Strategi for små vannkraftverk i - Nord-Trøndelag fylkeskommune

Strategi for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag
Status – muligheter – interesser - strategier
10.april 2010
09/00719-43

Fylkestinget
Nord-Trøndelag fylkeskommune
SAKSPROTOKOLL
Sak nr. 10/20
Strategi for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag
Behandlet/Behandles av
Møtedato Sak nr .
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 13.4.2010 10/69
Fylkestinget 29.4.2010 10/20
Saksbehandler: Geir Rannem
Arkivsak: 09/00719
Arkivkode: 344
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 29.4.2010
1. Framlagte ”Strategier for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag”, som del av klima- og
energiplanarbeidet for fylket, vedtas.
2. Det forutsettes at fylkesrådet følger opp strategiene i forhold til kommunal planveiledning
og i arbeidet med mikro- og minikraftverk.
3. Fylkestinget ber fylkesrådet komme tilbake med en sak i fylkestingets møte i
desember 2010 der en legger fram en oversikt over mulige løsninger for å utnytte
vannkrafta i Nord-Trøndelag bedre, blant annet i vernede vassdrag inkludert sideelvene.
Fylkestinget legger til grunn at en økt utnyttelsesgrad ikke skal komme i konflikt med de
verneverdier vernet er ment å ta vare på.
-----------
Fylkestinget
Nord-Trøndelag fylkeskommune
SAKSPROTOKOLL
Sak nr. 11/1
Utnyttelse av vannkrafta innen Varig verna vassdrag - bedre utnyttelse av vannkrafta i
Nord-Trøndelag
Møtedato Sak nr .
Behandlet/Behandles av
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 23.11.2010 10/225
Fylkestinget 3.3.2011 11/1
Saksbehandler: Geir Rannem
Arkivsak: 09/00719
Arkivkode: 344
Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 3.3.2011
Fylkestinget i Nord-Trøndelag vil ikke tilrå en generell strategisk satsing på bygging av mikro-
/minikraftverk innen Varig verna vassdrag.
Rapport fra prosjektet ”Kartlegging av enøk-potensialet i Trøndelag”, inklusive gjennomgang
av effektiviseringspotensialet innen eksisterende vasskraftverker, forelegges fylkestinget når
rapport fra Siemens AS foreligger tidlig i 2011.
2

INNHOLDSFORTEGNELSE
INNLEDNING ....................................................................................................................................................... 5
1. BAKGRUNN OG RAMMEBETINGELSER ................................................................................................. 5
1.1 INNLEDNING .................................................................................................................................................. 5
1.2 MÅLSETTING. ................................................................................................................................................ 5
1.3 REGIONALPOLITISKE VEDTAK ........................................................................................................................ 5
1.4 NASJONALE RETNINGSLINJER ........................................................................................................................ 6
1.5 KLIMAARBEIDE OG FORNYBAR ENERGI ......................................................................................................... 6
1.6 RAMMEBETINGELSER .................................................................................................................................... 7
1.7 VANNDIREKTIVET .......................................................................................................................................... 7
1.8 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ........................................................................................................................... 7
1.9 NATURMANGFOLDLOVEN .............................................................................................................................. 8
1.10 ANSVAR FOR ENKELTSAKSBEHANDLING OG KONSESJONSBEHANDLING ....................................................... 8
2. ORGANISERING OG PROSESS ................................................................................................................... 9
2.1 FORHOLDET TIL ANDRE PLANARBEIDER OG PROSESSER ................................................................................. 9
2.2 DOKUMENTETS STATUS ................................................................................................................................. 9
2.3 ORGANISERING AV PLANPROSESSEN .............................................................................................................. 9
2.4 FRAMDRIFTSPLAN ........................................................................................................................................ 10
3. UTREDNINGSTEMA .................................................................................................................................... 11
3.1 STATUS FOR VANNKRAFT I NORD-TRØNDELAG. .......................................................................................... 11
3.2 UTBYGGINGSPLANER DE SISTE ÅR ............................................................................................................... 12
3.3 POTENSIAL FOR EL-PRODUKSJON FRA SMÅKRAFTVERK I NORD-TRØNDELAG .............................................. 12
3.4 VARIG VERNA VASSDRAG ............................................................................................................................ 16
3.5 TILKNYTNING TIL REGIONALNETTET ........................................................................................................... 18
3.5.1 NTEs Kraftsystemutredning 2009-2024 ................................................................. 18
3.5.2 Scenario 2 – ”Trolig” .............................................................................................. 18
3.5.3 Oversikt over kostnader ved langsiktig utvikling av kraftnettet ............................. 18
3.5.4 Distribusjonsnettet ................................................................................................... 19
3.6 LOKALT/REGIONALT UTVIKLINGSPOTENSIAL FRA SMÅKRAFTVERK ............................................................. 20
3.6.1 Den samfunnsmessige verdiskaping av småkraftverk............................................. 20
3.6.2 Distriktsnytten av å bygge ut småkraftverk ............................................................. 20
3.6.3 Relevans for Nord-Trøndelag. ................................................................................. 21
3.7 AREALVURDERINGER OG BRUK AV TEMAKART ............................................................................................ 21
4. KRAFTSITUASJONEN ................................................................................................................................. 24
4.1 ENERGISITUASJONEN ................................................................................................................................... 25
4.2 ENDRING I ENERGIFORBRUK INNEN TRANSPORT .......................................................................................... 25
5. REGIONALPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER VED UTBYGGING AV SMÅKRAFTVERK I
NORD-TRØNDELAG ........................................................................................................................................ 26
5.1. MÅL FOR SMÅKRAFTUTBYGGING I NORD-TRØNDELAG .............................................................................. 26
5.2. STRATEGIER FOR LOKALISERING ................................................................................................................ 26
5.3 STRATEGIER FOR NETTUTBYGGING .............................................................................................................. 27
5.4 STRATEGIER FOR NÆRINGSUTVIKLING I DISTRIKTENE ................................................................................. 27
5.5 STRATEGIER FOR PROSESS OG BEHANDLING ................................................................................................ 27
6. OPPSUMMERING SMÅKRAFT I NORD-TRØNDELAG ....................................................................... 28
6.1 KORT OPPSUMMERING KONSEKVENSER ....................................................................................................... 28
3

BAKGRUNNSMATERIALE ............................................................................................................................. 30
VEDLEGG ........................................................................................................................................................... 31
VEDLEGG 1 SØKNADER OG MELDINGER PR APRIL 2009 ..................................................................................... 31
VEDLEGG 2. GITTE KONSESJONER PER APRIL 2009 ............................................................................................ 33
VEDLEGG 3. TILKNYTNING TIL REGIONALNETTET. ........................................................................................ 42
VEDLEGG 4. TEMAKART ................................................................................................................................. 45
Naturvern .......................................................................................................................... 46
Varig verna vassdrag ........................................................................................................ 48
Fisk og fiske ..................................................................................................................... 50
Kulturmiljø ....................................................................................................................... 52
Freda kulturminner ........................................................................................................... 54
Inngrepsfrie områder (INON) .......................................................................................... 56
Reindrift ........................................................................................................................... 58
Landskap .......................................................................................................................... 60
Friluftsliv .......................................................................................................................... 62
Reiseliv ............................................................................................................................. 64
Forsvars og samfunnssikkerhet ........................................................................................ 66
Biologisk mangfold .......................................................................................................... 68
Nett og nettkapasitet ......................................................................................................... 69
Befolkningsutvikling ........................................................................................................ 70
Foto - Forside: Sigurd Kristiansen
4

INNLEDNING
1. Bakgrunn og rammebetingelser
1.1 Innledning
Fra Regjeringas Soria Moria-erklæring fra 2005 siteres:
Vassdrag
Vassdragsnaturen er unik. Norge har et internasjonalt ansvar for å verne om og
forvalte denne naturarven. Hensynet til kommende generasjoners
naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging, og at
vi lar de aller fleste vassdrag som står igjen forbli urørte. Eksisterende
vannkraftstruktur må utnyttes bedre, og bruken av små-, mini- og mikrokraftverk
må økes, uten å komme i konflikt med naturverninteresser. Slike kraftverk i verna
vassdrag skal i hovedsak konsesjonsbehandles.
Stortinget har gjennom behandling av ”Samla plan for vassdrag” , ”Verneplan for vassdrag I-
IV” samt ”Supplering av Verneplan for vassdrag” lagt de nasjonale føringer for utbygging av
vasskraft i Norge. Det legges til grunn at vasskraftutbygginger med store miljømessig
konsekvenser ikke gis konsesjon for utbygging.
Samla plan-systemet behandler videre prosjekter større enn 10 MW, og omhandles derfor ikke
i dette dokumentet.
Det legges videre til grunn at potensialet for utbygging av mindre kraftverk og småkraftverk
fortsatt er betydelig, uten urimelig belastning av naturmiljøet og innenfor bærekraftige
rammer.
1.2 Målsetting.
Gjennom ”Strategi for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag” skal potensialet for små
vannkraftverk gjennomgås med tanke på framtidig energiproduksjon og bærekraftig
næringsutvikling. Utfordringer knytta til rammebetingelser vedrørende miljø, lokal/regional
samfunnsutvikling og tekniske/økonomiske forhold skal betraktes i helhetlig sammenheng. Ut
fra dette trekkes det opp strategier for utbygging av små vasskraftverk.
1.3 Regionalpolitiske vedtak
Fylkesrådet har i sin politiske plattform for samarbeidet i Nord-Trøndelag fylkeskommune
2007-2011, ”Med blikket mot framtida”, satt som et av sine viktigste målsettinger:
”Miljøutfordringer i Nord-Trøndelag
1. Vi vil utarbeide en regional klima- og energiplan, med konkrete forslag til hvordan vi i
Nord-Trøndelag kan bidra til å kutte utslippene av klimagasser med 30 prosent innen
2020. Utslippene fra fylkeskommunal virksomhet skal reduseres med minst 50 prosent
innen 2020. I planen integreres plan for småkraft og vindkraft.”
5

I ”Felles fylkesplan for Trøndelag 2009-2012” er energiproduksjon og anvendelse ansett som
et av de viktigste politikkområdene framover. Det er bl.a. angitt:
”MÅL: Utvikle Trøndelags fortrinn på energiområdet i samsvar med prinsippene for
bærekraftig utvikling.
Strategi 1: Støtte lokal og regional energiproduksjon basert på regionens naturgitte
fortrinn innen fornybar energi.
Vannkraft: Vannkraft vil fortsatt være viktigste energikilde i Trøndelag. I lys av den økte
vekt på globalt klima som viktigste miljøutfordring bør økning av vannkraftens bidrag
vurderes. Små vannkraftprosjekter vil ha viktig lokal betydning for utvikling av
næringslivet og bidra til det totale næringsgrunnlaget slik at bosetting og verdiskaping i
distriktene styrkes.”
Fylkestinget i Nord-Trøndelag har vedtatt at strategien for småkraft i Nord-Trøndelag skal
inngå i klima- og energiplanarbeidet. Det er likevel naturlig at strategien presenteres i et eget
dokument, og er utarbeidet med en delvis egen organisering av arbeidsprosessen.
1.4 Nasjonale retningslinjer
NVE kartla i 2004 potensialet for småkraftverk i Norge. Grunnlaget for kartlegginga var ulike
GIS-databaser over topografiske og hydrologiske data for landet, samt standarddata for
utbyggingskostnader. Potensialet i prosjekter innen varig verna vassdrag er ikke inntatt i
oversikten. Forholdet til nett-tilknytning og -kapasiteter var i mindre grad tatt inn i
vurderingene. Oversikten inndeler prosjektene i kostnadsklassene ”lavere enn kr 3,00” og ”kr
3,00 - 5,00” per kWh. Potensialet er behandla under kap. 3.
I Soria Moria –erklæringa for Stoltenberg-regjeringa fra 2005 ble framholdt at
fylkeskommunene burde utarbeide regionale planer for småkraftverk, som grunnlag for videre
konsesjonsbehandling.
Veileder og retningslinjer for planlegging av vindkraftverk og småkraftverk fra Olje og
energidepartementet (OED) og Miljøverndepartementet (MD) forelå sommeren 2007. Dette
strategidokumentet er i hovedsak utarbeidet i henhold til denne veilederen.
1.5 Klimaarbeide og Fornybar energi
Nord-Trøndelag fylkeskommune arbeider fortløpende med egen Klima- og energiplan.
Mål for arbeidet framgår fra Klima- og energiplan for Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag skal
ta sin del av utslippsreduksjonene som er nødvendig for å hindre for store klimaendringer.
Nord-Trøndelag fylkeskommune skal være pådriver og gå foran med et godt eksempel
gjennom tiltak i egen virksomhet.
Målet er at klimagassutslippene skal reduseres fram til 2020 som følger:
Med 30 % i Nord-Trøndelag fylke som helhet i forhold til utslippene i 1991
Med 50 % i egen virksomhet i forhold til utslippene i 2007
Prinsippene i Stortingets klimaforlik legges til grunn. Et ledd i reduksjonen av utslipp vil være
økt produksjon av fornybar energi.
6

Klimaarbeidet vil måtte gå etter flere forskjellige spor:
En må fange og lagre CO2 og utslippene av klimagasser må ned.
Innen energiområdet må en både arbeide for meir effektivt/redusert energibruk,
samtidig som en legger om til bruk av fornybar energi.
Det er behov for å øke produksjonen av ny fornybar energi. Dette er vurdert ut fra at vi
inngår i et nordisk og et europeisk energimarked, og det faktum at Nord-Trøndelag har
meget gunstige naturgitte forhold for fornybar energiproduksjon. Det bør satses på
mange former for fornybar energi.
Småkraft aleine vil ikke gi et veldig stort bidrag, men det er likevel viktig ressurs.
Småkraft har dessuten den fordel at det produseres spredt ut over fylket og gir derfor
grunnlag for lokalbassert ressursutnytting og –utvikling.
1.6 Rammebetingelser
Det ligger viktige rammebetingelser til grunn for arbeidet med ny fornybar energi. En
gjennomgang av fylkets arealverdier og -klassifiseringer ble utarbeida i 2007/08, i samarbeid
med Sør-Trøndelag fylkeskommune, i forbindelse med arbeidet med strategier for vindkraft.
Dette arbeidet er utgitt i rapporten ”FAKTA-del Midt-Norge” i januar 2008. Rapporten er i
hovedsak i henhold til NVEs veileder og retningslinjer, og er nytta som underlagsmateriale
også for dette dokumentet. NTE Nett AS har utreda nettløsninger for småkraftutbygging i
2009, som del av Kraftsystemplan for Nord-Trøndelag. Behov for lokal næringsutvikling er
viktig i en helhetlig bærekraftig utvikling.
Foreliggende materiale er systematisert, og danner grunnlag for Nord-Trøndelag
fylkeskommunes arbeid med strategier for småkraftverk i 2009.
1.7 Vanndirektivet
EUs vanndirektiv ble implementert i norsk forvaltning i 2007. Målsettingen er god økologisk
tilstand i alle vassdragsområder innen 2021. Vassdragets økologiske tilstand er derfor også et
moment som må vurderes ved nye vasskraftprosjekter. Vurdering av reguleringsregime og
minstevassføring er aktuelle problemstillinger.
1.8 Plan- og bygningsloven
For tiltak som behandles etter vannressursloven gjelder i tillegg bestemmelsene i plan- og
bygningslovens § 14 om konsekvensutredninger for tiltak over en viss størrelse, som kan ha
vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Som tidligere vil det for saker etter
vannressursloven være konsesjonsmyndigheten som er ansvarlig myndighet etter
konsekvensutredningsbestemmelsene. Behandlingen etter bestemmelsene skal som tidligere
knyttes opp til behandlingen etter denne loven. Dette gjelder også i de tilfeller kommunen
utarbeider plan etter plan- og bygningsloven for tiltaket. I plansammenheng kan små
vannkraftverk avsettes som LNFR-b formål. Dette betyr område for landbruk-, natur og
friluftsformål samt reindrift med mulighet til næringsvirksomhet. Det er et krav at
bebyggelsens omfang, lokalisering og formål er nærmere angitt i planen.
7

1.9 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldlovens formål er bredt og generelt utformet med tanke på at loven gir regler
om både bærekraftig bruk og vern av naturen. Formålet er at naturen med dens biologiske,
landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på for framtida,
også slik at den gir grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i
framtida, også som grunnlag for samisk kultur. Naturmangfoldloven erstatter tidligere
Naturvernlov, og også deler av fleire andre lover. Naturmangfoldlovens formålsparagraf er
også innbygd i annet plan- og konsesjonslovverk, og gir slik samordna føringer for
forvaltning i henhold til øvrig lovverk.
1.10 Ansvar for enkeltsaksbehandling og konsesjonsbehandling
Strategien viser rammebetingelser for utbygging og bakgrunnsinformasjon ved vurdering av
enkeltprosjekter i konsesjonssammenheng. Fylkeskommunene er fra 2010 gitt ansvaret for
konsesjonsvedtak for mikro- og minikraftverk med mindre enn 1 MW installert effekt. NVE
vil fortsatt stå for den prosessuelle og faglige vurdering av prosjektene fram til endelig vedtak.
For større prosjekter, samt mikro/minikraftverk innen varig verna vassdrag, vil
konsesjonsbehandling og -vedtak ligge til NVE.
Ofte vil små vannkraftverk som bygges i dag etableres uten større reguleringsmagasiner og
vassdragsinngrep, og behandles derfor bare etter vannressursloven. Mikro- og minikraftverk
kan medføre så små virkninger at de i en del tilfeller ikke utløser konsesjonsplikt. Bygninger
og tekniske inngrep behandles da etter plan- og bygningsloven.
NTE har ansvar for regionalnettet i Nord-Trøndelag, og utbygger må klarere muligheter og
nettilgang.
8

2. ORGANISERING OG PROSESS
2.1 Forholdet til andre planarbeider og prosesser
Nord-Trøndelag fylkeskommune har gjennomført en prosess i forhold til vindkraftutbygging.
Resultatet av dette arbeidet var at Fylkestinget vedtok ”Strategier for vindkraftutbygging i
Nord-Trøndelag” i 2008. Seinere har arbeidet med en Klima- og energiplan for Nord-
Trøndelag blitt satt i gang. Det er bestemt at arbeidet med strategier for små vannkraftverk
skal være en del av den planen. ”Bioenergiprosjektet i Nord-Trøndelag” inngår også i arbeidet
med å skaffe ny fornybar energi i fylket. Det jobbes dessuten aktivt innen Nord-Trøndelag
fylkeskommune for å gjennomføre enøk og andre tiltak for å redusere energibruken og
klimagassutslippene innen egne virksomheter. Alle disse arbeidene må sees i sammenheng
når det gjelder å sikre fylket en god fleksibel energimiks, og tilstrekkelig klimavennlig energi
framover.
2.2 Dokumentets status
”Strategi for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag” er en del av Klima- og energiplanen.
Ettersom Klima- og energiplanen ikke gis status som regionplan etter plan- og bygningsloven,
vil heller ikke ”Strategien for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag” få denne status. Det
ligger en rekke vurderinger til grunn for dette, blant annet den helhetlige planstrukturen i
Nord-Trøndelag fylkeskommune.
For å strukturere planarbeidet og for å sikre medvirkning ble det likevel valgt å utarbeide et
planprogram. ”Planprogram for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag” var på høring til
kommuner og øvrige interessenter i februar/mars 2009.
2.3 Organisering av planprosessen
I forbindelse med arbeidet med Klima- og energiplanen for Nord-Trøndelag er det satt
sammen ei styringsgruppe, ei bredt sammensatt referansegruppe og ei intern arbeidsgruppe. I
arbeidet med ”Strategier for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag” er samme styrings- og
referansegruppe benytta.
Styringsgruppe for klima- og energiplan:
Fylkesråd for miljø
Johannes Sandstad Fylkesrådet
Eiendomssjef Rune Venås Eiendomsavdelingen
Fylkesutviklingssjef
Kirsten Haugum Regional utviklingsavdeling
9

Referansegruppe for klima og energiplan:
Forum for natur og friluftsliv i Nord-
Trøndelag Torgeir Havik
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Kirsten Indgjer Værdal
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Svein Karlsen
KS Tomas Hallem
LO Rune Hallstrøm
NHO Merethe Storødegård
Nord-Trøndelag Barne- og
Ungdomsråd Runar Bach
Nord-Trøndelag Barne- og
Ungdomsråd Ina B. Myran
Nord-Trøndelag Bonde- og
Småbrukarlag Ole Rønning
Nord-Trøndelag Bondelag Marit Haugen
Nord-Trøndelag elektrisitetsverk
(NTE) Nils Arne Nes
Skognæringa i Trøndelag Kenneth Svensson
Statens Vegvesen, Region Midt Arild Hamrum-Norheim
Fiskeridirektoratet Alf Albrigtsen
Nord-Trøndelag Fylkeskommune Johannes Sandstad
Nord-Trøndelag Fylkeskommune Kirsten Haugum
For arbeidet med ”Strategier for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag” ble det videre oppretta
ei egen faggruppe.
Faggruppe for Små vannkraftverk:
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelinga v/Øystein
Lorentsen
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Landbruksavdelinga v/Gisle Westrum
NTE Utviklingsavdelinga v/Asle Juul
Representant for utbyggere Ulvig Kiær AS v/Anders Kiær
Reindriftsforvaltningen i Nord-
Trøndelag
V/Elsemari Iversen
NVE ble også forespurt om deltakelse i faggruppa, men av habilitetsmessige årsaker frasa seg
deltakelse. I tillegg har en intern arbeidsgruppe ved Nord-Trøndelag fylkeskommune jobbet
sammen om utforminga av dokumentet. Arbeidsgruppa var sekretariat for arbeidet.
2.4 Framdriftsplan
Strategien behandles i fylkestingets møte primo 2010. Ut fra dette ble følgende framdriftsplan
fulgt:
Utarbeidelse av planprogram Februar 2009
Høring av planprogram (6 uker) Mars/april
Vedtak av planprogram i fylkesrådet Juni/august
Utarbeidelse av planutkast Juni/oktober
Høring av planutkast (6 uker) Desember
Behandling av plan i fylkesrådet Januar 2010
Behandling av plan i fylkestinget Primo 2010
10

3. UTREDNINGSTEMA
3.1 Status for vannkraft i Nord-Trøndelag.
Status for omfang av dagens vannkraftproduksjon og registrert interesse for ny utbygging er
hentet fra NTEs og NVEs heimesider, og supplert med data fra andre.
Vedlegg 1 og 2 viser meir detaljerte data for kraftverk, søknader/meldinger og kraftpotensial
m.v. i Nord-Trøndelag.
Tabell 3.1.1 NTEs årlige kraftproduksjon i de ulike kraftverkene.
Årlig produksjon
Vannkraftverk 2813 GWh
Småkraftverk* 49 GWh
Vindkraft 100 GWh
Samlet egne verk 2 962 GWh
Linnvasselv (sammen med svenske
interesser) 101 GWh
Åbjøra-Kolsvik kraftverk sammen med
Helgeland Kraftlag A/L 282 GWh
Norsk Vannkraftproduksjon AS 537 GWh
Sum andelsverk 920 GWh
Sum totalt 3882 GWh
*)NTE har 8 småkraftverk i drift med en samlet produksjon på 49 GWh
Vanebo kraftverk 3,5 GWh Overhalla kommune
Ulvilla kraftverk 5,8 GWh Verdal kommune
Hansfoss kraftverk 7,9 GWh Levanger kommune
Langåsfoss kraftverk 5,5 GWh Levanger kommune
Mælafoss kraftver 4,3 GWh Stjørdal kommune
Skulbørstadfoss kraftverk 2,2 GWh Stjørdal kommune
Sundfosssen 8,3 GWh Steinkjer kommune
Byafossen 20,1 GWh Steinkjer kommune
Tabell 3.1.2: Øvrig vannkraftproduksjon i Nord-Trøndelag:
Firma Albert Collett;
Oppløyvassdraget/Nærøy: ca 60 GWh/år
Norsk Grønnkraft AS; Lauvsnesvassdraget ca 25 GWh/år
Andre småkraftverk ca 40 GWh/år
Total el-produksjon innen Nord-Trøndelag: ca 3.100 GWh/år.
11

3.2 Utbyggingsplaner de siste år
Fra NVEs heimesider, jfr vedlegg 1 og 2, framgår at det har vært stor interesse og mange
planer/vurderinger for både mikro, mini og småkraftverk.
Gjeldende konsesjoner / tillatelser fra
2005 og senere 9 stk 81,1 GWh/år
Avgjørelse till. §8 (tidligere §104-106)
Konsesjon ikke nødvendig 48stk 42,3 GWh/år
Prosjekter på høring per 01.04.2009 10,6 GWh/år
Søknader inne til NVE per 01.01.2009 31stk 305,1 GWh/år
Meldinger inne til NVE per 01.04.2009 2 stk 198,8 GWh/år
Oppsummering/Status innen vannkraft de siste årene
Søknadsomfang småkraftverk i perioden 1996-2008, alle tall er omtrentlige (Kilde:
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag):
110 søknader om mikro/mini/småkraftverk 1996-2008 (derav 13 i verna vassdrag pr.
01.01.09).
90 søknader behandlet
70 tillatelser gitt
50 saker vedrørende fritak for konsesjonsbehandling (derav 3 i Varig verna
vassdrag)
20 tillatelser gitt etter konsesjonsbehandling, (derav 1 i Varig verna vassdrag).
7 avslag (derav 6 i Varig verna vassdrag)
15 søknader trukket/stilt i bero av tiltakshaver
8 søknader under behandling pr. 01.01.09
- 3 konsesjonssøknader
- 5 søknader om fritak for konsesjon.
20 kraftverk er bygd i perioden 1996-2008.
Totalt i perioden 1996-2008 er kun ca 20 kraftverk bygd ut, ut fra ca 70 gitte tillatelser.
Totalt omfatter kjente utbyggingsplaner per april 2009 ca 90 stk med produksjonspotensial
638 GWh/år, hvor ca 200 GWh/år er i kraftverk med mer enn 10 MW installert effekt.
3.3 Potensial for el-produksjon fra småkraftverk i Nord-Trøndelag
Totalt har NVE (2004) angitt 535 prosjektpunkter og et totalt kraftpotensial på 1 303 GWh/år
for Nord-Trøndelag for investeringer/kostnadsklasse < kr 5,00/kWh. Prosjekter med
investeringer under kostnadsklasse 3 kr/kWh utgjør ca 160 stk og 600 GWh/år. Det er da også
korrigert for angitte prosjekter innen ”Supplering av Verneplan for vassdrag”. Mer detaljerte
data er gitt i Vedlegg 2.
NVE kartlegging tok utgangspunkt i en matematisk modell ut i fra kartdata. Dette gir et meget
grovt anslag i potensialet.
Tabell, diagram og kart nedenfor viser potensialet for små kraftverk i Nord-Trøndelag.
12

Potensial for småkraftverk i Nord-Trøndelag:
13

Kartet foran viser hvor potensial for småkraft finnes i forhold til verneområder; per 2009.
Kartet er oppdatert etter vern av nye vassdrag innen Supplering av Verneplan for vassdrag i
2007.
Supplering av Verneplan for vassdrag tilsa i Nord-Trøndelag at prosjekter innen bl.a
Verdalsvassdraget, Nessåa, Kongsmo-/Nordfoldavassdraget og Jørstadvassdraget utgår fra det
”offisielle” potensialet.
For detaljer se vedlegg 2.
Tabell 3.3.1 nedenfor viser NTEs gjennomgang av den oversikten Norges vassdrags- og
energidirektorat utarbeidet i 2004, samt prosjekter NTE Nett AS er kjent med etter
henvendelse fra andre aktører. NTE har vurdert NVEs oversikt og sortert ut de mest
interessante. I tillegg har en del private aktører sett på aktuelle prosjekter. De prosjekter som
er tatt inn her er innmeldte til NTE Nett AS og det er foretatt nettanalyse for tilknytning. En
del av disse prosjektene vil trolig falle ut pga høye nettkostnader.
Stjørdal kommune har utredet miljøkonsekvensen for de vassdrag som er nevnt i NVE sin
rapport.
Tabell 3.3.1: Potensial små kraftverk i Nord-Trøndelag. Ref. NTEs Kraftsystemutredning
2009;revidert des. 2009.
1) Prosjekt som NTE Nett AS er kjent med utredes.
2) Stipulert 3 500 brukstimer.
Kommune Ytelse [kW] Antall prosjekt
Namsskogan 76700 16
Steinkjer 10080 7
Snåsa 14600 7
Nærøy 15800 4
Meråker 16730 5
Overhalla 7650 6
Lierne 10800 5
Stjørdal 12650 3
Røyrvik 5810 6
Høylandet 11500 4
Namsos 4600 2
Grong 13100 6
Verran 15800 4
Namdalseid 1900 1
Leksvik 3000 2
Levanger 850 1
Sum: 221570 79 stk 1) ca 770 GWh/år 2)
Flere prosjekter enn angitt ovenfor er under utredning/ planlegging, eller meldt til NVE
(vedlegg 1). Disse kan utgjøre ca 20 GWh/år i årlig produksjon. 7 prosjekter er gitt konsesjon,
men er ennå ikke bygd. Disse utgjør ca 42 GWh/år i årlig produksjon.
14

Tabellen er ikke helt oppdatert i forhold til prosjekter som ligger innen varig verna vassdrag,
eller utbygde vassdrag i 2009. Disse utgjør ca 100 GWh/år i årlig produksjon.
Av registrerte anlegg som utredes utgjør NTE sin andel 33 % av produksjonspotensialet i
Nord-Trøndelag.
NTE har følgende konsesjonssøknader inne til NVE for behandling (per november 2009.
Døla kraftverk er fritatt fra konsesjonsbehandling.):
Storåselva kraftverk
Ekorndalselva kraftverk
Nyvikelva kraftverk
Vesteråa kraftverk
Kjeråa kraftverk
Døla kraftverk
Hammerelva kraftverk
46,1 GWh Snåsa kommune
4,5 GWh Namsos kommune
5,8 GWh Røyrvik kommune
3,2 GWh Overhalla kommune
6,6 GWh Namsskogan kommune
5,5 GWh Steinkjer kommune
6,0 GWh Snåsa kommune
NTE har inngått et samarbeid med Statskog SF for vurdering og utvikling av potensialet for
utbygging av småkraftverk på deres grunn i Nord-Trøndelag.
Også andre aktører, som rene utbyggingsselskap og grunneiere/fallrettseiere, er aktivt med i
planlegging av småkraftverk.
Fra Vedlegg 1 framgår at vel 30 planer/meldinger ligger inne i NVEs dataregister.
Produksjonspotensialet for disse er ca 500 GWh/år (inklusive Trongfossen og Storåselva
kraftverker; >10 MW).
Oppsummering:
Realistisk potensial for småkraft i Nord-Trøndelag vil variere knytta til konkrete
utbyggingsvurderinger, kostnadsforhold og økonomiske rammebetingelser. Per 2009 kan
angis et rimelig anslag for utnyttbart småkraftpotensial innenfor ca 600 – 1000 GWh/år.
15

3.4 Varig verna vassdrag
- verneplan I-IV + Supplering verneplan vassdrag.
Verna vassdrag er verna mot kraftutbygging. Regelverket gir imidlertid åpning for mikro-
/minikraftutbygging inntil 1 MV, dersom verneverdiene ikke blir berørt.
I NVE sin studie over potensialet for småkraft i Norge er derfor potensialet i varig verna
vassdrag ikke medtatt (per 2004).
Tabell 3.4.1: Oversikt over Varig verna vassdrag i Nord-Trøndelag.
Kilde: Dir. for naturforvaltning.
Vassdragsnavn Verneplan Vassdragsnr Obj.nr
Aursunda I 138.5Z 138/1
Bjøra (Høylandsvassdraget) III 139.AZ 139/2
Forra III 124.AZ 124/1
Holderen, Jævsjø,
Grønningen, Langvatnet
II
308.AZ, 308.4Z 308/2
Jørstadelva S 128.CZ 128/2
Kongsmoelva m/Nordfolda S 142.3Z 142/1
Kvistaelva S 141.4Z 141/1
Lindsæta II 139.E2Z 139/5
Nesåa S 139.CZ 139/7
Ogna III 128.AZ 128/1
Rekarvasselva IV 139.H4Z 139/6
Rennselelva IV 307.6G 307/1
Salsvassdraget IV 140.Z 140/1
Sanddøla, Gressåmoen, Øvre
Luru
IV
139.BZ 139/4
Sona III 124.BZ 124/2
Sørlivassdraget III 308.2Z 308/1
Verdalsvassdraget III/S 127.Z 127/1
Årgårdvassdraget IV 138.Z 138/1
16

Kart: Varig verna vassdrag i Nord-Trøndelag. Kilde NVE; per 2009.
17

3.5 Tilknytning til Regionalnettet
Vedlegg 3 gir en oversikt over de generelle regler for tilknytning til regionalnettet.
Hovedessensen er at utbygger har rett til tilkopling til regionalnettet, såframt nettet har
kapasitet til å ta imot den nye kraftmengde. Regionalnetteier kan kreve anleggsbidrag for
tilkopling, nødvendig trafo mv.
3.5.1 NTEs Kraftsystemutredning 2009-2024
NTE er ansvarlig for regionalnettet i Nord-Trøndelag. Det gjennomføres en årlig
kraftsystemutredning.
Regionalnettet til NTE Nett AS drives i det vesentligste med 66 kV spenning. Andre
spenningsnivå er 132 kV. Regionalnettet har gradvis blitt mer sammenmasket og utbygd med
stasjoner som transformerer ned til 22 kV fordelingsspenning. Regionalnettet er bygd ut med
to hovedformål:
1. Innmating av produksjon
2. Overføring til forbruk
3.5.2 Scenario 2 – ”Trolig”
NTE Nett AS har sett for seg følgende tre scenarioer for utvilklingen av kraftnettet i Nord-
Trøndelag og Bindal kommune:
1. Stø kurs 2. Trolig 3. Kraftkongen
Med bakgrunn i signaler fra NVE vedrørende de mest aktuelle vindkraftprosjekter på Fosen,
samt signaler fra Statnett, har NTE i 2009 valgt å etablere ett nytt scenario kalt ”Trolig”. Dette
er det scenarioet som NTE Nett AS har mest tro på for tida framover.
I scenarioet ”Trolig” blir det en del utbygging av småkraft i Nord-Trøndelag. Vindparkene
som har fått anbefaling fra NVE antas utbygd med en samlet installert effekt på 800 MW.
Statnett bygger den planlagte produksjonslinjen med transformatorstasjon på Roan. I tillegg
etablerer Statnett enda en ny transformatorstasjon sør for Roan for å ta inn deler av
vindkraften. Ytre Vikna bygges med en installert effekt på 175 MW. Med de endringer i nettet
skissert i dette scenarioet, vil det være tilstrekklig kapasitet i nettet.
De store planene med småkraft i Nord-Trøndelag gjør at behovet for et regionalnett hvor deler
av nettet driftes med 132 kV blir meir framtredende. Et spenningsnivå på 132 kV vil gi bedre
reservemuligheter ved utfall av kritiske forbindelser.
3.5.3 Oversikt over kostnader ved langsiktig utvikling av kraftnettet
Tabellen viser de mest aktuelle prosjektene i planperioden, med relevans for
småkraftverkutvikling. Det anses som lite sannsynlig at alle prosjektene blir ferdigstilt til det
angitte tidspunktet, det må påregnes noe forskyvning i tid. Det utelukkes heller ikke at det kan
dukke opp andre aktuelle prosjekter i planperioden som ikke er indikert i tabellen.
18

Tabell 3.6 Investeringer og rehabiliteringer 2009-2024. Kilde: NTE 2009.
Ferdigstilles Investeringskostnad Spenning Kommentar
Prosjekt/sted Anlegg år
Mkr
kV m/tekniske data
Grong-Snåsa Linje 2012 49,6 132 (66) Rehabilitering av
66 kV
Fiskumfoss-
Snåsa-Bogna, 54
km
Grong Linje 2012 9,4 132 (66) Rehabilitering av
66 kV
Fiskumfoss-
Grong-
Namsskogan
Levanger-
Stjørdal
Namsskogan Tilknytning
Kraftverk
Namsskogan Trafost.
Aunfoss, 10,6 km
Linje 2011 18,5 132 (66) Rehabilitering av
66 kV
Fiskumfoss-
Tunnsjødal, 19
Linje 2016 38 132 (66) Levanger-Skogn-
Åsen-Eidum:
Ombygging fra 66
Linje
Snåsa Trafost.
Linje
Diverse Stasjonsanlegg
3.5.4 Distribusjonsnettet
km
til 132 kV
2011 7,2 66 Trongfoss 6,5 km
ny 66 (132) kV
2011 40 66/22
66
2012 51 66/22
66
linje
Tilknytning av
småkraft Namsskogan.
1 stk. 40
MVA 66/22 kV. 25
km
Tilknytning av
kraftverk i Snåsa,
1 stk. 40 MVA
66/22 kV
20 km nye linjer
og 14 km riving
2015 57 132/66/22 Andre tiltak i NTE
Netts regionalnett
I regionalnettet er det etablert et nasjonalt regelverk som administreres av Statnett.
Den store utfordringen på kort sikt er manglende kapasitet i distribusjonsnettet. Det er på
distribusjonsnettet småkraftverkene blir tilknytta. Det mangler et tilsvarende felles nasjonalt
regelverk for tilkopling til distribusjonsnettet. Dette kan medføre konflikter mellom
småkraftutbyggere og netteiere. Det er stort trykk på småkraft for tida, og det har dukket opp
en del problemstillinger som må heves til nasjonalt nivå for avklaring.
19

NTENett utarbeider årlig lokale energiutredninger som omtaler mulighetene/potensiale for
tilknytning av små kraftverk i distribusjonsnettet innen den enkelte kommune.
Generelle fokusområder fra netteier er:
problematikk knyttet til ivaretakelsen av forsvarlig drift av et kraftsystem der det er
tilknyttet et til flere småkraftverk
vurdere nettkapasitet
beregne anleggsbidrag
sikrer leveringskvalitet til kunder
ivareta personsikkerhet til montører som skal arbeide i nettet
stille krav til teknisk utførelse (spennings- og frekvensregulering) m.v.
Tilkopling til distribusjonsnettet må skje på en forsvarlig måte. I konkrete utbyggingssaker
bør NTENettt bli involvert på et tidlig tidspunkt i planfasen.
3.6 Lokalt/regionalt utviklingspotensial fra småkraftverk
Aanesland og Holm ved Universitetet for miljø og biovitenskap har på oppdrag fra Småkraft
AS utreda de samfunnsmessige økonomiske virkninger ved utbygging av småkraftverk.
Rapportens konklusjoner er gjengitt i det følgende (noe revidert).
3.6.1 Den samfunnsmessige verdiskaping av småkraftverk
Småkraft AS har ut fra data fra NVE mv lagt til grunn at det samlede tekniske potensialet for
småkraftverk i landet til å være 20 TWh. Med grunnlag i Småkrafts anlegg (11 i drift og 11
anlegg under bygging) beregna Aanesland og Holm den samfunnsmessige verdien av dette
potensialet. Dette ved å beregne nåverdien av utbyggingspotensialet. Resultatet gir en nåverdi
av overskuddet ved utbygging for samfunnet på 70,8 milliarder kroner. Det beløpet vil
fordeles på utbygger og falleiere. Erfaringer fra Småkraft AS viser at etter deres modell
tilfaller ca halvparten av beløpet/overskuddet tilfaller hver av partene.
3.6.2 Distriktsnytten av å bygge ut småkraftverk
Distriktsnytten av kraftverkene er den økonomiske nytten som innbyggerne i
distriktskommunene oppnår. Denne nytten er både de direkte inntektsvirkningene og den
indirekte ringvirkningen. Den direkte nytten måles ved nåverdien av kraftverkene, og den
indirekte ved inntekts- eller sysselsettingsmultiplikator. Falleiere oppnår en nåverdi av landets
kraftpotensial på 20 TWh på 35,4 milliarder. Nåverdien til falleierne kan sammenlignes med
egenkapitalen i jordbruket, slik det framgår av Budsjettnemnda for jordbruket. Det
økonomiske potensialet for småkraftverk i landet har en forventet nåverdi som er lik 46
prosent av den samlede egenkapitalen for landets gårdsbruk. Arbeidsinntekt som oppnås ved
tilsyn og administrasjon er liten. En del av arbeidet foregår i oppbyggingsperiodene, og har
derfor liten varig verdi for å styrke bosettingen i kommunene.
Fall-leien har en indirekte virkning (ringvirkning), med en inntektsmultiplikator på omkring
0,6. Det vil si for hver krone eier mottar i fall-leie, øker dette den samlede inntekten i
kommunen med 1,6 kroner. Fall-leien vil øke egenkapitalen, og dermed øke lånemuligheten
som gir anledning/mulighet for å bygge ut annen virksomhet i bygdene.
Utbyggingen av småkraftverk kan vurderes som et alternativ til nærings- og
distriktspolitikken som tar sikte på å styrke sysselsetting og bosetting i fraflyttingsområder. I
20

nærings- og distriktspolitikken nyttes subsidier for å styrke bosettingen. Subsidiene som må
skattefinansieres påfører samfunnet et tap på omkring 20 prosent av skattebeløpet. Hvis en
skulle tilføre distriktene et subsidiebeløp, som tilsvarer en nåverdi på 35,4 milliarder (potesial
20 TWh), ville dette påføre samfunnet et tap ved skattefinansiering på 7,1 milliarder
kroner.
Når grunneiere/falleiere og lokale utbyggingsaktører i Nord-Trøndelag selv bygger ut, tilflyter
hele verdiskapingen distriktet/regionen.
3.6.3 Relevans for Nord-Trøndelag.
Overført til nordtrønderske forhold vil dette tilsvare ca 2,8 milliarder kroner som nå-verdi av
overskudd til utbygger/grunneiere/falleiere ved et utbyggingsomfang på 800 GWh/år.
3.7 Arealvurderinger og bruk av temakart
Planen inneholder en rekke temakart (se vedlegg 4) som beskriver og delvis også klassifiserer
arealinteresser på forskjellige områder. Slike temakart må betraktes som et arbeidsverktøy i
planleggingen. De kan bidra til mer helhetlige og planmessige vurderinger av
utbyggingssaker. Eksisterende temakart er under stadig revisjon og det utarbeides også kart
for nye tema. Fylkeskommunen og fylkesmannen vil i 2010 kunne tilby en innsynsløsning på
internett som gjør det enkelt for kommuner, befolkning og utbyggere å ta i bruk en slik
infobase i vurdering av konkrete plansaker.
Registreringene som vises på temakartene vil ha ulik påvirkning i plan- og utbyggingssaker.
Noen temakart viser områder med en rettskraftig status, for eksempel naturvernområder og
fornminner, mens andre viser kun registreringer, for eksempel områder for reiseliv og
landskap. Temakartene suppleres derfor med kommentarer som omtaler innhold og status
nærmere. En kombinasjon av temakart med en rettskraftig status eller andre lovmessige
begrensninger vil kunne vise mulighetsrommet.
Arealdata for Nord-Trøndelag:
Totalareal 22 415 km2
Vern i h.h.t. Naturvernloven 4 960 km2 (22 %)
Varig verna vassdrag 11 847 km2 (54 %)
Samla vern som begrenser
småkraftpotensialet
ca 14 000 km2 (ca 60
%)
Kartet på neste side viser temakart for samla areal for naturvernområder, fornminner og varig
verna vassdrag.
21

Kart: Samla arealkart/temakart for naturvernområder, fornminner og varig verna vassdrag.
22

Voldselva minikraftverk, Stjørdal
Litlelva småkraftverk i Namsskogan kommune. Igangsatt 2009.
23

4. Kraftsituasjonen
Kraftsituasjonen er en viktig faktor i klimaarbeidet. Det gjelder både tilgang til og
sammensetningen av kraft. Det råder en del usikkerhet omkring utviklinga i kraftsituasjonen i
regionen. Utbygging av ny småkraft har positiv effekt i klimasammenheng, hvor mye vil i stor
grad avhenge av hvilken horisont en velger, både hva angår tid og geografi. Økt
overføringskapasitet vil også redusere usikkerheten og risikoen i Nord-Trøndelag.
GWh
5000
4500
4000
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
1981
1982
Strømforbruk etter formål i Nord-Trøndelag 1981-2007
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
Tap og egetforbr.
Kraftintensiv
Treforedling
Bergverk
Alminnelig forbr.
Kommentar til figuren: Da Elkem la ned i Meråker forsvant det som inngår i kategorien ”kraftintensiv”
industri. Kilde: NTE
Endringer i behovet for kraft har også betydning. Elektrisitet kan dekke behov som i dag
dekkes av andre kilder, slik som omlegging til bruk av el-biler. På den annen side kan andre
kilder dekke deler av det vi i dag bruker el til, slik at det frigjøres elektrisitet. Her kan bruk av
bioenergi til oppvarming være et eksempel.
Kraftsituasjonen gjør arbeidet med Nord-Trøndelags klima- og energiplan ekstra påkrevet.
Utfordringen er å husholdere med den energien en har og produsere mer energi, balansert opp
mot målet om å redusere klimautslippene. Kraftunderskuddet i Midt-Norge er i stor grad en
effektkrise, slik at tiltak som avhjelper effekttoppene er av stor betydning. Kortreist energi,
slik for eksempel småkraft kan være, vil også avlaste overføringsnettet og gi lavere tap.
Det er flere måter å påvirke kraftsituasjonen på:
Øke overføringskapasiteten
Øke energiproduksjonen
o Vindkraftsatsing
o Bioenergi
o Små vannkraftverk
o Gasskraftverk
Øke magasinkapasiteten
24

Redusere forbruket
Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv på energiforsyningen. Det tar tid å oppnå effekt av
alle punktene over. Ved for dårlig planlegging kan en derfor havne i en situasjon der det må
tas i bruk mobile kraftverk i en krisesituasjon, noe som virker svært negativt i
klimasammenheng. Energiforsyningen må baseres på en sammensetning av mange kilder,
som til sammen gir stor sikkerhet. Dersom en ikke skal bygge ut gasskraftverk i regionen er
en nødt til å satse betydelig mer på de fornybare alternativene, med de ulemper hver enkelt av
dem kan ha.
I arbeidet med klima- og energispørsmål er det viktig å ta nødvendige hensyn til miljøverdier.
4.1 Energisituasjonen
En total vurdering av energisituasjonen har betydning for vurderinger omkring utbygging av
småkraftverk. Samla stasjonær energiproduksjon i Nord-Trøndelag i 2004 var 3 785 GWh/år,
mens energiforbruket var 5 136 GWh/år (inkl. bio/ved, gass og olje). Forskjellen mellom
forbruk og produksjon i 2004 var dermed 1 351 GWh, dvs. at forbruk var ca 35,6 % høyere
enn produksjonen i fylket.
Stasjonær energiproduksjonen i Nord-Trøndelag er for 2014 anslått til å bli 4 477 GWh/år, og
energiforbruket prognosert til 4 799 GWh/år. Forskjellen mellom forbruk og produksjon i år
2014 anslås derfor til 322 GWh, dvs. at energiforbruket fortsatt vil være ca 7 % høyere enn
energiproduksjonen i fylket.
Erstatning av stasjonær olje- og gassforbruk (ca 800 GWh/år) kan skje ved økt bruk av ny
fornybar energi, som bioenergi eller vannkraft. Hele dette volumet kan for eksempel erstattes
med vannkraft fra småkraftverk.
4.2 Endring i energiforbruk innen transport
I en total klima og energisammenheng er energiforbruket innen transportsektoren av stor
betydning. Dette både i forhold til forbruk av fossilt brensel og CO2-utslipp i
klimasammenheng. Overgang fra fossilt drivstoff til biodrivstoff, Hydrogen eller direkte eldrift
vil kreve ny industriell bruk av elektrisitet i en produksjonsprosess. Vasskraft vil her
være en del av løsningen.
Tabell 4.2.1: Energibruk av oljeprodukter innen transport; Nord-Trøndelag 1991 og 2005:
1991: 1380 GWh
2005: 1680 GWh
Produksjon av biodrivstoff eller Hydrogen vil kreve ny energitilgang. Denne er ikke direkte
kvantifisert. I utgangspunktet kan antas et omtrentlig el-behov som angitt ovenfor. Innen
transport er energieffektiviteten ved bruk av bensin/dieselmoter ca 25-30 %. Et tenkt tilfelle
med el-motor, med energieffektivitet ca 80 % vil tilsi en utnytta energimengde tilsvarende ca
500 GWh per år.
25

5. Regionalpolitiske mål og strategier ved utbygging av
småkraftverk i Nord-Trøndelag
Ut fra samla vurderinger av tematiske konfliktområder, klimapolitiske mål, behov for tilgang
til fornybar energi og behov for næringsutvikling i distriktene, bør de regionalpolitiske mål
strategier nedenfor legges til grunn for vurdering og utbygging av små vannkraftverk i Nord-
Trøndelag.
En forutsetning for satsing på videre småkraftutbygging er at det samtidig arbeides med andre
fornybare energikilder, energisparing og mer effektiv energibruk, jfr. Klima- og energiplanen
for Nord-Trøndelag.
5.1. Mål for småkraftutbygging i Nord-Trøndelag
Som et klimapolitisk bidrag til å dekke behov for ny fornybar energi, samt regional
ressursutnytting i distriktene, bør det i Nord-Trøndelag arbeides for et utbyggingsomfang av
småkraftverk tilsvarende 800 GWh innen 2030.
Lokalisering av anlegg og tilhørende linjenett bør i minst mulig grad være i konflikt med
viktige miljøinteresser og avveies mot lokale og regionale nærings- og samfunnsinteresser.
5.2. Strategier for lokalisering
5.2 a. Kommunene oppfordres til å vurdere mulige småkraftverksutbygginger i sine
kommuneplaner. Kommunale vurderinger og lokale hensyn bør tillegges stor vekt ved
utbyggingssaker for små kraftverk.
5.2 b. Det skal legges spesiell vekt på mulighet for utbygging i næringssvake områder der
kommunene opplever befolkningsnedgang
det er få andre sysselsettingsmuligheter
småkraft kan bidra til mangesysleri for utbygger og lokalsamfunn
småkraftutbygging kan bidra til å opprettholde eller bedre eksisterende infrastruktur
5.2 c. Ved utbygging skal man spesielt unngå direkte inngrep i
naturvernområder
varig verna vassdrag
fredede kulturminner/-miljøer
prioriterte særverdiområder for reindrift
5.2 d. Det skal vises forsiktighet ved utbygging som berører
nasjonale laksevassdrag
arter i rødlista
INON-områder
regionalt viktige kulturlandskap
regionalt viktige friluftslivsområder
viktige områder for reindrift
5.2 e. Lokale verneverdier og lokalt friluftsliv vurderes i den konkrete enkeltsaksbehandling
av kommunene og berørte sektormyndigheter i konsesjonsbehandlinga.
26

5.3 Strategier for nettutbygging
5.3 a. Nord-Trøndelag e-verk vil bidra til styrking av regionalnettet for innmating av nye
småkraftverksproduksjoner.
5.3 b. Nord-Trøndelag fylkeskommune kan vurdere økonomisk støtte til nødvendige
anleggsbidrag til tiltakshavere i denne sammenheng.
5.3 c. Nye kraftlinjer bør så vidt mulig følge terrengdrag og allerede eksisterende linjer eller
omlokaliseres sammen med disse. For regionalnett vil luftspenn være det normale, men
kortere strekk med jordkabel bør vurderes gjennom tettbebyggelse og i prosjekter der man
ikke kan unngå store konflikter med nasjonale interesser i henhold til denne planen.
5.4 Strategier for næringsutvikling i distriktene
5.4 a. Fylkeskommunen ser positivt på små kraftverksutbygginger som grunnlag for lokal
nærings- og samfunnsutvikling. Dette må gis særlig betydning ved endelig
konsesjonsvurdering i næringssvake kommuner.
5.4 b. I områder der mye av småkraftpotensial allerede er vernet gjennom verneplanene for
vassdrag, bør det i gjenværende vassdrag gis mulighet for utnyttelse av småkraftpotensialet.
5.5 Strategier for prosess og behandling
5.5 a. Kommunene anbefales å foreta egne vurderinger i sine kommuneplaner basert på
prinsippene i denne strategiplanen.
5.5 b. Utbyggere bør tidligst mulig ta kontakt med Nord-Trøndelag fylkeskommune/NVE
som konsesjonsmyndighet på området, og andre regionale aktører for å drøfte sine planer.
5.5 c. Arealplaner som er i strid med disse strategier vil etter nærmere vurdering kunne utløse
innsigelse fra fylkeskommunen og andre regionale myndigheter. Eventuell innsigelse fra
regionale myndigheter skal varsles tidligst mulig i arealplanprosessen.
5.5 d. Strategiene gjelder ikke prosjekter som er gitt konsesjon eller hvor det allerede er avgitt
endelig uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune sin side.
27

6. Oppsummering småkraft i Nord-Trøndelag
Ut fra internasjonale utviklingstrekk synes det sannsynlig at kraftprisen i Norge vil stige på
mellomlang sikt, og at det fortsatt blir økt fokus på ny fornybar energi. Sammen med
vindkraft og bioenergi står småskala vannkraft i dag fram som den mest realistiske kraftkilden
for ny fornybar energi. Dette forutsetter gunstige økonomiske rammer og fortsatt fokus på
fornybar energi.
6.1 Kort oppsummering konsekvenser
Fordelene ved småskala vannkraft er først og fremst bidraget det gir til regional
kraftproduksjon, samt den verdiskapingen som skapes lokalt, i form av sysselsetting,
eiendomsskatt og leie av fallrettigheter. Videre er det et av mange bidrag i klimaarbeidet.
Ulempene er miljøkonsekvenser i form av beslag av areal på bekostning av friluftsliv,
fritidsfiske, reindrift og biologisk mangfold. Noen av ulempene kan reduseres ved god
planlegging, både regionalt og lokalt.
Tabell: Vurdering av mulige konsekvenser av å satse på småkraftverk i Nord-Trøndelag.
Konsekvenser for: Ingen satsing på utbygging i
N-T fram til 2030
800 GWh fra nye
småkraftverk i N-T fram
til 2030
Klima Negativt. Positivt. Bidra til nasjonale
klima- og energimål
Merknader /
avbøtende tiltak
Energisituasjon Negativt. Positivt. Energiøkonomisering
kan redusere
kraftunderskuddet.
Sysselsetting/
næringsliv
Bosetting/Lokal
økonomi
Negativt. Positivt. Gir omsetning og
sysselsetting i anlegg og
drift. Lokalt
utviklingspotensial.
(Anslag::nåverdi av
overskudd til
grunneier/falleier ca 2,8
milliard kr ved utbygging
Lite endring i forhold til i dag -
Negativ samfunnsutvikling
800 GWh/år.)
Positivt. Kan styrke
bosetting i distriktene litt.
Brukbare inntektsgrunnlag
lokalt.
Regional økonomi Lite endring i forhold til i dag Positivt (se pkt om
sysselsetting)
Reiseliv Lite endring Lite endring
Samfunnssikkerhet Lite endring i forhold til i dag Lite betydning hvis
drikkevannskilder unngås
Landbruk Lite endring Positivt. Gir inntekter til
grunneiere. Styrking av
driftsgrunnlag.
Fritidsfiske Ingen endring Negativt. Negative følger
kan ikke unngås, men bør
kunne reduseres ved god
planlegging
Konsekvensene er
usikre
Standardkrav om
minstevassføring
reduserer negative
konsekvenser.
28

Konsekvenser for: Ingen satsing på utbygging i
N-T fram til 2030
Reindrift og
samisk kultur
800 GWh fra nye
småkraftverk i N-T fram
til 2030
Lite endring. Negativt. Bør kunne
reduseres ved planlegging
Merknader /
avbøtende tiltak
Naturmiljø Positivt Negativt. Negative følger
kan ikke unngås, men bør
kunne reduseres ved god
planlegging og tiltak.
Kulturmiljø Lite endring i forhold til i dag Lite endring Mulige konsekvenser
bør kunne reduseres
ved planlegging
Landskap Lite endring i forhold til i dag Lite endring. Mulige konsekvenser
bør kunne reduseres
ved planlegging.
Friluftsliv Lite endring i forhold til i dag Negative følger kan ikke
unngås, men bør kunne
reduseres ved god
planlegging. Kan også gi
lettere tilgang til nye
Folkehelse Noe negativ betydning globalt,
vil bidra til å akselerere
klimaendring
utfartsområder
Kan redusere bokvalitet og
mulighet for friluftsliv. Kan
også være positivt
gjennom økt
sysselsetting/aktivitet.
29

Bakgrunnsmateriale
NVE 2004: Beregning av potensial for små kraftverk i Norge
Olje- og energidepartementet 2007: Retningslinjer for små vannkraftverk
Sør-Trøndelag fylkeskommune/Nord-Trøndelag fylkeskommune 2007/2008: ”FAKTA-del
Midt-Norge” 2008
NTE: Kraftsystemutredning 2009
NTE: Energiutredninger for kommunene i Nord-Trøndelag; 2008
N. Aanesland og Olaf Holm; Ås-UMB 2009: Verdiskapning av småkraftverk.
NTE og Tempero Energitjenester AS; 2007: ProMidNord WP3. Energistatus og prognose
2015 Trøndelag.
Trøndelag Forskning og Utvikling; Even Bjørnstad og H. M. Storø; 2006: Lavutslippsregion
Midt-Norge? Teknologi og ressurskrav ved produksjon av biodrivstoff fra jord- og skogbruk.
30

Vedlegg
Vedlegg 1 Søknader og meldinger pr april 2009
Tabell 1.1 Søknader inne til NVE; per 01.04.2009. Kilde: NVE.
Sak Tiltakshaver Kommune Stadium Effekt Produksjon
Sagelva kraftverk Fjellkraft AS STJØRDAL Søknad i kø 3.95 MW 11.40 GWh
Storvatnet Nærøy - NÆRØY
Litlflådalselva
kraftverk
Søknad
under
forberedelse
1.40 MW 6.60 GWh
Ulvig Kiær AS NAMSSKOGAN Søknad i kø 4.95 MW 17.00 GWh
Luna kraftverk Jan A. Tømmerdal LEKSVIK Søknad i kø 0.30 MW 1.10 GWh
Lauvlifossen
kraftverk
- VERRAN
Søknad
under
forberedelse
0.65 MW 2.65 GWh
Mølska kraftverk Fjellkraft AS STJØRDAL Søknad i kø 4.70 MW 12.70 GWh
Rapfossan
kraftverk
Nyvikelva kraftverk Nord-Trøndelag
Elektrisitetsverk
Fjerdingelva
kraftverk
Flåttådalselva
kraftverk
Kvernbekken
kraftverk
Grongstadfossen
kraftverk
Bjønnsjøen
kraftverk
Kjeråa kraftverk
Altin Kraft AS NAMDALSEID Søknad i kø 1.90 MW 5.50 GWh
RØYRVIK Søknad i kø 1.80 MW 5.10 GWh
Ulvig Kiær AS GRONG Søknad i kø 4.90 MW 17.50 GWh
Ulvig Kiær AS NAMSSKOGAN Søknad i kø 9.80 MW 33.20 GWh
Solveig og Ole H.
Melø
NAMDALSEID Søknad i kø 0.13 MW 0.55 GWh
- HØYLANDET Søknad i kø 1.00 MW 6.30 GWh
- SNÅSA Søknad i kø 0.19 MW 1.01 GWh
Nord-Trøndelag
Elektrisitetsverk
Holding AS
NAMSSKOGAN Søknad i kø 3.30 MW 11.00 GWh
Bjørelva kraftverk Ulvig Kiær AS NAMSSKOGAN Søknad i kø 5.00 MW 17.20 GWh
Ekorndalselva
kraftverk
Voldsetelva
kraftverk
Nord-Trøndelag
Elektrisitetsverk
Holding AS
Voldsetelva Kraftverk VERRAN
Storvatnet kraftverk Firma Albert Collett NÆRØY
Teplingan kraftverk Teplingan Energi as NÆRØY
NAMSOS Søknad i kø 1.90 MW 5.50 GWh
Søknad
under
forberedelse
Søknad
under
forberedelse
Søknad
under
forberedelse
5.00 MW 16.80 GWh
1.40 MW 6.60 GWh
3.75 MW 11.80 GWh
31

Elgåa kraftverk Firma Albert Collett NÆRØY Søknad 1.30 MW 5.80 GWh
Kvernelva kraftverk - HØYLANDET
Hovd minikraftverk Per Ola Hovd MOSVIK
Sagelva
minikraftverk
Søknad
under
forberedelse
Søknad
under
forberedelse
0.98 MW 6.40 GWh
1.00 MW 4.70 GWh
Joar Vada VERRAN Søknad 0.35 MW 1.70 GWh
Gudåa kraftverk AS Meraker Brug MERÅKER Søknad i kø 6.70 MW 18.40 GWh
Stor- og Lillefossen
kraftverk
Namdalseid kommune NAMDALSEID Søknad 0.56 MW 3.94 GWh
Reinåa kraftverk Meraker Brug A/S MERÅKER Søknad i kø 5.40 MW 15.10 GWh
Mela kraftverk Småkraft AS SNÅSA Søknad i kø 3.70 MW 13.50 GWh
Elvåen kraftverk - OVERHALLA
Vesteråa kraftverk Nord-Trøndelag
Elektrisitetsverk
Grøndalselva
kraftverk
OVERHALLA
Søknad
under
forberedelse
Søknad
under
forberedelse
1.30 MW 4.30 GWh
0.95 MW 3.50 GWh
Ulvig Kiær AS NAMSSKOGAN Søknad i kø 9.80 MW 33.40 GWh
Øyelva kraftverk Øyelva kraftverk SUS OVERHALLA Søknad i kø 1.60 MW 4.80 GWh
Sum produksjon og effekt for alle saker av type Vannkraft med valgt status.
Tabell 1.2 Meldinger inne til NVE per 01.04.2009
Trongfoss
elvekraftverk
Storåselva
kraftverk
Sum
Produksjon 305,05 GWh
Effekt 155,66 MW
Sak Tiltakshaver Fylke Kommune Effekt Produksjon
Nord-Trøndelag
Elektrisitetsverk
Nord-Trøndelag
Elektrisitetsverk
NORD-
TRØNDELAG
NORD-
TRØNDELAG
NAMSSKOGAN 140.00 GWh
SNÅSA 20.30 MW 58.80 GWh
Sum produksjon og effekt for alle saker av type Vannkraft med valgt status.
Sum
Produksjon 198,8 GWh
Effekt 20,3 MW
32

Vedlegg 2. Gitte konsesjoner per april 2009
Tabell 2.1: Gitte konsesjoner 1936-2009; per 01.04.2009. Kilde NVE
Røstad
kraftverk
Bruvollelva
kraftverk
Sak Tiltakshaver Kommune Dato Effekt Produksjon
Fjellkraft AS LEKSVIK 19.12.2007 2.72 MW 9.53 GWh
Småkraft AS SNÅSA 08.06.2007 5.30 MW 14.60 GWh
Tua kraftverk Småkraft AS VERRAN 22.03.2007 2.20 MW 7.10 GWh
Havdal
kraftverk
Aavatsmark
minikraftverk
Knutfoss
kraftverk
Julfoss
kraftverk
Gravbrøtfossen
kraftverk
Gjersvika
minikraftverk
Skogelva
minikraftverk
Tverråa
minikraftverk
Minikraftverk i
Hindbergelva
Hestdalen
kraftverk
Gråbrek Mølle
- ø/n
Mikrokrv
Forfonelva
Opprustn.
Follafoss
kr.verk
Overføre
Sneilibekken
Minikrv i
Sagelva
Dahlefoss
kraftstasjon
Mikrokraftv i
Byaelva
Norsk Grønnkraft AS LIERNE 26.01.2007 2.00 MW 10.30 GWh
Aavatsmark, Andreas HØYLANDET 18.12.2006 0.15 MW 0.88 GWh
Tor Arild Elstad GRONG 04.12.2006 4.20 MW 19.10 GWh
Julfoss-Kraft v/Afret,
Ragnhild Dahle
STJØRDAL 27.01.2006 2.20 MW 10.00 GWh
Gravbrøtfoss Kraft AS SNÅSA 13.09.2005 2.10 MW 8.40 GWh
Pedersen, Hallgeir RØYRVIK 03.05.2005 0.30 MW 1.20 GWh
Skogan, Jakob Brede STEINKJER 20.12.2004 0.34 MW 1.63 GWh
Meldal, Vidar STEINKJER 23.09.2004 0.65 MW 2.60 GWh
Karlsen, Eivind MOSVIK 19.08.2004 0.17 MW 1.34 GWh
Hestdahl E-verk LEKSVIK 27.04.2004 1.00 MW 2.35 GWh
Gråbrek Mølle AS STJØRDAL 12.12.2003 0.09 MW 0.65 GWh
Arne Moxness STEINKJER 25.08.2003 0.53 GWh
Nord-Trøndelag
Elektrisitetsverk
Norske Skogindustrier
ASA
VERRAN 30.04.2003 45.00 GWh
FLATANGER 05.07.2002 0.50 GWh
Joar Vada VERRAN 01.11.2001 0.30 MW 1.53 GWh
Norske Skogindustrier
ASA
FLATANGER 19.09.2001 0.98 MW 4.80 GWh
Henning Brandt LEVANGER 13.10.1999 0.04 MW 0.33 GWh
33

Malmo
kraftstasjon
Planendr.
Tunnsjø kraftv.
Reg. utb.
Fjergen mv.
Meråker
Erv. og reg.
Mosvik
kraftverk
Malmo Elektrisitetsverk
DA
Kraftverkene i Øvre
Namsen
Nord-Trøndelag
Elektrisitetsverk
Nord-Trøndelag
Elektrisitetsverk
Ytt.reg. Gråelv Nord-Trøndelag
Elektrisitetsverk
Reg. av
Limingen
Ytt. reg. av
Vekteren
Overf. av
Namsvatna
Reg. Storvatn i
Svartelva
Reg. av
Namsvatna i
Røyrvik
Reg. av
Tunnsjøen i
Namsen
VERRAN 07.03.1997 3.60 GWh
LIERNE 26.06.1993 80.00 GWh
MERÅKER 14.07.1989 534.00 GWh
MOSVIK 04.12.1981
STJØRDAL 10.11.1972
Ångermanãlvens
RØYRVIK 05.11.1971
Vattenregleringsfõretag
Nord-Trøndelag
Elektrisitetsverk
Nord-Trøndelag
Elektrisitetsverk
TrønderEnergi Kraft
AS
Nord-Trøndelag
Elektrisitetsverk
Nord-Trøndelag
Elektrisitetsverk
Utv. reg. av Nord-Trøndelag
Follavassdraget Elektrisitetsverk
RØYRVIK 21.12.1962
RØYRVIK 10.07.1959
LEKSVIK 29.06.1956
RØYRVIK 25.06.1948
RØYRVIK 29.10.1942
VERRAN 13.11.1936
Sum produksjon og effekt for alle saker av type Vannkraft med valgt status.
Sum
Produksjon 759,97 GWh
Effekt 24,74 MW
34

Tabell 2.2 Avgjørelse till. §8 (tidl §104-106) ikke nødvendig
Kilde NVE: Sist oppdatert: 13.1.2009
Regnr Søker Sak
Vassdrags-
nr
Saksnr i
NVE
Dato
Beregn.
prod.
GWh/år
Dalsplass, Bjørn Kvennhusbekken mikrokraftverk,
3783
P.
Nord-Trøndelag
124. 200301095 12.09.2003 0.02
3837 Næss, Ragnar
Nes mikrokraftverk i Voldselva,
Nord-Trøndelag
Mikrokraftverk i Fuldsetbekken,
124.2Z 200301407 11.11.2003 0.03
2474 Per Fuldseth Stjørdal kommune, Nord-
Trøndelag
124.A12 9703157 27.03.1998 0
Schiefloe, Jon
4146
Martin
Ingstad mikrokraftverk, Nord-
Trøndelag
124.B0 200400758 08.12.2004 0.57
2517 Kvaal, Inge
Mikrokraftverk i Aunbekken i
Stjørdalsvassdraget
124.C4 0 14.12.1999 0.2
2560 Arne Storflor
Mikrokraftverk i Kvennbekken,
Stjørdal kommune
124.C4 9800876 09.07.1998 0.1
3497 Meåa kraftverk
Meåa mikrokrftv., Stjørdalsvdr.,
Nord-Trøndelag
124.C4 200108342 05.09.2002 0.086
Mikrokraftverk i Holmbekken-
2274 Birger Florholm
vassdraget, Stjørdal kommune
124.Z 199603347 14.11.1996 0
2516 Gunnar Alstad
Mikrokraftverk i Langsteinelva,
Stjørdal, Nord-Trøndelag
125.1Z 200101831 19.04.2001 0.5
2772 Sjaastad, Olav
Mikrokraftverk i Nystavnbekken i
Markabygda
125.4E5 0 04.06.1999 0.1
3303 Haabeth, Tore
Mikrokraftverk i Hopla, Nord-
Trøndelag
125.4Z 200102834 11.02.2002 0.06
2513 Ottar Røstad
Mikrokraftverk i Rinnelva, Nye
126.7Z
Rinnan Everk, Levanger og Verdal
Mikrokraftverk i Koabekken,
9705050 27.03.1998 0.5
2465 Aksel Støre Inderøy kommune, Nord-Trøndelag 127.1
fylke
9704025 27.03.1998 0
2515 Magne Varslot
Minikraftverk i Malsåa, Verdal
kommune, Nord-Trøndelag fylke
127.B4A0 9704881 27.03.1998 1.5
Torje Olav
2491
Alstad
Mikrokraftverk i Fossbekken
(Figga) i Steinkjer kommune
128.3A22 9704387 03.12.1999 0.1
5278 Nord-Trøndelag Døla småkraftverk. Nord-
Elektrisitetsverk Trøndelag
Ombygging/rehab av
128.3A2Z 200704448 25.10.2007 5.7
mikrokraftverk i
2325 Per Bjørn Østvik
Strindmovassdraget, Snåsa
kommu
128.C 9700042 05.05.1997 0
2686 Engstrøm,
Arnold
Minikraftverk i Klevfossen -
Jørstadelva
128.CB 199801905 10.02.2000 0
2458 Bård Langnes
Mikrokraftverk i Rennsetelva,
128.D
Snåsa kommune, Nord-Trøndelag
9703913 12.08.1999 1
3351 Tvestad,
Oddbjørn
Mikrokrftv. i Bjønnsjøbekken,
Snåsa, Nord-Trøndelag
128.D 200201605 18.04.2002 0.055
Ramberg, Jan
2693
Åge
Mikrokraftverk i Utvikelva 129.1Z 199803170 18.08.2000 0.04
2535 Erling Guin Mikrokraftverk i Austerdalen 129.2Z 199800439 06.06.2000 0.1
2538 Even Haugan Mikrokraftverk i Bjønndalsbekken 129.2Z 199800342 26.04.2000 0
3978 Hatlinghus,
Bjørn
Kveinhusbekken mikrokraftverk,
Nord-Trøndelag
Mikrokraftverk i Rennemobekken,
129.2Z 200301727 09.06.2004 0.25
2384 Knut Skar Verran kommune, Nord-Trøndelag 129.4
fylk
Mikrokraftverk i Almåsbekken,
9701918 09.12.1997 0
2478 Erling Dolmseth Verran kommune, Nord-Trøndelag 129.A
fylke
9703715 23.04.1998 0
3974 Saugestad,
Einar
Mikrokraftverk i Såggåga, Nord-
Trøndelag
129.Z 200400866 19.05.2004 0.038
4356 Skorovaskraft
AS
2809 Norsk
Grønnkraft AS
Mikrokraftverk i Otertjønna, Nord-
Trøndelag
131. 200500825 26.08.2005 0.14
Minikraftverk i Tømmerdalselva 131.6Z 199901627 08.06.2000 4.5
35

Mikrokraftverk i Utistubekken,
2540 Jens A. Wanvik
Leksvik kommune
131.8 0 27.03.1998 0.1
Nils Odvar
2523
Roten
Mikrokraftverk i Aunbekken,
Leksvik kommune, Nord-Trøndelag 132.AZ
fylke
9603452 12.03.1999 0
2470 Ronald Geving
Mikrokraftverk i Sitterelva/Heiaelva
137.72
i Flatanger kommune
9701323 23.04.1998 0
4707 Norsk
Grønnkraft AS
Rehabilitering av Lauvsnes
kraftstasjon
137.7z 200601898 27.06.2006 2.5
2554 Hallbjørn
Sverkmo
Mikrokraftverk/minikraftverk i
Kvennabekken, Namdalseid
kommune
Mikrokraftver ved Selotten gård,
138.B0 199904790 21.08.2000 0.2
2461 Bjørnar Sagvik Overhalla kommune, Nord-
Trøndelag
Mikrokraftverk i Ådalsbekken,
139.A30 9701349 29.09.1997 0.1
2477 Erling Dolmseth Overhalla kommune, Nord-
Trøndelag
139.A30 9703548 13.08.1999 0.8
2993 Idar Ahlin Mikrokraftverk i Øyenga 139.AB2 199701524 12.09.2000 0.3
4150 Aavaatsmark,
Andreas
Aavatsmark mikrokraftverk,
Åvasselva, Nord-Trøndelag
139.AZ 200302242 17.12.2004 0.31
Mikrokraftverk i Laksjøen, Lierne
2520 Knut G. Sandvik
kommune, Nord-Trøndelag fylke
139.BD0 199704078 11.09.2000 2
2333 Skorovaskraft
AS
Minikraftverk i Skorovasselva,
Namsskogan kommune
139.D5Z 9700889 29.05.1997 0
Ulvig Kiær Kraft Litleelva småkraftverk,
5225
AS
Flåttådalselva, Nord-Trøndelag
139.E4Z 200705584 22.08.2007 4.2
5527 Nord-Trøndelag Namsvatn kraftverk -vurdering av
139.H11
Elektrisitetsverk konsesjonsplikt- Røyrvik kommune
200802480 10
2687 Rustad, Svein Minikraftverk i Litlelva 139.H1B 199801965 06.07.2000 3
Survik Kraftlag
4689 AS v/Sørvig,
Stein Aage
Survik minikraftverk, Nord-
Trøndelag
Mikrokraftverk i
140. 200303682 18.05.2006 1.21
2273 Oddvar Kjelbotn Salsvatnvassdraget, Fosnes
kommune
140.71 199602726 27.11.1996 0
Mikrokraftverk i Sagfossen,
2350 Steinar Gansmo
Namsos kommune
140.8 199700689 20.08.1997 0.6
2695 Fossland, Ivar
Mikrokraftverk i Fosslandselva,
Namsos, Nord-Trøndelag
140.820 200103126 23.03.2001 0.21
Ytteråa energi
2842
A/S
Minikraftverk i Ytteråa i Høylandet 142.31Z
Saksnummer
ikke 12.10.1999
registrert
1.2
SUM 48stk 42,3 GWh/år
Tabell 2.3: Gjeldende konsesjon / tillatelse fra 2005 og senere
Kilde NVE: Sist oppdatert: 20.1.2009
Regnr Søker Sak
Vassdrags-
nr
Saksnr i
NVE
Dato
Beregn.
prod.
GWh/år
4502 Fjellkraft AS
Røstad kraftverk, Innerelva, Nord-
Trøndelag
131.4Z 200702804 19.12.2007 9.53
4427 Småkraft AS
Bruvollelva kraftverk, Snåsa
kommune i Nord-Trøndelag
128.D2Z 200704938 08.06.2007 14.6
4480 Småkraft AS
Tua småkraftverk i Verran
kommune i Nord-Trøndelag
129.5Z 200703656 22.03.2007 7.1
1784 Norsk
Grønnkraft AS
Havdal kraftverk i Havdalselva i
Nord-Trøndelag
307.7A 200100163 26.01.2007 10.3
Navn ikke
4507
registrert
Aavatsmark minikraftverk,
Høylandet kommune i Nord-
Trøndelag
139.AC1 200504699 18.12.2006 0.88
4203 Tor Arild Elstad Knutfoss kraftverk i Elstadelva 139.C1Z 200501071 04.12.2006 19.1
4088 Julfoss-Kraft Julfoss kraftverk, Nord-Trøndelag 124.A1Z 200403259 27.01.2006 10
36

v/Afret,
Ragnhild Dahle
3968 Gravbrøtfoss
kraft AS
Gravbrøtfossen kraftverk i
Storåselva
128.F0 200800074 13.09.2005 8.4
3763 Pedersen,
Hallgeir
Gjersvika minikraftverk 307.6B6Z 200302334 03.05.2005 1.2
Sum 9 stk 81,1 GWh/år
37

Tabell 2.4 Kraftproduksjon i Nord-Trøndelag
- Oversikt over NTEs årlige kraftproduksjon i de ulike kraftverkene.
Egne kraftverk
Årlig
produksjon
-
Follafoss 176 GWh
Brattingfoss 28 GWh
Bogna 145 GWh
Nedre Fiskumfoss 266 GWh
Øvre Fiskumfoss 49 GWh
Aunfoss 199 GWh
Åsmulfoss 75 GWh
Mosvik 75 GWh
Tunnsjøfoss 29 GWh
Ormsetfoss 75 GWh
Funna 70 GWh
Meråker 407 GWh
Tevla 107 GWh
Tunnsjødal 877 GWh
Tunnsjø 143 GWh
Rørvikfoss 92 GWh
Småkraftverk 49 GWh
Vindkraft 100 GWh
Samlet egne verk 2962 GWh
Linnvasselv (sammen med svenske interesser) 101 GWh
Åbjøra-Kolsvik kraftverk sammen med Helgeland
Kraftlag A/L
282 GWh
Norsk Vannkraftproduksjon AS
537 GWh
Sum andelsverk 920 GWh
Sum totalt 3882 GWh
- Øvrig vannkraftproduksjon i Nord-Trøndelag:
Firma Albert Collett; Oppløyvassdraget/Nærøy: ca 60 GWh/år
Norsk Grønnkraft AS; Lauvsnesvassdraget ca 25 GWh/år
Annen småkraftverk ca 40 GWh/år
38

Potensial for små og midlere vannkraftverk i Nord-Trøndelag.
Tabellene 2.5 og 2.6 viser potensialet for nye vannkraftverk i Nord-Trøndelag, ut fra
oversikter fra NVE og Nord-Trøndelag elektrisitetsverk (NTE).
Tabell 2.5 viser potensialet for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag. Tabellen viser både
oversikten NVE utarbeidet i 2004, samt prosjekt NTE Nett AS er kjent med per 2009.
NTE NVE
Antall MW GWh MW GWh
Flatanger 0 0,00 0,00 3,60 14,80
Fosnes 0 0,00 0,00 0,00 0,00
Frosta 0 0,00 0,00 0,00 0,00
Grong 6 13,10 45,85 21,10 88,20
Høylandet 4 11,50 40,25 46,10 199,50
Inderøy 0 0,00 0,00 0,00 0,00
Leka 0 0,00 0,00 0,30 1,40
Leksvik 2 3,00 10,50 11,00 44,80
Levanger 1 0,85 3,00 3,70 15,10
Lierne 5 14,6 51,10 10,40 42,90
Meråker 5 16,73 37,45 58,56 76,50
Mosvik 0 0,00 0,00 2,70 10,90
Namdalseid 1 1,90 6,65 3,10 12,90
Namsos 2 4,60 16,10 6,30 25,70
Namsskogan 16 76,70 268,45 46,70 190,80
Nærøy 4 15,80 55,30 20,00 82,00
Overhalla 6 7,65 26,78 10,90 44,40
Røyrvik 6 5,81 20,34 9,60 39,5
Snåsa 7 14,60 51,10 41,40 172,60
Steinkjer 7 10,08 35,28 8,90 36,50
Stjørdal 3 12,65 45,28 15,00 53,4
Verdal 0 0,00 0,00 15,60 63,70
Verran 4 15,80 55,30 19,50 87,80
Vikna 0 0,00 0,00 0,00 0,00
SUM 79 221,57 775,50 1) 314,6 1 303,40
1) Stipulert 3500 brukstimer.
Tallkolonne 1,2 og 3 viser prosjekt som NTE Nett AS er kjent med utredes, mens tallkolonne 4 og 5 er fra NVEs
potensialstudie om småkraftverk i Nord-Trøndelag.
Tabell 2.6 Midlere vannkraftprosjekt (> 10 MW): I tillegg til de innmeldte småkraftverkene
som er listet opp i tabell 2.5, er det meldt inn to midlere prosjekt på over 10 MW i installert
ytelse.
Navn Tiltakshaver Kommune Effekt (MWh) Årlig produksjon (GWh)
Trongfossen NTE Energi AS Namsskogan 25 100
Storåselva NTE Energi AS Snåsa 20 70
SUM 45 170
39

Diagram: Vannkraftpotensial, størrelsesinndeling og kostnadsklasser; Kommuneoversikt
Nord-Trøndelag. Kilde NVE 2004. Det samme vises i tabellen under.
GWh
200,0
180,0
160,0
140,0
120,0
100,0
80,0
60,0
40,0
20,0
0,0
0
27
0
11
22
13
0
13
28
4
13
0
8
0 0
0
15
8
13
17
0
23
38
10
13
0
10
0
12 0 12 8
5
0 0 0 0 03
0
0
0
Nord-Trøndelag - Potensiale for småkraftverk
0
22
10
25
31
0
9
0
4
0
0
41
86
21
24
0
12
7
5
20
0
14
17
13
66
75
37
9
0 0
0
39
18
12
19
4
38
65
13
80
0
12
18
38
31
14
0 0
0
12
03 0
0
13
0 0 01
0
Steinkjer
Namsos
Meråker
Stjørdal
Frosta
Leksvik
Levanger
Verdal
Mosvik
Verran
Namdalseid
Inderøy
Snåsa
Lierne
Røyrvik
Namsskogan
Grong
Høylandet
Overhalla
Fosnes
Flatanger
Vikna
Nærøy
Leka
0
1000-9999
kW mellom 3-
5 kr
50-999 kW
mellom 3-5 kr
1000-9999
kW under 3 kr
50-999 kW
under 3 kr
Samlet Plan
1000-9999
kW
40

Tabell 2.7: Kommuneoversikt Nord-Trøndelag. Kilde: NVE 2004. Dette er en tabell over
samme verdier som er presentert i figuren over.
Samlet Plan 1000-9999
Kommune kW 50-999 kW under 3 kr 1000-9999 kW under 3 kr
Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH
Steinkjer 0 0 0 6 3,1 12,8 2 3,1 12,5
Namsos 0 0 0 4 2 8,1 1 1,1 4,3
Meråker 0 0 0 12 6,8 27,9 2 5,3 21,5
Stjørdal 2 6,1 16,9 6 3,2 13,2 1 1,9 8
Frosta 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Leksvik 0 0 0 6 3 12,2 2 2,4 9,8
Levanger 0 0 0 2 1,3 5,1 0 0 0
Verdal 0 0 0 6 3 12,3 2 3,2 13
Mosvik 0 0 0 2 0,7 2,8 0 0 0
Verran 1 5,6 30,8 11 6 24,7 2 2,5 10,3
Namdalseid 0 0 0 0 0 0 1 1 4,3
Inderøy 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Snåsa 1 5 23,8 11 5,2 21,3 10 21,1 86,3
Lierne 2 4,7 19,8 2 1,2 4,9 1 1,6 6,7
Røyrvik 0 0 0 5 2,1 8,6 3 4,1 17
Namsskogan 0 0 0 12 9 36,9 10 18,3 74,9
Grong 1 4,2 19,2 6 3 12,2 2 4,3 17,7
Høylandet 2 16,9 79,9 5 3,1 12,8 8 15,8 64,6
Overhalla 0 0 0 6 3,4 14,1 4 4,5 18,4
Fosnes 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Flatanger 0 0 0 1 0,6 2,6 0 0 0
Vikna 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Nærøy 0 0 0 7 3,1 12,8 4 7,5 30,8
Leka 0 0 0 0 0 0 0 0 0
SUM 9 42,5 190,4 110 60 245,2 55 97,8 400,2
Oppsummering:
Totalt har NVE (2004) angitt 535 prosjektpunkter og et totalt kraftpotensial på 1 303 GWh/år
for Nord-Trøndelag. Prosjekter innen Samla plan for vassdrag, samt prosjekter med
investeringer under kostnadsklasse 3 kr/kWh utgjorde 174 stk og 835 GWh/år.
Prosjekter som seinere ble verna innen ”Supplering av Verneplan for vassdrag” utgjør ca 170
GWh/år.
41

VEDLEGG 3. Tilknytning til Regionalnettet.
Kilde:NVE
Markedsadgang
Alle som planlegger ny eller økt kraftproduksjon må avklare med nettselskap om
kapasitetsforhold i eksisterende nett før de søker konsesjon. For alle netteiere med
omsetningskonsesjon gjelder en generell plikt i følge § 4-4 d) i energilovforskriften til å sørge
for markedsadgang til ikke-diskriminerende og objektive tariffer og vilkår. Plikten til å sørge
for markedsadgang gjelder i eksisterende nett dersom det er driftmessig forsvarlig å mate inn
ny produksjon. Områdekonsesjonær skal vederlagsfritt kunne gi svar på forespørsler om det
vil være driftmessig forsvarlig å tilknytte ny produksjon. De skal også kunne gi en vurdering
av hensiktsmessig tilknytningspunkt til eksisterende nett.
Dersom det ikke er driftsmessig forsvarlig å tilknytte ny produksjon i eksisterende nett, har
nettselskapene ingen plikt til å forsterke nettet.
Kapasitetsproblemer i eksisterende nett
Dersom det er kapasitetsproblemer i eksisterende nett skal netteier på forespørsel opplyse om
hvor og i hvilket omfang kapasitetsproblemene er. Eventuelle forsterkningsbehov må
begrunnes med at det er driftmessig uforsvarlig med innmating av ny produksjon i nettet.
Nettselskapene har i henhold til dagens regelverk ingen eksplisitt plikt til å investere i
nettanlegg for å kunne tilknytte nye produsenter. Nettselskapet kan derfor nekte tilknytning
når det er godt dokumentert at tilknytning vil gi en driftsmessig uforsvarlig nettsituasjon, og
det ikke foreligger beslutninger om å investere i økt kapasitet.
Nett med begrenset kapasitet
Hovedregelen er at det er tilknytningsplikt så lenge det er ledig kapasitet i nettet. Dette gjelder
alle nettanlegg, også produksjonsrelaterte nett. Dersom det er ledig plass i nettet, kan eier av
linjen ikke nekte andre adgang. I situasjoner der flere søker tilnytning, og hvor samlet
nettilnytning vil medføre en driftsmessig uforsvarlig nettsituasjon, skal nettselskapet avgjøre
hvem som får tilknytte seg på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier.
Hovedprinsippet er at den som først får avklart sitt tilknytningsforhold er den som først får
tilknytte seg.
Anleggsbidrag
Nettselskaper kan fastsette anleggsbidrag for å dekke anleggskostnadene ved nye
nettilknytninger eller ved forsterkninger i eksisterende nett. Ved investeringer i
kundespesifikke anlegg kan hele investeringskostnaden innkreves av kunden. Anleggsbidrag
kan også kreves når en nettilknytning utløser behov for forsterkninger i radielle fellesanlegg,
dvs. i nett der det er mulig å entydig henføre nytten av investeringen i sin helhet til en enkelt
eller en klart avgrenset kundegruppe. Det vil si at forsterkninger som følge av ny produksjon i
et masket nett ikke kan innkreves gjennom anleggsbidrag. Dette gjelder selv om det er ny
produsent som utløser oppgraderingsbehovet.
Nettselskapene skal vederlagsfritt kunne gi et kostnadsoverslag på et eventuelt anleggsbidrag.
Et slikt anslag vil imidlertid kunne være heftet med stor usikkerhet. Etter NVEs vurdering
skal likevel nettselskapet i det minste angi et øvre tak på bidraget, og kunne si noe om hvilke
forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene.
42

Produksjonsrelatert nett
Klassifisering av et anlegg som produksjonsrelatert nettanlegg eller ordinært nettanlegg skal
gjøres på bakgrunn av en helhetsvurdering av anleggets hovedfunksjon. I tråd med etablert
praksis skal ikke historisk utvikling eller eierforhold i nettet legges til grunn for klassifisering.
Det er anleggets hovedfunksjon i dag som er avgjørende.
Omstendighetene i de ulike sakene er ofte svært forskjellige, noe som gjør det nødvendig å
utøve et visst skjønn ved vurdering av om et anlegg er produksjonsrelatert nettanlegg eller
ordinært nettanlegg. NVE har i tidligere saker som en hovedregel tatt utgangspunkt i at
dersom anlegget ville vært tilsvarende kostnadsmessig dimensjonert både med og uten
innmating av produksjon, er anleggets hovedfunksjon å anse som et ordinært nettanlegg. I
motsatt fall er anlegget å regne som produksjonsrelatert nettanlegg. Dette gjelder imidlertid
ikke dersom anlegget ville vært dyrere kostnadsmessig dimensjonert uten innmating av
produksjon.
Anleggene som omfattes av bestemmelsen vil normalt være enkeltkomponenter, eventuelt
omfatte anlegg av radiell karakter. Masket nett på et gitt spenningsnivå, selv om det er mye
tilknyttet produksjon, vil normalt ikke være å anse som produksjonsrelaterte nettanlegg.
Alle kostnader i produksjonsrelaterte nettanlegg skal som hovedregel dekkes av
kraftprodusenten. Dette innebærer at kostnader ved planlegging, oppføring og drifting av
anlegget belastes produsenten. Produsenter tilknyttet et produksjonsrelatert nettanlegg skal i
tillegg til energiledd og innmatingstariff betale en tariff som dekker kostnadene i anlegget.
Dette kan f.eks. utgjøre en årlig leiesats som tilsvarer kostnadene i anlegget. Dersom det er
kraftuttak fra et produksjonsrelatert nett kan uttaket betale en forhåndsmessig andel av
kostnadene i anlegget, men aldri mer enn gjeldene tariffer i tilgrensende område.
Fremtidige anleggsbidrag
I noen tilfeller kan flere produsenter tilknyttes et felles nettanlegg, men til forskjellig tid.
Netteier kan da kreve anleggsbidrag for nytilknytning til anleggsbidragsfinansiert ledning
inntil 10 år etter at forsterkninger er gjort. I andre tilfeller kan det være slik at det er kapasitet
i nettet til for eksempel to anlegg, men det tredje anlegget utløser nettinvesteringer. NVE
kjenner til at enkelte nettselskap har ønsket å koordinere slike situasjoner ved å sette vilkår til
de anleggene som kan tilknyttes uten kapasitetsutvidelse, om at disse må betale anleggsbidrag
hvis flere produsenter tilknytter seg. Slike betingede anleggsbidrag, hvor produsenter er med å
dekke fremtidige forsterkninger gjennom anleggsbidrag, som følger av tilknytninger fra andre
produsenter til de samme nettanlegg, er ikke tillatt i henhold til dagens regelverk. Det er
imidlertid mulig å samordne tilknytning av flere produsenter som etableres tilnærmet
samtidig.
Tilknytningslinje
Forbindelsen mellom produksjonssted og eksisterende nett er utbyggers ansvar, og utbygger
er i utgangspunket selv ansvarlig for vurdering av løsninger og beregning av kostnader.
Uavhengig av valgt alternativ må utbygger dekke alle kostnader forbundet med planlegging,
utbygging og drifting av tilknytningslinjen. Kostnader ved planlegging og prosjektering
tilfaller tiltakshaver uavhengig av om prosjektet blir realisert eller ikke. Det finnes tre
alternativer for å bygge, drifte og eie tilknytningslinjen.
1. Utbygger eier, bygger og drifter linjen
2. Utbygger eier og områdekonsesjonær bygger og drifter linjen
3. Områdekonsesjonær eier, bygger og drifter linjen
43

Første alternativ er særlig aktuelt dersom tilførselslinje er planlagt som lavspent linje.
Dersom linjen er definert som høyspentanlegg, dvs over 1000V vekselstrøm/1500V
likestrøm, er anlegget konsesjonspliktig etter energiloven. For å få slik konsesjon må
utbygger ha personell med høyspentkompetanse. Små kraftstasjoner (mikrokraftverk) har
normalt ikke høyspenning. Høyspentkomponenter blir for slike anlegg brukt ved
tilknytningen til eksisterende linjenett, i forbindelse med transformering av kraft for
innmating på eksisterende høyspenningsnett. Dersom utbygger velger en lavspent
tilknytningslinje kan utbygger stå som eier, operatør og utbygger av linjen uten
anleggskonsesjon. Utbygger må likevel sørge for å orientere og innhente nødvendige
tillatelser fra kommunen, fylkesmannen, grunneiere og ansvarlig for regional
kraftsystemplanlegging i området. Utbygger må også få bekreftelse på at det er ledig
kapasitet i eksisterende nett.
Alternativ 2 innebærer at installasjonene bygges og driftes under det lokale nettselskapets
områdekonsesjon. Så lenge stasjonene og nettet ikke overstiger 22kV kreves ingen egen
anleggskonsesjon. Det er imidlertid opp til områdekonsesjonær om de ønsker en slik
løsning. De har ingen plikt til å tilby en slik løsning, men i mange tilfeller vil det være det
mest hensiktsmessige. Da står utbygger som eier, mens områdekonsesjonær bygger og
drifter anlegget. Hvis det skal etableres høyspentanlegg og områdekonsesjonær ikke vil stå
for bygging og drift, må produsenten søke NVE om anleggs- og omsettingskonsesjon for
nettanlegget og tilhørende transformering.
Det tredje alternativet er at områdekonsesjonær påtar seg alt ansvar for tilknytningslinjen.
Områdekonsesjonær har ingen plikt til å tilby en slik løsning og det kan i mange tilfeller
være lite hensiktsmessig at områdekonsesjonær skal stå som eier for slike
tilknytningslinjer, som kun har til hensikt å mate produksjon ut på nettet. Bygging av
kraftanlegg må ikke igangsettes før avtale om nettilknytning eller konsesjon for dette
foreligger.
44

VEDLEGG 4. Temakart
Dette vedlegget viser temakart innenfor en rekke temaområder. Temakartene er supplert med en
kommentar som omtaler innhold og status nærmere:
Kart innen følgende tema inngår i vedlegget:
Naturvern; Nasjonalparker og andre verneområder
Varig verna vassdrag
Nasjonale laksevassdrag
Reindrift
Biologisk mangfold
Landskap
Kulturminner/kulturmiljø
Friluftsliv
Reiseliv
Fisk og fiske
Inngrepsfrie områder (INON)
Nett og nettkapasitet
Befolkningsutvikling
45

Naturvern
Nasjonalparker og andre verneområder
Varig verna vassdrag
46

Per 2009 er ca 140 områder i Nord-Trøndelag som er verna etter naturvernloven. Dette
utgjør 4960 km 2 (22%) verna areal. Høyfjellsområder dominerer i arealomfang.
Flere viktige naturtyper er ennå ikke tilstrekkelig fanget opp. Særlig kyst- og sjøområdene er
foreløpig dårlig representert i det vernede arealet.
En del områder er foreslått verna ut fra naturvernloven. I tillegg foreligger det forslag til
nasjonal marin verneplan for alle kystfylkene. Verneinteressene varierer, og dermed vil det bli
ulike restriksjoner på de forskjellige områdene.
47

Varig verna vassdrag
48

En rekke vassdrag er varig verna mot kraftutbygging. Ialt utgjør nedslagsfelt til disse 11847
km2: 54% av arealet i Nord-Trøndelag. Disse vassdrag har naturkvaliteter som tilsier at man
også skal være forsiktig i forhold til andre inngrep.
Verneområder og småkraftanlegg
Vannkraftutbygging i eksisterende eller foreslåtte verneområder er i grunnleggende
konflikt med nasjonale eller regionale verdier. Konfliktpotensialet ved etablering av
vannkraftanlegg i nærheten av verna områder eller i nedslagfelt til verna vassdrag vil
avhenge av i hvilken grad tiltaket kommer i konflikt med verneverdiene og formålet
med vernet.
49

Fisk og fiske
Lakseførende vassdrag
Elvemusling
Nasjonale laksevassdrag: Stjørdalselva, Verdalsvassdraget, Steinkjervassdraget, Figga,
Årgårdsvassdraget og Namsenvassdraget er vedtatt som nasjonale laksevassdrag.
50

Nasjonale laksevassdrag/ Fisk og fiske
I Nord-Trøndelag er Stjørdalselva, Verdalsvassdraget, Steinkjervassdraget, Figga,
Årgårdsvassdraget og Namsenvassdraget vedtatt som Nasjonale laksevassdrag.
Beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag skal sikre villaksen en særlig beskyttelse.
Regimene åpner likevel for nye tiltak og aktiviteter dersom disse ikke medfører økt risiko for
de laksebestandene som skal beskyttes. Regimene bygger derfor på den grunnleggende
forutsetningen at summen av endringer i aktivitetene i vassdragene og fjordområdene over tid
ikke skal medføre økt, men snarere redusert risiko for villaksen.
Beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag skal sikre at det ikke gjennomføres nye tiltak
som kan være til nevneverdig skade for laksen. I noen av vassdragene er imidlertid forholdene
for villaksen ikke optimale som følge av eksisterende tiltak, for eksempel
vassdragsreguleringer.
De nasjonale laksevassdragene er svært ulike, og effekten av et tiltak vil variere fra vassdrag
til vassdrag. For å unngå unødige restriksjoner legges det derfor opp til en fleksibel
forvaltning der den konkrete virkningen av et tiltak vil avgjøre hvordan den enkelte sak skal
behandles. Summen av endringer av ulike vassdragstiltak skal imidlertid over tid ikke
medføre økt, men snarere redusert risiko for villaksen.
I tabellen er det gitt et utdrag/oversikt over viktige inngrep og aktiviteter som kan skade
produksjonen eller overlevelsen av laks i vassdragene, med relevans til småkraftverk.
Retningslinjene gjelder for selve vannstrengen og for de deler av nedbørsfeltet der de aktuelle
tiltakene kan ha innvirkning på laksebestanden.
Sentrale vurderingsmomenter
Tiltak Formål Ansvarlig Tiltaket kan ikke
Tiltaket kan
myndighet gjennomføres når det gjennomføres når det
Vassdrags- Vannkraft Vassdrags- - fører til endring av naturlig - ikke fører til endring
reguleringmyndigheter
vannføring, vanntemperatur, av naturlig vannføring,
vannkvalitet eller
vanntemperatur,
vandringsforhold på
vannkvalitet eller
lakseførende strekning som er vandringsforhold som
av nevneverdig negativ er av nevneverdig
betydning for laksen
negativ betydning for
laksen
Overføring av vann Vannkraft Vassdrags- - medfører overføring av vann - kun medfører
myndigheter fra annet vassdrag
overføring av vann
innen vassdraget
51

Kulturmiljø
52

Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet
eller ses i sammenheng med sine omgivelser. Begrepet omfatter alle grader av
kulturpåvirkning, også landskaps-sammenhenger det knytter seg hendelser, tro og
tradisjon til. Da kulturminneloven ble endret i 1992 ble det introdusert en ny
vernekategori: "Kulturmiljø". Som et av tre prøvefylker fikk Nord-Trøndelag i 1993 i
oppdrag å utarbeide en Verneplan for kulturmiljø. Verneplanen skulle vise helheten i
kulturminnebestanden, på tvers av kategorier og tidsperioder. Det ble lagt vekt på
kulturmiljøenes lokale betydning for opplevelse, trivsel og identitet, mangfold, historisk
dybde samt områdenes utviklingspotensiale på miljøets premisser. Samiske interesser var
samarbeidspart der Samisk kulturminnevern og reindrifts-myndighetene ble berørt.
Rapporten ble framlagt i 1995 og omfatter 23 prioriterte områder. De aller fleste av disse
representerer også viktige kulturlandskap. Kartet over kulturmiljø i Nord-Trøndelag
bygger direkte på rapporten med prioriterte områder. Ut fra rapporten rangerer alle
kulturmiljø i Nord-Trøndelag i kategorien nasjonale verdier. Fylkets handlingsprogram
Kulturminnepolitikk i Nord-Trøndelag lister ikke opp prioriterte kulturmiljø med regional
verdi.
53

Freda kulturminner
54

Kartet viser registrerte freda kulturminner. Det er basert på kulturminne-basen Askeladden
(www.askeladden.ra.no). I tillegg vil det være hittil ukjente kulturminner fra før 1537, og
disse må avklares av fylkeskommunen gjennom befaring.
Kartet har ikke med ikke-freda kulturminner fra etter 1537. Disse kan ha betydelig verdi, og
kan være sikra gjennom regulering til spesialområde bevaring. Opplysninger om slike finnes i
kommune og fylkeskommune. Bygningsanlegg fra før 1900 finnes i SEFRAK-basen.
Kulturminner er alle synlige spor menneskene til enhver tid har etterlatt seg og fremdeles
etterlater seg i landskapet. Kulturminner er det fysiske rammeverket rundt levde liv. De er
fortellinger om menneskene i fortiden som oppleves i den tilstanden de er i nå av menneskene
i dag. Kulturminner er viktig for opplevelsen og formidlingen av landskap og historie.
Kulturminner fra før 1537 er automatisk freda. Disse har et sterkt legalt vern gjennom
Kulturminneloven. Noen nyere kulturminner er vedtaksfredet gjennom Kulturminneloven.
Kulturminner og småkraftverk:
Kulturminner må vurderes konkret ved hver småkraftverkutbygging.
55

Inngrepsfrie områder (INON)
56

Inngrepsfrie naturområder defineres som ”alle områder som ligger mer enn 1
kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner
og kartfesta basert på avstand til nærmeste inngrep:
Inngrepsfri sone 2: 1–3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep.
Inngrepsfri sone 1: 3–5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep.
Villmarksprega områder: > 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep.
Det har i det siste århundret vært et økende omfang av inngrep i utmarka i form av
veibygging, kraftutbygging, kraftlinjer osv. Dette har ført til en sterk reduksjon av større
sammenhengende skog- og fjellområder uten tyngre tekniske inngrep. Rundt forrige
århundreskifte var omkring 50 % av Norges areal mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep. I
dag er andelen slike naturområder redusert til under 12 %. Det siste tiår er tyngre inngrep i
mindre grad skjedd i uberørte områder.
Stortinget har flere ganger pekt på at det er et nasjonalt mål å sikre at gjenværende
naturområder med urørt preg blir tatt vare på til våre etterkommere. Samtidig sier ikke INONdefinisjonen
noe om konkrete naturverdier utenom avstander, eller om følelsen av uberørthet.
Slik ”teller” f.eks skogbruksveger like mye som kraftledninger.
De inngrepsfrie områdene i Nord-Trøndelag ligger hovedsakelig i høgfjellet. Langs kysten er
slike områder mangelvare. I stor grad er de villmarksprega områdene i Nord-Trøndelag verna
innen nasjonalparker (Børgefjell, Blåfjella/Lierne) eller innen varig verna vassdrag.
Direktoratet for naturforvaltning har i 2009 rapportert status og bortfall av INON for alle
soner (alle områder mer enn en kilometer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep), i
kvadratkilometer (km 2 ) og i %. Data for Nord-Trøndelag gjengis nedenfor:
Totalt
areal (km 2 )
INON
totalt per
januar
2008
Bortfall Bortfall
2003-2008 1988-2008
km 2 % km 2 %
17 Nord-Trøndelag 22378 10685,4 36,7 0,3 465,3 4,2
Inngrepsfrie naturområder og småkraft:
Små vannkraftanlegg legges gjerne til områder i nærhet til eksisterende infrastruktur (veger,
kraftnett). Det bør vurderes for hver sak i hvilken grad småkraftutbygging med tilhørende
overføringsnett vil påvirke inngrepsfrie områder.
57

Reindrift
58

Kartet viser viktige områder for reindriften (minimumsbeiter og særverdiområder). Alle
områder innenfor Nord-Trøndelag reinbeiteområde benyttes i mer eller mindre grad i
reindriften. Reindriftens arealbrukskart er ikke juridisk bindende, men skal reflektere
reindriftens bruk av forskjellige arealer gjennom året. Det foretas i 2010 en grundig
gjennomgang av kartet. Reindriftens arealbrukskart er tilgjengelig gjennom en innsynsløsning
som ligger på www.reindrift.no.
De mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftspolitikken er trukket opp i St.meld.
nr. 28 (1991-92), - En bærekraftig reindrift, og Stortingets behandling av denne, jf. Innst.
S. nr. 167 (1991-92). I innstillingen konkretiseres "En bærekraftig reindrift" gjennom
følgende tre mål: økologisk bærekraft, økonomisk bærekraft og kulturell bærekraft.
Reindriftsloven og Stortingets årlige behandling av Reindriftsavtalen, er de viktigste operative
redskapene for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken.
Reindriftsretten er tuftet på alders tids bruk, og det er anerkjent at lovverket ikke gir
fullstendig oversikt over hvor langt denne retten strekker seg. Reindriften er viktig for
sørsamisk kultur og levemåte.
Minimumsbeite, særverdiområde og flyttlei er mye brukte begreper, og peker på sentrale
områder som reindriften er helt avhengig av for å opprettholde sin driftsform. Minimumsbeite
er det årstidsbeitet som begrenser antall rein i et distrikt. I Nord-Trøndelag er dette vanligvis
vinterbeiter. Med særverdiområder menes flyttlei, brunstland, kalvingsland, sentrale
luftingsområder, samt områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakting. Flyttlei er ei
lei eller trasé i terrenget der reinen drives mellom ulike årstidsbeiter. Flyttleier har etter
reindriftslovens § 22 et eget vern, hvor det er fastslått at de ikke kan stenges, men Kongen kan
samtykke i en omlegging.
Reindrift og småkraftverk:
Reindrift er en ekstensiv/arealkrevende driftsform. Det er derfor vanskelig generelt å vurdere
konsekvensene av småkraftverk for reindriften. Dette vil variere avhengig av den lokale
bruken av området og størrelse/ utforming av tiltaket. Det vil være de lokale
reindriftsutøverne som har detaljkunnskapen i hvert enkelt område. Bygging av veier,
oppdemming, aktivitet, kraftlinjer og tørrlegging av elv er noen av utfordringene for
reindriften i forbindelse med småkraftutbygging.
59

Landskap
60

Kartet over landskap i Nord-Trøndelag baserer seg på forskjellige datasett:
Områder/lokaliteter registrert i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap.
Utkast til viktige større landskapsområder i Nord-Trøndelag framlagt av de regionale
forvaltningsetatene i fylket. Utvalget er foretatt med utgangspunkt i Verneplan for kulturmiljø
for Nord-Trøndelag, naturvernområder og faglige landskapsvurderinger.
Kriterier for utvelgelsen har vært:
- naturverdier
- kulturvern- og kulturmiljøverdier
- helhetlig landskapsrom
- opplevelsesverdi
Vurdering av landskap baseres også på følgende kriterier (opplevelsesverdi er tatt med i
verdivurderingene):
1. Landskapsdrag og landskapsområder med betydelig stedsidentitet, karakter,
opplevelses- og symbolverdi for Trøndelag
2. Landskap som er sjeldne eller spesielle i nasjonal eller internasjonal sammenheng
3. Avgrensede landskap som er verdifulle ut fra kultur- og naturverdier
Områdene representerer de ulike landskapstypene i Trøndelag; fjellandskap, fjellbygd,
breidbygd/-jordbrukslandskap, skoglandskap, fjord-/kystlandskap og øy-/skjærgårdslandskap,
og er videre knytta til helhet, tidsdybde/kontinuitet, representativitet og formidlingsverdi.
Vurderingene er tematisk faglige og foretatt uavhengig av trusselbilde, dagens aktiviteter,
tiltak, konsekvenser, konfliktpotensiale og utbyggingsønske i de angitte områdene.
61

Friluftsliv
62

Temakart ”Friluftsliv” viser områder med regional interesse for friluftslivet i den enkelte
kommune i fylket.
Nord-Trøndelag Fylkeskommune gjennomførte en registrering av friluftslivsområder, lokale
og regionale, i fylkets kommuner i 1986. Disse opplysningene ble digitalisert av Nord-
Trøndelag fylkeskommune i 1995 og sendt hver enkelt kommune for oppdatering. Ny
oppdatering ble foretatt i 2007. Resultatet ble digitale friluftslivskart for hver kommune som
fram til i dag har vært benyttet som verktøy i saksbehandling og planlegging, lokalt og
regionalt.
Nord-Trøndelag fylkeskommune ser nå behov for en ny oppdatering av disse kartene og innen
1.1.10 vil kommunene ha gitt innspill til en oppdatering av kartene, som så blir tilgjengelig i
den felles kartdatabasen som er under planlegging for oppstart i 2010.
Friluftsliv og småkraftverk:
Det er vanskelig å generelt vurdere konsekvensene av småkraftverk for friluftslivet.
Innen regionalt viktige friluftslivsområder må konsekvensene vurderes i den enkelte
utbyggingssak. Vurdering av konsekvenser for friluftslivet lokalt må skje i den enkelte
kommune.
63

Reiseliv
64

Reiseliv er en vekstnæring som bygger på landsdelens naturgitte og kulturelle fortrinn. For
Trøndelag bidrar reiselivet med brutto produksjon i størrelsesorden 9,4 milliarder kroner og
sysselsetter 5.800 personer (www.landsdelsutvalget.no). Reiseliv er også en distriktsvennlig
næring i og med at en stor del av inntektene kommer lokalt i distriktene.
Som en start på kartfesting av reiselivsinteressene har NHO reiseliv Midt-Norge grovt skissert
noen områder som har nasjonal og regional betydning for reiselivet. Kartet vil i en viss grad
overlappe med kart kulturmiljø, landskap og friluftsliv. Villmarksbasert reiseliv er mer spredt
og vil i liten grad vises på kartet. Dette kan være en næring med betydelige vekstmuligheter.
I tillegg til de viste områdene er det en mengde reiselivsmål og områder som har lokal
betydning og verdi.
Reiseliv og småkraftverk:
Reiselivsinteresser knytta til laksefiske er i hovedsak knytta til hovedelvestrengen i de
større vassdraga i fylket. For småkraftprosjekter knytta til sidevassdrag mv antas
konsekvensene mot reiselivsnæringa å være av mindre omfang.
65

Forsvars og samfunnssikkerhet
66

Kartet viser skytefeltene på land og i sjø, samt en grov oversikt over de fleste
drikkevannskildene.
Småkraftverk i nedslagsfelt til drikkevatn kan tenkes å medføre problemer, gjennom
vegbygging og auka motorisert ferdsel inn i områdene. Nedslagsfelt for drikkevatn er ofte
vist som ”klausulert” hensynsområde i kommuneplanene.
Små vannkraftverk kan i beredskapsmessig sammenheng ha betydning for leveringssikkerhet
i avgrensede nett dersom disse utstyres med synkrongenerator og mulighet for
frekvenskjøring.
Samfunnsikkerhet og småkraft:
Småkraftprosjekter kan i enkelte/spesielle tilfeller berøre drikkevassinteresser. Bør
vurderes konkret i konsesjonssammenheng.
Småkraftprosjekter kan under visse forutsetninger styrke leveringssikkerheten i elnettet.
67

Biologisk mangfold
Det er et nasjonalt mål å forvalte naturen slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige
bestander, og slik at variasjonsbredden av naturtyper opprettholdes. Norge har som mål å
stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. En av hovedtruslene mot ivaretakelse av
biologisk mangfold er endringer i arealbruk. Biologisk mangfold er et komplekst og
mangesidig begrep. Konvensjonen om biologisk mangfold definerer begrepet som
”variasjonen hos levende organismer av alt opphav, herunder bl.a. terrestriske,
marine og andre akvatiske økosystemer og de økologiske komplekser som de er en del
av; dette omfatter mangfold innenfor artene, på artsnivå og økosystemnivå”.
Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske mangfoldet. Dette er naturtyper som er
spesielt artsrike, er levested for arter som er på rødlista eller har en spesiell funksjon for
enkelte arter. I Norge er det 57 naturtyper på land som vi anser som særlig viktige for det
biologiske mangfoldet.
Det er krevende å synliggjøre verdifullt biologisk mangfold uten å gjennomføre store
forenklinger. Det er ikke laget eget kart for biologisk mangfold.
Viltområder:
Alle kommunene i Nord-Trøndelag har utført en eller annen form for viltkartlegging i
perioden 1991-2006.
Fylke Kommune Naturtype Vilt
Nord-Trøndelag Inderøy X X
Namsskogan X X
Snåsa X X
Verdal X X
Levanger X X
Stjørdal X X
Namdalseid X X
Høylandet X
Leka X X
Frosta X X
Nærøy X X
Flatanger X X
Vikna X X
Namsos X X
Grong X X
Overhalla X X
Steinkjer X X
Leksvik X X
Lierne X
Mosvik X X
Meråker X
Røyrvik X X
Verran X X
Fosnes X X
68

Nett og nettkapasitet
NTEs kraftsystemutredning 2009 angir områdene Namsskogan og Snåsa som de områder det
er viktig å styrke kapasiteten i nettet, også av hensyn til innmating av småkraftverkprosjekter
innen områdene. Planer og arbeide er i gang for fornyelse og oppgradering av 66 kV linjenett
til 132 kV. Jf Kap.3.5.3.
Tabell 3.6 Investeringer og rehabiliteringer 2009-2024. Kilde: NTE 2009.
Ferdigstilles Investeringskostnad Spenning Kommentar
Prosjekt/sted Anlegg år
Mkr
kV m/tekniske data
Grong-Snåsa Linje 2012 49,6 132 (66) Rehabilitering av
66 kV
Fiskumfoss-
Snåsa-Bogna, 54
km
Grong Linje 2012 9,4 132 (66) Rehabilitering av
66 kV
Fiskumfoss-
Grong-
Namsskogan
Levanger-
Stjørdal
Namsskogan Tilknytning
Kraftverk
Namsskogan Trafost.
Aunfoss, 10,6 km
Linje 2011 18,5 132 (66) Rehabilitering av
66 kV
Fiskumfoss-
Tunnsjødal, 19
Linje 2016 38 132 (66) Levanger-Skogn-
Åsen-Eidum:
Ombygging fra 66
Linje
Snåsa Trafost.
Linje
Diverse Stasjonsanlegg
km
til 132 kV
2011 7,2 66 Trongfoss 6,5 km
ny 66 (132) kV
2011 40 66/22
66
2012 51 66/22
66
linje
Tilknytning av
småkraft Namsskogan.
1 stk. 40
MVA 66/22 kV. 25
km
Tilknytning av
kraftverk i Snåsa,
1 stk. 40 MVA
66/22 kV
20 km nye linjer
og 14 km riving
2015 57 132/66/22 Andre tiltak i NTE
Netts regionalnett
69

Befolkningsutvikling
Nord-Trøndelag. Befolkningsutvikling 1990-2008. %-vis endring.
70

Nord-Trøndelag har i de siste årene opplevd en økning i befolkningsveksten. Fylket har et
positivt fødselsoverskudd og en positiv nettoinnflytting. Veksten er sentrert langs en akse fra
Trondheim/Stjørdal/Levanger/Verdal/Steinkjer/ Namsos/Rørvik. Befolkningsveksten er
sterkest sør i fylket nært landsdelssentret Trondheim. Samtidig har enkelte kommuner og
regioner utenfor denne aksen en til dels stor befolkningsnedgang over lengre tid. Leka og
Røyrvik kommune har i perioden 1990 – 2009 over 30% befolkningsnedgang, mens Stjørdal
kommune har over 20% økning i samme periode.
Lokal samfunnsutvikling og småkraft:
Utvikling av småkraft vil kunne ha spesiell stor betydning i områder med stor
befolkningsnedgang over tid. I slike områder må utvikling av lokale naturressurser og
mulighet for lokal næringsutvikling særlig vektlegges.
71