BARNDOM - MedBio

spenningen når vi skulle slå ball og velge lag - ydmykelsen for den som
ikke var god og ble stående igjen til sist.
Jeg var bare flink i norsk og regning og sånne ubetydelige fag, jeg - for
meg hadde det den tiden betydd mye mer å være god i sport og praktiske
fag. Tegning og håndarbeide var det ikke så farlig med, selv om jeg ikke
var særlig talentfull der heller. Språk likte jeg godt, på folkeskolen fikk vi
tysk i stedet for engelsk på grunn av krigen, men på Latinskolen fikk vi
både engelsk og fransk senere.
Vi måtte ha 3 fremmedspråk for å få artium på engelsklinjen som det het
den gangen.
Strikke og sy kunne jeg ikke fordra, strikketøyet ble så hardt at jeg nesten
ikke fikk pinnene ut. Og sying gikk det ikke noe særlig bedre med, holdt
på med en gul duk til mor i årevis, så den husker jeg godt. Den hadde
broderte firkanter i alle hjørnene, de skulle fylles med blomster. Det ble
jeg aldri ferdig med, for til slutt ble den som regel vel avbalanserte frk.
Bruun rasende:
"Kommer du med den duken i år igjen!",
så den måtte mor gjøre ferdig selv. Hun gjorde nok ferdig både strikketøy
og annet, og fikk alltid "Meget" i håndarbeide! Lurer på om hun ikke
også hadde en finger med i mesterverket mitt som befinner seg på hytta
nå: den gule puten sydd med tykk ulltråd på stramei (tror jeg det heter) og
brodert med hvite blomster. De er så fine at de tror jeg nesten mor må ha
æren for.
Karakterer i alle fag fikk vi helt fra førsteklasse av, også i orden og
oppførsel, ofte med kommentarer av frøken. Fraværsdager ble talt opp og
anmerket.
Det var som regel far som underskrev karakterboken. Det hendte jo at jeg
gruet meg for å vise den frem når jeg hadde fått anmerkning som "ond
ånd" eller andre ting som dårlig karakter i svake fag, men jeg kan aldri
huske at han sa noe annet enn "hm" og så på meg over brillene. Men jeg
kan ikke huske at jeg fikk ros for gode karakterer heller.
Han var sporty og hjalp meg når det trengtes. Husker godt den gangen jeg
av en eller annen grunn ikke hadde fått skrevet stilen min i tide. Mor var
bekymret og gikk i forbønn for meg om morgenen før jeg skulle gå på
skolen. Mens han sto på badet og barberte seg, dikterte han meg stilen
som jeg fikk skrevet ned, til min og mors store lettelse.
Og barbering var ingen enkel sak den gang - det foregikk med barberkost,
mye skum og skarp barberhøvel som skulle tørkes av på dertil egnet
barberhåndkle. Det var et lite hvitt håndkle, som regel brodert med både
blomster og "Til far", en favoritt blant sømglade givere både til jul og
bursdager.
92