Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Høstens høydepunkt for meg var selvsagt bursdagen min 15. september.<br />
Et bilde i fotoalbumet viser meg sittende på verandatrappen, med lua på<br />
snei og en liten koffert jeg hadde fått under armen. Den var jeg mektig<br />
stolt av, fikk god bruk for den og andre kofferter på mine mange reiser<br />
rundt omkring! I kofferten hadde jeg skramlende mynter, og inviterte<br />
like godt barna som satt rundt meg på trappen bort i Hesselbergs gate til<br />
frk. Thomassens godtebutikk for å handle godteri for hele formuen. Stor<br />
var skuffelsen da det viste seg at formuen var småører som rakk til<br />
mindre enn lite! Men turen til Hesselbergs gate var en spennende<br />
ekspedisjon – vi gikk gjennom ”smauet” som vi kalte det, en trang og<br />
mørk sti mellom plankegjerdene inn til eiendommene omkring.<br />
En annen butikk vi også likte å besøke var Amanda Syversens like<br />
overfor Betanien hospital. Den lå lagelig til på hjemveien fra skolen.<br />
Amanda var blid og koselig, vi var godvenner med henne. Og hun med<br />
oss, selv om våre innkjøp for det meste besto av bruspulver eller gjær<br />
som vi spiste rett fra innpakningen i butikken. Det var ikke stort å få<br />
under krigen!<br />
Epleslang var populært selv om vi alle bodde i hus med hager og mye<br />
frukt. Men naboens epler smakte så mye bedre – særlig når de var røvet i<br />
nattens mulm og mørke. En natt skulle jeg få være med Tor og vennene<br />
hans på epleslang. Jeg bandt en lang tråd rundt stortåen min, og lot<br />
trådenden henge ut av det åpne soveværelsesvinduet. Tror ikke jeg hadde<br />
sovet mye før jeg endelig hørte plystresignalet vårt – 3 korte og 3 lange<br />
toner – og noen dro så hardt i tråden at jeg holdt på å hyle høyt. Heldigvis<br />
våknet ikke Randi, jeg klatret ut av vinduet, men huff! så kaldt det var!<br />
Og hadde det ikke vært for all ventingen og spenningen hadde jeg mest<br />
lyst til å gå tilbake til min egen gode varme seng. Men der ute ventet<br />
guttene, og vi lusket rundt og ranet epletrærne i nabolaget i flere<br />
spennende timer.<br />
Far hadde et eget plystresignal når vi skulle hjem til middag eller han<br />
skulle ha tak i oss - lang/kort/lang tone, umulig å ta feil av. Han gjentok<br />
signalet helt til vi hørte det. Men da skal jeg si at vi reagerte raskt!<br />
Når høstkveldene ble mørkere og kjøligere trakk vi inn, leste og hørte på<br />
radio. Lørdagsbarnetimen var en favoritt, da satt vi klistret til radioen og<br />
ventet utålmodig på at klokken skulle bli 6 og onkel Einar (Schibbye)<br />
kunne si<br />
”God dag og velkommen til barnetimen!”<br />
96