Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Ved siden av stuen var tante Astrids rom med et stort gulvspeil som jeg<br />
kunne studere meg i, og en spennende sort klokke med en ørn på toppen.<br />
På kjøkkensiden likte jeg også å henge ut av vinduet og skue ut over det<br />
som foregikk på baksiden, i gården, kull/vedforretningen og andre hus.<br />
Ved siden av kjøkkenet var ”kammerset”, mormors rom og så onkel<br />
Johns. Der luktet det vond røyk, men han hadde grammofon hvor jeg<br />
spilte ”På et persisk marked” - det var gildt. Bad hadde de ikke.<br />
Mormor ga meg lov til å gå og handle for henne i melkebutikken i 1.<br />
etasje fra jeg var ganske liten, det var noe jeg satte stor pris på! Ofte gikk<br />
vi - og vi gikk, brukte ikke trikk - på besøk til de i Gamlebyen. Det var<br />
Lull, Lisbeth og Håkon som bodde på St. Halvards plass, rett overfor<br />
Ladegården. Ved siden av plassen ligger Ruinparken, eller Minneparken<br />
med ruiner etter middelalderen: Sant Hallvardskatedralen, Korskirken og<br />
Olavsklosteret, det satte fantasien i sving.<br />
Underveis mellom Grünerløkka og Gamlebyen fant Lull og jeg et apotek<br />
som solgte veldig gode kalktabletter! med sjokoladesmak! Det var riktig<br />
en godbit for to slikkmunner under krigen, så vi la veien om det apoteket<br />
så ofte vi kunne.<br />
Av og til fikk jeg lov til å være med tante Astrid på kontoret hennes i<br />
Landbruksdepartementet. Da gikk vi over broen like ved og opp<br />
Damstredet eller en av de andre trange gatene med alle de små<br />
morsomme husene. Hvis vi bare skulle ut og gå en tur, gikk veien ofte<br />
opp Telthusbakken eller Kjærlighetsstien gjennom friområdet med<br />
hageparseller og den flotte utsikten, eller til Gamle Aker kirke, den eldste<br />
bygningen i hele Oslo. Den største begivenheten var likevel når mormor<br />
tok meg med til byen, og jeg kunne gå i rulletrappene på Steen &<br />
Strømmagasinet. Slikt hadde vi ikke i Skien, og jeg tror Steen & Strøm<br />
var de eneste som hadde rulletrapper på den tiden. Vi endte i kaféen i<br />
øverste etasje hvor vi spiste smørbrød med italiensk salat - det beste jeg<br />
visste! Men det må ha vært før krigen, for slike delikatesser fantes ikke i<br />
krigstiden.<br />
Men jeg husker også hyggelige besøk sammen med Kari (som også skulle<br />
ha regulering etter hvert) hos hennes onkel Ole og tante Ruth i Ole Vigs<br />
gate, de tok oss med på hopprenn i Holmenkollen. Flere ganger var vi<br />
også på besøk hos mors og fars venner Bruseth med deilig hage på Tåsen.<br />
Forundret kjente jeg meg igjen der da Hans Petter og Kristine flyttet dit.<br />
Det viste seg at Bruseths hadde bodd like ved, i Carl Grøndahls vei.<br />
95