BARNDOM - MedBio

Før gikk det også an å bli rodd over elven, forteller Tor. Like nedenfor
badet hadde den gamle Falkumbroen vært, nå sto bare brokarene igjen.
Det var mye kortere vei over til Gulset herfra enn over den nye broen
lenger ned, så både far og andre gikk hit, ropte "Over!" til en mann på
den andre siden. Så kom han da roende, og satte folk over for 25 øre.
Kari og jeg gikk ofte ned til hennes tante Elise og onkel Halvor Fehn om
sommeren. De bodde like ved Falkumbroen, og hagen deres gikk helt ned
til elven. De hadde egen liten brygge som vi badet fra. Og så hadde vi
med oss dukkene våre, stelte og laget senger til dem på brygga og koset
oss veldig, husker jeg! Tante Elise og onkel Halvor var gamle og snille,
syntes vi, de kom og så til oss på brygga og hadde som regel med noe
godt - men ellers klarte vi oss alene.
Hvis vi ikke badet, så syklet vi og gikk tur om sommeren. Vi syklet ofte
så langt som til Eidanger for å bade fra Olavsberget, der var det populært
å møtes om søndagene. Liv og jeg syklet til og med helt til Bamble for å
komme på hytta i Brevikstrand. Og vi syklet på tur til Ulfsvann,
Trytetjern og mange andre steder.
En gang Liv, Kari og jeg var på hytta i Bamble, syklet vi langt innover på
bygda i sommervarmen for å komme på dans på Rørholt (tror jeg det het).
Det ble litt av en tur. Karis sykkel punkterte, ertesuppen vi hadde med
surnet i varmen, og Liv ble så forelsket i en fyr at hun ikke ville bli med
oss hjem om kvelden. Kari og jeg kom oss med syklene på en buss, og
Liv kom syklende tilbake til hytta på morgenkvisten en gang!
Hytteturer var populært, enten de gikk til fjell eller sjø. Da vi ble større,
ville vi vennindene helst reise alene, uten voksne, og det gjorde vi ofte.
Vi var jo glade i å bade og gå på tur, og morsomt var det å lese dikt og
synge viser sammen, særlig hvis noen tok med seg gitar og kunne
akkompagnere oss. Da sang vi av full hals, alt fra ”Norge, mitt Norge” til
”Ned’ på Youngstorgets basar, bodde der et ektepar…”, en ganske
uskikkelig vise etter datidens begreper. Vi skrev av, lærte oss utenat og
sang alt vi kom over fra film, russerevyer og lignende. Til slutt hadde jeg
2 fullskrevne bøker med slagere og andre sanger.
Fordi jeg likte så godt å synge, fikk jeg lov til å begynne med sangtimer
privat, hos frk. Johnsen i Hesselbergs gate, like ved skolen. Hos henne
lærte jeg sanger som jeg fremdeles husker med stor glede, som ”Ingerid
Sletten av Sillejord”, Bjørnsons ”Prinsessen” og Agathe Backer
Grøndahls ”Mot kveld” som var mitt glansnummer:
86