BARNDOM - MedBio

Plutselig fikk vi se en båt et stykke unna med onkel Thor ved årene og
tante Sigrid sittende høyreist som vanlig i akterenden. Vi fòr ned til båten,
Tor la seg på årene og rodde det han var mann for i håpet om å ta dem
igjen. Men der forsvant de bak noen småøyer, og borte var de. Og så
blåste det opp, Tor var temmelig sliten, og det pinlige var dessuten at Tor
var den eneste som kunne ro! Damene var ikke svømmedyktige en gang,
og livvester fantes ikke. Men den snarrådige Lull heiste badekåpen sin
opp på den ene åren, og med badekåpen som seil kom vi oss velberget
tilbake til Rognstranda.
Det er bilder i albumene både fra Helgeroa, Nevlunghavn og Stavern,
hvor vi er sammen med Lull, Lisbeth eller Håkon. Randi og jeg er
avbildet foran Minnehallen i Stavern. Vi har hvite hatter og pjekkerter
som mor hadde sydd. De husker jeg godt, det antrekket likte jeg, følte
meg veldig fin.
En sommer var jeg også en uke eller to i Øyfjell på en gård, sammen med
Randi og kjæresten hennes, Arne Vetlesen, som ”anstand”. Det var ikke
særlig morsomt for meg å være sammen med det kjæresteparet, og fullt
av klegg, mygg og andre insekter var det. Men gårdsfolket var hyggelig,
og jeg fikk meg nye venner å korrespondere med i årevis.
I Falkumelven badet vi mye hele sommeren. I Falkumlia, ovenfor
Folkestad, lå Falkumlia bad, med to lange smale badehus, ett for piker og
ett for gutter. De var delt opp i små avlukker hvor vi kunne skifte, med et
langt rom på baksiden som vi brukte hvis alle avlukkene var opptatt.
Om vinteren ble det skåret is i Falkumelven. Isblokkene ble oppbevart i et
lite hus like ved badehusene (vi hadde ikke kjøleskap på den tiden, men
isskap). Om sommeren var jo ikke dette huset i bruk, men foran det ble
det satt opp en sklie, som gikk helt ned til elven. Men å skli der og havne
rett ut i vannet med et plask, det var skummelt, og det torde i hvert fall
ikke jeg!
Nå er det ingenting igjen av badehusene, stupetårnet og kaféen som
skapte yrende liv her om somrene før krigen. Badet ble aldri det samme
etter at tyskerne hadde tatt det, og ble nedlagt da boligbyggingen skjøt
fart og vannet ble mer og mer forurenset.
Lenger oppe i elven lå lensa. Det var mye tømmerfløting på elven før, og
lensa, laget av sammenbundne stokker, bruktes for å samle og lede
tømmeret. Vi brukte den til å bade fra, og balanserte på den for å komme
over til den andre siden av elven.
85