BARNDOM - MedBio

Sommer
"For aldri er vel noen himmel så blå, med rene, hvite skyer, som
barndommens himmel".
Tirilil Tove / Ingrid Kittelsen Treider, 1951, s. 78
Akkurat slik var min barndoms sommerhimmel - og selve sommeren full
av sol, varme og godvær, lek, bading og moro.
Fyresdal-somrene var noe helt for seg selv i barndommen, senere ble det
somre ved sjøen, sammen med venner og venninder, fylt med gode
minner om sol og blå himmel. Som gir assosiasjoner til Munchs sol i
Aulaen og Gunnar Larsens malende beskrivelser av somre ved sjøen -
det er varme svaberg i Bamble og søte jordbær på Toner som kommer
frem i minnet når jeg i dag for eksempel leser:
"Her var markjordbærene størst og søtest av alle steder. Solbakte - varme,
søte essenser langt nede i et vilt og urørt ugress, hvor humlene bakset i
blomster som fuglereir. Skjærgårdsjungel… Solstrålene dirrer som olje,
og vi kan se blå himmel speile seg i de største maurkroppene."
(Sneen som falt i fjor, 1948, s. 220)
Skulle tro Gunnar Larsen visste om det samme jordbærstedet som Liv og
jeg hadde på Toner! Han hadde sommerhus på Rønnøs ved Kjønnøya,
like i nærheten av Gundersens hytte.
Kanskje derfor lyder det så kjent når han skriver:
”Vi gikk mot syd, mot havet, gjennem en sommer uten like. Vi gikk
gjennem krydderhete, solbrente kløfter, hvor det dirret av fly så det stod
83