flyttekostnader<br />
(post 3.2.2)<br />
Dette er et fradrag for deg<br />
som har måttet flytte på<br />
grunn av arbeidet. Beløpet<br />
inngår i minstefradraget, så<br />
det er kun aktuelt hvis du<br />
krever fradrag for faktiske<br />
utgifter. Prøv heller å få beløpet<br />
dekket skattefritt av arbeidsgiver.<br />
Foreldrefradrag<br />
(post 3.2.10)<br />
Dokumenterte utgifter til<br />
pass og stell av barn under<br />
12 år, for eksempel SFO eller<br />
barnehage, kan trekkes<br />
fra. Fradrag kan kreves for<br />
utgifter inntil 25.000 kroner<br />
for ett barn, og inntil 15.000<br />
kroner for hvert ytterligere<br />
barn.<br />
Gaver<br />
(post 3.3.7)<br />
Gaver til frivillige organisasjoner<br />
er fradragsberettigede<br />
med inntil 12.000 kroner,<br />
men gave til den enkelte<br />
mottaker må være på minst<br />
500 kroner i året. Gaven må<br />
være innberettet til Skattedirektoratet,<br />
og vil stå oppført<br />
på den forhåndsutfylte selvangivelsen.<br />
Det er også fradrag for gaver<br />
til forskning. For gaver<br />
over 10.000 kroner kan ikke<br />
fradraget overstige 10 prosent<br />
av netto inntekt.<br />
Hjemmekontor<br />
(post 3.2.2)<br />
Dette er et fradrag for deg<br />
som har et rom hjemme som<br />
er i eksklusiv bruk i jobb for<br />
arbeidsgiver. Fradraget settes<br />
sjablongmessig til 1.500 kroner<br />
året, eller alternativt de<br />
faktiske utgifter til strøm, og<br />
utgifter til boligen som kan<br />
tilordnes dette rommet. Fradraget<br />
inngår i minstefradraget,<br />
så det er kun aktuelt hvis<br />
du krever faktiske utgifter<br />
istedenfor. Prøv heller å få<br />
beløpet dekket skattefritt av<br />
arbeidsgiver!<br />
Kreditfradrag<br />
(post 1.5.6)<br />
Har du inntekt fra utlandet,<br />
for eksempel utbytte fra<br />
utenlandsk selskap, renteinntekt<br />
i utenlandsk bank, eller<br />
lønn/pensjon fra utlandet, og<br />
du har betalt skatt i utlandet,<br />
kan du ha krav på kreditfradrag<br />
i Norge for skatten du<br />
har betalt. Fyll ut RF-1147.<br />
Har du lønn fra utlandet og<br />
alternativt fordelingsfradrag<br />
er et alternativ, vil det lønne<br />
seg.<br />
Lån i arbeidsforhold<br />
(post 3.3.1)<br />
Har du lån fra arbeidsgiver,<br />
og har betalt renter, eller er<br />
skattlagt for rentefordelen,<br />
husk på å kreve rentefradrag.<br />
SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong> 9
Minstefradrag<br />
(post 3.2.1)<br />
Dette er et sjablonmessig<br />
fradrag som gis automatisk i<br />
lønnsinntekt og pensjonsinntekt<br />
som kompensasjon for<br />
utgifter man har til å erverve,<br />
sikre eller vedlikeholde<br />
skattepliktig lønns- eller<br />
pensjonsinntekt. Man kan<br />
kreve fradrag for faktiske utgifter<br />
isteden, men for at det<br />
skal lønne seg må de faktiske<br />
utgiftene være høyere<br />
enn dette standard sjablonbeløpet.<br />
For lønnsmottakere<br />
er minstefradraget 36 prosent<br />
av brutto lønn (maks<br />
70.350 kroner, og minimum<br />
31.800 kroner med mindre<br />
lønnen er lavere enn 31.800<br />
kroner), for pensjonister 26<br />
prosent (maks 58.900 kroner).<br />
Se «Faktiske utgifter».<br />
Pendlerfradrag<br />
(post 3.2.7/3.2.9)<br />
Oppfyller du vilkårene for å<br />
være skattemessig pendler<br />
(du bor utenfor ditt hjem på<br />
grunn av ditt arbeid, og kravene<br />
til pendlerhyppighet og<br />
bolig er oppfylt), har du krav<br />
på pendlerfradrag hvis du<br />
ikke får dekket utgiftene<br />
skattefritt av arbeidsgiver.<br />
Har du ektefelle og/eller<br />
mindreårige barn på hjemstedet<br />
anses du automatisk<br />
for å være pendler når jobben<br />
krever at du har et sekundærhjem.<br />
Er du singel<br />
eller samboende, må flere<br />
vilkår være oppfylt: pendling<br />
minst hver 3. uke (unntak<br />
ved spesielt lang reise),<br />
samt at det stilles vilkår til<br />
størrelse og beskaffenhet av<br />
boligene dine. Les mer på<br />
side 22.<br />
Pensjonssparing<br />
(post 3.3.5<br />
og 3.2.12)<br />
Har du inngått avtale om<br />
egen pensjonsparing (IPS)<br />
skal fradragsberettiget innskudd<br />
eller premie være forhåndsutfylt<br />
i selvangivelsen<br />
post 3.3.5.<br />
Maksimalt beløp 15.000<br />
kroner.<br />
Har du betalt en egenan-<br />
10 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong><br />
del i pensjonsordningen på<br />
jobben (innskudds- eller<br />
foretakspensjon) skal fradragsberettiget<br />
beløp være<br />
forhåndsutfylt i selvangivelsen<br />
post 3.2.12.<br />
Personfradrag<br />
Om du har fått riktig personfradrag<br />
avhenger av at du<br />
har blitt satt i riktig skatteklasse.<br />
Sjekk på toppen av<br />
selvangivelsen. Se artikkel s.<br />
Rentefradrag<br />
(post 3.3.1)<br />
Alle renter på gjeld som er<br />
påløpte og/eller betalt i løpet<br />
av året kan fradragsføres.<br />
Dette gjelder renter på både<br />
norsk og utenlandsk gjeld.<br />
Vær imidlertid klar over at<br />
rentefradraget begrenses<br />
dersom du har fast eiendom<br />
i et land med såkalt «unntaksskatteavtale».<br />
Husk at<br />
du kun kan få fradrag for<br />
renter du selv har betalt på<br />
din egen gjeld. Ektefeller<br />
kan, i motsetning til samboere,<br />
fritt fordele gjeld og<br />
gjeldsrenter mellom seg.<br />
Husk at renter på private lån,<br />
lån hos arbeidsgiver eller<br />
utenlandske lån ikke er forhåndsutfylt<br />
i selvangivelsen.<br />
Ved refinansiering av lån er<br />
utgifter til takst eller verdivurdering<br />
samt tinglysing av<br />
ny pantobligasjon fradragsberettiget.<br />
Du må selv føre<br />
opp beløpet i selvangivelsen.<br />
Sjøfolk og fiskere<br />
(post 3.2.13 og<br />
3.2.14)<br />
Det gis et særskilt fradrag til<br />
fiskere og sjøfolk på 30 prosent<br />
av inntekten. Sjømannsfradraget<br />
kan maksimalt utgjøre<br />
80.000 kroner, mens<br />
fradraget for fiskere og<br />
fangstfolk maksimalt kan utgjøre<br />
150.000 kroner.<br />
Skatteklasse<br />
Se «Personfradrag».<br />
Skjermingsfradrag<br />
(skjema<br />
RF-1088/1059)<br />
Har du utbytte fra norske eller<br />
utenlandske aksjer, pass<br />
på at skattepliktig beløp reduseres<br />
med skjermingsfradraget.<br />
Skjermingsfradrag<br />
forutsetter at du eide aksjene<br />
per 31.12.09. Fradraget<br />
fremgår av RF-1088 for aksjer<br />
du har i norske selskaper<br />
(og utenlandske selskaper<br />
registrert på Oslo børs),<br />
men du må selv kreve det og<br />
regne det ut i RF-1059 dersom<br />
du har mottatt utbytte<br />
på aksjer i andre utenlandske<br />
selskaper.<br />
Standardfradrag<br />
(post 3.3.7)<br />
Utlendinger har de to første<br />
år i Norge krav på standardfradrag<br />
på 10 prosent av<br />
brutto lønn, maks 40.000<br />
kroner. Fradraget går istedenfor<br />
en del andre fradrag,<br />
for eksempel rentefradrag og<br />
pendlerfradrag, så man må<br />
rett og slett regne på hva<br />
som lønner seg.<br />
Særfradrag for alder<br />
(post 3.5.1)<br />
Fra og med fylte 70 år (67 år<br />
hvis du mottar pensjon) har<br />
du krav på særfradrag for alder<br />
med 1.614 kroner per<br />
måned. Ektefeller mottar til<br />
sammen et særfradrag.<br />
Særfradrag for lettere<br />
nedsatt ervervsevne<br />
(post 3.5.3)<br />
Er ervervsevnen din varig<br />
nedsatt, men av lett karakter,<br />
har du krav på særfradrag<br />
med 9.180 kroner per år. Det<br />
må gjøres en vurdering av<br />
din ervervsevne og økonomi.<br />
Særfradrag for store<br />
sykdomsutgifter<br />
(post 3.5.4)<br />
Har du en varig sykdom<br />
(minst to år), og store sykdomsutgifter<br />
(minst 9.180<br />
kroner) kan du kreve fradrag<br />
for sannsynliggjorte merutgifter<br />
som skyldes sykdommen.<br />
For noen år siden ble<br />
diabetikere likestilt med andre<br />
som krever fradrag for<br />
store sykdomsutgifter når<br />
det gjaldt sannsynliggjøring<br />
av utgifter. Det kan imidler-<br />
tid legges til grunn et sjablonbeløp<br />
på 4.000 kroner<br />
som merutgifter til kost dersom<br />
ikke høyere utgifter kan<br />
sannsynliggjøres. Vær klar<br />
over at man som diabetiker<br />
likevel må kunne sannsynliggjøre<br />
utgifter totalt sett på<br />
minst 9.180 kroner for å få<br />
fradrag. For alle som krever<br />
fradraget anbefaler vi at det<br />
lages et vedlegg hvor utgiftene<br />
spesifiseres, og at legeattest<br />
legges ved. Les mer på<br />
side 18.<br />
Særfradrag for uførhet<br />
(post 3.5.2)<br />
Mottar du tidsbegrenset<br />
uførestønad eller uførepensjon,<br />
har du krav på særfradrag<br />
med 1.614 kroner per<br />
måned. For lavere uføregrad<br />
enn 2/3 har du krav på 807<br />
kroner per måned i fradrag.<br />
Du har ikke krav på fradraget<br />
dersom du mottar uførepensjon<br />
fra et forsikringsselskap<br />
og rehabiliterings-/attføringspenger<br />
fra<br />
folketrygden med mindre du<br />
allerede ved utløpet av 2006<br />
mottok slike ytelser i kombinasjon<br />
med uførepensjon.<br />
Tap på valuta<br />
(post 3.3.7)<br />
Har du tapt på valutahandel<br />
eller valutalån er dette fradragsberettiget.<br />
Lag et oppsett<br />
som viser utregningen<br />
av tapet i selvangivelsen.<br />
Tap ved realisasjon av<br />
aksjer (post 3.3.8)<br />
I denne posten fører du opp<br />
tap som fremkommer i<br />
«Oppgave over aksjer og<br />
grunnfondsbevis 2008» –<br />
RF-1088.<br />
Tap ved realisasjon<br />
av verdipapirfond<br />
(post 3.3.9)<br />
Her fører du opp tap på verdipapirfond.<br />
Tap ved realisasjon av<br />
aksjer mv som ikke er<br />
omfattet av<br />
3.3.8/3.3.9<br />
(post 3.3.10)<br />
Alle andre tap på aksjer eller
verdipapirer føres her. Dette<br />
gjelder for eksempel tap på<br />
utenlandske aksjer. Tapet<br />
må spesifiseres i skjema RF-<br />
1059.<br />
Tap ved salg av bolig<br />
eller annen eiendom<br />
(post 3.3.6)<br />
Har du solgt eiendom med<br />
tap, så kan tapet være fradragsberettiget.<br />
Merk at dersom<br />
du oppfyller vilkårene<br />
for skattefritt salg av bolig<br />
(eid i minst ett år og brukt<br />
som egen bolig i minst ett av<br />
de to siste årene i egen eiertid)<br />
eller fritidseiendom (eid<br />
i minst fem år og brukt som<br />
egen fritidseiendom minst<br />
fem av de siste åtte år) får<br />
du ikke fradrag for tapet.<br />
Fradragsberettiget tap bør<br />
dokumenteres i vedlegg.<br />
Se skatt.no for standardoppsett.<br />
Underskudd<br />
fra tidligere år<br />
(post 3.3.11)<br />
Husk på denne posten der-<br />
som du hadde underskudd i<br />
fjor, ellers risikerer du å<br />
«miste» underskuddet. Finn<br />
frem ligningspapirene fra i<br />
fjor.<br />
Underskudd ved<br />
utleie av fast eiendom<br />
(post 3.3.12)<br />
Har du underskudd ved utleie<br />
av fast eiendom skal beløpet<br />
føres til fradrag her.<br />
Regnskapet som viser hvordan<br />
du har kommet frem til<br />
underskuddet skal spesifiseres<br />
i skjema RF-1189.<br />
Utdanning<br />
(post 3.2.2)<br />
Det gis ikke fradrag for utgifter<br />
til en grunnutdannelse,<br />
men dersom du selv har<br />
måttet dekke kurs eller annen<br />
utdanning for å holde<br />
ved like utdanningen din for<br />
å kunne gjøre din jobb, så er<br />
det fradragsrett, men bare<br />
dersom du krever fradrag for<br />
faktiske kostnader i stedet<br />
for minstefradrag. Det<br />
samme gjelder utgifter til til-<br />
leggsutdanning på grunn av<br />
nye kompetansekrav som er<br />
nødvendig for å beholde stillingen.<br />
Vedlikehold<br />
(post 3.3.6/skjema<br />
RF-1189)<br />
Vedlikeholdskostnader er<br />
fradragsberettigede dersom<br />
du har en regnskapslignet<br />
(utleie)eiendom. Vedlikeholdskostnadene<br />
skal føres<br />
til fradrag i utleieskjemaet<br />
RF-1189, hvor nettoresultatet<br />
blir enten negativt (overføres<br />
til post 3.3.6) eller positivt<br />
(overføres til post<br />
2.8.2). Merk at det kun er<br />
fradragsrett for vedlikeholdskostnader<br />
og ikke påkostninger.Grensedragningen<br />
mellom vedlikehold<br />
og påkostninger er ikke alltid<br />
lett å trekke, men kort<br />
fortalt er en påkostning noe<br />
som setter eiendommen i en<br />
annen eller bedre stand enn<br />
det den noen gang har vært<br />
i, også i tidligere eiers eiertid.<br />
Eksempler på vedlike-<br />
hold av maling, reparasjoner<br />
og nødvendige utskiftninger.<br />
Eksempler på påkostning er<br />
flytting av vegger, påbygg,<br />
standardheving utover tilpasning<br />
til dagens standard.<br />
Yrkesreiser<br />
(post 3.2.2)<br />
Får du ikke kjøregodtgjørelse<br />
for bruk av egen bil på<br />
yrkesreiser av arbeidsgiver,<br />
kan du kreve fradrag for<br />
3,50 kroner per kilometer,<br />
men bare dersom du krever<br />
fradrag for faktiske kostnader<br />
i stedet for minstefradrag.<br />
Se nærmere under<br />
«Faktiske kostnader».<br />
SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong> 11
Fradragene som<br />
Mange fradrag gir<br />
deg kun småpenger<br />
ekstra. Men noen<br />
skattefradrag kutter<br />
skatten din kraftig.<br />
Av Mette Riise<br />
Alle skattefradragene du kan<br />
få bør du ta imot med åpne<br />
armer. Men det er en kjensgjerning<br />
at det er langt viktigere<br />
å sjekke enkelte fradrag<br />
nøyere enn andre.<br />
Om du har fått riktig personfradrag<br />
avhenger av om<br />
du er blitt satt i riktig skatteklasse<br />
– feil klasse kan innebære<br />
at du taper 11 424 kroner<br />
i skatt.<br />
Er du i klasse 1, vil personfradraget<br />
ditt for fjoråret<br />
være på 40.800 kroner. I<br />
klasse 2 er dette doblet, slik<br />
at du får fradrag på 81.600<br />
kroner. Personfradraget trekkes<br />
fra før alminnelig inntektsskatt<br />
beregnes. Det er<br />
med andre ord svært lønnsomt<br />
å bli lignet i klasse 2 –<br />
men det er bare visse skattytere<br />
som har krav på dette<br />
doble personfradraget. Personfradraget<br />
kommer ikke<br />
frem i en egen post i selvangivelsen,<br />
men trekkes automatisk<br />
av skattemyndighetene<br />
ved skatteberegningen.<br />
Hvilken klasse du blir lignet<br />
i kan imidlertid leses ut av<br />
selvangivelsens første side<br />
rett under opptegnelsen av<br />
ditt fødselsnummer.<br />
12 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong><br />
Alle kan ikke få<br />
Hovedregelen er at det bare<br />
er enslige forsørgere og ektefeller<br />
som lignes under ett<br />
(for både inntekt og formue)<br />
som kan kreve å bli lignet i<br />
klasse 2.<br />
Normalt lignes ektefeller<br />
hver for seg i klasse 1 E når<br />
det gjelder inntekt, mens de<br />
lignes felles for formuen og<br />
gjelden. Det vil si at de leverer<br />
hver sin selvangivelse,<br />
og hver av ektefellene vil<br />
dermed ha et personfradrag<br />
på 40 800 kroner i ligningen<br />
for inntektsåret 2009. Dersom<br />
den ene ektefellen har<br />
lav eller ingen inntekt kan<br />
det likevel lønne seg å bli<br />
lignet under ett også for inntekten<br />
- i skatteklasse 2F. Da<br />
vil ektefellenes inntekt slås<br />
sammen, og skatten beregnes<br />
som om den kun var<br />
opptjent av den ene ektefellen<br />
(trygdeavgiften beregnes<br />
likevel alltid adskilt).<br />
Her kan det være greit<br />
med et eksempel for å illustrere:<br />
Per hadde i 2009 en<br />
inntekt på 450.000 kroner,<br />
mens kona Kari hadde en<br />
lønnsinntekt på 20.000 kroner,<br />
ekteparet har ingen formue<br />
og ingen andre særskilte<br />
fradrag utover minstefradraget.<br />
Lignes Per og<br />
Kari under ett for også inntekten<br />
i klasse 2 vil både<br />
Per og Karis lønnsinntekter<br />
bli ilagt toppskatt. (første<br />
innslagspunkt for toppskattberegning<br />
er 441.000 kroner<br />
i 2009). Total skatt for<br />
ekteparet ved ligning i<br />
klasse 2 blir 121 164 kroner,<br />
mens lignes ektefellene hver<br />
seg for inntekten i klasse 1<br />
vil total skatt for ektefellene<br />
bli 9 624 kroner høyere.<br />
Hva som lønner seg i det<br />
enkelte tilfelle; dobbelt personfradrag<br />
eller særskilt ligning,<br />
beror på en konkret<br />
vurdering av ektefellenes<br />
inntekter og hva slags inntekt<br />
det er snakk om (lønnsinntekt<br />
eller kapitalinntekt<br />
osv.). Skattemyndighetene<br />
beregner automatisk den<br />
skatteklassen som er gunstigst<br />
for ektefeller, men det<br />
kan være greit å dobbeltsjekke<br />
dette for sikkerhets<br />
skyld.<br />
Vær også klar over at dersom<br />
du giftet deg etter<br />
31. oktober 2008 må du i<br />
selvangivelsen for 2009<br />
eventuelt kreve at dere blir<br />
lignet sammen i klasse 2.<br />
Her skjer det ikke automatisk<br />
fra skattemyndighetenes<br />
side selv om klasse to er det<br />
mest gunstige for dere.<br />
Eksempler<br />
- inntektsåret 2009<br />
Har Kari ingen lønnsinntekt,<br />
men kun litt renteinntekter<br />
fra en sparekonto, vil<br />
det lønne seg for henne og<br />
ektemannen å bli lignet i<br />
klasse 2 dersom Kari har<br />
mindre enn 40 800 kroner i<br />
renteinntekter. (Dette er personfradraget<br />
– minstefradraget<br />
har man kun krav på som<br />
lønnstaker/pensjonist.)<br />
Dersom ektefellen med<br />
høyest inntekt må betale<br />
toppskatt med lav sats (9 %)<br />
FOTO: BO MATHISEN
virkelig teller<br />
KLASSEFORSKJELL: Forskjellen mellom de to<br />
skatteklassene utgjør mye i kroner.<br />
og den andre ektefellen har<br />
en lønnsinntekt som ikke<br />
overstiger cirka 55 000 kroner<br />
vil det lønne seg å bli<br />
lignet under ett i klasse 2.<br />
Dersom ektefellen med høyest<br />
inntekt betaler toppskatt<br />
med høy sats (12 %) går tilsvarende<br />
grense ved en<br />
lønnsinntekt for den andre<br />
ektefellen på cirka 50 800<br />
kroner.<br />
Reglene om felles ligning<br />
mv. gjelder tilsvarende for<br />
registrerte partnere etter<br />
partnerskapsloven samt meldepliktige<br />
samboere.<br />
Enslige forsørgere<br />
I tillegg til ektefeller, kan<br />
også enslige forsørgere nyte<br />
godt av det ekstra fradraget<br />
som skatteklasse 2 gir. Som<br />
enslig forsørger menes person<br />
som alene har omsorgen<br />
for et barn under 18 år. Følgende<br />
personer kan derfor<br />
anses som enslige forsørgere<br />
i 2009:<br />
- ugifte (samboere med<br />
felles barn kan likevel aldri<br />
anses som enslige forsørgere)<br />
- enker og enkemenn<br />
- skilte og separerte (faktisk<br />
separasjon ved årets utgang<br />
er tilstrekkelig)<br />
- gifte (uten felles barn)<br />
hvis ekteskapet er inngått etter<br />
31. oktober 2008 og de<br />
ikke krever å bli lignet under<br />
ett.<br />
I tillegg kan du som utgangspunkt<br />
kreve klasse 2<br />
hvis du har omsorgen og<br />
faktisk forsørger barn som<br />
fyller eller har fylt 18 år,<br />
men for at du skal anses som<br />
forsørger må ikke barnet ha<br />
en inntekt på over 35.000<br />
kroner i 2009. Det er også<br />
visse begrensninger dersom<br />
barnet mottar lån fra Lånekassen<br />
– se www.skatt.no.<br />
Skiller et ektepar seg så er<br />
det den ektefellen som overtar<br />
hovedomsorgen for barnet<br />
som har rett til klasse 2.<br />
Har paret flere barn sammen,<br />
kan begge lignes i klasse 2<br />
såfremt hver av dem har hovedomsorgen<br />
for minst ett<br />
barn hver.<br />
Velger i stedet ekteparet å<br />
ha delt omsorg (barnet er<br />
like mye hos hver av foreldrene)<br />
for felles barn, anses<br />
de som enslige forsørgere<br />
annet hvert år. Den av foreldrene<br />
som har barnet boende<br />
hos seg ved utgangen av<br />
året, får klasse 2 dette året.<br />
Ved delt omsorg må partene<br />
selv påse at skatteklassen<br />
blir riktig, og kreve klasse 2<br />
i selvangivelsen annethvert<br />
år.<br />
SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong> 13
FOTO: SCANSTOCKPHOTO<br />
Skattelette for syke<br />
Har du store utgifter<br />
som følge av sykdom<br />
eller skade, kan<br />
du krympe skatten<br />
kraftig.<br />
Av Gry Nilsen<br />
14 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong><br />
Dersom du har en sykdom<br />
eller skade, vil dette ofte<br />
medføre store utgifter som<br />
friske personer slipper å<br />
tenke på. Det kan du kanskje<br />
kreve fradrag for.<br />
Generelt kan man si at<br />
som «sykdom» menes alt du<br />
kan få behandlet av helsevesenet.<br />
Om du har en «svakhet»<br />
blir avgjort ved å<br />
sammenligne med det vi kan<br />
kalle en «normal» tilstand.<br />
Eksempler på sykdom og<br />
svakhet kan være allergi,<br />
astma, ulike funksjonshemninger,<br />
beinskjørhet, tannkjøttsykdommer,<br />
muskel- og<br />
skjelettplager, samt høy grad<br />
av syns- og hørselshemming.<br />
Store fradrag<br />
Hva så med størrelsen på<br />
fradraget? Her er det en<br />
grense på 9.180 kroner som<br />
gjelder. Har du utgifter<br />
under dette får du ingenting<br />
i fradrag. Har du utgifter<br />
over denne grensen – ja, da<br />
får du fradrag for hver<br />
eneste krone, uansett hvor<br />
høye utgiftene er.<br />
Det er summen av sykdomskostnadene<br />
knyttet til<br />
en selv og/eller personer<br />
man forsørger som minst må<br />
utgjøre 9.180 kroner. Dersom<br />
for eksempel den ene<br />
ektefellen har hatt sykdomsutgifter<br />
på 20.000 kroner,<br />
men bare kan benytte 15.000<br />
av dem som fradrag i sin<br />
egen selvangivelse, overføres<br />
de siste 5.000 kronene til<br />
fradrag hos ektefellen.<br />
Sykdomskostnadene må<br />
sannsynliggjøres/dokumenteres,<br />
og det er derfor viktig<br />
å ta vare på kvitteringer.<br />
Som hovedregel må det<br />
sendes inn legeerklæring på<br />
at du er syk eller har en<br />
svakhet. For at du skal<br />
kunne benytte deg av fradraget<br />
må du ha en erklæring<br />
fra en lege som bekrefter diagnosen<br />
din, og at tilstanden<br />
er varig.<br />
Det kan også lønne seg å<br />
få legen til å skrive litt om<br />
hva slags behov du har, og<br />
hva som kan føre til de ekstra<br />
utgiftene.<br />
Dekkes utgiftene?<br />
Du får ikke fradrag for kostnader<br />
som andre også har –<br />
uten at de er syke. Typiske<br />
eksempler er utgifter til mat,<br />
trening og oppvarming. Det<br />
er likevel muligheter også<br />
her.<br />
Mat<br />
Noen sykdomsgrupper, for<br />
eksempel allergikere og diabetikere,<br />
må ha et spesielt<br />
kosthold. Merutgiftene det<br />
medfører er fradragsberettiget.<br />
Diabetikere som legger<br />
fram legeattest på at sykdommen<br />
reguleres gjennom<br />
kostholdet, får et sjablonmessig<br />
fradrag på 4.000 kroner,<br />
som også omfatter utgifter<br />
til følingsmat. Ønsker<br />
diabetikere fradrag for mer<br />
enn dette, må de altså dokumentere<br />
merutgiftene. De totale<br />
utgiftene til sykdom må<br />
imidlertid fortsatt være på<br />
minst 9.180 kroner.<br />
Trening<br />
Trening regnes i utgangspunktet<br />
som en privatutgift.<br />
Det er bare trening spesielt<br />
tilrettelagt for den syke som<br />
er fradragsberettiget. Det avgjørende<br />
er at du har spesielle<br />
treningsbehov som ikke<br />
dekkes ved vanlig trening.<br />
Få en erklæring fra legen<br />
som så presist og detaljert<br />
som mulig beskriver behovet<br />
for spesielt tilrettelagt<br />
trening. Det veier mye<br />
tyngre at en sakkyndig tredjeperson,<br />
som en lege er,<br />
redegjør for treningsbehovet<br />
enn at den syke selv gjør<br />
det.<br />
Høye strømutgifter<br />
Hvis du har behov for å ha<br />
en høyere innetemperatur<br />
enn normalt. Det kan som et<br />
utgangspunkt legges til<br />
grunn at oppvarmingskostnaden<br />
øker med fem prosent<br />
for hver grad innetemperaturen<br />
økes. Så om normal<br />
innetemperatur er 20 grader,<br />
men du må ha 23 grader på<br />
grunn av sykdommen din,<br />
kan du trekke fra 15 prosent<br />
av strømutgiftene dine.
FOTO: LARSEN, HÅKON MOSVOLD/SCANPIX<br />
Slik retter du opp<br />
feilene i selvangivelsen<br />
– eller føyer<br />
til opplysninger som<br />
ikke står der.<br />
Av Joachim Johannessen<br />
Selvangivelsen du har mottatt<br />
i posten inneholder<br />
mange forhåndsutfylte opplysninger,<br />
men det hender likevel<br />
at såkalte tredjemenn<br />
innberetter feil beløp til<br />
skattemyndighetene.<br />
Hvis du oppdager slike<br />
feil vil det samtidig være<br />
lurt å be den som har gjort<br />
feilen, for eksempel arbeidsgiver,<br />
om å sende inn en ny<br />
og korrigert oppgave til<br />
Skatteetaten. Enkelte ganger<br />
er dette nødvendig, men<br />
uansett sparer det deg for<br />
lange diskusjoner med skattemyndighetene<br />
i ettertid om<br />
det er den forhåndsutfylte<br />
opplysningen i selvangivelsen<br />
eller din korrigerte<br />
påstand som er riktig.<br />
Rett på nett<br />
Dersom noen av de forhåndsutfylte<br />
opplysningene i<br />
selvangivelsen er feil skal du<br />
korrigere disse ved å sette en<br />
strek over tallet og føre riktig<br />
beløp i kolonnen ”rettet<br />
til”. På internett har du mulighet<br />
til å velge ”Endre” rett<br />
ved siden av den posten som<br />
skal endres, og da vil du se<br />
at det opprinnelige beløpet<br />
strykes over og din endring<br />
fremkommer i stedet.<br />
Fradrags- og gjeldsbeløp<br />
skal føres med minustegn,<br />
mens inntekts- og formues-<br />
Hjelp,<br />
det er feil<br />
i selvangivelsen<br />
min!<br />
poster føres uten fortegn.<br />
Eventuelle kommentarer til<br />
endringen gis i feltet for tilleggsopplysninger,<br />
post 5.0.<br />
Fradrag, inntekt, formue<br />
og gjeld samt eventuelle andre<br />
opplysninger som ikke<br />
er forhåndsutfylt, må du selv<br />
føre i selvangivelsen under<br />
feltet ”Beløp som ikke er<br />
forhåndsutfylt, føres her”.<br />
Du må oppgi hvilken post<br />
beløpet tilhører.<br />
Fullstendige<br />
opplysninger<br />
Er du i tvil om et beløp er<br />
skattepliktig? Ikke før opp<br />
beløpet, men gi en henvisning<br />
i selvangivelsen til et<br />
vedlegg hvor du gir alt av<br />
opplysninger om beløpet.<br />
Hvis du er i tvil om et fradrag<br />
bør du føre det opp i<br />
selvangivelsen, og bruke et<br />
vedlegg til å forklare hvorfor<br />
du krever det.<br />
Det er viktig at du gir<br />
fullstendige opplysninger<br />
slik at skattemyndighetene<br />
selv kan vurdere om det er<br />
skatteplikt/fradragsrett. Da<br />
risikerer du ikke tilleggsskatt<br />
om skattekontoret<br />
skulle være uenig med deg.<br />
Det er bare i følgende tilfeller<br />
at du alltid må sende<br />
inn dokumentasjon på rettelsene<br />
du gjør:<br />
• Krever du særfradrag for<br />
sykdomsutgifter for første<br />
gang må du legge ved legeattest.<br />
• Legeattest/attest fra barnevern<br />
som bekrefter særlig<br />
behov for omsorg og pleie<br />
av barn som er eldre enn<br />
11 år.<br />
• Dokumentasjon for<br />
gjeldsrenter i utlandet<br />
• Dokumentasjon for betalt<br />
skatt i utlandet hvis du<br />
krever kredittfradrag eller<br />
inntektsfradrag.<br />
• Dokumentasjon hvis du til<br />
sammen har mottatt mer<br />
enn 100.000 kroner i lotterigevinster<br />
mv.<br />
Du kan likevel bli bedt<br />
om å sende inn dokumentasjon<br />
på endringer i ettertid.<br />
Ligningen din kan endres senere<br />
- ligningsmyndighetene<br />
har 10 års endringsadgang -<br />
så ta godt vare på dokumentasjonen.<br />
Når du leverer selvangivelsen<br />
elektronisk er det<br />
ikke mulig å legge dokumenter<br />
ved selvangivelsen. I<br />
disse tilfellene må du sende<br />
inn dokumentasjonen på papir.<br />
Husk å påføre fødselsnummer<br />
samt angi totalt antall<br />
sider på dokumentene,<br />
og presiser at det er vedlegg<br />
til selvangivelsen for inntektsåret<br />
2009. Næringsdrivende<br />
kan levere slike vedlegg<br />
elektronisk.<br />
SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong> 15
Årlig spares det store beløp<br />
på BSU-kontoer Norge<br />
rundt. Men samtidig viser<br />
tall fra Statistisk sentralbyrå<br />
at de fleste av dem som bruker<br />
BSU gjør det på feil<br />
måte.<br />
Ikke slik, men slik<br />
Ved utgangen av 2008 var<br />
det over 266.000 som sparte<br />
i BSU-ordninger. Men svært<br />
mange benytter ikke kontoen<br />
før helt mot slutten av året.<br />
Det er dumt.<br />
BSU-ordningen er ikke<br />
bare gunstig skattemessig –<br />
det følger også med svært<br />
gode rentevilkår. Det er derfor<br />
klart gunstigst å sette inn<br />
mer tidlig på året enn sent på<br />
året. Om du ikke klarer det<br />
bør du i det minste spare<br />
jevnt gjennom hele året. Det<br />
har du helt klart mest igjen<br />
for.<br />
Hvorfor bør du spare?<br />
Det finnes to veldig gode<br />
grunner til å spare i BSU.<br />
16 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong><br />
Det beste<br />
fradraget<br />
for unge<br />
BSU-sparing blir stadig mer populært. Og det er ikke uten grunn,<br />
for ordningen er den beste måten å redusere skatten på for ungdom<br />
under 34 år. Men du kan gjøre sparingen enda smartere ved å følge<br />
disse rådene.<br />
Begge er ganske åpenbare –<br />
og den ene er allerede nevnt.<br />
BSU-kontoer er typisk<br />
kontoer med svært gode innskuddsvilkår.<br />
Langt, langt<br />
bedre enn hva du kan forvente<br />
å få på en vanlig<br />
lønnskonto. Det er i skrivende<br />
stund mulig å oppnå<br />
en rente på hele 4,5 prosent.<br />
De beste innskuddsrentene<br />
ellers ligger maks på 3 prosent.<br />
Dernest er selvsagt skattefradraget<br />
svært gunstig å ha.<br />
BSU-ordningen ble forbedret<br />
i 2009, slik at du nå kan<br />
spare inntil 20.000 kroner<br />
årlig, og få et skattefradrag<br />
på inntil 4.000 kroner.<br />
Maksbeløpet du kan spare er<br />
på 150.000 kroner.<br />
De mest sentrale vilkårene<br />
er at du må bruke beløpet<br />
til boligformål, og at du<br />
kun kan spare frem til og<br />
med det året du fyller 33 år.<br />
Hvem sparer?<br />
Hvem er det så som sparer<br />
Av Stig Flesland<br />
STORE FORSKJELLER:<br />
Kartet viser oversikt over hvor i<br />
Norge ungdommer sparer i<br />
BSU. Dess lysere farge, dess<br />
mindre spares det.
ILLUSTRASJON: SSB<br />
til BSU? Ifølge statistikken<br />
er det typisk mennesker med<br />
bruttoinntekt mellom<br />
200.000 og 400.000 kroner<br />
som benytter BSU. I snitt får<br />
disse omtrent 2.000 kroner i<br />
skattefradrag.<br />
Men også blant mennesker<br />
med svært lav inntekt<br />
finner vi BSU-sparere. Omtrent<br />
4.000 med inntekt lavere<br />
enn 50.000 kroner fikk<br />
skattefradrag for sparingen i<br />
2008. Hvis vi går til den<br />
motsatte enden av skalaen<br />
finner vi de som tjener mest<br />
på ordningen, nemlig de virkelig<br />
høytlønte. Har du inntekt<br />
over 800.000 kroner og<br />
sparer i BSU er du en av<br />
kun 3.500 mennesker i<br />
Norge. I snitt fikk disse<br />
2.700 i skattefradrag.<br />
Bor du i Nord-Norge er<br />
det liten grunn til å tro at du<br />
sparer mye i BSU. Nordlendinger<br />
gjør nemlig ikke det.<br />
De ivrigste BSU-sparerne<br />
finner vi på Østlandet, Vestlandet<br />
og i Møre og Romsdal<br />
og Sør-Trøndelag.<br />
- Prøver å spare det jeg kan<br />
Trang Nguyen er til daglig student ved Universitetet i Oslo, men kan likevel dra nytte av BSUordningen<br />
ettersom hun jobber ved siden av studiene og dermed får skattefradrag når hun sparer<br />
til sin første bolig.<br />
- Det er vanskelig å spare regelmessig når man er student, men jeg prøver å bruke BSU-ordningen<br />
så godt jeg bare kan ettersom den er så gunstig, sier Nguyen.<br />
Hun har spart siden 2005, og er av de forholdsvis få som setter inn mye penger tidlig på året.<br />
Det er noe hun tjener godt på i forhold til dem som er ute i siste liten.<br />
- Stipendet kommer tidlig på året, så jeg pleier å sette av mye med en gang det kommer.<br />
Resten settes inn etter hvert – når jeg har mulighet til det.<br />
- Hvorfor begynte du å spare i BSU-ordning i utgangspunktet?<br />
- Det var søsteren min som tipset meg om ordningen. Hun mente at dette måtte passe fint for<br />
meg - at jeg kunne spare penger til bolig samtidig som jeg fikk fradrag i skatten.<br />
BSU-ordningen ble gjort litt bedre i fjor, ved at det årlige sparebeløpet ble hevet fra 15.000<br />
til 20.000 kroner. I utgangspunktet betyr ikke det så mye for Trang Nguyen.<br />
- Jeg vet ikke om jeg vil spare mer når det blir en høyere grense. Når jeg er student prøver<br />
jeg bare å skrape sammen det jeg kan for å fylle opp kvoten på BSU, sier hun.<br />
Med Esso MasterCard får medlemmer:<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
30 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris<br />
20% rabatt på bilvask<br />
Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp<br />
Valgfri PIN-kode<br />
Send en SMS med SKATTEBETALERENE<br />
og din E-POSTADRESSE til 2290<br />
(eks: SKATTEBETALERENE min@epost.no),<br />
så sender vi deg et søknadsskjema.<br />
Sjekk ut mer info om Esso avtalen på www.skatt.no - Bli medlem<br />
SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong> 17<br />
FOTO: STIG FLESLAND
2009 og <strong>2010</strong> er<br />
årene for endring av<br />
formuesverdi på fast<br />
eiendom, og det til<br />
det verre. Stadig flere<br />
vil nok oppleve å bli<br />
ilagt formuesskatt<br />
fordi vi nå får mer<br />
realistisk verdsettelse<br />
av de fleste typer<br />
eiendom.<br />
Av Therese Karoline Gjerde<br />
Til høyre finner du et<br />
skjema med en oversikt over<br />
reglene for verdsettelse av<br />
ulike typer fast eiendom i<br />
årene 2008, 2009 og <strong>2010</strong>.<br />
Her ser du hva som har<br />
skjedd, og når det skjer,<br />
samt hvordan.<br />
18 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong><br />
Formuesverdi på<br />
Primærbolig, dvs. den boligen<br />
man bor i eller har sin<br />
overveiende døgnhvile i. I utgangspunktet<br />
vil dette være<br />
den boligen man er folkeregistrert<br />
i. Hver person kan<br />
kun ha én primærbolig.<br />
Sekundærbolig, dvs. annen<br />
boligeiendom enn primærbolig<br />
som du eier. Dette kan<br />
være eiendom som du selv<br />
bruker som pendlerbolig,<br />
som barn bruker, som leies<br />
ut utenfor næringsvirksomhet<br />
mv. En fritidsbolig som ikke<br />
er en typisk hytte, f. eks. en<br />
byleilighet som fremstår som<br />
en bolig, vil også skulle<br />
verdsettes etter disse<br />
reglene, selv om den faktiske<br />
bruk er til fritidsformål.<br />
Bolig i utlandet.<br />
Boligselskap<br />
Fritidsbolig i Norge og i<br />
utlandet.<br />
2008 2009 <strong>2010</strong><br />
De gamle reglene gjelder.<br />
Ligningsverdien justeres årlig.<br />
Fra 2007 til 2008 skal<br />
historiske ligningsverdier<br />
oppjusteres med 10%.<br />
Ligningsverdien kan maks<br />
utgjøre 30% av omsetningsverdien.<br />
Ligger<br />
ligningsverdien over dette<br />
nivået, så kan man kreve<br />
den nedsatt!<br />
De gamle reglene gjelder.<br />
Ligningsverdien justeres årlig.<br />
Fra 2007 til 2008 skal<br />
historiske ligningsverdier<br />
oppjusteres med 10%.<br />
Ligningsverdien kan maks<br />
utgjøre 30% av omsetningsverdien.<br />
Ligger<br />
ligningsverdien over dette<br />
nivået, så kan man kreve<br />
den nedsatt!<br />
De gamle reglene gjelder.<br />
Ligningsverdien justeres<br />
årlig. Fra 2007 til 2008<br />
skal historiske ligningsverdier<br />
oppjusteres med 10%.<br />
Ligningsverdien kan maks<br />
utgjøre 30% av omsetningsverdien.<br />
Ligger<br />
ligningsverdien over dette<br />
nivået, så kan man kreve<br />
den nedsatt!<br />
Formuesverdien settes til<br />
andelshavers andel av boligselskapets<br />
netto formue.<br />
De gamle reglene gjelder.<br />
Ligningsverdien justeres årlig.<br />
Fra 2007 til 2008 skal<br />
historiske ligningsverdier<br />
oppjusteres med 10%.<br />
Ligningsverdien kan maks<br />
utgjøre 30% av omsetningsverdien.<br />
Ligger<br />
ligningsverdien over dette<br />
nivået, så kan man kreve<br />
den nedsatt!<br />
Som 2008. Historiske<br />
ligningsverdier oppjusteres<br />
med ytterligere 10%.<br />
Som 2008. Historiske ligningsverdier<br />
oppjusteres<br />
med ytterligere 10%.<br />
Som 2008. Historiske<br />
ligningsverdier oppjusteres<br />
med ytterligere<br />
10%.<br />
Formuesverdien settes til<br />
andelshavers andel av boligselskapets<br />
netto formue.<br />
Som 2008. Historiske ligningsverdier<br />
oppjusteres<br />
med ytterligere 10%<br />
Nye regler! Ligningsverdien<br />
skal nå utgjøre 25% av en<br />
beregnet omsetningsverdi.<br />
Omsetningsverdien beregnes<br />
ved å multiplisere en<br />
kvadratmetersats fastsatt i<br />
forskrift med boligens primærareal.<br />
Satsen differensieres<br />
etter geografisk område,<br />
areal boligtype og<br />
byggeår. Du vil få tilsendt<br />
et skjema i løpet av <strong>2010</strong><br />
hvor du skal oppgi primærarealet<br />
på boligen. Ligningsverdien<br />
vil deretter bli<br />
forhåndsutfylt i selvangivelsen.<br />
Ligningsverdien kan fortsatt<br />
maks utgjøre 30% av<br />
den reelle omsetningsverdien.<br />
Nye regler! Verdsettelsen<br />
tilsvarer reglene for<br />
primærbolig (se over), men<br />
ligningsverdien skal utgjøre<br />
40% av den beregnede<br />
omsetningsverdi. Ligningsverdien<br />
kan videre maks<br />
utgjøre 60% av den reelle<br />
omsetningsverdien.<br />
Som 2009. Historiske ligningsverdier<br />
oppjusteres<br />
med ytterligere<br />
10%.<br />
Her kommer det nye regler<br />
for verdsettelse av boligeiendom<br />
i Norge. Reglene<br />
for fastsettelse av ligningsverdi<br />
på bolig i utlandet<br />
henviser til norske verdsettelsesregler<br />
(skal verdsettes<br />
som om boligen hadde ligget<br />
i skattyters hjemkommune<br />
i Norge). Det innebærer<br />
nok at nivået på ligningsverdier<br />
på nyervervede<br />
boligeiendommer i utlandet<br />
kan komme til å øke noe.<br />
Legger man seg på 25% av<br />
omsetningsverdien antar vi<br />
at det vil være godt<br />
innenfor det aksepterte,<br />
men unntak kan selvsagt<br />
forekomme.<br />
Formuesverdien settes til<br />
andelshavers andel av boligselskapets<br />
netto formue.<br />
Som 2009. Historiske ligningsverdier<br />
oppjusteres<br />
med ytterligere 10%.<br />
For fritidsboliger som fremstår<br />
som en bolig – f. eks.<br />
en leilighet i byen, gjelder<br />
reglene om verdsettelse av<br />
sekundærbolig selv om den<br />
faktiske bruk er til fritidsformål.
fast eiendom<br />
Ubebygd tomt<br />
Tomt med bygning (forutsatt<br />
at tomten er naturlig arrondert<br />
rundt bygningen).<br />
Forøvrig gjelder reglene for<br />
ubebygd tomt).<br />
Festetomt<br />
Utleid næringsbygg 1) .<br />
Reglene gjelder all utleie til<br />
næringsformål, eks. kontorlokaler,<br />
hoteller, parkeringshus,<br />
men også utleie av<br />
bolig- og fritidseiendom i<br />
næring omfattes.<br />
Ikke utleid næringsbygg<br />
Skog<br />
Jord<br />
Kraftverk<br />
2008 2009 <strong>2010</strong><br />
Gamle regler gjelder, og<br />
historiske ligningsverdier<br />
økes med 10%. Ligningsverdien<br />
kan maks utgjøre<br />
80 % av omsetningsverdien.<br />
Gamle regler gjelder. Tomten<br />
skal verdsettes sammen<br />
med bygget.<br />
Ved stetsevarig bortfeste av<br />
tomter skal bortfesteren<br />
formuesbeskattes for den<br />
kapitaliserte verdien av<br />
kravet på årlig vederlag,<br />
dvs. tar med 10 ganger årlig<br />
festeavgift som fordring<br />
på selvangivelsen.<br />
For festeren skal bruksretten<br />
ved formuesbeskatningen<br />
likestilles med eiendomsretten<br />
til eiendommen.<br />
Dette innebærer at<br />
ligningsverdien for bolig og<br />
fritidseiendommer også<br />
omfatter verdien av tomten.<br />
Rettighetshaveren får<br />
gjeldsfradrag for den kapitaliserte<br />
verdien av det<br />
fremtidige vederlag, dvs.<br />
10 ganger årlig festeavgift<br />
føres som gjeld på selvangivelsen.<br />
Gamle regler gjelder. De<br />
historiske ligningsverdier<br />
oppjusteres med 10%. Ligningsverdien<br />
kan maks utgjøre<br />
80% av omsetningsverdien.<br />
Ligger ligningsverdien<br />
over dette nivået, så<br />
kan man kreve den nedsatt!<br />
Gamle regler gjelder. Ligningsverdien<br />
kan maks utgjøre<br />
80% av omsetningsverdien.<br />
Ligger ligningsverdien<br />
over dette nivået, så<br />
kan man kreve den nedsatt!<br />
Gamle regler gjelder<br />
(avkastningsverdien skogen<br />
etter nærmere regler).<br />
Kapitaliseringsfaktor: 5.<br />
Gamle regler gjelder.<br />
Ligningsverdien økes med<br />
10%. Ligningsverdien kan<br />
maks utgjøre 80% av omsetningsverdien.<br />
Ligger<br />
ligningsverdien over dette<br />
nivået, så kan man kreve<br />
den nedsatt!<br />
Gamle regler gjelder.<br />
Som 2008. Historiske<br />
ligningsverdier oppjusteres<br />
med ytterligere 10%, men<br />
ligningsverdien kan maks<br />
utgjøre 80% av omsetningsverdien.<br />
Som 2008.<br />
Som 2008.<br />
Nye regler! Ligningsverdien<br />
settes nå til 40% av en beregnet<br />
omsetningsverdi.<br />
Denne omsetningsverdien<br />
beregnes på følgende måte:<br />
Man tar utgangspunkt i<br />
gjennomsnittet av de samlede<br />
brutto utleieinntekt for<br />
inntektsåret og de to foregående<br />
inntektsårene fratrukket<br />
eierkostnader som<br />
settes til 10% av brutto<br />
inntekt. Dette grunnlaget<br />
divideres med en årlig fastsatt<br />
kalkulasjonsfaktor<br />
(0,09 i 2009). Ligningsverdien<br />
kan maks utgjøre 60%<br />
av den reelle omsetningsverdien.<br />
Nytt pliktig skjema<br />
til selvangivelsen: RF-<br />
1098.<br />
Som 2008. De historiske<br />
ligningsverdier oppjusteres<br />
med 60%. Ligningsverdien<br />
kan maks utgjøre 60% av<br />
omsetningsverdien. Ligger<br />
ligningsverdien over dette<br />
nivået, så kan man kreve<br />
den nedsatt!<br />
Som 2008.<br />
Kapitaliseringsfaktor: 5.<br />
Som 2008. Historiske<br />
ligningsverdier oppjusteres<br />
med ytterligere 10%.<br />
Som 2008<br />
Som 2008. Historiske ligningsverdier<br />
oppjusteres<br />
med ytterligere 10%.<br />
Som 2009.<br />
Som 2009.<br />
Som 2009.<br />
Nye regler! Ligningsverdien<br />
fastsettes til 40% av en beregnet<br />
markedsverdi. Den<br />
beregnede markedsverdien<br />
settes til en kvadratmetersats<br />
basert på innrapportert<br />
utleieverdi på utleid næringseiendom<br />
multiplisert<br />
med antall kvadratmeter.<br />
Kvadratmetersatsene skal<br />
differensieres etter geografi<br />
og bygningstype. Her kommer<br />
det et nytt pliktig<br />
skjema til selvangivelsen.<br />
Som 2009.<br />
Kapitaliseringsfaktor: 5.<br />
Som 2009. Historiske<br />
ligningsverdier oppjusteres<br />
med ytterligere 10%<br />
Som 2009.<br />
1) Det gitt overgangsregler om<br />
verdsettelse av næringseiendom i<br />
forbindelse med verdsettelsen av<br />
ikke-børsnoterte aksjer. Overgangsregelen<br />
har sammenheng med at<br />
ikke-børsnoterte aksjer som hovedregel<br />
skal verdsettes til aksjenes<br />
forholdsmessige andel av selskapets<br />
formuesverdi den 1. januar året før<br />
ligningsåret (dvs. 1. januar i inntektsåret).<br />
Verdsettelsen er basert på den<br />
formuesfastsettelse som foretas av<br />
selskapet pr. dette tidspunkt.<br />
Overgangsregelen innebærer at de<br />
nye reglene om verdsettelse av<br />
næringseiendommer skal få virkning<br />
ved formuesligningen av aksjonærene<br />
for inntektsåret 2009.<br />
SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong> 19
Spar skatt på<br />
boligutleie<br />
Har du leid ut boligen<br />
du selv eier og bor i,<br />
er det store muligheter<br />
for at leieinntektene<br />
er skattefrie. Er<br />
du i tvil - ta sjekken<br />
her.<br />
Av Trond Olsen<br />
Det å leie ut deler av boligen<br />
du selv bor i brukes av<br />
mange som en måte å få<br />
gode, skattefrie inntekter.<br />
Men det er noen feller du<br />
helst ikke vil gå i.<br />
Forutsetningen for skattefrie<br />
leieinntekter er at du<br />
bruker boligen selv. Da er<br />
vilkåret for såkalt fritaksligning<br />
oppfylt. Imidlertid er<br />
det kun eneboliger og tomannsboliger<br />
som kan fritakslignes.<br />
Har du ikke brukt<br />
boligen selv, vil leieinntektene<br />
alltid bli skattepliktige.<br />
Problemfritt<br />
Så lenge du bare har ett utleieforhold,<br />
og bruker resterende<br />
- og størstedelen - av<br />
boligen som egen bolig, er<br />
leieinntektene skattefrie.<br />
Har du en enebolig skal<br />
du fortsatt fritakslignes når<br />
leieverdien av hyblene er<br />
mindre enn leieverdien av<br />
egen bolig.<br />
Enebolig er i skatteretten<br />
definert som en bolig med en<br />
familieleilighet (se egen<br />
ramme). Det vil si at leilighet,<br />
rekkehus og lignende<br />
også kan omfattes av begrepet<br />
enebolig i denne<br />
sammenheng. En bolig med<br />
20 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong><br />
en familieleilighet og en eller<br />
flere hybler er også en<br />
enebolig.<br />
Fritaksligning stiller imidlertid<br />
krav til egen bruk. En<br />
enebolig skal først fritakslignes<br />
når eieren selv har brukt<br />
størstedelen av boligen mesteparten<br />
av året.<br />
Det er imidlertid viktig å<br />
huske på at det ikke er uvanlig<br />
at mindre enheter har en<br />
høyere utleieverdi per kvadratmeter<br />
enn større enheter.<br />
Når det vurderes om du har<br />
brukt størstedelen av boligen<br />
brukes utleieverdien. Med<br />
utleieverdi menes en normal<br />
utleieverdi for leiligheten eller<br />
boligdelen på det frie<br />
marked.<br />
Leies hele boligen ut, eller<br />
en større del av den, for<br />
mer enn 20.000 kroner, vil<br />
leieinntektene alltid bli skattepliktige.<br />
Ved vurderingen<br />
av om beløpsgrensen er<br />
overskredet, skal ikke utleieinntekter<br />
fra en tidsperiode<br />
hvor eieren benytter minst<br />
halvparten av boligen til<br />
egen bruk regnes med.<br />
Tomannsbolig<br />
er skattebutikk<br />
En smart måte å få dekket<br />
store deler av boligutgiftene<br />
på, er å leie ut den ene av<br />
leilighetene i en tomannsbolig.<br />
Ved utleie av en tomannsbolig<br />
skjer det ingen vurdering<br />
av om du bebor det<br />
største eller minste arealet,<br />
slik som for eneboligen. Har<br />
du en tomannsbolig er det<br />
tilstrekkelig at du har bebodd<br />
den ene av de to fami-<br />
lieleilighetene størstedelen<br />
av året.<br />
I tillegg kan du i den leiligheten<br />
du selv bebor leie ut<br />
mindre enn halvparten regnet<br />
etter utleieverdi og motta<br />
skattefrie leieinntekter også<br />
her.<br />
Tomannsbolig er en bolig<br />
med to familieleiligheter, og<br />
fritaksligning foretas når du<br />
som eier bor i den ene leiligheten.<br />
Dette gjelder selv om<br />
utleieverdien av den familieleiligheten<br />
du bruker er mindre<br />
enn den som er utleid.<br />
Det vil si at leieinntektene<br />
blir skattefrie, selv om du<br />
altså leier ut den største familieleiligheten.<br />
Skattefriheten er betinget<br />
av at du ikke leier ut hele eller<br />
større del av den leiligheten<br />
du selv bor i for mer enn<br />
20.000 kroner.<br />
Kan gi skattesjokk<br />
Flermannsboliger er for de<br />
fleste rene skattebomber, ettersom<br />
leieinntektene blir<br />
skattepliktig. Det er derfor<br />
viktig at du er oppmerksom<br />
på grensen mellom tomanns-<br />
Familieleilighet<br />
UNNGÅ SKATTESJOKK VED<br />
UTLEIE: Det er ikke alltid like lett<br />
å vite når utleie er skattefritt og når<br />
du må betale skatt.<br />
En familieleilighet skal være egnet som bolig for en familie<br />
med to voksne og ett barn. Skattekontoret legger vekt på<br />
følgende momenter:<br />
- Eget bad/dusj<br />
- Eget toalett<br />
- Soverom (sovealkove)<br />
- Kjøkken<br />
- Størrelsen på leiligheten<br />
Momentene må ses i sammenheng. Selv om ett eller flere av<br />
momentene ikke foreligger, utelukker ikke dette at boenheten<br />
kan anses som familieleilighet, men som en hybel.
olig og flermannsbolig.<br />
Det skal lite før en utleiedel<br />
anses som en familieleilighet,<br />
og med tre eller flere<br />
familieleiligheter har du<br />
automatisk en flermannsbolig.<br />
Vær oppmerksom på at<br />
en boligeiendom med to familieleieligheter<br />
og en selvstendig<br />
hybelleilighet med<br />
egen inngang og wc også er<br />
en flermannsbolig.<br />
Hvis du etter ovennevnte<br />
gjennomgang er trygg på at<br />
FOTO: BO MATHISEN<br />
leieinntektene er skattefrie,<br />
kan selvangivelsen leveres<br />
uten nærmere redegjørelse.<br />
Er du derimot i tvil, bør du<br />
gi en nærmere forklaring<br />
under posten 5.0 Tilleggsopplysninger<br />
.<br />
Kutt skatten<br />
Når leieinntektene blir skattepliktige,<br />
skal boligen regnskapslignes.<br />
Det innebærer<br />
at du må sette opp et regnskap,<br />
hvor du fører opp faktiske<br />
leieinntekter og trekker<br />
fra faktiske kostnader på den<br />
delen av boligen som har<br />
vært leid ut. Nettobeløpet<br />
må du skatte som kapitalinntekt,<br />
altså med 28 prosent<br />
skatt.<br />
Regnskapsligning være<br />
svært gunstig dersom boligen<br />
har store vedlikeholdsbehov.<br />
Her kommer sjekklisten<br />
for fradrag:<br />
Festeavgift<br />
Kommunale avgifter<br />
Strøm, oppvarming og<br />
forsikring<br />
Renhold<br />
Avskrivninger av innbo<br />
Hvis du leier ut en møblert<br />
bolig i mindre enn tre<br />
år, og du selv bruker innboet<br />
både før og etter leieperio-<br />
Eksempel<br />
den, kan du kreve fradrag<br />
for 15 prosent av brutto leieinntekter.<br />
Er det snakk om<br />
utleie i lengre tid kan møbler<br />
med kostpris under 15.000<br />
kroner fradragsføres direkte.<br />
Er kostprisen høyere kan det<br />
foretas såkalte saldoavskrivninger.<br />
Reiseutgifter pga utleie<br />
Reiser knyttet til visninger,<br />
vedlikehold og tilsyn er fradragsberettiget.<br />
Satsen er<br />
3,50 kroner per km, og du<br />
kan få fradrag for inntil 10<br />
reiser per år.<br />
Vedlikeholdskostnader<br />
Kostnader til vedlikehold,<br />
altså å holde eiendommen i<br />
den standen den har vært, får<br />
du fradrag for. Påkostninger<br />
(tilbygg, modernisering eller<br />
andre endringer) kan ikke<br />
fradragsføres, men tillegges<br />
i stedet eiendommens kostpris.<br />
Ved overgang fra fritaksligning<br />
til regnskapsligning<br />
hos samme eier reduseres<br />
vedlikeholdsfradraget. Hvis<br />
du i løpet av ett eller flere<br />
foregående fem årene har<br />
vært fritakslignet for boligen,<br />
reduseres vedlikeholdsfradraget<br />
for den del av<br />
kostnadene som overstiger<br />
10.000 kroner med 10 pro-<br />
sent for hvert av årene med<br />
fritaksligning.<br />
Endelig konstatert tap av<br />
inntekt ved utleie når denne<br />
tidligere har vært skattlagt<br />
som inntekt.<br />
Dersom du har benyttet<br />
en del av boligen selv som<br />
egen bolig, og det ikke kan<br />
avgjøres hvilken del av boligen<br />
kostnadene knytter seg<br />
til, må kostnadene fordeles<br />
på henholdsvis den skattefrie<br />
og skattepliktige delen<br />
av boligen, etter utleieverdi.<br />
Hage<br />
Kostnader til vedlikehold av<br />
hagegjerde er fradragsberettiget.<br />
Kostnader til vedlikehold<br />
av plen, blomsterbed<br />
mv er ikke fradragsberettiget,<br />
hvis eieren alene eller<br />
sammen med leieboer benytter<br />
hagen. Bruker leietaker<br />
en atskilt hagedel alene, er<br />
det fradragsrett.<br />
Vei, vann og kloakk<br />
Kostnader til vedlikehold av<br />
adkomstvei, vannledning og<br />
kloakkledning er fradragsberettiget.<br />
Pålagt tilknytning til<br />
offentlig kloakkledning anses<br />
imidlertid som påkostning.<br />
Ida eier en flermannsbolig som består av en familieleilighet på 140 kvadratmeter, en familieleilighet<br />
på 100 kvadratmeter og en hybelleilighet på 50 kvadratmeter med egen inngang<br />
og eget toalett.<br />
Hun bor i den største leiligheten, og utleieverdien for denne leiligheten er 96.000 kroner<br />
per år. Den fordel Ida har av å bo i denne delen av boligen er skattefri. Årlig leieinntekt i<br />
2009 for utleid familieleilighet er 76.000 kroner og for hybelleiligheten 44.000 kroner.<br />
Samlede faktiske utgifter påløpt i året er 120.000 kroner. Av de samlede driftsutgiftene utgjør<br />
80.000 kroner vedlikeholdsutgifter knyttet til de to leilighetene som leies ut. Disse utgiftene<br />
får Ida fullt ut fradrag for, da de knytter seg til den delen av boligen som gir skattepliktige<br />
leieinntekter.<br />
De resterende utgiftene på 40.000 kroner knytter seg ikke til noen bestemt del av boligen.<br />
Siden utleieverdien av de leilighetene som leies ut utgjør 56 prosent av den totale utleieverdien<br />
av boligen (utleieverdi på 120.000 kroner av boligens totale utleieverdi på<br />
216.000 kroner), så får Ida fradrag for 22.400 kroner (56 prosent av 40.000 kroner).<br />
Leieinntekt 120.000 kroner<br />
- forholdsmessig andel av faktiske utgifter 22.400 kroner<br />
- Vedlikeholdsutgifter 80.000 kroner<br />
Nettoinntekt 17.600 kroner<br />
Ida fyller ut og vedlegger skjema RF-1189, og fører overskuddet på 17.600 kroner i selvangivelsen<br />
post 2.8.2. Hun må betale 28 prosent skatt av overskuddet på 17.600 kroner, det vil<br />
si 4.928 kroner.<br />
SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong> 21
Sjekklisten du bør gjennomgå<br />
Hvis du har opplevd<br />
endringer i privatlivet<br />
i løpet av 2009 er det<br />
enkelte punkter i<br />
selvangivelsen det<br />
kan lønne seg å<br />
sjekke nøye.<br />
Av Mette Riise<br />
Blitt skilt, gift eller<br />
enslig forsørger<br />
Sjekk om du har fått riktig<br />
personfradrag – dette kan<br />
utgjøre 11.424 kroner mindre<br />
i ren skatt. Se på selvangivelsens<br />
første side ved<br />
fødselsnummeret ditt, der<br />
står det om du er satt i klasse<br />
1 eller 2.<br />
Blitt samboer<br />
Sjekk personfradraget ditt.<br />
Selv om du har blitt samboer<br />
kan du ha krav på klasse 2<br />
dersom du eksempelvis er<br />
hovedforsørger av et barn<br />
under 18 år fra et tidligere<br />
forhold. Får du imidlertid<br />
barn med samboeren mister<br />
du denne retten til klasse to<br />
og skal lignes i klasse 1.<br />
Ta også en ekstra titt på<br />
gjeldsrentefradraget. Alle<br />
renter som er påløpt eller betalt<br />
på gjeld i løpet av 2009<br />
kan fradragsføres. Har du og<br />
din samboer tatt opp et felles<br />
lån, vil banken ofte innberette<br />
gjeldsrentene på den av<br />
dere som står som hovedlåntaker<br />
i bankens papirer –<br />
dette selv om dere betaler<br />
ned like mye på lånet. Sjekk<br />
derfor at du har fått din ”andel”<br />
av gjeldsrentefradraget,<br />
og legg ved eventuell privat<br />
låneavtale dersom dere innad<br />
har avtalt en annen ”heftelsesbrøk”<br />
enn den banken<br />
operer med.<br />
Blitt enke eller<br />
enkemann<br />
Også her er det viktig å<br />
sjekke personfradraget.<br />
22 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong><br />
Ble du enke/enkemann i løpet<br />
av 2009 skal du lignes i<br />
skatteklasse 2 dersom du<br />
over overtatt boet udelt<br />
(uskiftet), og du lignes felles<br />
for egen og avdødes inntekt.<br />
Det samme gjelder også som<br />
utgangspunkt når bare en av<br />
ektefellene har hatt inntekt.<br />
Kreves imidlertid at avdøde<br />
eller gjenlevendes inntekter i<br />
2009 lignes særskilt, skal<br />
avdødes inntekter lignes<br />
særskilt i klasse 1 samtidig<br />
som også gjenlevendes inntekter<br />
også skal lignes særskilt<br />
i klasse 1 (dette gjelder<br />
vel og merke når gjenlevende<br />
ektefelle ikke er enslig<br />
forsørger).<br />
Er student/ungdom<br />
Sjekk at du har fått med<br />
BSU-fradraget i skatteberegningen<br />
dersom du har<br />
spart penger på BSU-konto.<br />
Fradraget finner du i skatteberegningen<br />
som du får tilsendt<br />
sammen med selvangivelsen.<br />
Bankene innrapporterer<br />
til ligningsmyndighetene<br />
hvor mye<br />
som er spart – men sjekk at<br />
både fradrag og riktig beløp<br />
er oppført.<br />
Ofte vil studenter gjerne<br />
ha mer gjeld enn formue<br />
slik at formuesskatt ikke er<br />
aktuelt. Men skulle du imidlertid<br />
bli formuesskattepliktig<br />
er det desto viktigere å<br />
sjekke at gjelden, eksempelvis<br />
studielånet, er blitt påført<br />
korrekt på selvangivelsen.<br />
Husk også private lån.<br />
Det kan også skje at fradragene<br />
du ikke fikk brukt i<br />
fjor kan brukes i år. Hvis du<br />
hadde en negativ alminnelig<br />
inntekt i 2008 kan du benytte<br />
dette i år. Du har da et<br />
underskudd det året, og det<br />
kan du benytte deg av i år.<br />
Dette kan for eksempel skje<br />
hvis du kjøpte bolig i 2008<br />
og hadde høye renteutgifter,<br />
men lav inntekt. Men du må<br />
passe på dette fradraget selv<br />
– det er ikke forhåndsutfylt!<br />
Fyll det inn i post 3.3.11.<br />
Ektefellen er på<br />
institusjon<br />
Bor den ene ektefellen fast<br />
på institusjon anses de for å<br />
leve varig atskilt, og skal<br />
lignes som enslige. Det vil<br />
blant annet medføre at alminnelig<br />
inntekt under<br />
109.850 kroner er skattefri<br />
etter skattebegrensningsregelen.<br />
Tilsvarende beløpsgrense<br />
for begge ektefeller<br />
som lignes sammen er<br />
197.150 kroner.<br />
Når ektefellene lignes<br />
som enslige vil de ha krav<br />
på hvert sitt særfradrag ved<br />
alder og uførhet. Ektefeller<br />
har normalt bare krav på ett<br />
særfradrag til sammen, selv<br />
om begge er over 70 år<br />
og/eller uføre.<br />
Å lignes som enslige får<br />
også konsekvenser for formuesskatten<br />
idet ektefellene<br />
i slike tilfeller skal lignes for<br />
hver sin formue, i motsetning<br />
til ektefeller som lever<br />
sammen.<br />
PRIVATE ENDRINGER: Sivil status og barn kan ha mye å si for hvilken skatt du skal betale.<br />
FOTO: BO MATHISEN
Hvorfor spille<br />
med åpne<br />
kort?<br />
Stadig flere melder fra om at de har skjulte<br />
formuer. Og selv om det koster deg dyrt å si fra,<br />
er alternativet verre. Langt verre.<br />
Av Joachim Johannessen<br />
Hvis det blir oppdaget at du<br />
har gitt uriktige og/eller<br />
ufullstendige opplysninger i<br />
selvangivelsen, må du ut<br />
med minst 30 prosent tilleggsskatt<br />
av den unndratte<br />
skatten. I de mest alvorlige<br />
tilfellene risikerer du en tilleggsskatt<br />
på 60 prosent (eller<br />
politianmeldelse).<br />
Men fra <strong>2010</strong> skal det<br />
ikke ilegges tilleggsskatt i<br />
det hele tatt når du selv retter<br />
opp feil (før ligningsmyndig-<br />
FOTO: SCANSTOCKPHOTO<br />
hetene avdekker forholdet),<br />
slik at det kan beregnes riktig<br />
skatt.<br />
Skattemyndighetene sier<br />
riktig nok at man tilbyr<br />
”skatteamnesti” til de som<br />
frivillig kommer med opplysninger<br />
om formue og inntekter<br />
som tidligere ikke er<br />
oppgitt i selvangivelsen.<br />
Dette ”amnestiet” finner du<br />
imidlertid nå i ligningsloven.<br />
Hvilken rente?<br />
Når ligningen endres, skal<br />
det også beregnes renter fra<br />
året etter ligningsåret og<br />
frem til vedtak fattes, eller<br />
da de nye opplysningene<br />
kom frem til skattekontoret.<br />
For 2008 og tidligere år<br />
skal det beregnes en rente etter<br />
de gamle reglene, dvs. på<br />
7 prosent per år, mens renten<br />
fra og med 2009 følger Norges<br />
Banks styringsrente per<br />
1.januar det aktuelle året tillagt<br />
ett prosentpoeng. For<br />
2009 utgjør denne renten 4<br />
prosent, mens den er på 2,75<br />
prosent i <strong>2010</strong>.<br />
Eksempel:<br />
Hvis skatteunndragelsen<br />
gjelder inntektsåret 2003 og<br />
du opplyser om dette i slutten<br />
av april måned <strong>2010</strong>, vil<br />
det bli beregnet renter på 7<br />
prosent for årene 2005-2008,<br />
4 prosent for 2009 og 2,75<br />
prosent i <strong>2010</strong> (t.o.m april<br />
måned).<br />
I tillegg til disse rentene<br />
må du også betale renter på<br />
restskatten for det aktuelle<br />
inntektsåret.<br />
Hadde forholdet blitt avdekket<br />
av skattemyndighetene<br />
hadde du risikert tilleggsskatt<br />
på opptil 60 prosent<br />
- dvs. en merregning på<br />
cirka 57.000 kroner.<br />
Ligningsmyndighetene<br />
har ikke mulighet til å foreta<br />
noen endring av ligningen<br />
din mer enn 10 år tilbake i<br />
tid. Uoppgitte inntekter/formue<br />
fra 1999 eller tidligere<br />
er du altså ikke pliktig å informere<br />
om eller betale skatt<br />
av.<br />
Ikke skjema<br />
Det er ikke noen spesielle<br />
skjemaer eller regler som<br />
gjelder når du skal gi opplysninger<br />
om tidligere inntektsår.<br />
Du kan opplyse om<br />
det i selvangivelsen eller i<br />
vedlegg til denne, evt. skrive<br />
et eget brev til ligningsmyndighetene<br />
hvor du gjør rede<br />
for hvilke inntekter/formue<br />
som er unndratt, samt dokumentasjon<br />
- hvis du kan<br />
fremskaffe det.<br />
Du trenger ikke skrive noe<br />
om hvorfor du ikke tidligere<br />
har oppgitt inntekten/formuen<br />
til beskatning. Er det<br />
formue som ikke er oppgitt<br />
til beskatning kan det være<br />
greit å redegjøre for hvor<br />
formuen stammer fra, f.eks<br />
fra allerede skattlagte midler,<br />
arv, tippegevinst etc.<br />
Hva blir regningen?<br />
For å illustrere: La oss si at<br />
du har hatt en gevinst ved<br />
salg av valuta på 300.000<br />
kroner fra inntektsåret 2005,<br />
og en formue på en million<br />
kroner for inntektsåret 2006<br />
som ikke er oppgitt til beskatning.<br />
I slutten av april<br />
måned <strong>2010</strong> skriver du et<br />
brev til skattemyndighetene<br />
og opplyser om forholdet.<br />
Dette vil gi følgende skattekrav:<br />
Inntektsåret 2005:<br />
Ordinær skatt (28 % av 300.000 kroner): 84.000<br />
Renter av restskatt (2,8 % av 84.000 kroner): 2.352<br />
Renter for årene 2007-2008 (7 % for begge årene): 11.760<br />
Renter fra 2009 (4 %) – april <strong>2010</strong> (4/12 X 2,75 %): 4.130<br />
Inntektsåret 2006:<br />
Ordinær skatt (1,1 % av 1.000.000 kroner): 11.000<br />
Renter av restskatt (2,8 % av 11.000 kroner): 308<br />
Renter for året 2008 (7 %): 770<br />
Renter fra 2009 (4 %) – april <strong>2010</strong> (4/12 av 2,75 %): 540<br />
SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong> 23
Spareprodukter<br />
i selvangivelsen<br />
Har du spareprodukter<br />
som skal<br />
føres i selvangivelsen<br />
er det viktig å gjøre<br />
det riktig, slik at<br />
skatten blir minst<br />
mulig.<br />
Av Trond Olsen<br />
24 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong><br />
Skatteregler kan være vanskelig<br />
både å forstå og forholde<br />
seg til. Men når du<br />
sparer i verdipapirfond vil<br />
heldigvis forvaltningsselskapet<br />
utføre alle nødvendige<br />
beregninger, og besørge all<br />
nødvendig innrapportering<br />
til skattemyndighetene.<br />
Dette sparer deg for mye arbeid,<br />
men det er viktig å<br />
sjekke at innrapporterte tall i<br />
selvangivelsen stemmer med<br />
de oversikter du selv har fått<br />
fra forvaltningsselskapet eller<br />
Verdipapirsentralen<br />
(VPS). Samtidig er det viktig<br />
å kjenne til skattereglene,<br />
så her får du en oversikt til<br />
bruk for kontrollen av selvangivelsen.<br />
Aksje- og<br />
kombinasjonsfond<br />
Avkastningen på andelene i<br />
aksje- og kombinasjonsfond<br />
beskattes først når andelene<br />
selges (realisasjon/innløsning).<br />
Det vil si at du kun<br />
trenger å tenke på dette hvis<br />
du har solgt i løpet av 2009.<br />
En eventuell gevinst beskattes<br />
med 28 prosent.<br />
Den skattepliktige gevin-<br />
sten finner du ved å ta utgangspunkt<br />
i salgssummen,<br />
trekke fra kostnader ved salget,<br />
kostprisen og ubenyttet<br />
skjermingsfradrag (netto<br />
salgssum minus skattemessig<br />
inngangsverdi). Gevinsten<br />
finner du i selvangivelsens<br />
post 3.1.9.<br />
Realisert kurstap på andelene<br />
er fradragsberettiget etter<br />
samme skattesats. Tapet<br />
beregnes på samme måte<br />
som gevinsten, men skjermingsfradraget<br />
faller bort.<br />
Tapet står i selvangivelsen<br />
post 3.3.9. Sjekk at opplysningene<br />
i selvangivelsen<br />
stemmer med realisasjonsoppgaven<br />
fra forvaltningsselskapet<br />
eller VPS. Er beløpene<br />
korrekte trenger du<br />
ikke foreta deg noe mer.<br />
Har du andelene i behold,<br />
vil ligningsverdien, som utgjør<br />
100 prosent av markedsverdien<br />
per 1. januar i<br />
ligningsåret, stå som skattepliktig<br />
formue i selvangivelsen<br />
post 4.1.4.<br />
Pengemarkeds- og<br />
obligasjonsfond<br />
Rentefond utbetaler skatte-<br />
pliktig inntekt til andelseierne,<br />
og utbetalingene vil<br />
vanligvis bli automatisk<br />
reinvestert i nye andeler.<br />
Rentene er skattepliktig som<br />
kapitalinntekt, og skattesatsen<br />
er 28 prosent.<br />
Urealiserte kursgevinster<br />
på verdipapirer som fondet<br />
har investert i, kommer til<br />
beskatning for andelseier når<br />
han realiserer sine andeler.<br />
Urealiserte kurstap er på tilsvarende<br />
måte fradragsberettiget<br />
for andelseier.<br />
Har du andelene i behold,<br />
vil ligningsverdien, som utgjør<br />
100 prosent av markedsverdien<br />
per 1. januar<br />
<strong>2010</strong> stå som skattepliktig<br />
formue i selvangivelsen post<br />
4.1.5.<br />
Skatteregler for<br />
aksjeeiere<br />
Har du aksjer eller egenkapitalbevis<br />
(tidligere grunnfondsbevis)<br />
i et norsk selskap<br />
eller et utenlandsk selskap<br />
registrert på Oslo Børs,<br />
vil du motta skjemaet RF-<br />
1088 ”Oppgave over aksjer<br />
og egenkapitalbevis for<br />
2009” fra skatteetatens ak-
sjonærregister. Oppgaven vil<br />
inneholde opplysningene du<br />
trenger for å fylle ut selvangivelsen.<br />
På oppgavens første side<br />
finner du de beløp som Skatteetaten<br />
har beregnet og som<br />
skal stå i selvangivelsen.<br />
Dette kan være skattepliktig<br />
utbytte, skattepliktig gevinst,<br />
fradragsberettiget tap og<br />
skattemessig formuesverdi.<br />
Under det enkelte beløp i<br />
oppgaven er det angitt hvilken<br />
post i selvangivelsen<br />
som skal brukes. Skattepliktig<br />
utbytte og skattemessig<br />
formuesverdi skal være forhåndsutfylt<br />
i henholdsvis<br />
post 3.1.5 og 4.1.8. Skattepliktig<br />
gevinst eller fradragsberettiget<br />
tap er ikke forhåndsutfylt<br />
i selvangivelsen,<br />
og du må derfor selv overføre<br />
til selvangivelsen post<br />
3.1.8 gevinst og post 3.3.8<br />
tap.<br />
Er oppgaven ikke korrekt<br />
eller mangelfull må du gjøre<br />
endringer slik at den blir<br />
fullstendig og korrekt.<br />
Skjema RF-1088 er du bare<br />
pliktig til å levere dersom du<br />
gjør slike endringer i den.<br />
Aksjer i utenlandske selskap<br />
som ikke er registrert<br />
på Oslo Børs inngår ikke i<br />
skatteetatens aksjonærregister.<br />
Da må du selv sørge for<br />
å fylle ut og levere et eget<br />
skjema, RF-1059 ”Aksje- og<br />
andelsoppgave over inngangsverdi,<br />
utbytte og realisasjon<br />
for 2009”, som vedlegg<br />
til selvangivelsen. Dette<br />
skjemaet brukes til å innrapportere<br />
skattemessig inngangsverdi,<br />
beregne skatte-<br />
FOTO: BO MATHISEN<br />
Skjermingsfradrag<br />
pliktig utbytte, gevinst og<br />
fradragsberettiget tap.<br />
Det samme skjemaet må<br />
du fylle ut dersom du eier<br />
aksjer i et norsk selskap som<br />
har levert mangelfulle oppgaver<br />
til registeret. Du vil da<br />
se at aksjene er oppført i en<br />
egen kolonne i skjemaet RF-<br />
1088.<br />
Indeksobligasjoner<br />
og BMA<br />
Har du spart i indeksobligasjoner<br />
eller banksparing med<br />
aksjeindeksert avkastning vil<br />
du få fradrag for etableringskostnader<br />
(tegningsgebyr).<br />
Fradraget blir gitt når spareordningen<br />
er avsluttet.<br />
Et eventuelt avbruddsgebyr<br />
som kommer av at spareordningen<br />
blir avsluttet før<br />
bindingstiden er ute, blir<br />
regnet som tap og gir normalt<br />
ikke grunnlag for fradrag,<br />
bortsett fra når spareformen<br />
er i næring eller gjelder<br />
mengdegjeldsbrev.<br />
Utenfor næring kan avbruddsgebyr<br />
likevel avregnes<br />
mot eventuell positiv avkastning.<br />
Kunst og antikviteter<br />
Skjermingsfradraget er skjermingsgrunnlaget ganget med<br />
skjermingsrenten. For 2009 er skjermingsrenten 1,3 prosent.<br />
Årlig avkastning opptil skjermingsrenten er skattefri for deg<br />
som andelseier. Imidlertid gis det kun fradrag for skjermingsfradrag<br />
inntil skattepliktig gevinst er lik null. Ved realisering<br />
av kurstap vil ubenyttet skjermingsfradrag falle<br />
bort.<br />
Eksempel: Du kjøper andeler i aksjefond for 10.000 kroner.<br />
Skjerming for 2009 er 130 kroner, som tilsvarer 1,3<br />
prosent av 10.000 kroner.<br />
Hvis du selger andelene for 10.500 kroner i <strong>2010</strong> er gevinsten<br />
370 kroner (10.500 minus 10.000 minus 130). Selger<br />
du derimot for 9.000 kroner, får du ikke benyttet deg av<br />
skjermingsfradraget, og tapet blir derfor 1.000 kroner. (I eksempelet<br />
er det sett bort fra tegnings- og salgsgebyr).<br />
Det er fortsatt mulig å redusere<br />
formuesskatten ved å<br />
investere i innbo, kunst eller<br />
antikviteter til eget bruk i<br />
hus eller hytte. Det betales<br />
ikke formuesskatt på slike<br />
eiendeler med en forsikringsverdi<br />
under en million<br />
kroner. På verdier over dette<br />
legges 20 til 40 prosent av<br />
forsikringsverdien til grunn<br />
ved fastsetting av formuesskatten.<br />
Med andre ord: Er brannforsikringssummen<br />
på 2 millioner<br />
kroner, er skattepliktig<br />
formue i selvangivelsen<br />
320.000 kroner (Første 1<br />
mill: 0, neste 400.000: 20<br />
prosent, resterende 600.000:<br />
40 prosent).<br />
Det er skattefritt å kjøpe<br />
og selge kunst og antikviteter,<br />
så lenge det er til privat<br />
bruk. Gevinster på salg av<br />
kunst er unntatt beskatning<br />
hvis kunstverket faller inn<br />
under bestemmelsen som<br />
gjelder for innbo og løsøre.<br />
Hvis man ikke har drevet<br />
med planmessig oppkjøp av<br />
kunst med tanke på å selge<br />
videre, kan man selge så<br />
mye kunst man vil uten å betale<br />
skatt på gevinsten. Vel å<br />
merke hvis kunsten har<br />
hengt på veggen hjemme.<br />
Slik er det også med alt annet<br />
inventar - hjemme og på<br />
hytta - som stiger i verdi;<br />
man har lov til å selge det<br />
videre uten å betale skatt.<br />
I tilfeller hvor kunstkjøp<br />
er gjort som en ren investering;<br />
det er ikke "brukt" som<br />
innbo – altså hengt på veggen<br />
– men lagt i en safe, så<br />
er man utenfor området for<br />
skattefrihet. For den som<br />
driver med kunsthandel som<br />
profesjon vil nok en slik fortjeneste<br />
måtte medtas som<br />
virksomhetsinntekt.<br />
SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong> 25
Har du eiendom<br />
i utlandet?<br />
Stadig flere skaffer seg bolig eller<br />
fritidseiendom i utlandet. Slik fører du det i<br />
selvangivelsen.<br />
Av Therese Karoline Gjerde<br />
Hovedregelen er at det blir<br />
full skatteplikt i Norge på<br />
eiendommer du har i utlandet.<br />
Dermed kan du risikere<br />
å måtte betale skatt både i<br />
Norge og i det landet du har<br />
boligen i – noe du selvsagt<br />
vil unngå. Norge har også<br />
inngått en rekke skatteavtaler<br />
for å hindre dette. Disse<br />
avtalene varierer fra land til<br />
land, og må derfor sjekkes<br />
nøye.<br />
Ingen avtale eller<br />
kreditavtale<br />
Hvis Norge ikke har skatteavtale<br />
med landet hvor du<br />
har bolig, eller Norge har en<br />
såkalt kreditavtale med det<br />
landet, skal du vanligvis føre<br />
opp eiendommen i utlandet<br />
som formue – som om eiendommen<br />
var i Norge. Det er<br />
norske regler som i utgangspunktet<br />
gjelder, ettersom du<br />
skatter til Norge. Eksempler<br />
på kreditavtaleland er Spania,<br />
Sverige, Frankrike og<br />
Polen.<br />
Samtidig har du rett til<br />
fullt fradrag for all gjeld og<br />
alle gjeldsrenter. Det er uten<br />
betydning om långiver er<br />
norsk eller utenlandsk.<br />
Så, hva gjør du i selvangivelsen?<br />
26 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong><br />
• Formue: En ligningsverdi<br />
fastsatt som om eiendommen<br />
hadde ligget i Norge<br />
skal med på selvangivelsen<br />
i post 4.6.1. For<br />
nyervervet eiendom må<br />
man selv fastsette en ligningsverdi<br />
som oppgis.<br />
Normalt godtas 20 % av<br />
markedsverdien. For<br />
eiendommer man allerede<br />
eier og som tidligere<br />
har vært med på selvangivelsen<br />
skal opplysningene<br />
være forhåndsutfylt.<br />
Sjekk! Se for øvrig egen<br />
artikkel om formuesverdsettelse<br />
av fast eiendom.<br />
• Gjeld: Før opp gjelden<br />
per 31.12 i inntektsåret i<br />
post 4.8.3.<br />
• Gjeldsrenter: Før opp<br />
gjeldsrenter i post 3.3.2.<br />
• Dobbeltbeskatning? Dersom<br />
du blir formuesbeskattet<br />
i begge land for<br />
formuesverdien på eiendommen,<br />
kan du kreve<br />
kreditfradrag i Norge dersom<br />
det er snakk om<br />
sammenlignbare skatter.<br />
Dette vil f. eks. gjelde<br />
formuesskatten i Spania,<br />
men ikke eiendomsskatten<br />
i Sverige. Legg ved<br />
dokumentasjon på betalt<br />
skatt i utlandet (evt. etter-<br />
send) og fyll ut RF-1147<br />
som vedlegg til selvangivelsen.<br />
Unntaksavtale<br />
Hvis du eier eiendom i land<br />
Norge har inngått skatteavtale<br />
med, og der unntaksmetoden<br />
benyttes, skal fradrag<br />
for gjeld og gjeldsrenter<br />
i det norske<br />
skatteoppgjøret reduseres.<br />
Du skal imidlertid ikke<br />
skattlegges for ligningsverdien<br />
av eiendommen i<br />
Norge. Eksempler på slike<br />
land er Italia, USA og Portugal.<br />
Det er fordi eiendommen<br />
ikke beskattes i Norge at fradraget<br />
for gjeld og gjeldsrenter<br />
reduseres. Det er forholdet<br />
mellom verdien av<br />
fast eiendom i utlandet og<br />
bruttoverdien av de samlede<br />
eiendelene, basert på ligningsmessige<br />
verdier, som<br />
er grunnlaget for reduksjonen.<br />
Eksempel:<br />
Total global brutto formue:<br />
1.000.000 kroner<br />
Formue i fast eiendom i Italia:<br />
200.000 kroner<br />
Total global gjeld: 500.000<br />
kroner<br />
Totale globale gjeldsrenter:<br />
20.000 kroner<br />
1/5 av formuen ligger i<br />
unntaksskatteavtaleland<br />
(200.000/1.000.000) – det<br />
vil si at gjeld og gjeldsrentene<br />
skal reduseres med 1/5,<br />
følgelig får du bare fradrag<br />
for 400.000 i gjeld og
16.000 i gjeldsrenter.<br />
For ektefeller ser man på<br />
samlet formue og samlet<br />
gjeld.<br />
Denne regneoperasjonen<br />
gjøres automatisk ved ligningen,<br />
og er ikke noe skattyter<br />
selv må gjøre.<br />
Så, hva gjør du i selvangivelsen?<br />
• Formue: For å gi skattekontoret<br />
et grunnlag for å<br />
beregne gjeld- og gjeldsrentereduksjonen<br />
skal det<br />
oppgis en ligningsverdi i<br />
selvangivelsen. Dette<br />
gjøres etter de regler som<br />
er gjengitt i forrige avsnitt.<br />
Oppgi hvilket land<br />
du har eiendom i, og<br />
skriv at selve eiendommen<br />
ikke er skattepliktig<br />
til Norge.<br />
• Gjeld: Før opp all gjeld,<br />
også gjeld i utlandet per<br />
31.12 i inntektsåret i post<br />
4.8.3.<br />
• Gjeldsrenter: Før opp<br />
gjeldsrenter i post 3.3.2.<br />
Salg av fritidsbolig i<br />
utlandet<br />
Også når du selger utenlandsboligen<br />
er det avgjørende<br />
hvilken metode skatteavtalen<br />
benytter for å unngå<br />
dobbeltbeskatning.<br />
Benyttes unntaksmetoden,<br />
vil gevinst/tap ikke være<br />
skattepliktig/fradragsberettiget<br />
i Norge. Skattlegges du i<br />
utlandet vil dette være en endelig<br />
skatt.<br />
Hvis skatteavtalen benytter<br />
kreditmetoden, vil en gevinst<br />
i utgangspunktet være<br />
skattepliktig til Norge. Gevinsten<br />
vil imidlertid kunne<br />
være skattefri etter de vanlige<br />
reglene for fritidseiendom<br />
dersom eiendommen<br />
har vært eid i mer enn fem<br />
år, og blitt benyttet som egen<br />
fritidsbolig i minst fem av de<br />
siste åtte årene før salget i<br />
egen eiertid. Skattefritak kan<br />
også være aktuelt etter reglene<br />
om bo- og brukstid for<br />
boligeiendom.<br />
Dersom gevinsten er skattepliktig<br />
til Norge, vil det<br />
kunne kreves fradrag for den<br />
skatten som er betalt til det<br />
andre landet etter kreditmetoden.<br />
Så, hva gjør du i selvangivelsen?<br />
• Skattepliktig gevinst ved<br />
salg eller annen realisa-<br />
FOTO: SCANSTOCKPHOTO<br />
IKKE HELT SOM I<br />
NORGE: Eiendom i utlandet<br />
behandles på forskjellige<br />
måter i selvangivelsen, alt<br />
avhengig av hvilke avtaler<br />
Norge har med de<br />
forskjellige landene.<br />
sjon føres i post 3.1.11.<br />
• Fradragsberettiget tap<br />
ved salg eller annen realisasjon<br />
føres i post 3.3.6.<br />
• Formue: Eiendom som<br />
du ikke lenger eier per<br />
31.12 skal ikke med på<br />
selvangivelsen. For eiendom<br />
i unntaksskatteavtaleland<br />
er opplysninger<br />
om ligningsverdi heller<br />
ikke aktuelt i salgsåret.<br />
• Gjeldsrenter: Før opp<br />
gjeldsrenter i post 3.3.2.<br />
Ved eiendom i unntaksavtaleland<br />
skal det ikke<br />
skje noen gjeld- og<br />
gjeldsrentebegrensning i<br />
salgsåret.<br />
• Dobbeltbeskatning? Dersom<br />
du blir beskattet i<br />
begge land for gevinsten<br />
ved salget, kan du kreve<br />
kreditfradrag i Norge dersom<br />
det er snakk om<br />
sammenlignbare skatter.<br />
Legg ved dokumentasjon<br />
på betalt skatt i utlandet<br />
(evt. ettersend) og fyll ut<br />
RF-1147 som vedlegg til<br />
selvangivelsen.<br />
SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong> 27
Fradragene for<br />
selvstendig næringsdrive<br />
For å hjelpe deg litt<br />
på vei i jobben med å<br />
fylle ut næringsoppgaven:<br />
Her er<br />
noen av de vanligste<br />
fradragene for<br />
næringsdrivende<br />
– med beskrivelse av<br />
hvordan de skal føres.<br />
Av Kjell Magne Ryland<br />
28 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong><br />
Aller først: Du får ikke fradrag<br />
for private utgifter. Det<br />
vil si at helse-, sykdoms - og<br />
treningsutgifter er noe du må<br />
ta på egen kappe.<br />
Men til gjengjeld finnes<br />
det en rekke andre muligheter<br />
til å krympe skatten. Du<br />
må bare vite hvor du finner<br />
fradragene – og hvordan de<br />
skal føres.<br />
Bilkostnader<br />
Hvis du i løpet av året bruker<br />
din private bil i virksomheten,<br />
får du fradrag for 3,50<br />
kroner per kilometer inntil<br />
6.000 kilometer per bil.<br />
Maksimalt fradrag per bil<br />
blir dermed 21.000 kroner.<br />
Du har ingen plikt til å<br />
føre kjørebok, men en korrekt<br />
utfylt kjørebok som viser<br />
hvor mye du faktisk har<br />
kjørt i næringen vil ofte ha<br />
stor bevismessig verdi overfor<br />
skattemyndighetene, og<br />
er derfor helt klart å anbefale.<br />
Krever du fradrag etter<br />
kilometersats trenger du ikke<br />
levere bilskjema (RF-1125).<br />
Fradraget skal føres i næringsoppgaven<br />
post 7080.<br />
Hvis derimot kjøringen<br />
overstiger 6.000 kilometer<br />
per år per bil skal bilen anses<br />
som driftsmiddel i næring.<br />
Du vil da få fradrag<br />
for alle faktiske kostnader<br />
ved bilholdet, inkludert de<br />
private. Imidlertid vil en sjablongmessig<br />
andel, som skal<br />
tilsvare den private bruken,<br />
tilbakeføres.<br />
Denne tilbakeføringen av<br />
privat bruk fastsettes som<br />
hovedregel på grunnlag av<br />
en andel av bilens listepris.<br />
For inntektsåret 2009 blir du<br />
skattlagt for 30 prosent av<br />
bilens listepris opp til kr<br />
257.100, og 20 prosent av<br />
bilens listepris over 257.100.<br />
For biler registrert første<br />
gang før 1. januar 2006, skal<br />
det ved utregningen tas utgangspunkt<br />
i 75 prosent av<br />
bilens listepris. Den skattepliktige<br />
fordelen skal likevel<br />
ikke overstige 75 % av be-<br />
Eksempel<br />
Bil anskaffet i 2006. Listepris som ny kr 300.000. Totale driftskostnader i 2009 kr 55.000.<br />
Beregnede avskrivninger kr 29.161 (300.000*0,83*0,83*0,83*0,17).<br />
Sjablontillegg Beregnede samlede kostnader<br />
regnede samlede kostnader<br />
ved bilholdet. Husk at avskrivningen<br />
av bilen skal tas<br />
med i beregningsgrunnlaget.<br />
Avskrivningssatsen som skal<br />
benyttes ved beregning av<br />
maksimal privat fordel er 17<br />
prosent av bilens listepris<br />
som ny.<br />
Hjemmekontor<br />
Næringsdrivende som har<br />
hjemmekontor i egen bolig<br />
kan kreve fradrag for det.<br />
Dette fradraget fører du i<br />
post 7700 i næringsoppgaven.<br />
Det forutsettes at kontoret<br />
kun er til bruk i næring.<br />
Du kan velge mellom et<br />
standardbeløp på 1.500 kroner<br />
per år eller en forholdsmessig<br />
andel av faktiske<br />
kostnader på boligen (forsikring,<br />
kommunale avgifter,<br />
ytre vedlikehold og liknende).<br />
En klar ulempe ved<br />
å bruke et rom i egen bolig<br />
til hjemmekontor når du driver<br />
næringsvirksomhet, er at<br />
du ikke opparbeider botid i<br />
257.100 x 30 % kr 77.130 Driftskostnader kr 55.000<br />
42.900 x 20 % kr 8.580 + Avskrivning kr 29.161<br />
Total beregnet kostnad kr 84.161<br />
Beregnet privat fordel kr 85.710 75 % av kr 84.161 kr 63.120<br />
Inntektstillegget for privat bruk vil være det som er lavest av sjablongtillegget og beregnede samlede kostnader.<br />
I dette eksemplet skal altså kr 63.120 legges til innehavers inntekt i post 7099. Beløpet som du fører i post 7099 må du<br />
også føre som privat uttak i post 2075.
nde<br />
PENGER Å SPARE: Det er mye å hente på å få med seg<br />
alle fradragene når du er selvstendig næringsdrivende.<br />
hjemmekontordelen. Har du<br />
hjemmekontor i en bolig<br />
som skal selges med gevinst<br />
bør du derfor vurdere å avvikle<br />
hjemmekontoret minst<br />
ett år før salget avtales, og i<br />
stedet bruke det som en del<br />
av din bolig.<br />
Telefon og bredbånd<br />
Har du kontor utenfor din<br />
egen bolig, vil utgifter til<br />
fasttelefon og bredbånd tilknyttet<br />
kontoret i utgangspunktet<br />
kunne føres til fradrag<br />
i sin helhet. Hvis du har<br />
en telefon du både bruker på<br />
jobb og privat, noe som normalt<br />
sett vil si en mobiltelefon,<br />
får du bare delvis fradrag.<br />
Fradraget for mobiltelefonbruken<br />
må reduseres med<br />
sjablonbeløpet for privat<br />
bruk, inntil 4.000 kroner.<br />
Har du to abonnementer (for<br />
eksempel mobiltelefon og<br />
bredbånd), som brukes både<br />
i næring og privat, er sjablonbeløpet<br />
for privat bruk<br />
6.000 kroner. Kostnadene<br />
føres brutto i næringsoppgaven<br />
post 6995, dvs. utlegget<br />
(inklusive mva) redusert for<br />
mva på næringsdelen, mens<br />
tilbakeføringen for privat<br />
fordel (sjablonen) føres i<br />
post 7098. Beløpet som du<br />
fører i post 7098 må du også<br />
føre som privat uttak i post<br />
2068.<br />
Eksempel:<br />
Det er brukt 2 elektroniske<br />
kommunikasjonsmidler i<br />
næring og privat. Total kostnad<br />
er kr 15.000 inklusive<br />
mva. I post 6995 føres bruttobeløpet<br />
(kr 15.000)<br />
FOTO: BO MATHISEN<br />
÷ mva-delen av kr 9.000<br />
(kr 1.800) = kr 13.200.<br />
Kr 6.000 tilbakeføres som<br />
privat fordel i post 7098.<br />
Reiseutgifter<br />
Som næringsdrivende er du<br />
underlagt bokføringsplikt,<br />
hvilket innebærer at alle<br />
kostnader må kunne dokumenteres<br />
med originalbilag.<br />
Du kan altså ikke kreve fradrag<br />
for reise- og diettkostnader<br />
etter statens satser.<br />
Dersom du for enkelte perioder<br />
mangler dokumentasjon<br />
eller har vanskeligheter med<br />
å skaffe dokumentasjon, kan<br />
du benytte statens satser som<br />
utgangspunkt for skjønnsmessig<br />
fradrag.<br />
Du kan fradragsføre alle<br />
reisekostnader som er pådratt<br />
i næringen, for eksempel<br />
reise til kunder, kurs,<br />
møter og lignende. Faktiske<br />
reise- og diettkostnader føres<br />
i næringsoppgaven post<br />
7165.<br />
Andre reiseutgifter, for<br />
eksempel daglig reise til<br />
kontoret (eller annet fast arbeidssted),<br />
eller reise på<br />
grunn av pendling, følger<br />
vanlige regler og føres direkte<br />
inn i selvangivelsen.<br />
Overtidsmat<br />
Hvis du har ekstra lange arbeidsdager<br />
(over 12 timer)<br />
kan du som selvstendig næringsdrivende<br />
fradragsføre<br />
matutgiftene dine. Faktiske<br />
kostnader til overtidsmat føres<br />
i næringsoppgaven post<br />
7165.<br />
Pensjonssparing<br />
Selvstendig næringsdrivende<br />
får fradrag for frivillig pensjonssparing<br />
etter innskuddspensjonsloven.Maksimal<br />
sparing er 4 prosent av<br />
personinntekt (pensjonsgivende<br />
inntekt) mellom 1 G<br />
(grunnbeløpet i folketrygden)<br />
og 12 G.<br />
I tillegg kan du, dersom<br />
du har en slik pensjonssparing,<br />
velge å sikre deg ved<br />
uførhet. Det gis også fradrag<br />
for det du betaler for premiefritak<br />
ved uførhet. Premien<br />
skal føres til fradrag i næringsoppgaven<br />
post 5950,<br />
ikke i selvangivelsen. Dette<br />
gjør ordningen særlig gunstig<br />
siden du da kan få en<br />
skattebesparende effekt på<br />
inntil 51 prosent avhengig<br />
av din marginalskatt. Du kan<br />
få fradrag i næringsoppgaven<br />
for 2009 for premie som<br />
innbetales innen 31. mars<br />
<strong>2010</strong>.<br />
Eksempel:<br />
Personinntekt næringen<br />
kr 600.000. (1 G= 72.881<br />
kroner fra 1. mai 2009)<br />
Du vil da kunne spare<br />
kr 21 084 ((600.000 –<br />
72.881) x 4 %) til pensjon i<br />
2009. Spart skatt<br />
kr 10.120 (21.084 x 48 %).<br />
Sykdom, fødsel,<br />
ulykke<br />
Næringsdrivende har ved<br />
sykdom krav på sykepenger<br />
først etter 16 dager, og da<br />
begrenset til 65 prosent av<br />
personinntekten – opp til 6<br />
G (1 G= 72.881 kroner fra 1.<br />
mai 2009). Det vil få at det<br />
maksimale du kan i sykepenger<br />
er 437.286 kroner,<br />
noe som i så fall innebærer<br />
at du må ha hatt en personinntekt<br />
over 672.750 kroner.<br />
Det kan tegnes forsikring<br />
med folketrygden for å få<br />
høyere dekning av inntektstapet.<br />
Øvre grense for sykepengegrunnlaget<br />
på 6 G<br />
(grunnbeløp) gjelder selv om<br />
forsikring er tegnet. Det kan<br />
tegnes tre alternative forsikringer:<br />
• 65 prosent av sykepengegrunnlaget<br />
fra første sykedag<br />
• 100 prosent av sykepengegrunnlaget<br />
fra 17. sykedag<br />
• 100 prosent av sykepengegrunnlaget<br />
fra første sykedag<br />
Premien fastsettes i prosent<br />
av forventet pensjonsgivende<br />
årsinntekt som selvstendig<br />
næringsdrivende.<br />
Høyeste premiegrunnlag er<br />
seks ganger grunnbeløpet.<br />
Premien skal inn på selvangivelsen<br />
post 3.2.18. Til-<br />
SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong> 29
leggsdekning for sykepenger<br />
tegnet i et forsikringsselskap<br />
er ikke fradragsberettiget,<br />
verken i næringsoppgaven<br />
eller på selvangivelsen. Det<br />
er mulig å tegne en frivillig<br />
yrkesskadedekning hos<br />
NAV. En slik forsikring gir<br />
rett til særytelser ved yrkesskade,<br />
for eksempel menerstatning.<br />
Du får fradrag for<br />
premien (0,4 prosent) i selvangivelsen<br />
post 3.2.2.<br />
Uføre- og ulykkesforsikring<br />
for næringsdrivende er<br />
begrenset til 700 kroner,<br />
som føres i selvangivelsen<br />
post 3.2.2.<br />
Kontingenter<br />
Hvis du er medlem av en yrkes-<br />
eller næringsorganisasjon<br />
kan du få fradrag for<br />
betalt kontingent. Det stilles<br />
krav til at organisasjonen er<br />
30 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong><br />
landsomfattende og har som<br />
formål å ivareta faglige og<br />
økonomiske interesser. Fradraget<br />
er begrenset til 3.600<br />
kroner eller 2 promille av<br />
virksomhetens samlede<br />
lønnsutbetaling året forut for<br />
inntektsåret. I tillegg vil<br />
kontingent som du betaler til<br />
serviceorganisasjoner være<br />
fradragsberettiget uten noen<br />
beløpsbegrensning. Fradrag<br />
for kontingenter føres i næringsoppgaven<br />
post 7495.<br />
Utdanning<br />
Du kan kreve fradrag for<br />
kostnader til kurs som du tar<br />
for å vedlikeholde din utdannelse<br />
eller holde deg àjour<br />
med utviklingen innen ditt<br />
fagfelt. Forutsetningen er at<br />
du bruker denne utdannelsen<br />
i ditt daglige arbeid. Fradraget<br />
føres i næringsoppgaven<br />
Slipper å levere næringsoppgave<br />
post 6995.<br />
Utgifter til grunnutdannelse<br />
og videreutdannelse er<br />
det ikke fradragsrett for.<br />
Arbeidstøy<br />
Det er bare fradrag for arbeidstøy<br />
hvis du har en type<br />
jobb hvor det kreves spesielt<br />
arbeidstøy (som vernetøy),<br />
klær som ikke kan brukes<br />
privat (som sceneklær for en<br />
musiker) eller hvor det er<br />
spesielt stor slitasje på tøyet.<br />
Fradraget føres i næringsoppgaven<br />
post 6500.<br />
Kjøp av driftsmiddel<br />
Hvis du for eksempel har<br />
kjøpt verktøy eller kontormøbler<br />
og verdien per enhet<br />
er under 15.000 kroner, kan<br />
du fradragsføre hele beløpet<br />
direkte. Det stilles krav til at<br />
driftsmiddelet hovedsakelig<br />
er anskaffet til bruk i næringen<br />
og verdiforringes ved<br />
slit og elde. Fradraget føres i<br />
næringsoppgaven post 6500.<br />
Dersom verdien er over<br />
15.000 kroner må driftsmiddelet<br />
tas inn på saldo og avskrives.<br />
Årets avskrivninger<br />
føres i næringsoppgaven<br />
post 6000.<br />
Har du i løpet av 2009 ervervet<br />
driftsmiddel som inngår<br />
i saldogruppe d (personbiler,<br />
maskiner, inventar og<br />
lignende), kan du i tillegg til<br />
den ordinære avskrivningssatsen<br />
på 20 %, avskrive<br />
driftsmiddelet med inntil 10<br />
% av kostprisen. Denne ekstraavskrivningen<br />
foretas separat<br />
fra saldoavskrivninger<br />
og vil således ikke redusere<br />
grunnlaget for saldoavskrivning<br />
i 2009.<br />
Driver du i liten skala? I så fall kan det være at du slipper å levere næringsoppgave og skjema for<br />
beregning av personinntekt som vedlegg til selvangivelsen for inntektsåret 2009.<br />
Som hovedregel vil næringsdrivende være pliktig til å levere næringsoppgave som vedlegg til selvangivelsen. Med virkning<br />
fra inntektsåret 2009 er det imidlertid innført en innrapporteringsordning med fritak for å levere næringsoppgave som vedlegg<br />
til selvangivelsen for enkelte personlige næringsdrivende.<br />
Fritaket gjelder enkeltpersonforetak som driver virksomhet og har brutto driftsinntekt (tilsvarende post 9900 i næringsoppgaven)<br />
som ikke overstiger 50 000 kroner. Det stilles videre som vilkår at du er skattemessig bosatt i Norge, og at du ikke er<br />
regnskapspliktig etter regnskapsloven. Dessuten må du ikke være registreringspliktig etter mva-loven. Etter mva-loven § 2-1<br />
må du registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak har oversteget 50.000 kroner i løpet av en 12 måneders<br />
periode.<br />
Krever du næringsinntekten fordelt med ektefelle, har drevet mer enn én virksomhet i året, har drevet virksomhet som er<br />
skattepliktig til mer enn én kommune eller krever fradrag i skatt for kostnader til forskning og utvikling må du fortsatt levere<br />
næringsoppgave. Fritaket gjelder heller ikke for primærnæringene:<br />
• reindrift,<br />
• jordbruk/gartneri,<br />
• skiferproduksjon i Finnmark og Nord-Troms når det kreves ”skiferfradrag”,<br />
• skogsinntekt som skal gjennomsnittslignes<br />
Dessuten er blant annet serveringssteder og transportsektoren utenfor, nærmere bestemt:<br />
• skattytere som plikter å levere følgende ligningsskjemaer:<br />
- RF-1122 « Tilleggsskjema for overnattings- og serveringssteder som serverer øl, [...]»<br />
- RF-1223 « Tilleggsskjema for drosje- og lastebilnæringen mv. »<br />
- RF-1189 « Årsoppgjør for utleie mv. av fast eiendom » sammen med RF-1084 «Avskrivningsskjema » som både gjelder<br />
næringsvirksomhet og den utleide eiendommen<br />
Dersom du kan og ønsker å benytte deg av fritaket fra plikten til å levere næringsoppgave skal du oppgi brutto driftsinntekter,<br />
totale fradragsberettigede driftskostnader og driftsresultat direkte i «Selvangivelse for næringsdrivende mv. » (RF-1030) i<br />
egne felt. Det skal fortsatt beregnes personinntekt, men « Skjema for beregning av personinntekt » (RF-1224) er i disse tilfellene<br />
frivillig. Dersom du ikke leverer skjemaet, legges det beløp som du har ført i selvangivelsen som driftsresultat til grunn<br />
som beregnet personinntekt ved skatteberegningen. Skjemaet må imidlertid leveres dersom du har negativ beregnet personinntekt<br />
for inntektsåret 2009 eller negativ beregnet personinntekt til fremføring fra tidligere år.<br />
Dersom du omfattes av fritaket vil du ikke ha bokføringsplikt etter bokføringsloven § 2, men må dokumentere transaksjoner<br />
og balansen i samsvar med bokføringsloven §§ 10 og 11 og bokføringsforskriften kapittel 5, 6 og 8. Dokumentasjonen (bilag)<br />
skal oppbevares i samsvar med bokføringsloven § 13 og bokføringsforskriften kapittel 7 og 8.
STOR AKTIVITET<br />
Det har vært stor aktivitet i Skattebetalerforeningen i 2009,<br />
men foreningen har også merket den økonomiske usikkerheten<br />
i første halvår. Dette har gitt seg utslag i en mindre<br />
tilbakegang på medlemssiden, som besto av 18.178<br />
personer og bedrifter ved utgangen av 2009. Per 31.12.08<br />
hadde foreningen i overkant av 19.000 medlemmer. Det var<br />
også litt færre deltakere på våre ulike kurs enn i 2008, men<br />
etterspørselen etter skattejuridisk bistand har vært stabil.<br />
Foreningen har tydelig markert sine standpunkter i viktige<br />
skattepolitiske saker, og oppmerksomheten i media har også<br />
vært større enn tidligere. Dette har medført at kjennskapen<br />
til foreningen er økende.<br />
1. Strategi<br />
Dagens strategi ble utformet og vedtatt av styret høsten<br />
2006 og skal være retningsgivende for foreningens virksomhet<br />
til og med <strong>2010</strong>. I følge visjonen skal vi ”gjøre skattehverdagen<br />
enklere”, og foreningen skal fremstå som kompetent,<br />
modig og tilgjengelig. Virksomheten skal baseres på<br />
fire pilarer:<br />
• Påvirke skatte- og avgiftspolitikken<br />
• Informere om skatt og skatterelaterte temaer<br />
• Bistå enkeltmedlemmer i skattejuridiske spørsmål<br />
• Skape avgifts- og skatteengasjement<br />
Strategien blir konkretisert og realisert via årlige<br />
handlingsplaner, som er nært knyttet til budsjett og<br />
godkjennes av foreningens styre. Strategien legger større<br />
vekt på skattepolitikk enn tidligere, og denne delen av<br />
virksomheten baseres på et eget skattepolitisk prinsipprogram<br />
og en årlig prioriterings- og tiltaksplan.<br />
2. Aktiviteter<br />
Skattebetalerforeningens aktiviteter kan grupperes i<br />
henhold til de fire strategiske pilarene:<br />
2.1. Påvirke skatte- og avgiftspolitikken<br />
Skattebetalerforeningen påvirker skatte- og avgiftspolitikken<br />
gjennom omtale av ulike problemstillinger i media, direkte<br />
kontakt med politikere samt embetsverk og via skriftlige og<br />
muntlige høringer. Vi har vært involvert i svært mange saker,<br />
og disse har vært prioritert i 2009:<br />
• Foreningen har fortsatt jobbet mot offentliggjøring av<br />
skattelistene, noe som har vært spesielt viktig etter at<br />
reglene for publisering ble endret i 2007 slik at listene<br />
igjen ble tilgjengelige på 140 ulike nettsteder året rundt.<br />
Vi fikk i 2008 utredet hvorvidt offentliggjøringen strider<br />
mot Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen, men<br />
det ble ikke tatt rettslig skritt siden dette ville bli kost-<br />
bart og en endring sannsynligvis<br />
ville tvinge seg frem før en<br />
rettslig avgjørelse forelå.<br />
Skattebetalerforeningen markerte<br />
imidlertid tydelig sin motstand mot offentliggjøring<br />
i media i oktober og er glad for at dagens finansminister<br />
i en pressemelding 27.11 hevdet at ”Finansdepartementet<br />
vil nøye vurdere om det er behov for endringer i reglene<br />
om offentliggjøring av skattelistene”. Vi har på<br />
denne bakgrunn utredet hvordan publiseringen kan begrenses<br />
på en politisk akseptabel måte og vil tidlig i<br />
<strong>2010</strong> presentere våre forslag overfor aktuelle politikere.<br />
• Skattebetalerforeningen er kritisk til dagens kommunale<br />
eiendomsskatt og har vært spesielt negativ til endringene<br />
i juni 2006, som fra og med 2007 gir kommunene<br />
anledning til å kreve eiendomsskatt på fritidsboliger.<br />
Hytteeiere har ikke stemmerett ved lokalvalg, og det kan<br />
dermed være fristende for lokalpolitikere å kreve en for-<br />
«tilgjengelige på 140<br />
nettsteder året rundt»<br />
holdsvis høy skatt av hytteeierne og skjerme lokalbefolkningen.<br />
Vi har på denne bakgrunn nøye fulgt utviklingen<br />
i ulike kommuner og grepet spesielt tak i Kragerø, hvor vi<br />
har klaget inn fastsetting av takstene til Fylkesmannen<br />
og Sivilombudsmannen uten å få medhold i det prinsipielle.<br />
Imidlertid fikk vårt medlem satt ned taksten og<br />
kommunen fikk kritikk for mangelfull grunngiving av<br />
takstene. Vi har også bistått<br />
«Hardere skattlagt<br />
enn fastboende»<br />
hytteeiere i Hjelmeland kommune,<br />
hvor eiere av fritidsboliger<br />
regulert som helårsbolig<br />
ble hardere skattlagt enn<br />
fastboende med identiske eiendommer. Begge sakene<br />
har fått stor oppmerksomhet i media og bidratt til at en<br />
del sentrale politikere har innsett at dagens ordning kan<br />
by på skjevheter.<br />
• Valgkampen foran Stortingsvalget i september var lite<br />
preget av skatt, og i den grad skatt ble berørt var temaet<br />
stort sett formuesskatten. Skattebetalerforeningen hevdet<br />
i denne forbindelse at formuesskatten bør fjernes<br />
over tid, noe som burde gjøres via en årlig økning av<br />
bunnfradragene som kommer alle skattytere til gode<br />
fremfor å unnta visse formuesgjenstander eller grupper.<br />
Vi hevdet også at formuesskatten i realiteten kun angår<br />
en femtedel av skattytere og at man i stedet også burde<br />
diskutere andre skatter, og ikke minst avgiftsnivået som<br />
rammer de med lav inntekt hardest. Politikerne var dessverre<br />
lite interessert i dette siden de er forholdsvis enige<br />
om avgiftspolitikken og formuesskatten er bedre egnet til<br />
å få frem partipolitiske skillelinjer.<br />
• Vi har deltatt på to høringer i Stortingets finanskomite,<br />
som dreide seg om forslag til innføring av kildeskatt og<br />
statsbudsjettet for <strong>2010</strong>. I forbindelse med innføring av<br />
kildeskatt fikk vi gjennomslag for at skattebegrensningsreglene<br />
også måtte gjelde for pensjonister bosatt i utlandet,<br />
men stortingsflertallet begrenset denne til å gjelde<br />
innenfor EØS-området. Når det gjelder Statsbudsjettet<br />
for <strong>2010</strong>, er Skattebetalerforeningen glad for at bunnfradraget<br />
for formuesskatten er betraktelig hevet. Selv om<br />
de gamle ligningsverdiene på bolig medførte mange<br />
skjevheter, har vi vært skeptiske til nye regler for fastsetting<br />
av ligningsverdiene. Det nye systemet tar ikke hensyn<br />
til tomteverdier og danner grunnlag for en betraktelig<br />
heving av formueskatten på private eiendommer på sikt.<br />
• Skatteunndragelesutvalget la frem sin innstiling i<br />
februar. Gry Nilsen fra Skattebetalerforeningen var medlem<br />
av utvalget og utgjorde en viktig del av utvalgets<br />
mindretall. Flertallet i utvalget foreslo en rekke ulike<br />
tiltak, som i sum flytter en del grenser og fremstår som<br />
uakseptable. Det foreslås blant annet at navn på skattytere<br />
som er ilagt skjerpet tilleggsskatt kan offentliggjøres,<br />
rådgiveres taushetsplikt skal begrenses og tredjepart<br />
skal i større grad gjøres ansvarlig ved unnlatelse av å<br />
betale skatter og avgifter. Vi vil dermed nøye overvåke<br />
hvordan regjeringen vil følge opp ulike deler av utvalgets<br />
forslag og fremme våre synspunkter på disse i relevante<br />
fora.<br />
• Vi har fortsatt fokusert på svart arbeid<br />
og muligheter for å redusere omfanget i<br />
private husholdninger ved å gi adgang til<br />
å trekke fra kostnader på selvangivelsen<br />
ved kjøp av enklere tjenester. Skattebetalerforeningen<br />
har gjennom året også deltatt i mange aktuelle debatter i<br />
media om fordeling av skatte- og avgiftsbyrdene mellom<br />
ulike grupper, hvor vi har hevdet at skattebyrden for de<br />
«fremstår som<br />
uakseptable»<br />
SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong> 31<br />
ÅRSRAPPORT 2009 ■
med lav inntekt bør reduseres og at innslagspunktet for<br />
lavest toppskattnivå bør heves for å unngå at personer<br />
med middels inntekt må betale toppskatt. Vi har i tillegg<br />
tatt opp spørsmålet om skattlegging av eiere av ikke<br />
børs-noterte selskaper med kapitalendringer samt skattlegging<br />
av arbeidsgivers dekning av treningskostnader,<br />
månedskort for kollektivbruk og overtidsmat.<br />
Skattebetalerforeningen gjennomførte også i 2009 sin<br />
tradisjonelle og landsomfattende undersøkelse av holdningene<br />
til en del skatte- og avgiftsmessige spørsmål. Synspunktene<br />
er stort sett sammenfallende over tid og viser blant<br />
annet at nordmenn er mer skeptiske til avgiftsnivået enn<br />
størrelsen på inntektsskatten. Resultatene av slike undersøkelser<br />
blir mye brukt i media og bidrar til å sette viktige<br />
saker på dagsorden.<br />
2.2. Informere om skatt og skatterelaterte temaer<br />
Foreningen har en rekke ulike kanaler for informasjon om<br />
skatt overfor medlemmer og andre målgrupper. <strong>Skattebetaleren</strong><br />
er fortsatt det viktigste kontaktpunktet med seks<br />
utgaver i året, og opplaget ligger i underkant av 20.000<br />
«har over<br />
50.000 lesere»<br />
32 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong><br />
eksemplarer. Fagpressens leserundersøkelse<br />
viser at hver utgave har over<br />
50.000 lesere, noe som er et svært høyt<br />
tall for et kombinert fag- og medlems-<br />
blad.<br />
Våre internettsider blir imidlertid et stadig viktigere<br />
medium overfor medlemmer, presse og andre interesserte, og<br />
vi valgte på nyåret å splitte internettdelen i to selvstendige<br />
nettssteder. Www.skatt.no skal dermed inneholde alt medlemsrelevant<br />
stoff inkludert lukket område for medlemmene<br />
og muligheter for innmelding gjennom en egen betalingsfunksjon.<br />
På den annen side skal www.skattebetaleren.no være et<br />
nyhetssted for skatterelaterte spørsmål, og dette nettstedet<br />
skal tilfredsstille Fagpressens krav til redaktøransvar og dermed<br />
være sikret redaksjonell uavhengighet. Besøkstallene er<br />
økende på begge nettstedene, og www.skatt.no hadde alene<br />
253.152 unike brukere i 2009. Www.skattebetaleren.no<br />
hadde 116.987 unike brukere i fjor, og de to nettstedene<br />
hadde til sammen 68.093 unike brukere i april måned.<br />
Foreningens medlemmer fikk også i januar 2009 tilsendt<br />
Skattefolder’n i papirformat, og SkatteNøkkelen ble samme<br />
måned gjort tilgjengelig for alle medlemmer i elektronisk<br />
form. NæringsNøkkelen kom også i ny versjon i mars og tilbys<br />
medlemmene til en rabattert pris. Skattenytt ble konvertert<br />
til elektronisk format fra og med januar 2009, og omleggingen<br />
har blitt godt mottatt blant leserne. Avgiftsnytt<br />
har vært utgitt i seks utgaver i papirformat.<br />
Våre kurs er den viktigste direkte kanalen for informasjon<br />
om skatt og genererer en vesentlig del<br />
av foreningens inntekter. Kursene er<br />
åpne for alle, men medlemmer får en<br />
betydelig rabatt på kursavgiften. Praktisk<br />
skatt- og regnskapskurs er foreningens viktigste tilbud<br />
og hadde 2.226 deltakere på ulike steder rundt om i landet<br />
i 2009. Vi hadde også 234 deltakere på våre øvrige kurs. I<br />
tillegg kommer bedriftsinterne kurs, som etter hvert har blitt<br />
en vesentlig inntektskilde.<br />
«viktigste<br />
direkte kanalen»<br />
2.3. Bistå enkeltmedlemmer i<br />
skattejuridiske spørsmål<br />
Bistand i skattejuridiske spørsmål er den viktigste fordelen<br />
for våre medlemmer. Denne tjenesten ytes via skattetelefonen,<br />
e-post og personlige konferanser i våre lokaler. Den<br />
første halve timen er gratis, og bistand utover dette<br />
faktureres til rimelige priser.<br />
Skattebetalerforeningens saksbehandlere har siste år<br />
besvart bortimot 6.000 telefoner og e–poster fra våre med-<br />
lemmer. I tillegg har det vært gjennomført 235 personlige<br />
konferanser med medlemmer. Det er også en tendens til at<br />
spørsmålene har blitt mer komplekse og tidkrevende å<br />
besvare enn tidligere.<br />
Foruten konkrete spørsmål knyttet til selvangivelse og<br />
næringsoppgave, har mange vært opptatt av arveavgift og<br />
andre spørsmål om overføringer til neste generasjon. Skatt<br />
på bolig og annen fast eiendom har<br />
også vært en gjenganger, og det kommer<br />
stadig flere spørsmål i forbindelse<br />
med flytting til og fra utlandet. Vi informerer<br />
også i stor grad om generelle skattejuridiske problemstillinger<br />
i media, noe som bidrar til å øke kjennskapen<br />
til foreningen og dokumentere vår kompetanse på området.<br />
Dette kommer dermed indirekte våre medlemmer til gode.<br />
Skattebetalerforeningen har et eget prosessfond, som kan<br />
yte støtte til domstolsbehandling av saker av prinsipiell<br />
interesse. Foreningen har i 2009 innvilget støtte til en sak.<br />
Vi er selvsagt også opptatt av at skatteetaten ikke skal<br />
gjøre større feil eller opptre urimelig overfor skattyterne. Ved<br />
utsendelse av selvangivelsene for 2008 i april fikk en rekke<br />
personlige skattytere ved en feiltakelse tilsendt selvangivelse<br />
for næringsdrivende, noe som førte til stor forvirring og uro.<br />
Vi presset imidlertid på slik at de fleste av disse skattyterne<br />
fikk skatteoppgjøret i juni og dermed ikke ble unødig skadelidende.<br />
Skattebetalerforeningen har også flere ganger i løpet<br />
«6000 telefoner<br />
og e-poster»<br />
av 2009 påpekt at skattytere med gjeld burde øke skattetrekket<br />
for å unngå restskatt etter hvert som rentenivået gikk<br />
raskt nedover i 2009. Skatteetaten har også beregnet for<br />
høye renteutgifter ved utstedelse av skattekort for <strong>2010</strong>, og<br />
vi har dermed gjennom media fått klart frem at alle med<br />
større lån bør sjekke skattekortet for <strong>2010</strong> ekstra nøye.<br />
Foreningen har også påpekt at det ikke er samsvar<br />
mellom skatteetatens ressurstilgang og utadrettet aktivitetsnivå.<br />
Etaten har de siste årene erstattet 435 ligningskontor<br />
med 99 skattekontor, fjernet fykeskattekontorene og organisert<br />
virksomheten i fem regioner. I tillegg er ligningsarbeidet<br />
automatisert via økende bruk av elektroniske selvangivelser,<br />
flere og bedre data fra tredjepart overføres elektronisk og såkalt<br />
stille aksept medfører at antall mottatte selvangivelser<br />
er sterkt redusert. På den annen side har bevilgningene økt<br />
fra år til år, og antall årsverk har ligget stabilt på 6.000. Til<br />
tross for dette er<br />
saksbehandlingstiden<br />
fortsatt alt for<br />
lang og dårlig, tilgjengeligheten<br />
overfor publikum er sterkt begrenset og antall<br />
kontroller er for få og overfladiske. Vi håper at politikerne<br />
vil gripe fatt i disse problemstillingene i forbindelse<br />
med evalueringen av etatens siste omorganisering, som skal<br />
foregå i <strong>2010</strong>.<br />
«saksbehandlingstiden fortsatt<br />
alt for lang og dårlig»<br />
2.4. Skape avgifts- og skatteengasjement<br />
Foruten å skape avgifts- og skatteengasjement ved å ta opp<br />
aktuelle temaer i media, ønsker Skattebetalerforeningen å<br />
mobilisere medlemmene gjennom lokale arrangement. Vi<br />
har på denne bakgrunn arrangert seminarer i Stavanger, Ålesund,<br />
Steinkjer og Tønsberg for våre medlemmer i samarbeid<br />
med Fokus Bank. Foreningen har også i samarbeid<br />
med Nordnet gjennomført kurs om aksjer og skatt i Oslo og<br />
Bergen. I tillegg ble det ble arrangert frokostseminar for<br />
medlemmer og presse om statsbudsjettet for <strong>2010</strong> i Oslo i<br />
oktober.<br />
3. Annet<br />
Skattebetalerforeningen har opprettholdt sine økonomiske<br />
medlemsfordeler i 2009. Disse har bestått av drivstoffavtale<br />
med Esso og bankavtale med Fokus Bank. I tillegg gis det<br />
gunstige betingelser ved kjøp og salg av aksjer gjennom<br />
Nordnet, og gratis tilgang til programvaren Mamut daTax gjør<br />
utfyllingen av selvangivelsen enklere for våre medlemmer.
ÅRSBERETNING<br />
Skattebetalerforeningen ble dannet i 1952 og er en partipolitisk<br />
nøytral organisasjon. Foreningen skal være skattebetalernes<br />
talerør overfor skattemyndighetene, politiske<br />
organer og media i generelle skattespørsmål. Organisasjonen<br />
skal også informere om skattemessige spørsmål og bistå<br />
medlemmer i enkeltsaker. Foreningens administrasjon<br />
holder til i Øvre Vollgate 13 i Oslo Sentrum.<br />
Skattebetalerforeningen mottar ikke noe driftstilskudd<br />
eller offentlig støtte og er dermed avhengig av medlemskontingent,<br />
inntekter fra kurs og salg av skatterelatert litteratur.<br />
Skattebetalerforeningen består av følgende regnskapsmessige<br />
og juridiske enheter:<br />
• Skattebetalerforeningen med datterselskapet Skattebetalernes<br />
advokat- og servicekontor AS. Sistnevnte er<br />
100 prosent eid av Skattebetalerforeningen og deler<br />
lokaler med foreningen.<br />
• Prosessfondet, som basert på søknad deler ut støtte til<br />
domstolsbehandling av saker av prinsipiell betydning. I<br />
tillegg kommer Pensjonsfondet, som etter søknad dekker<br />
foreningens pensjonsforpliktelser. Begge disse enhetene<br />
har separate regnskaper og er registrert i Stiftelsesregisteret.<br />
Skattebetalerforeningens Jubileumsfond, som deler<br />
ut stipend til forskning innen skatterett, administreres og<br />
forvaltes i sin helhet av Unifor.<br />
1. Medlems- og kursutviklingen<br />
Ved utgangen av 2009 hadde Skattebetalerforeningen i alt<br />
18.178 betalende medlemmer, som bestod av 15.476<br />
personlige medlemmer og 2.702 bedriftsmedlemmer.<br />
Foreningen hadde 19.232 medlemmer per 31. desember<br />
2008, noe som gir en tilbakegang på fem prosent.<br />
Skattebetalerforeningen hadde en positiv medlemsvekst i<br />
2006, 2007 og 2008, og tilbakegangen i 2009 skyldes en<br />
uheldig kombinasjon av usikkerhet knyttet til finanskrisen<br />
og en kontingentøkning. Kontingenten var i 2009 på 415<br />
kroner for private medlemmer og 1.100 kroner for bedriftsmedlemmer.<br />
For å beholde medlemmer og tiltrekke nye, vil<br />
medlemstilbudet bli ytterligere styrket i <strong>2010</strong>. I tillegg vil et<br />
høyt aktivitetsnivå på den skattepolitiske siden bli opprettholdt.<br />
Kursvirksomheten er viktig for foreningen, og det var i alt<br />
2.460 deltakere på ulike kurs i 2009. Dette er noe færre<br />
deltakere enn i 2008, hvor aktivitetene på kurssiden var<br />
uvanlig høy. Salget av bedriftsinterne kurs er imidlertid<br />
økende og vil i større grad bidra på inntektssiden i fremtiden.<br />
Salget av skatterelatert litteratur har også vært tilfredsstillende<br />
til tross for en liten, men forventet, tilbakegang for<br />
visse publikasjoner. Skattenytt utgis nå kun i elektronisk<br />
format, noe som medfører at prisen er satt ned uten at<br />
dekningsbidraget er redusert. LønnsNøkkelen er imidlertid<br />
avviklet på grunn av lave salgstall og ble utgitt for siste gang<br />
i 2008.<br />
2. Økonomi og regnskap<br />
Skattebetalerforeningen hadde i 2009 totale driftsinntekter<br />
på 18.615.304 kroner, noe som utgjør en reduksjon på<br />
2.749.001 kroner i forhold til 2008. Totale driftskostnader<br />
utgjør 20.418.744 kroner, og disse er 1.138.087 kroner<br />
lavere enn i 2008. Foreningen får dermed et negativt driftsresultat<br />
på 1.803.440 kroner før netto finansinntekter.<br />
Netto finansposter er imidlertid langt høyere enn i 2008,<br />
noe som skyldes gevinst ved realisering av enkelte aksjefondsposter.<br />
I tillegg er enkelte andeler skrevet opp i tråd<br />
med verdiutviklingen, men er fortsatt bokført til lavere verdi<br />
enn opprinnelig kostpris. Netto finansinntekter utgjør dermed<br />
2.001.417 kroner. Dette medfører at overskuddet etter<br />
finansinntekter blir på 197.977 kroner. Mens opprinnelig<br />
budsjett for 2009 gav et overskudd etter finansinntekter på<br />
21.739 kroner, viste regnskapet for 2008 et overskudd på<br />
93.761 kroner. Styret mener vilkårene for fortsatt drift er til<br />
stede, og regnskapet er avlagt under denne forutsetning.<br />
3. Andre forhold<br />
Arbeidsmiljøet i foreningen er godt. Sykefravær av kortere<br />
varighet ligger på et moderat nivå. Imidlertid har det vært<br />
tre langtidssykemeldinger i 2009, men disse er ikke knyttet<br />
til fysiske eller psykososiale forhold på arbeidsplassen. Det<br />
har ikke oppstått skader eller ulykker i forbindelse med<br />
utføring av arbeidet. Foreningen hadde 16,25 operative<br />
årsverk ved utgangen av 2009. En medarbeider var i<br />
permisjon ved årsskiftet, og en ansatt sluttet i 2009.<br />
Foreningens virksomhet er ikke til skade for det ytre<br />
miljø. En økende overgang av publisering via nett kontra<br />
trykte medier bidrar positivt miljømessig sett.<br />
Styret i foreningen består av fem kvinner og tre menn. I<br />
administrasjonen var det ved utgangen av 2009 ansatt 10<br />
kvinner og ni menn. En av foreningens to lederstillinger er<br />
besatt av en kvinne. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for<br />
å fremme likestilling mellom kjønnene.<br />
4. Daglig leder<br />
Administrerende direktør, Jon H. Stordrange, har sagt opp<br />
sin stilling og vil fratre 1. april <strong>2010</strong>. Styret har satt i gang<br />
arbeidet med å finne ny direktør og vil konstituere leder for<br />
Skattefaglig Avdeling, Gry Nilsen, i stillingen i en eventuell<br />
overgangsperiode.<br />
Oslo, 9. mars <strong>2010</strong><br />
Åse Bjøntegård Jan-Ola Hedblad Marianne Brockmann<br />
Styreleder Nestleder Bugge<br />
Marianne Killengreen Dagny Kjøde Per Langballe<br />
Jon Anders Tangnes Karine Ugland Virik Jon H. Stordrange<br />
Administrerende direktør<br />
SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong> 33<br />
ÅRSRAPPORT 2009 ■
SKATTEBETALERFORENINGENS RESULTATREGNSKAP 2009<br />
2009 2008<br />
Noter Inntekter og -kostnader<br />
1 Inntekter 18 615 304 21 364 305<br />
Sum inntekter<br />
Kostnader<br />
18 615 304 21 364 305<br />
2,3 Kostnader og administrasjon 19 853 246 21 198 387<br />
4 Avskrivninger 565 498 358 444<br />
Sum kostnader 20 418 744 21 556 831<br />
Resultat fra årets aktvitet<br />
Finansinntekter<br />
-1 803 440 -192 526<br />
Renteinntekter 1 023 011 1 203 424<br />
Gevinst ved salg av verdipapirer 1 109 784 0<br />
Sum finansinntekter<br />
Finanskostnader<br />
2 132 795 1 203 424<br />
Andre finanskostnader 131 378 917 137<br />
Sum finanskostnader 131 378 917 137<br />
Sum netto finansposter 2 001 417 286 287<br />
Ordinært resultat<br />
Disposisjoner<br />
197 977 93 761<br />
9 Overført fra/til egenkapitalen 197 977 93 761<br />
Sum disposisjoner 197 977 93 761<br />
SKATTEBETALERFORENINGENS BALANSE PR 31.12.2009<br />
Noter<br />
EIENDELER<br />
Anleggsmidler:<br />
Varige driftsmidler:<br />
2009 2008<br />
4 Kunst 37 578 37 578<br />
4 Inventar 398 107 508 330<br />
4 Data-anlegg 1 301 643 1 507 145<br />
Sum varige driftsmidler<br />
Finansielle anleggsmidler<br />
1 737 328 2 053 053<br />
5 Aksjer i datterselskap 105 895 105 895<br />
6 Aksjer, Obligasjoner og andre fordringer 12 006 875 14 578 538<br />
Depositum 476 486 466 226<br />
Sum finansielle anleggsmidler 12 589 256 15 150 659<br />
Sum anleggsmidler<br />
Omløpsmidler<br />
Fordringer<br />
14 326 584 17 203 712<br />
7 Debitorer 1 152 552 1 446 913<br />
7 Andre fordringer 1 853 392 2 139 521<br />
Sum fordringer<br />
Bankinnskudd, kontanter og lignende<br />
3 005 943 3 586 434<br />
8 Kontanter, bank 8 273 230 4 056 916<br />
Sum bankinnskudd og kontanter 8 273 230 4 056 916<br />
Sum omløpsmidler 11 279 174 7 643 350<br />
SUM EIENDELER<br />
GJELD OG EGENKAPITAL<br />
25 605 757 24 847 062<br />
9 Opptjent egenkapital<br />
Kortsiktig gjeld<br />
19 875 207 19 677 230<br />
Forskuddsbetalte inntekter 1 636 761 260 525<br />
Leverandørgjeld 817 663 1 119 574<br />
Skyldige offentlige avgifter 880 014 747 345<br />
Annen kortsiktig gjeld 2 396 112 3 042 388<br />
Sum kortsiktig gjeld 5 730 551 5 169 832<br />
SUM GJELD OG EGENKAPITAL 25 605 757 24 847 062<br />
Oslo den 9. mars <strong>2010</strong><br />
Åse Bjøntegård Jan-Ola Hedblad Marianne Brockmann Bugge<br />
Styreleder Nestleder<br />
Marianne Killengreen Dagny Kjøde Per Langballe<br />
Jon Anders Tangnes Karine Ugland Virik Jon H. Stordrange<br />
Administrerende direktør<br />
34 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong>
NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2009<br />
Beskrivelse av regnskapsprinsipper<br />
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk<br />
for små foretak.<br />
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler.<br />
Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler.<br />
Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert<br />
som omløpsmidler.<br />
Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier<br />
lagt til grunn.<br />
Anleggsmidlene vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig<br />
verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående.<br />
Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig.<br />
Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet.<br />
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og<br />
virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp<br />
på etableringstidspunktet.<br />
Obligasjoner er anskaffet med sikte på «hold til forfall», obligasjonene<br />
er behandlet til kjøpspris, dog slik at over-/ underkurs avvikles lineært<br />
over løpetiden frem til forfall.<br />
Medlemskap, abonnements- og kursinntekter inntektsføres det året de<br />
opptjenes.<br />
Andre inntekter som varesalg inntektsføres ved levering.<br />
Note 1 - Inntekter<br />
2009 2008<br />
Medlemskontingenter 9 080 009 8 936 356<br />
Abonnenter 1 265 585 1 901 732<br />
Annonseinntekter 634 684 671 305<br />
Diverse andre inntekter 442 313 210 165<br />
Kursinntekter 6 516 803 8 609 712<br />
Salg av bøker, materiell og lignende. 675 910 1 032 667<br />
Gevinst avhending av driftsmidler 2 368<br />
Sum 18 615 304 21 364 305<br />
Note 2 - Kostnader<br />
2009 2008<br />
Lønn fratrukket sykepenger 8 881 971 9 256 775<br />
Pensjoner 0 505 090<br />
Arbeidsgiveravgift 1 277 620 1 406 784<br />
Royalty 301 746 1 648<br />
Andre personalkostnader 1 630 048 1 371 750<br />
Kontordrift 2 749 050 2 933 280<br />
Aktiviteter 4 216 361 4 793 071<br />
Reklame 796 677 929 989<br />
Tap på fordringer 0 0<br />
19 853 472 21 198 387<br />
Ansatte:<br />
Foreningen hadde pr. 31.12.2009 totalt 16,25 operative årsverk.<br />
I tillegg kommer en ansatt i permisjon.<br />
Revisjonshonorar:<br />
Revisjonshonorar er kostnadsført med kr 100 625 inkl mva.<br />
Lønn og styrehonorar:<br />
Lønn til administrerende direktør var i 2009 kr 1 171 405, verdi av fri<br />
bil kr 129 909 og pensjonsinnskudd kr 157 964.<br />
Styrehonorar styreleder er kr 86 775. Øvrig styrehonorar er kr 121<br />
680.<br />
Note 3 - Pensjoner<br />
Skattebetalerforeningen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter<br />
lov om obligatorisk tjenestepensjon<br />
Foreningens pensjonsordning tilfredsstiller kravene i denne loven.<br />
Årets premie utgjorde kr 884 721 og er i sin helhet dekket av<br />
Pensjonsfondet.<br />
Note 4 - Driftsmidler<br />
Varige driftsmidler er oppført med kostpris etter fradrag for bedriftsøkonomiske<br />
avskrivninger.<br />
Anskaffelser og avskrivninger Kunst Inventar Data Sum<br />
Anskaffelseskost pr 01.01.09 37 578 1 623 846 3 403 782 5 065 206<br />
Tilgang i året - 6 327 243 445 249 772<br />
Avgang i året - - -<br />
Anskaffelseskost pr 31.12..09 37 578 1 630 173 3 647 227 5 314 978<br />
Akk. avskrivninger pr. 31.12.2009 - 1 232 066 2 345 584 3 577 650<br />
Bokført verdi 31.12.2009 37 578 398 107 1 301 643 1 737 328<br />
Årets avskrivninger - 116 550 448 948 565 498<br />
Prosentsatser ordinære avskrivninger 0 % 20 % 20/30%<br />
Note 5 - Aksjer i datterselskap<br />
Foreningen eier alle aksjene i Skattebetalernes Advokat og Servicekontor<br />
AS, som ble stiftet i 2001.<br />
Aksjene er regnskapsført etter kostmetoden. Selskapet hadde i 2009 et<br />
overskudd på kr 1 696.<br />
Egenkapitalen pr. 31.12.2009 var kr. 62 482.<br />
De ansatte i Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling har et delt<br />
ansettelsesforhold i Skattebetalernes advokat- og servicekontor AS,<br />
men all lønn og annen godtgjørelse ble frem til april 2009 utbetalt via<br />
Skattebetalerforeningen. Resten av året har de ansatte fått utbetalt<br />
honorarer direkte fra datterselskapet basert på timeforbruk, og alle<br />
andre henførbare kostnader har blitt belastet datterselskapet direkte.<br />
Skattebetalerforeningen har i tillegg belastet Skattebetalernes<br />
advokat- og servicekontor AS for en forholdsmessig andel av<br />
kontorutgifter og administrasjonskostnader.<br />
2009 2008<br />
Fordring/(gjeld) med Skattebetalernes<br />
advokat- og servicekontor AS (56 084) 1 079 327<br />
Note 6 - Obligasjoner og andre fordringer<br />
Anskaffelseskost Markedsverdi Bokført verdi<br />
Obligasjoner 7 133 300 7 282 400 7 101 267<br />
Aksjefond 5 000 000 4 829 426 4 785 037<br />
Lån til ansatte 120 571<br />
Sum 12 006 875<br />
Lån til ansatte<br />
Pr. 31.12.2009 hadde foreningen ytet lån til de ansatte med<br />
kr 120 571. Det er stillet betryggende sikkerhet for lånene.<br />
Note 7 - Fordringer<br />
Det er avsatt kr 80 000 til tap på fordringer.<br />
Note 8 - Kontanter og bank<br />
Av innestående i bank er kr 722 168 innestående på skattekonto.<br />
Beløpet dekker skyldig skattetrekk pr 31.12.2009.<br />
Note 9 - Opptjent egenkapital<br />
2009 2008<br />
Opptjent egenkapital pr 01.01 19 677 230 19 583 469<br />
Årets resultat 197 977 93 761<br />
Opptjent egenkapital pr 31.12 19 875 207 19 677 230<br />
SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong> 35<br />
ÅRSRAPPORT 2009 ■
36 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong>
Innkalling generalforsamling<br />
Ordinær generalforsamling i Skattebetalerforeningen avholdes onsdag 5. mai klokken 18.00 i foreningens lokaler i<br />
Øvre Vollgate 13 i Oslo. Følgende saker behandles i henhold til vedtektenes § 10:<br />
1. Generalforsamlingen åpnes av styreleder<br />
2. Prøvelse av generalforsamlingens lovlighet<br />
3. Valg av møteleder<br />
4. Valg av to medlemmer til å undertegne protokollen sammen med møteleder<br />
5. Styrets årsberetning<br />
6. Regnskap med revisors beretning<br />
7. Kontrollkomiteens rapport<br />
8. Fastsettelse av kontingent for 2011*<br />
9. Fastsettelse av godtgjørelse til revisor for 2009 og til styrets medlemmer for <strong>2010</strong><br />
10. Valg av styreleder**<br />
11. Valg av tre styremedlemmer og valg av tre varamedlemmer**<br />
12. Valg av tre medlemmer til kontrollkomiteen<br />
13. Valg av to valgkomitemedlemmer<br />
* I følge vedtektenes § 10, punkt 8 kan generalforsamlingen gi styret fullmakt til å foreta kontingentfastsettelsen<br />
senere samme år.<br />
** Ved valg av styreleder, nestleder, styremedlemmer og varamedlemmer er kun følgende valgbare: kandidater som<br />
innehar eksisterende verv, er foreslått av valgkomiteen eller som det er innkommet skriftlig forslag på før<br />
31. januar i året for generalforsamlingen. Dette fremgår av vedtektenes § 10, punkt 10.<br />
Tillitsvalgte og ansatte i Skattebetalerforeningen<br />
Styret<br />
Advokat Åse Bjøntegård (styreleder)<br />
Advokat Jan-Ola Hedblad (nestleder)<br />
Advokat Marianne Brockmann Bugge<br />
Advokat Marianne Killengreen<br />
Advokat Dagny Kjøde<br />
Statsautorisert revisor Per Langballe<br />
Salgsdirektør Jon Anders Tangnes<br />
Markedsdirektør Karine Ugland Virik<br />
I tillegg har styret hatt følgende varamedlemmer:<br />
Siviløkonom/Statsautorisert revisor Gunnar A. Dahl<br />
Advokat Gry Fremstad<br />
Advokatfullmektig Kari Elisabeth Christiansen<br />
Revisor<br />
Statsautorisert revisor Erik Olsen fra Kjelstrup & Wiggen AS.<br />
Ble gjenvalgt for to år på generalforsamlingen i mai 2009.<br />
Kontrollkomité<br />
Advokat Truls Leikvang<br />
Advokat Hans Otto Meyer<br />
Advokat Jenny Sevaldson<br />
Valgkomité<br />
Advokat Jan Kolbjørnsen<br />
Administrerende direktør Christian Rytter jr<br />
Ansatte<br />
Administrerende direktør Jon H. Stordrange<br />
Markedskoordinator Grethe Bagger Ekrol<br />
Redaktør Stig Flesland<br />
Salgs- og markedsansvarlig Trond Erik de Flon<br />
Økonomikonsulent Astri Fyrand<br />
Markedskoordinator Birgitte Fleischer Hjelle<br />
Administrasjonskoordinator Wenche Jacobsen<br />
Økonomiansvarlig Magne Moe<br />
Ekspeditør Bjørn-Erik Skjefstadhagen<br />
Kursansvarlig Inger Vik<br />
Grethe Bagger Ekrol er ansatt i 80 prosent stilling. Bjørn<br />
Erik Skjefstadhagens stilling som ekspeditør utgjør omkring<br />
65 prosent av et fullt årsverk, og Birgitte Fleischer Hjelle<br />
var i barselpermisjon per 31.12.09. Skattefaglig avdeling<br />
har bestått av følgende personer:<br />
Advokat og avdelingsleder Gry Nilsen<br />
Avgiftsrådgiver Hilde Alvsåker<br />
Advokat Therese Karoline Gjerde<br />
Advokatfullmektig Joachim Johannesen<br />
Skatterådgiver Torbjørg Kylland<br />
Advokatfullmektig Rolf Lothe<br />
Advokat Trond Olsen<br />
Advokatfullmektig Mette Riise<br />
Skatterådgiver Kjell Magne Ryland<br />
Hilde Alvsåker og Torbjørg Kylland er ansatt i 60 prosent<br />
stilling. Therese Karoline Gjerde hadde barselpermisjon til<br />
november 2009. Totalt antall operative årsverk utgjør<br />
16,25 per 31.12.09.<br />
SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong> 37<br />
ÅRSRAPPORT 2009 ■
FOTO: BO MATHISEN<br />
Fritaksmetoden innen EØS<br />
Mye har skjedd i det<br />
siste i regelverk og<br />
praktisering av<br />
fritaksmetoden<br />
innenfor EØS.<br />
Fritaksmetoden innebærer<br />
at et selskap som investerer<br />
i aksjer mv. på visse vilkår<br />
kommer inn i et skattevakum<br />
der gevinster og utbytter<br />
er skattefrie. Skjønt, helt<br />
skattefritt er det ikke lenger,<br />
i og med at det fra 7. oktober<br />
2008 ble innført en sjablonmessig<br />
inntektsføring<br />
av 3 prosent av netto gevinst/tap/utbytte.<br />
Når jeg<br />
nedenfor skriver om skattefrie<br />
utbytter og gevinster er<br />
det altså ikke 100 prosent<br />
korrekt begrepsbruk.<br />
Reglene er likevel gunstige,<br />
slik at det er et poeng<br />
for personer som investerer<br />
på denne måten, eller som<br />
planlegger en slik holdingstruktur,<br />
at både skattesubjekt<br />
og -objekt er innenfor<br />
fritaksmetoden. Med skattesubjekt<br />
menes det selskapet<br />
som eier aksjer eller lignende,<br />
og med objekt<br />
38 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong><br />
Av Advokat Therese<br />
Karoline Gjerde<br />
menes hvilke verdipapirer<br />
mv. dette subjektet kan eie<br />
innenfor fritaksmetoden.<br />
Kvalifisert subjekt<br />
Skatteloven § 2-38 1. ledd<br />
lister opp hvilke norske<br />
skattesubjekter som er<br />
innenfor fritaksmetoden, for<br />
eksempel aksjeselskaper og<br />
aksjefond. ”Tilsvarende”<br />
utenlandske selskaper<br />
hjemmehørende innen EØS<br />
omfattes også.<br />
Begrepet ”hjemmehørende”<br />
Et selskap er hjemmehørende<br />
i det land det er alminnelig<br />
skattepliktig etter<br />
landets interne skatteregler.<br />
Tidligere krevde Finansdepartementet<br />
at selskapet var<br />
bosatt i dette landet etter<br />
eventuell skatteavtale for å<br />
være hjemmehørende, men<br />
dette standpunktet er nå fragått.<br />
Begrepet ”tilsvarende”<br />
Departementet har i en<br />
uttalelse av 29.9.09 presisert<br />
at det ikke har betydning<br />
”om selskapet er<br />
undergitt selskapsskatt i<br />
hjemstaten”. Selskapet kan<br />
altså være et subjekt innen<br />
fritaksmetoden selv om alle<br />
dets inntekter er unntatt fra<br />
beskatning iht. landets skattelovgivning.<br />
Endringen skjedde etter<br />
EF-domstolens avgjørelse i<br />
Aberdeen-saken (C-<br />
303/07), som gjaldt finsk<br />
kildeskatt på utbytte til et<br />
aksjefond (SIVAC) i Luxembourg.<br />
Kildeskatten ble<br />
ansett som ulovlig i henhold<br />
til etableringsretten i<br />
EF-traktaten fordi skatt ikke<br />
ble ilagt på tilsvarende utdelinger<br />
til et finsk aksjeselskap.<br />
Utenlandske aksjefond<br />
har, blant annet på<br />
grunn av kravet om faktisk<br />
beskatning, tidligere ikke<br />
blitt ansett som et kvalifisert<br />
subjekt under fritaksmetoden.<br />
Dommen førte til<br />
at Skattedirektoratet tidligere<br />
i år (omsider) inngikk<br />
forlik med et Luxembourgetablert<br />
SICAV-fond som<br />
etter dette ble ansett å operere<br />
innenfor fritaksmetoden.<br />
Fordi utenlandske selska-<br />
per er opprettet etter andre<br />
regler enn de norske, og har<br />
andre betegnelser, kan det<br />
være vanskelig å vite om<br />
det utenlandske selskapet<br />
tilsvarer et norsk i tilstrekkelig<br />
grad. Man må analysere<br />
det utenlandske selskapets<br />
ansvarsform, organisering<br />
mv., og deretter<br />
vurdere om det kan sies å<br />
tilsvare et av de norske kvalifiserte<br />
subjektene. Det er<br />
hevet over enhver tvil at<br />
svensk AB eller finsk OY<br />
tilsvarer et norsk AS, men i<br />
andre tilfeller kan det være<br />
svært vanskelig å vurdere.<br />
Finansdepartementet har i<br />
ovennevnte uttalelse sagt at<br />
det må være ”et minstekrav<br />
at selskapet er opprettet i<br />
samsvar med lovgivningen i<br />
vedkommende stat og etter<br />
denne anses for å være et<br />
eget rettssubjekt”. I nevnte<br />
uttalelse sies det at selskaper<br />
må anses å være egne<br />
skattesubjekter vurdert etter<br />
intern norsk skatterett for at<br />
de skal kunne anses å tilsvare<br />
norske selskaper.<br />
Med dette menes f. eks. at
dersom et utenlandsk selskap<br />
ville blitt skattlagt etter<br />
reglene om deltakerlignede<br />
selskaper etter norsk<br />
rett, kan selskapet ikke være<br />
et kvalifisert subjekt i fritaksmetoden.<br />
I en uttalelse fra 12. mars<br />
i år har skattemyndighetene<br />
vurdert om et Holding<br />
1929-selskap i Luxembourg<br />
i tilstrekkelig grad tilsvarer<br />
et norsk kvalifisert subjekt.<br />
Selskapstypen anses ikke<br />
for å være et eget skattesubjekt<br />
etter internretten der,<br />
og selv om selskapet skulle<br />
vise seg å være et selvstendig<br />
skattesubjekt etter norsk<br />
intern rett, er selskapstypen<br />
etter direktoratets skjønn så<br />
forskjellig fra norske kvalifiserende<br />
selskaper, at vilkårene<br />
i fritaksmetoden<br />
ikke kan anses oppfylt.<br />
Reelt etablert og driver<br />
reell økonomisk aktivitet<br />
Skatteloven § 2-38 5.<br />
ledd stiller ytterligere tilleggskrav<br />
for de utenlandske<br />
subjektene: De må være<br />
reelt etablert og drive reell<br />
økonomisk aktivitet i EØSlandet.<br />
I følge forarbeidene<br />
innebærer dette at selskapet<br />
deltar på en fast og varig<br />
måte i etableringsstatens<br />
næringsliv. I en helhetsvurdering<br />
skal det legges vekt<br />
på om selskapet har økonomisk<br />
substans, lokaler, inventar,<br />
utstyr, ledelse, kvalifiserte<br />
ansatte, vedtaksmyndighet<br />
mv. Bakgrunnen<br />
for unntaket er å unngå at<br />
postboksselskaper og rene<br />
skattemotiverte strukturer<br />
skal få virke innenfor fritaksmetoden.<br />
Dette kravet har skapt en<br />
del hodebry; særlig i forhold<br />
til aksjefond. Disse be-<br />
står av verdipapirer, og investeringer<br />
foretas av forvaltere<br />
som ikke er knyttet<br />
til fondet som ansatte. Dette<br />
gjelder både norske og<br />
utenlandske aksjefond. Norske<br />
aksjefond har ikke engang<br />
lov til å ha ansatte, og<br />
da blir det jo merkelig å<br />
stille slike krav til utenlandske<br />
fond for at de skal være<br />
kvalifisert. Finansdepartementet<br />
har imidlertid også<br />
her snudd, og sier nå at relevansen<br />
og vekten til vurderingsmomentene<br />
vil variere<br />
ut i fra hvilken selskaps- og<br />
virksomhetstype som vurderes.<br />
Det betyr nok ikke at<br />
de rene postboksselskapene<br />
slipper unna, men det skal<br />
bli spennende å se hvordan<br />
dette vil påvirke behandlingen<br />
av rene holdingselskaper.<br />
Disse er jo såkalte<br />
”single purpose”-selskaper,<br />
og har etter sin natur ikke<br />
ansatte, lokaler mv. Spørsmålet<br />
om reell aktivitet og<br />
etablering er blant annet<br />
vurdert i BFU 30/09.<br />
Kvalifisert objekt<br />
Skatteloven § 2-38 2. og 3.<br />
ledd har nærmere regler om<br />
hva som er kvalifiserende<br />
objekt under fritaksmetoden.<br />
De typiske eksemplene<br />
er aksjer og aksjefondsandeler.<br />
Også her kan det oppstå<br />
avgrensingsspørsmål – både<br />
i forhold til norske og utenlandske<br />
spareprodukter.<br />
Problemstillingene gjelder<br />
ofte spareprodukter som<br />
ikke er aksjer eller aksjefondsandeler,<br />
men produkter<br />
det er vanskelig å klassifisere<br />
fordi de er sammensatte,<br />
eller har en komplisert<br />
oppbygning på annen måte.<br />
SKATTEFAG<br />
Disse utfordringene har<br />
vært gjenstand for flere omdiskuterte<br />
uttalelser fra<br />
myndighetene, blant annet<br />
de som sier at aksjeindeksobligasjoner<br />
og konvertible<br />
obligasjoner ikke kan anses<br />
som kvalifiserende objekter<br />
for fritaksmetoden. Når det<br />
gjelder konvertible obligasjoner<br />
ble det 2. juni 2009<br />
avsagt en tingrettsdom i<br />
skatteetatens favør. Et obligasjonslån<br />
innebar en rett<br />
for långiverne til å kreve<br />
obligasjonene konvertert til<br />
aksjer i selskapet mot at fordringen<br />
ble benyttet til motregning<br />
(konvertering).<br />
Dette ble gjort, og begge<br />
selskapene la i sine selvangivelser<br />
til grunn at gevinsten<br />
måtte deles opp, slik at<br />
den delen av gevinsten som<br />
gjaldt tegningsretten til aksjene<br />
var skattefri etter fritaksmetoden,<br />
mens gevinst<br />
på fordringen var skattepliktig.Sentralskattekontoret<br />
for storbedrifter la i sitt<br />
vedtak til grunn at gevinsten<br />
i sin helhet var skattepliktig<br />
etter reglene for<br />
obligasjoner, og beregnet<br />
gevinsten ut fra en skjønnsmessig<br />
anslått markedsverdi<br />
på aksjene på konverteringstidspunktet.<br />
Tingretten<br />
var enig med skattemyndighetene.<br />
Gevinst på mengdegjeldsbrev<br />
faller utenfor fritaksmetoden,<br />
jf tidligere uttalelser<br />
fra<br />
Finansdepartementet og tidligere<br />
dommer. Dommen er<br />
anket.<br />
Også investeringer i ”tilsvarende<br />
utenlandske selskaper”<br />
kan være kvalifisert<br />
objekt. Innholdet av kravet<br />
er det samme som for subjektene.<br />
I utgangspunktet omfattes<br />
investeringer i hele verden,<br />
ikke bare innen EØS,<br />
men det er omfattende unntak<br />
fra denne hovedregelen<br />
når man investerer utenfor<br />
EØS, slik at definisjonen av<br />
hjemmehørende også her<br />
blir viktig. Se mer om unntakene<br />
på www.skatt.no.<br />
Er objektet hjemmehørende<br />
i et lavskatteland<br />
innenfor EØS må selskapet<br />
være ”reelt etablert og drive<br />
reell økonomisk aktivitet” i<br />
det aktuelle landet. Vi har<br />
ingen uttømmende liste<br />
over hvilke land som er lavskatteland<br />
i EØS, og på<br />
grunn av måten man vurderer<br />
dette på er det mulig at<br />
selv åpenbare høyskatteland<br />
kan være lavskatteland i<br />
denne sammenheng. Utgangspunktet<br />
er at landet er<br />
et lavskatteland dersom den<br />
alminnelige inntektsskatten<br />
på selskapets samlede overskudd<br />
utgjør mindre enn to<br />
tredjedeler av den skatten<br />
selskapet ville ha blitt ilignet<br />
dersom det hadde vært<br />
hjemmehørende i Norge.<br />
Quo vadis?<br />
Regjeringen gjennomfører i<br />
disse dager en evaluering av<br />
skattereformen, herunder<br />
fritaksmetoden. Som det<br />
fremgår er det kompliserte<br />
regler og vilkår knyttet til<br />
skattefrihet innen EØS, noe<br />
som er en rettssikkerhetsrisiko<br />
i seg selv. Avgrensningsspørsmålene<br />
kan også<br />
ha gitt regjeringen større utfordringer<br />
enn man har kunnet<br />
forutse. Det er således<br />
flere forhold som kan tyde<br />
på at det vil skje ytterligere<br />
endringer i reglene på dette<br />
området.<br />
SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong> 39
Gjestekommentar<br />
Sigbjørn Johnsen er<br />
født på Lillehammer i<br />
1950, og har siden<br />
2009 vært finansminister.<br />
Dette var<br />
også en rolle han<br />
hadde fra 1990 til<br />
1996. Johnsen var<br />
representant på<br />
Stortinget i perioden<br />
1976-1997, og han<br />
har også ledet flere<br />
sentrale statlige<br />
utredninger.<br />
40 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong><br />
Selvangivelse<br />
og skattekort<br />
Det nærmer seg innlevering av selvangivelsen,<br />
som vi har levert i snart hundre år.<br />
Første gangen var i 1913, for inntektene<br />
opptjent i 1912. Det var en stor nyvinning<br />
den gangen – nå skulle skattyterne selv<br />
oppgi inntektene og formuen – tidligere var<br />
dette anslått av de lokale ligningsnemndene<br />
ved skjønn. Ved selvangivelsen ble det en<br />
helt annen nøyaktighet, med langt bedre<br />
grunnlag for en riktig ligning.<br />
Senere har det skjedd store forandringer, og<br />
svært mye har skjedd de siste ti-femten<br />
årene. Forrige gang jeg var finansminister –<br />
den første halvdelen av nittitallet – måtte<br />
jeg, og nesten alle andre skattytere, fortsatt<br />
sette inn tallene selv. Det var et fast, årvisst<br />
ritual, hvor nasjonen satt bøyd over skjemaene<br />
og fylte inn etter beste evne. Så skrev<br />
vi under på ære og samvittighet og sendte<br />
inn – til inspeksjon og behandling.<br />
Når selvangivelsen kommer i posten nå,<br />
er de fleste tallene allerede satt inn. Det<br />
gjør jobben mye enklere for de fleste av oss.<br />
Men før du kan ta i mot den utfylte selvangivelsen,<br />
har skatteetaten og mange andre<br />
utført et stort og komplisert arbeid. For at<br />
skatteetaten skal få tall å fylle inn, må det<br />
sendes inn såkalte tredjepartsoppgaver fra<br />
arbeidsgiverne, bankene, barnehagene osv.<br />
Det er store mengder opplysninger. I 2009<br />
mottok skatteetaten 54,1 millioner slike<br />
oppgaver.<br />
Dernest må skatteetaten sette sammen<br />
alle disse oppgavene – fordele de riktige tallene<br />
på riktig person, før selvangivelsene<br />
kan sendes ut.<br />
Dette har vært en rivende utvikling. Jeg<br />
er stolt av å være finansminister for en skatteetat<br />
som ligger helt i forkant, også internasjonalt,<br />
i å utnytte informasjonsteknologien<br />
til å løse oppgavene sine på en effektiv<br />
måte. Til beste for skattyterne - og for skatteetaten<br />
selv, som kan bruke ressursene<br />
sine til kontroll og til arbeid med skattytere<br />
som har vanskelige og kompliserte skatteforhold.<br />
Det er viktig at offentlig forvaltning utvikler<br />
seg på denne måten, med nye arbeidsformer<br />
og nye måter å forholde seg til publikum.<br />
Så får vi godta at dette kan innebære<br />
et behov for mer firkantede regler og mer<br />
bruk av sjablonger, og at det er grenser for<br />
hvor detaljert millimeterrettferdighet som<br />
kan ivaretas når regelverket må være tilpasset<br />
de elektroniske systemene.<br />
Men selv om det meste kommer ferdig utfylt,<br />
er det fortsatt viktig å gå gjennom selvangivelsen.<br />
Hver enkelt av oss har et ansvar<br />
for at skatteetaten har alle de riktige tallene<br />
og at selvangivelsen er korrekt. Vi må legge<br />
til poster som mangler, og korrigere det som<br />
er feil, enten det er til gunst for oss eller<br />
det innebærer høyere inntekt eller formue.<br />
Enkelte poster er heller ikke ferdigutfylt.<br />
Det gjelder særlig næringsdrivende. Grunnlaget<br />
for beregning av næringsinntekten må<br />
nødvendigvis de næringsdrivende skaffe<br />
selv eller ved hjelp av en regnskapsfører.<br />
I selvangivelsen er det også et anslag over<br />
skatteavregningen, om det blir restskatt eller<br />
penger tilbake. Hvor nøyaktig dette er,<br />
avhenger selvfølgelig av hvor godt skattekortet<br />
treffer. Skattekortet er basert på noen<br />
forutsetninger om hvilke inntekter og hvilke<br />
fradrag den enkelte ventes å få i løpet av<br />
året. For <strong>2010</strong> tar tallene i skattekortet utgangspunkt<br />
i formuen, inntekten og fradragene<br />
du hadde i 2008. Selv om disse justeres<br />
etter beste skjønn – blant annet med<br />
forventede endringer i inntekt og i rentenivå<br />
– blir det likevel ikke annet enn et anslag.<br />
Hvis du ikke har gjort det allerede, se<br />
også gjennom postene på skattekortet for i<br />
år. Ser de riktige ut? Tror du at anslagene<br />
er feil, kan du be om nytt skattekort. Det er<br />
enkelt på www.skatteetaten.no. Så treffer<br />
skattetrekket bedre, og risikoen blir mindre<br />
for at du blir trukket for lite eller for mye<br />
skatt.
BØKER OG TIDSSKRIFTER fra<br />
Revisors<br />
Håndbok<br />
<strong>2010</strong><br />
Merverdiavgiftsloven<br />
– en presentasjon<br />
Kr 825,–<br />
Revisors Håndbok <strong>2010</strong><br />
En samling av de viktigste lover, forskrifter,<br />
regler m.m. som gjelder for revisjon og<br />
regnskap. En lisens til tittelens eBok følger<br />
med papirutgaven. Ny utgave i januar <strong>2010</strong>.<br />
Kr 325,–<br />
Merverdiavgiftsloven<br />
– en presentasjon<br />
En praktisk og nyttig presentasjon av den nye<br />
merverdiavgiftsloven. Boken inneholder også<br />
lovspeil, lov og forskrift. 2. utgave februar<br />
<strong>2010</strong>.<br />
NORWEGIAN<br />
VAT Act<br />
Kr 390,–<br />
Norwegian VAT Act<br />
Ny merverdiavgiftslov 2009 i engelsk oversettelse,<br />
i kombinert papir-elektronisk format.<br />
Ny utgave i januar <strong>2010</strong>.<br />
Merverdiavgift<br />
i regnskapet<br />
pr.1.januar<br />
10<br />
STYRETS<br />
arbeid og ansvar<br />
Kr 210,–<br />
Merverdiavgift i regnskapet <strong>2010</strong><br />
Et stikkordsmessig oppslagsverk og nyttig<br />
supplement til lover, forskrifter, meldinger og<br />
uttalelser om merverdiavgift. Ny utgave i<br />
januar <strong>2010</strong>.<br />
Kr 240,–<br />
Styrets arbeid og ansvar<br />
Kortfattet og praktisk orientering om styrearbeid<br />
i henhold til aksjelovene, regnskapsloven<br />
og revisorloven. Ny utgave i november<br />
2009.<br />
IFRS PÅ NORSK<br />
Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder<br />
2009<br />
Kr 775,–<br />
IFRS på norsk<br />
Boken presenterer de internasjonale<br />
regnskapsstandardene (IFRS) på norsk.<br />
Samlingen er basert på vedleggene i IFRS-<br />
forskriften. Med trykt eksemplar følger en<br />
lisens til tittelens eBok. 3. utgave september<br />
2009.<br />
Aktuelle<br />
SATSER<br />
1. januar<br />
10<br />
8. utgave<br />
Pakker à 25 stk.: kr 125,–<br />
Pakker à 100 stk.: kr 335,–<br />
Aktuelle satser pr. 1. januar <strong>2010</strong><br />
En 8-siders lommefolder som inneholder<br />
satser for bl.a. avgift, skatt, betalingsterminer<br />
og bilgodtgjørelse. Ny utgave i januar <strong>2010</strong>.<br />
aksje<br />
lovgivningen<br />
Kr 275,–<br />
Aksjelovgivningen<br />
Boken presenterer aksjelovene på en praktisk<br />
og nyttig måte. Særtrykk av lovteksten finnes<br />
bakerst i boken. Åttende utgave er ajourført<br />
med lovendringer pr. september 2009.<br />
Rita Granlund Anders Gøbel Sjur Holseter Kjetil Rimstad<br />
Konsernregnskap<br />
Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS<br />
Kr 490,–<br />
Konsernregnskap<br />
Boken omhandler gjeldende internasjonale<br />
regnskapsstandarder med fokus på IFRS 3 og<br />
IAS 27 for regnskapsår som påbegynnes etter<br />
juli 2009. GRS omhandles i eget kapittel<br />
hovedsakelig med utgangspunkt i NRS (F)<br />
Virksomhetskjøp og konsernregnskap (nov.<br />
2009). Planl. utgivelse mars <strong>2010</strong>.<br />
Bestill bøkene på revisorforeningen.no Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.<br />
SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong> 41
VI SVARER DEG<br />
Rådgiverne i Skattebetalerforeningen gir deg svar på spørsmål om skatt, arv og avgift her i<br />
Null i skatt Barn og foreldrefradrag<br />
?<br />
Hva gjør folk som har<br />
tjent mye i år for å<br />
komme ut med 0 i formue?<br />
Jeg vil gjerne ha oppskriften!<br />
!<br />
Det er slik at ikke alle<br />
eiendeler ”teller likt” ved<br />
fastsettelsen av skattepliktig<br />
formue. For eksempel er<br />
det slik at bolig er gunstig<br />
verdsatt. Bolig skal i forhold<br />
til formuesskatt verdsettes<br />
til maksimalt 30 prosent<br />
av omsetningsverdi.<br />
?<br />
Jeg jobber som lærer, og<br />
har en del utgifter i forbindelse<br />
med dette. Blant<br />
annet jobber jeg en del<br />
hjemme på kveldene og i<br />
helger. Gir dette rett til fradrag<br />
for hjemmekontor? En<br />
del av undervisningen min<br />
er kroppsøving og friluftsliv/uteskole.<br />
Dette medfører<br />
bruk og slitasje på klær til<br />
dette. Kan jeg føre fradrag<br />
for dette? Jeg kjøper litt faglitteratur<br />
for å holde meg<br />
?<br />
Jeg kjøpte en leilighet<br />
som jeg betalte 35.000<br />
kroner i dokumentavgift på,<br />
og har leid ut leiligheten<br />
frem til jeg solgte den. Etter<br />
at jeg har betalt megleromkostninger<br />
har jeg en gevinst<br />
på 35.000 kroner. Må<br />
jeg betale 28 prosent skatt<br />
42 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong><br />
Dersom en for eksempel har<br />
en bolig til en verdi av 5<br />
mill kroner, vil således ligningsverdien<br />
være på maksimalt<br />
1,5 mill. Samtidig<br />
får en fradrag krone for<br />
krone for eventuell gjeld.<br />
Har en da 1,5 mill i boliglån,<br />
vil netto skattepliktig<br />
formue være kr 0, selv om<br />
en i realiteten har en netto<br />
formue på kr 3,5 mill.<br />
Utgifter knyttet til arbeid<br />
Salg av leilighet<br />
oppdatert. Kan det føres<br />
fradrag for dette?<br />
!<br />
I prinsippet er alle de utgiftene<br />
du nevner fradragsberettiget.<br />
De vil imidlertid<br />
inngå i minstefradraget,<br />
slik at du ikke vil få<br />
ytterligere fradrag dersom<br />
utgiftene ikke overstiger<br />
grensen for dette.<br />
av dette, eller kan jeg<br />
trekke fra noe?<br />
!<br />
Ved skattepliktig salg av<br />
bolig, er dokumentavgift<br />
fradragsberettiget i gevinsten.<br />
Det samme er omkostninger<br />
knyttet til salget.<br />
Dette betyr at både doku-<br />
?<br />
Vi har tre barn på henholdsvis<br />
1, 5 og 10 år.<br />
Utgiftene til barna varierer<br />
veldig. Hvordan skal vi gjøre<br />
det med foreldrefradraget –<br />
ser vi alle barna under ett?<br />
!<br />
Foreldrefradraget for<br />
2009 er maksimalt<br />
25.000 kroner for ett barn,<br />
og maksimalt 15.000 kroner<br />
for hvert barn utover<br />
det. Har dere tre barn<br />
under 12 år kan dere altså<br />
maksimalt kreve 55.000<br />
kroner i foreldrefradrag.<br />
Jeg skriver "maksimalt"<br />
fordi man bare får fradrag<br />
for dokumenterte utgifter,<br />
altså utgifter til barnehage,<br />
SFO eller hvit dagmamma. I<br />
Utgifter ved flytting<br />
?<br />
Jeg flyttet fra Bodø til<br />
Førde på grunn av at jeg<br />
byttet jobb. Kan jeg trekke<br />
fra utgifter til flyttelass,<br />
kilometergodtgjørelse egen<br />
bil ved kontraktsmøte/visning<br />
etc?<br />
I tilfelle hvilken post i<br />
selvangivelsen?<br />
!<br />
Kostnadene er fradragsberettigete,<br />
men de inn-<br />
mentavgiften på 35.000<br />
kroner da du kjøpte boligen<br />
og det du betalte megler i<br />
omkostninger ved salget<br />
skal komme til fradrag i gevinsten.<br />
tillegg kan man, innenfor<br />
beløpsgrensen, kreve fradrag<br />
for eventuell<br />
omvei/merkjøring til barnehage,<br />
SFO eller dagmamma.<br />
Samtidig er det slik at så<br />
lenge barna er under 12 år<br />
kan dere kreve fradrag for<br />
opp til 55.000 kroner, selv<br />
om utgiftene bare er knyttet<br />
til det ene barnet.<br />
Vanligvis fordeles fradraget<br />
med en halvpart på hver<br />
av ektefellene. Dere kan<br />
gjerne fordele på annen<br />
måte hvis dere ønsker det,<br />
men vanligvis har det ingen<br />
betydning hvem av dere<br />
som tar fradraget.<br />
går i minstefradraget. Du<br />
får derfor ikke nyttiggjort<br />
deg fradraget dersom utgiftene<br />
ikke overstiger minstefradraget.<br />
I slike situasjoner<br />
er det derfor bedre å få<br />
dekket flytteutgiftene av arbeidsgiver,<br />
fordi slik dekning<br />
er skattefri.
Hilde Alvsåker<br />
Avgiftsrådgiver<br />
<strong>Skattebetaleren</strong><br />
Joachim K. Johannessen<br />
Advokatfullmektig<br />
Torbjørg Kylland<br />
Skatterådgiver<br />
Skatteklasse - samboer<br />
?<br />
Min samboer har et barn<br />
på 9 år som bor hos oss.<br />
Vi fikk vårt første barn sammen<br />
30. november i fjor.<br />
Han har tidligere hatt skatteklasse<br />
2. Er det riktig at<br />
han skal skattes i klasse 1<br />
hele fjoråret når barnet ble<br />
født så sent?<br />
!<br />
Når to personer lever<br />
sammen og har felles<br />
Oppussing utleiehus<br />
?<br />
En stund før nyttår i fjor<br />
kjøpte jeg et hus som jeg<br />
pusset opp for å leie ut.<br />
Mange utgifter påløp i fjor,<br />
mens jeg ikke hadde inntekt<br />
på huset. Kan jeg<br />
samle alle disse utgiftene<br />
og trekke dem fra i selvangivelsen?<br />
Rolf Lothe<br />
Advokatfullmektig<br />
barn ved inntektsårets utgang,<br />
kan ingen av dem anses<br />
som enslig forsørger.<br />
Dette gjelder også om en<br />
eller begge har særkullsbarn<br />
i tillegg. For dere betyr<br />
det da at dere begge blir<br />
lignet i skatteklasse 1, selv<br />
om barnet kom sent på<br />
året.<br />
!<br />
Dersom intensjonen er å<br />
leie ut skal du levere utleieskjema<br />
(RF-1189) hvor<br />
du fradragsfører pådratte<br />
utgifter til oppussing (vedlikehold).<br />
Underskuddet føres<br />
inn i post 3.3.12 i selvangivelsen.<br />
Gry Nilsen<br />
Advokat<br />
Hvorfor har vi skattekort på papir?<br />
?<br />
Nå er det mulig for alle<br />
arbeidsgivere å bestille<br />
filer med skattekortdata fra<br />
Altinn. Dette er enda en<br />
forbedring for oss som arbeidsgivere<br />
– veldig bra.<br />
Men vår revisor sier at vi likevel<br />
må samle inn de fysiske<br />
kortene fra de ansatte.<br />
Det er ikke alltid like<br />
lett i bransjer som har ansatte<br />
innom på timelønn.<br />
De som er lønnet via NAV<br />
trenger ikke å levere skattekort,<br />
dvs at NAV får lov til å<br />
"tro" på de tallene SKD har.<br />
Jeg kan ikke forstå at det<br />
er noen rimelig grunn til at<br />
ikke små bedrifter skal få<br />
nyte godt av denne arbeidsbesparelsen<br />
som er teknisk<br />
tilstede. Hvorfor slipper<br />
NAV, mens vi må bruke<br />
krefter på å innkreve et papir<br />
som inneholder data vi<br />
allerede har fått?<br />
!<br />
Revisor har rett – inntil<br />
videre må arbeidsgiverne<br />
samle inn skattekort fra de<br />
ansatte selv om de har fått<br />
overført alle skattekortopplysningene<br />
fra skattemyndighetene.<br />
Det gis ikke dispensasjon.<br />
Har ikke den ansatte levert<br />
skattekort må det altså<br />
fra februar trekkes 50 prosent.<br />
Skattedirektoratet arbeider<br />
imidlertid med utvikling<br />
av et elektronisk skattekort,<br />
Trond Olsen<br />
Advokat<br />
Sommerjobb<br />
Mette Riise<br />
Advokatfullmektig<br />
?<br />
Jeg er en student som<br />
hadde sommerjobb<br />
samme sted hvor jeg studerer.<br />
Har lest at dette kan gi<br />
rett til fradrag. Er det noen<br />
spesielle krav som må oppfylles<br />
for å få dette fradraget?<br />
Hvordan beregner man<br />
det?<br />
!<br />
Er du heltidsstudent (har<br />
studiet som hovedbeskjeftigelse)<br />
resten av året<br />
regnes du for å være bosatt<br />
i hjemkommunen din. Dermed<br />
betraktes du som<br />
pendler den 4 ukers-perioden<br />
du jobber.<br />
Hvis du regnes som<br />
pendler har du krav på følgende:<br />
a) Merutgifter til kost<br />
med 182 kroner per dag<br />
(de dagene du er på studiestedet<br />
i 4 ukers-perioden)<br />
som vil gjøre papirskattekortet<br />
overflødig. Men dette<br />
vil tidligst være på plass fra<br />
2012. Inntil da må arbeidsgiver<br />
samle inn skattekort.<br />
Skattedirektoratet har i et<br />
brev forklart hvorfor skattekortene<br />
må innhentes:<br />
”Elektronisk overføring av<br />
skattekortopplysningene til<br />
arbeidsgiver er kun en metode<br />
for å lette arbeidet forarbeidsgiver<br />
i forbindelse<br />
med registrering av nye<br />
skattekortopplysninger i<br />
lønnssystemet. Det gjør det<br />
videre mulig for arbeidsgiver<br />
å gjennomføre riktig forskuddstrekk<br />
i det nye året<br />
selv om skattekortet ennå<br />
ikke er levert av arbeidsta-<br />
Kjell Magne Ryland<br />
Skatterådgiver<br />
Therese Gjerde<br />
Advokat<br />
b) Husleie, men bare hvis<br />
du også betaler husleie på<br />
hjemstedet ditt<br />
c) Hjemreiser i 4 ukersperioden<br />
med 1,50 kroner<br />
per kilometer. Det er imidlertid<br />
et bunnfradrag på<br />
13.700 kroner som er felles<br />
for daglige arbeidsreiser<br />
og for pendleres hjemreiser.<br />
Det er bare beløp som overstiger<br />
bunnfradraget som<br />
kan føres til fradrag i selvangivelsen.<br />
I praksis vil de fleste studenter<br />
kun ha krav på fradrag<br />
for kost. Bruk feltet<br />
"Beløp som ikke er forhåndsutfylt"<br />
og skriv fradraget<br />
i post 3.2.7. Vis beregningen<br />
i 5.0 "Tilleggsopplysninger".<br />
ker. Papirutgaven av skattekortet<br />
er et originaldokument.<br />
Det følger av ovennevnte<br />
forskrift at det skal<br />
gis nødvendig påskrift på<br />
skattekortet om bl. a. opptjeningstiden<br />
for godtgjørelsen,<br />
utbetalte beløp i<br />
tidsrommet det ikke er foretatt<br />
trekk i og at arbeidsgiver<br />
har sett kortet. Påskrift<br />
lar seg ikke gjennomføre<br />
dersom skattekortet ikke er<br />
levert. Arbeidsgiver er ansvarlig<br />
for at forskuddstrekk<br />
foretas i samsvar med skattebetalingsloven<br />
og -forskriften,<br />
jf. skattebetalingsloven<br />
§ 16-20.”<br />
SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong> 43
Postboks 213 Sentrum<br />
Øvre Vollgate 13<br />
0103 OSLO<br />
Telefon: 22 97 97 00<br />
Telefaks: 22 33 71 80<br />
E-post: post@skatt.no<br />
Nettadresse: www.skatt.no<br />
ADMINISTRASJON:<br />
Grethe Bagger Ekrol,<br />
markedskoordinator<br />
Trond Erik de Flon,<br />
markedsansvarlig<br />
Astri Fyrand,<br />
økonomikonsulent<br />
Birgitte Fleischer Hjelle,<br />
markedskoordinator<br />
(permisjon)<br />
Wenche Jacobsen,<br />
administrasjonskoordinator<br />
Stig Flesland,<br />
redaktør<br />
Magne Moe,<br />
økonomiansvarlig<br />
Bjørn Erik Skjefstadhagen,<br />
ekspeditør<br />
Inger Vik,<br />
kursansvarlig<br />
SKATTEFAGLIG AVDELING:<br />
Hilde Alvsåker,<br />
avgiftsrådgiver<br />
Joachim Johannessen,<br />
advokatfullmektig<br />
Torbjørg Kylland,<br />
skatterådgiver<br />
Rolf Lothe,<br />
advokatfullmektig<br />
Gry Nilsen,<br />
avdelingsleder<br />
Trond Olsen,<br />
advokat<br />
Mette Riise,<br />
advokatfullmektig<br />
Kjell Magne Ryland,<br />
skatterådgiver<br />
SKATTETELEFONEN:<br />
Telefon: 22 97 97 10<br />
(hverdager, kl. 12–15)<br />
Medlemsnummer må oppgis<br />
44 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong><br />
OSS SKATTEBETALERE IMELLOM<br />
– Det er denne saken<br />
jeg vil bli husket for<br />
31.mars var den siste dagen i<br />
Skattebetalerforeningen for<br />
Jon H. Stordrange. I april<br />
blir selvangivelse byttet ut<br />
med tarifforhandlinger,<br />
NHO og stilling som administrerende<br />
direktør i TransportbedriftenesLandsforening.<br />
Men han skulle gjerne<br />
ha vært i Skattebetalerforeningen<br />
når finansdepartementet<br />
legger frem sine forslag<br />
til innstramninger i offentliggjøringen<br />
av<br />
skattelistene. Sannsynligvis<br />
skjer dette allerede i mai.<br />
- Dette er absolutt den saken<br />
som har gitt foreningen<br />
mest oppmerksomhet i de<br />
årene jeg har vært her, og på<br />
sett og vis er det litt kjedelig<br />
at jeg ikke vært med på markeringen<br />
når innstramningene<br />
nå kommer, sier Stordrange.<br />
- Vi har lagt store ressurser<br />
ned i dette, hovedsakelig<br />
i form av medgått tid. Men<br />
det har vært verd det. Vi har<br />
mistet noen medlemmer som<br />
var uenige med oss, men<br />
også fått mange nye på<br />
grunn av vårt engasjement i<br />
denne saken.<br />
Saken Stordrange omtaler<br />
som den viktigste i sin periode<br />
som administrerende di-<br />
<strong>Skattebetaleren</strong> retter<br />
rektør i Skattebetalerforeningen,<br />
saken med stor S,<br />
er kampen mot offentliggjøringen<br />
av skattelistene. En<br />
kamp som omsider gav resultater<br />
denne vinteren, da<br />
finanskomiteen ba finansdepartementet<br />
om å stramme<br />
inn dagens praksis på grunn<br />
av de uheldige virkningene.<br />
Men kampanjen mot offentliggjøring<br />
av skattelister<br />
starter lenge før dette. Da<br />
Kristin Halvorsen la frem revidert<br />
nasjonalbudsjett i mai<br />
2007 endret hun samtidig<br />
praksisen for offentliggjø-<br />
ring av skattelistene, og dermed<br />
var det fritt frem også<br />
for nettmedier å publisere<br />
skattelistene. Derfra var<br />
veien kort til at enkelte medier<br />
begynte å selge opplysninger<br />
via SMS og iPhone.<br />
- Til å begynne med stod<br />
vi alene mot denne endringen,<br />
og det ble mye støy<br />
av det. Etter hvert har imidlertid<br />
flere kommet på banen,<br />
og dermed har det blitt<br />
stadig vanskeligere å<br />
tilbakevise argumentene<br />
våre, sier Stordrange.<br />
I forrige utgave av <strong>Skattebetaleren</strong> snek det seg dessverre inn en liten feil i artikkelen om pensjonssparing<br />
med skattefradrag.<br />
Det stod, helt korrekt, at man får fradrag for sparing mellom 1G og 12G, men i brødteksten<br />
var det likevel kommet feil ut. Øverst på side 32 (første spalte) skulle følgende setning egentlig<br />
stått:<br />
Det vil si at maksimalt fradrag kan være på fire prosent av inntekten mellom 1G og 12G,<br />
eller drøyt 32.000 kroner.
Verdens sterkeste mann<br />
I løpet av to uker i mars og april kommer<br />
Skattebetalerforeningen for første gang til å<br />
annonsere i radio, nærmere bestemt P4.<br />
Reklamesnuttene, som er produsert av<br />
radioproduksjonsbyrået Verdens sterkeste<br />
mann, spiller på at du som medlem av foreningen<br />
ikke betaler mer enn du skal i skatter.<br />
Verdens sterkeste mann har mottatt flere<br />
priser for tidligere arbeid, både nasjonalt og<br />
internasjonalt.<br />
Få skattetips i nettmøte<br />
I likehet med tidligere år arrangerer Skattebetalerforeningen<br />
også i år nettmøte med<br />
skattejuristene. Nytt av året er at nettmøtet<br />
vil finne sted på <strong>Skattebetaleren</strong>.no. Møtet<br />
blir holdt torsdag 15. april fra klokken 11<br />
til 12. Nettmøtet vil bli annonsert på<br />
Skatt.no i god tid i forveien.<br />
- Vi håper å kunne svare på så mange<br />
spørsmål som mulig. Men vi kan dessverre<br />
ikke svare på alle, sier advokat Gry Nilsen,<br />
Viktige datoer i <strong>2010</strong><br />
Det er en rekke frister å forholde seg til i<br />
<strong>2010</strong> når det gjelder skatt. Noen av datoene<br />
går igjen, som for eksempel at fristen<br />
for å levere selvangivelsen er 30.april.<br />
Imidlertid er det også andre datoer som er<br />
viktige å merke seg. Her er listen over datoer<br />
du bør plotte inn i kalenderen:<br />
30.april: Frist for å levere selvangivelse<br />
hvis du er lønnstaker eller pensjonist. Også<br />
frist for å levere oppgave over aksjer og<br />
grunnfondsbevis.<br />
31.mai: Siste frist for betaling av tilleggsforskudd<br />
24.juni: Skatteoppgjørene sendes ut til de<br />
fleste, unntaket er næringsdrivende og eventuelle<br />
spesielle grupper som Skatteetaten vil<br />
sjekke grundigere.<br />
10.august: Klagefrist for skatteoppgjøret<br />
som kom i juni.<br />
20.august: Frist for betaling av hele restskatten<br />
hvis du har mindre enn 1.000 kroner<br />
i restskatt. Hvis du har over 1.000 i<br />
restskatt må halvparten betales innen denne<br />
fristen.<br />
- Vi er svært spente på mottakelsen av<br />
radiospotene fra publikum og tror at målgruppen<br />
vil sitte igjen med et godt inntrykk<br />
av foreningen etter endt kampanjeperiode,<br />
sier markedsansvarlig i Skattebetalerforeningen<br />
Trond Erik de Flon.<br />
Selve annonsene kan du høre på skatt.no<br />
eller på P4.<br />
faglig leder i Skattebetalerforeningen.<br />
Hvis du ikke får svar i nettmøtet eller har<br />
en komplisert spørsmålstilling, kan du ta<br />
kontakt med skattetelefonen på telefonnummer<br />
22 97 97 10 (husk å ha medlemsnummeret<br />
ditt klart).<br />
Siden etterspørselen er stor i april er telefontiden<br />
utvidet fra 21. til 30. april. Telefonen<br />
er da bemannet fra klokken 09.00 -<br />
15.00.<br />
24.september: Siste frist for betaling av<br />
den siste delen av restskatten for dem med<br />
mer enn 1.000 kroner i restskatt.<br />
20.oktober: Skattelistene legges ut og<br />
skatteoppgjøret for de som ikke fikk dette i<br />
juni sendes ut.<br />
10.november: Første frist for betaling av<br />
restskatt for dem som fikk oppgjør i oktober.<br />
Samme prinsipp her som ved juni-oppgjøret,<br />
altså at restskatt under 1.000 kroner<br />
må betales innen denne datoen. Får du<br />
restskatt over 1.000 kroner deles denne i to<br />
like deler og halvparten må betales denne<br />
dagen.<br />
Denne dagen er også klagefrist for skatteoppgjøret<br />
i oktober.<br />
15.desember: Utsendingen av skattekort<br />
for 2011 starter. Samtidig er det frist for<br />
betaling av den siste delen av restskatten<br />
for dem med oktober-oppgjør.<br />
MEDLEMSKAP<br />
<strong>2010</strong><br />
Personlig medlemskap:<br />
435 kroner<br />
Bedriftsmedlemskap:<br />
1100 kroner<br />
Studentmedlemskap:<br />
220 kroner<br />
Medlemsfordeler i<br />
Skattebetalerforeningen<br />
Seks nummer av <strong>Skattebetaleren</strong> –<br />
vårt medlemsblad med aktuelle<br />
saker og temaer.<br />
Elektronisk utgave av Skatte-<br />
Nøkkelen - en av Norges beste<br />
publikasjoner om skatt og selvangivelse.<br />
Skatte-Nøkkelen omhandler<br />
selvangivelsen post-for-post,<br />
utgis årlig og er skrevet på en<br />
lettfattelig måte. Medlemmer kan<br />
få tilsendt Skatte-Nøkkelen i<br />
bokform mot porto.<br />
Skattefolder`n – En liten folder<br />
med utvalg av aktuelle skatte- og<br />
avgiftssatser.<br />
Gratis telefonbistand inntil<br />
30 minutter per år vedrørende<br />
skattespørsmål.<br />
Skriftlig bistand til utredning av<br />
skattespørsmål og utarbeidelse av<br />
klager. Vi kan også føre skattesaker<br />
for domstolene.<br />
Tilgang til våre lukkede sider på<br />
nett – www.skatt.no – med et<br />
fyldig arkiv og elektroniske utgaver<br />
av bøker og tidsskrifter.<br />
Rabatter på praktiske skatte- og<br />
avgiftskurs, diverse bøker og<br />
blader.<br />
Fokus Bank-avtalen – meget<br />
gunstige betingelser på lån,<br />
innskudd og kundeprogram.<br />
Esso-avtalen – fordelaktig<br />
drivstoffavtale.<br />
Nordnet-avtalen – handle aksjer<br />
til gunstig pris og delta gratis på<br />
aksjekurs.<br />
20 % rabatt på daTax-produkter<br />
og andre programvarer om<br />
økonomi.<br />
15 % rabatt på Grunnpakken i<br />
Norsk Elektronisk Skattebibliotek<br />
første år.<br />
Redusert abonnementspris på bladet<br />
Bil (med artikler om firmabil).<br />
Bestilles på tlf: 23 03 66 00.<br />
Mer informasjon om dine<br />
medlemsfordeler finnes på vår<br />
hjemmeside www.skatt.no.<br />
SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong> 45
Gry Nilsen, advokat<br />
En dansk<br />
undersøkelse<br />
indikerer at<br />
nordmenn går<br />
glipp av mange<br />
skattekroner.<br />
46 SKATTEBETALEREN 2-<strong>2010</strong><br />
Gry kommenterer<br />
Snyter du deg selv?<br />
Danske skattemyndigheter, SKAT, publiserte<br />
i fjor en undersøkelse av danskenes<br />
etterlevelse av skattereglene. Undersøkelsen<br />
gjaldt inntektsåret 2007. Det spesielle<br />
med undersøkelsen er at ikke overraskende<br />
viser undersøkelsen svært god etterlevelse.<br />
Riktignok er det en viss andel (ca<br />
13.000 av de undersøkte) som lar være å<br />
oppgi inntekter eller fører opp for høye fradrag,<br />
enten bevisst eller fordi de ikke forstår<br />
reglene.<br />
Undersøkelsen avslører imidlertid at<br />
manglende etterlevelse også går motsatt<br />
vei: Danskene glemmer å føre opp fradrag<br />
de har krav på. Fra danske SKAT heter det:<br />
”Men det er ikke kun statskassen, der nyder<br />
godt af kontrollerne. En lidt mindre gruppe<br />
borgere - lige over 4.000 - som havde snydt<br />
sig selv, får nedsat deres indkomst med i<br />
alt 136 mio. kroner og har i gennemsnit<br />
fået ca. 17.000 kr. tilbage i skat for<br />
2007.”<br />
SKAT peker på at når det gjelder ”fradrag<br />
i kapitalindkomst” samt ”ligningsmæssige<br />
fradrag” er ”andelen af skatteydere, der<br />
snyder sig selv, relativt høj.” Dette vil typisk<br />
dreie seg om renter av gjeld som ikke er<br />
oppgitt i selvangivelsen, for eksempel private<br />
lån, og reisefradrag.<br />
Norske skatteregler og norske skattebetalere<br />
ligner på ditto danske. Det er derfor<br />
grunn til å tro at norske skattebetalere også<br />
snyter seg selv og dermed går glipp av adskillige<br />
millioner hvert eneste år.<br />
Det stemmer også med inntrykket man<br />
får etter å ha vært i kontakt med norske<br />
skattebetalere – unge og gamle, enten de<br />
har mye eller lite å rutte med. Ikke sjelden<br />
har de gått glipp av fradrag, og oppdager<br />
det etter at selvangivelsen er levert. Eller<br />
det kan være at fradraget er ført opp, men<br />
at skattekontoret ikke har tatt hensyn til<br />
det.<br />
For å nevne noen eksempler fra 2009:<br />
Ung kvinne på 19 år, bodd langt hjemmefra<br />
for å jobbe – glemt å kreve pendlerfradrag.<br />
Enslig middelaldrende kvinne, kjøpt leilighet<br />
i utlandet, fått rentefradraget redusert<br />
altfor mye. Mann gitt gaver til veldedige organisasjoner<br />
som ikke var kommet med i<br />
selvangivelsen. Kvinne med eneomsorg for<br />
to barn, utrykkelig bedt om klasse 2 som<br />
ikke var hensyntatt da hun fikk skatteoppgjøret.<br />
Ektepar som bare fikk godkjent halvparten<br />
av merutgifter i forbindelse med sønnens<br />
sykdom. Ung mann som hadde jobbet<br />
i utlandet, hvor reduksjonen av norsk skatt<br />
ikke var riktig gjennomført.<br />
Disse fradragene kan i noen tilfeller bety<br />
forholdsvis store summer i spart skatt.<br />
Dette stemmer med den danske undersøkelsen,<br />
som tyder på at det slett ikke bare<br />
er snakk om småsummer skattebetalerne<br />
går glipp av.<br />
Så derfor: Selv om solen skinner, sjekk<br />
selvangivelsen. Stemmer tallene med det<br />
du har fått fra bank, fra arbeidsgiver og andre<br />
relevante parter? Er det noe som burde<br />
stått der som ikke er med? Har du fått med<br />
reisefradraget? Bruker du en halvtime på å<br />
sjekke at alt er som det skal er du med på å<br />
hindre at du snyter deg selv på skatten.
Egenannonse
B-BLAD<br />
Returadresse:<br />
<strong>Skattebetaleren</strong><br />
Postboks 213, 0103 OSLO<br />
Ettersendes ikke ved varig adresseendring<br />
men sendes tilbake til senderen med<br />
opplysning om den nye adressen