BARNDOM - MedBio

Jeg begynte som 7-åring i 1. klasse på folkeskolen på Marensro skole,
klassebildet derfra er rørende med alle de kjente vennindene
forventningsfulle, skolekledde med hatt og ransler. Siden flyttet vi over til
Lunde skole. I alle år hadde vi frk. Bruun som klasseforstander. Hun var
bestemt og rettferdig. Lærerinnene ble bare kalt ”frøken” enten de var
frøken eller frue, men som regel var de frøkner fordi det var uvanlig at
gifte kvinner var ute i arbeidslivet den gangen. Vi sa De til ”frøken” som
til alle voksne.
Disiplinen på skolen var streng. Hver enkelt klasse måtte stille opp i lang
rekke på bestemt avmerket sted i skolegården når det ringte inn til ny
time. Vi sto to og to sammen med nøyaktig armlengdes avstand til den
foran og ved siden, og målte ved å holde hendene på skuldrene til
hverandre. Så var det å marsjere inn i klasserommet og sitte musestille til
frøken i 1. time hadde ropt oss opp og notert fremmøtet i protokollen sin.
Dagen begynte med andakt eller fadervår, ofte også en sang. Så fikk vi
lov til å ta frem fra ranselen den boken frøken bestemte, og timen
begynte.
Jeg husker ikke så mye fra den skoletiden, men en episode står klart i
minnet. Vi var 7 skolevenninder, som frk. Bruun definerte som klassens
onde ånder. Tror ikke det var så mye ondt vi bedrev, men vi begynte nok
å bli litt obstanasige, som far sa, og svarte litt igjen når vi ble skjent på.
Og tisket og hvisket i timene gjorde vi helt sikkert. Så ble da de 7 onde
ånder sendt til skoleinspektøren for å få en reprimande, og det var
alvorlig i de dager! Vi fikk anmerkning i karakterboken også, men så var
de onde ånders tid forbi.
I sangtimene lærte vi mange forskjellige sanger, og etterhvert også å
synge etter noter. En av sangene husker jeg spesielt godt: "Eg gjætte
Tulla". Jeg ble jo i mange år kalt for Tulla, og alle på skolen lærte sangen,
så den hørte jeg både titt og ofte, og det var ikke alltid bare godt ment.
Første verset er slik:
Eg gjætte Tulla i femtan år,
eg passa vel på Tulla.
Eg gjætte burt både lam og får,
men endå hadde eg Tulla.
Refr.
Å hei, å hå, det fær so gå.
eg tregar meste på Tulla,
for ho var krulla i ulla.
90