You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Tygge strå skulle være like farlig. Men vi lurte oss jo likevel til å dra opp<br />
noen fine strå, søte og bløte på bunnen når vi tygget på dem.<br />
Randi og Tor både snakket og gikk i søvne. Det så veldig morsomt ut der<br />
de vandret omkring og fant på mye rart, jeg ble helt misunnelig fordi jeg<br />
ikke kunne gjøre det samme. Men en natt ble det stor oppstandelse. Mor<br />
og far var i selskap, og Randi skulle passe på Tor og meg. Hun var veldig<br />
forkjølet, satt i en lenestol med dynen godt tullet rundt seg og ble mer og<br />
mer irritert der hun ventet på Tor som somlet fælt med å komme hjem fra<br />
fotballkamp. Da det endelig tok i verandadøren, fòr hun opp og ropte sint<br />
”din drittgutt!”,<br />
men akk o ve, det var ikke Tor, men fru Øvrum, en venninde av mor.<br />
Skal si Randi ble flau, og da Tor dukket opp, var hun ikke blid.<br />
Endelig kom vi oss alle 3 i seng og sovnet. Men det varte ikke lenge før<br />
jeg våknet av en fryktelig krangel. Det var Randi som skjellte ut Tor (i<br />
søvne), og tross ville protester fra hans side, dro ham opp av sengen,<br />
stengte ham inne på badet og satt selv vakt på gulvet utenfor døren med<br />
dynen tullet rundt seg. Heldigvis varte det ikke lenge før mor og far kom<br />
hjem og fikk dem begge i seng.<br />
Tor tok fryktelig hevn neste natt. Da våknet jeg av at han satt på<br />
sprinklene over Randis seng og prompet henne midt i fjeset!<br />
Den første våren etter freden inntraff en dramatisk ulykke hjemme hos<br />
oss. Tor hadde fått utlevert våpen da han var med i Hjemmefrontens<br />
hjelpekorps, og av en eller annen grunn hadde han det fremdeles. Av og<br />
til skjøt han og noen kamerater på blink nede i kjelleren. En gang han<br />
hadde holdt på der nede kom han inn til meg på rommet mitt etterpå. Jeg<br />
satt og gjorde lekser ved skrivebordet. Han skulle absolutt vise meg<br />
geværet og hvordan det funket, forsikret meg at det ikke var ladd, redd<br />
som jeg var for skytevåpen. Men jeg satte meg da ned på divanen ved<br />
siden av ham for å se mens han forklarte.<br />
Da gikk skuddet av! Så hadde det altså vært ladd likevel! Kulen gikk rett<br />
inn i låret på Tor og blodet silte. Han la seg på divanen og kommanderte<br />
meg til å ta av skjerfet jeg hadde rundt halsen på grunn av en av mine<br />
vanlige forkjølelser. Det knyttet jeg så stramt jeg kunne ovenfor<br />
skuddsåret etter Tors veiledning, og dreide knuten om med blyanten jeg<br />
fremdeles hadde i hånden. Heldigvis hadde han ikke vært med i Røde<br />
Kors uten nytte! Blodet stoppet, og jeg gikk ut i stuen for å ringe etter<br />
ambulanse.<br />
81
Change language