BARNDOM - MedBio

som en sang av bakken. ... Vi gikk ned gjennem kratt med nyperoser som
heklet til sig tråder av badekåpene og ripet hvite streker i den såre huden
på armene. De ville roser var luftige som fliker av blekrød duft mot
luften, og falt fra hverandre og drysset av når vi vilde plukke dem. Og det
var sennepsgule ris på marken som fylte solvarmen med sin sterke lukt”.
(I sommer, 1932, s. 108-09)
Eller er det rett og slett den lyriske romanforfatter som beskriver den
perfekte, norske sommerkysten?
Men det var også andre somre enn de i Fyresdal og Bamble. Det var
sommeren i Helgeroa, da jeg lærte å svømme. Den mest populære
badestranden var Blokkebukta. Der satt den vakre Vibeke Nitter, eldste
datter av dr. Nitter i Skien, omgitt av beundrere, mens de spilte tidens
slagere på grammofon:
"Nå vil jeg opp, opp, opp,
opp på den høyeste kjærlighets topp, topp topp"
- den klinger i ørene mine enda.
Det var en fin, varm sommerdag. Mor og far satt ytterst på svabergene på
den ene siden av bukta sammen med noen venner, Tor og jeg lekte inne
på grunna. Vi hadde bare ett svømmebelte sammen, av de gamle hvite
korkbeltene som vi bandt rundt livet. Tor rappet beltet og la på svøm
utover. Men jeg ville også bade! Var veldig glad i å være i vannet, selv
om jeg fort ble kald, blå rundt munnen og hakket tenner, radmager som
jeg var.
Vel, det var ikke annet å gjøre enn å legge på svøm, redd var jeg ikke for
vannet, og bra gikk det utover. Det var deilig! husker enda følelsen av
friheten ved å kunne svømme akkurat som jeg ville uten det ekle beltet.
Og himmelen og sjøen var så blå, gikk nesten i ett der ute, langt fra
grunna.
Jeg var kommet et godt stykke ut i bukta før jeg begynte å bli trett og
tenke på hvordan jeg skulle komme meg tilbake. Da var det at far
oppdaget meg kavende i vannet. Han tok et svalestup fra svaberget, og
fikk meg velberget inn. Siden svømte jeg uten belte.
Mors søstre var ofte på besøk, og en varm sommerdag dro mor, Tor og
jeg sammen med tante Lisbeth og Lull til Rognstranda. Vi skulle besøke
mors tante Sigrid som ferierte på Løvøya rett utenfor. En robåt fikk vi tak
i, og la i vei. Det tok tid før vi fant frem til hytta som vi mente tante
Sigrid og onkel Thor hadde leid, men der var ingen hjemme.
84