BARNDOM - MedBio

Alle de duggvåte blomster har sendt
Solen det siste godnatt.
Sanktehansormen sin lykte har tendt,
Sitter og lyser i kratt.
Sommerfugl tatt sine duggsokker på
Lagt seg til hvile i klokken den blå
Drømmer så deilig om solen
Drømmer om dugg fra fiolen.
Jeg husker den godt, men jeg husker ikke hvorfor jeg sluttet hos frk.
Johnsen, som var lys og snill og blid. Det var vel stemmen som likevel
ikke matchet mine ambisjoner!
Dikt skrev vi også av og lærte oss utenat. Anna Helene og jeg var en helg
på Geitebua, en liten gård ved Geitebuvarden, der leste hun mange av
Inger Hagerups dikt for meg. Jeg ble så begeistret at det endte med at hun
skrev av hele diktsamlingen for meg i en kladdebok hun hadde med!
Lenge var Inger Hagerups dikt ”Lykke” mitt yndlingsdikt, men
Wildenveys Selma og fisker Per Steng var jeg også veldig glad i. Men
også andre dikt, som Wessels småvers og Grundtvigs ”Sand Oplysning”:
Hva Solskin er for det sorte Muld,
er sand Oplysning for Muldets Frende;
langt mere værd end det røde Guld
det er sin Gud og sig selv at kende.
Det vakreste diktet syntes jeg likevel var Hamsuns ”Skjærgårdsø”:
Nu glider båten
mot skjærgårdsøen,
en ø i havet med grønne strande.
Her lever blomster
for ingens øyne,
de står så fremmed og ser meg lande.
Jeg kunne alle de 4 versene utenat. De fikk meg til å tenke på de fine
somrene med Liv på øyene i Bamble.
Forskjellige fyndord var det populært å slå om seg med, de samlet jeg
bakerst i boken med dikt jeg skrev av. Det ble en mote, og ”alle” siterte
ord som ”Hva er vel livet – et pust i sivet” osv. uten kanskje å vite hvor
de kom fra.
87