BARNDOM - MedBio

Oslo. Stort sett reiste vi alene; mor og far satte oss på toget på Nylende og
familien i Oslo møtte oss på Vestbanen. Vi bodde hos mormor i
Fossveien, og det ble mest hyggelige opplevelser, i et hvert fall for meg
som ikke var togsyk. Men stakkars Tor ble kvalm og kastet opp omtrent
øyeblikkelig toget var i gang, og den togreisen tok mer enn 4 timer! Toget
var kullfyrt, luften full av sot, så svarte ble både vi og alt som var i
kupéen. En gang skrev jeg hjem til mor og far:
”Reisen gikk bra. Tor kastet bare opp 3 ganger.”
Dette var under krigen, og det var ikke alltid like lett å komme av gårde.
Vi måtte ha reisetillatelse, så å få lov å dra så ofte til Oslo var
misunnelsesverdig – selv om det var tannlegen vi skulle besøke. Det gikk
greit med tannreguleringen, og vi ble ganske fort hjemmevante gjester i
”Tanngarden” på Drammensveien.
Jeg likte meg godt hos mormor i Fossveien. Pene leiegårder i mur lå i en
rekke like ved Akerselven, og foran var det en stor grønn løkke som gikk
helt ned til vannet. Og så var det merkelige navn på områder omkring,
som Cuba og New York! Den delen av Fossveien hvor mormor bodde er
dessverre revet nå, og noen malplasserte moderne murstensblokker
oppført i stedet. Men mange av de gamle leiegårdene er pusset opp og
bevart, de er så fine! Og løkka har fått navnet Grünerhagen park, enda det
var mye mer parkaktig før med store blomsterbed.
Inngangen i Fossveien var gjennom et stort portrom; når vi trampet i
tregulvet der, hørtes vi ut som bukkene Bruse. Bakgården var pen og
ryddig med store trær og tørkestativer til klesvasken. I gangen var det
farget glass i dørene, det var så fint, syntes jeg! 2 leiligheter i hver etasje
og do i mellometasjen. Den var stor og luftig, jeg hadde ikke noe i mot å
bruke den.
Mormor bodde i 3. sammen med tante Astrid og onkel John. Leiligheten
var stor og lys, og det forekom meg at det alltid var sol og sommer når
jeg var der. Mormor hadde masse blomster i begge vinduene i stuen, og
jeg elsket å henge ut av de vinduene og se ned på løkka. I stuen sto det
store ”sølvskapet” til mormor, hvor hun oppbevarte sølvtøy, glass, duker
og mye annet. Hans Petter og Kristine har skapet nå. Spisebordet sto midt
i stuen, og rundt det samlet vi oss til mormors gode, gammeldagse
middager. Maken til hennes fiskesuppe med syltet portulakk har jeg aldri
fått. På Eikskollen har vi spisestuestolene etter mormor, bordet var nok
”utslitt”.
94