BARNDOM - MedBio

hemmelighetsfullt med disse pakkene, som jeg ikke skjønte hva
inneholdt. Senere skjønte jeg det. Det var vinmonopolet i Skien som ikke
solgte annet enn vin, så skulle far ha seg en pjolter i Klubben eller
hjemme, måtte han nok få sendt sterkere saker fra polet i Kongsberg.
Helt stuerent var visstnok ikke denne trafikken i det borgerlige Skien.
Men en borgerlig dyd og en hellig stund var middagshvilen. ”Alle” hvilte
middag den gangen, i et hvert fall fedrene, og utallige ganger var det vi
hørte mors
”hysj, far sover middag!”,
da måtte stillheten hvile overalt, og nåde den som ringte i telefonen på
den tiden om ettermiddagen. Telefontider måtte i det hele tatt strengt
overholdes i alle hjem, og etter kl. 22 var det ikke tale om at noen løftet
av røret uten at det var noe alvorlig på ferde.
*
Rektor Zernin på Latinskolen hadde en helt spesiell frue. Jeg kan se dem
begge for meg der de går på sine vanlige ettermiddagsturer Falkum rundt,
hilser og snakker med venner og kjente. Han svinger med hatten, bukker
og hilser høflig, tilknappet elskverdig, er lys i håret og med en velbarbert
bart. Hun er mørk og fyldig, omtrent like høy som ham. De går alltid arm
i arm, hun støtter seg på en stokk. Hun har store hatter, ofte med slør som
hun trekker opp når hun snakker med oss. Og hun har store vide og lange
sorte kåper, noe som var helt uvanlig den gang. Jeg er fascinert av hennes
store føtter som hun liksom slenger foran seg og ut til siden når hun tar
sine langsomme skritt. Hun er livlig og pratsom og kommer lett i god
kontakt med oss barn.
Liv, Lillemor og jeg gikk på faste besøk til henne i mange år og kalte
henne for tante Pus. Det var utenkelig å kalle ham for onkel Walter! De
var i det hele tatt et svært forkjellig par, ham ble vi aldri særlig kjent med.
Tante Pus var varm og kreativ, en helt spesiell person. Hun savnet nok
den voksne datteren Eva, som hun snakket mye om. Vi tegnet, malte og
hørte ellers tante Pus lese fra sine egne fortellinger for barn. Selv om jeg
vanligvis ikke var noen ivrig ”håndverker” syntes jeg det var spennende
og morsomt å få komme til henne.
Huset til Zernins lå innerst i Valkyriegaten i en overgrodd hage. Vi kom
dit på en smal sti mellom blomster og trær. I en av stuene var det et lite
kinesisk kabinett, atskilt fra stuen med perleforheng. Der var det
99