BARNDOM - MedBio

Så var det de kristelige sommerleirene på Knattholmen, KFUKs leirsted
utenfor Tønsberg. Der var vi 2 år på rad, Liv, Kari, Vesla, hennes kusine
Aud fra Tønsberg, jeg og mange andre. Vi var medlemmer av YAP,
Yngres Avdeling, Piker.
Jeg tror det var kusinene Vesla og Aud som fikk oss med, begge to spilte
gitar og sang og fant på mye moro. De tilhørte også kristne familier som
praktiserte sin religion, det gjorde ikke vi andre i våre familier. Vi hadde
ikke gått på søndagsskole engang, det som ellers var ganske vanlig. Men
vi ble likevel grepet av oppholdet på Knattholmen, vidnet ved
tilstelningene i kapellet og erklærte oss som kristne.
Jeg tok det veldig alvorlig og strevet fælt hele vinteren før neste
sommerleir. Det var ikke lett å skulle lese bibelen, salmevers og holde
alle budene. Det gikk mange brev frem og tilbake mellom Kari, en av
lederne, og meg den vinteren. Mor og far kunne jeg ikke diskutere dette
med, det var for ”privat”. Oss venninder i mellom ble det heller ikke mye
snakk om tvil og tro.
Det var ikke bare andakter og religiøse tilstelninger på Knattholmen, men
også mye moro. Vi badet, hadde leirbål og sangfester om kveldene,
gymnastikk, butikk, skuespill og opptredener. Men Liv ville likevel ikke
bli med på neste leir, selv om jeg forsøkte å overtale henne med at
”du behøver jo ikke vidne”.
Kari og jeg reiste sammen med Vesla igjen, men opplevelsen ble ikke den
samme som første gang. Og etterhvert mistet vi kontakten og interessen
for det kristne miljøet. Vi var tenåringer, eller backfischer som det het
den gangen, skulle begynne på realskolen, og guttene kom sterkere inn i
våre liv...
88