BARNDOM - MedBio

trettet en eneste gang, men mors taushet og fars morske uttrykk fortalte
sitt. Da syntes jeg det hjalp litt med fargeglade blomster på bordet.
Far skulle sette opp en gardinstang på det store soveværelset og sto høyt
oppe under taket på en trapp eller stige, med hammer og spiker – han
strevet fælt. Mor og jeg sto nede på gulvet og så på. Mor kommenterte og
kom med noen forslag, praktisk som hun var, men det skulle hun helst
ikke ha gjort. Far hveste noen rasende ord og hyttet med hammeren. Det
gjorde et uutslettelig inntrykk på meg, og var den gangen mor og far
trettet.
I Trytetjern var det ikke bare huggorm. Der fanget vi rumpetroll i
massevis, det var tykt av sorte egg som snart fikk en liten hale på seg og
svømte omkring. Vi hadde dem på flasker og måtte tømme ut innholdet
før vi gikk hjem, selv om det nok hendte at noen endte på Falkum en
gang i blant.
Senere på sommeren hoppet froskene lystelig omkring rundt tjernet. Det
er ikke mange å se av dem nå til dags, for ikke å snakke om de lysende
St. Hansormene og alle de morsomme pinnsvinene, som vi pleide å gi
melk på en skål i hagen.
På stien til Trytetjern kom vi forbi hytta til onkel Hans, Koselighytta.
Gården lå ikke langt unna, men hytte hadde han i skogen sin, og dit gikk
søndagsturene våre ofte på vårparten. Stien var bakkete og bratt rett før
Koselighytta, men det hjalp godt med ”hvilestenen” Tor og jeg hadde
midt i bakken. Der var det plass til oss begge.
Tor og jeg hadde det særlig travelt på hytta. Vi børstet et stort område på
en fjellrabb like ved, og der hadde vi gården vår. Vi bygget låve og stall
av pinner og annet materiale vi kunne finne, og hadde masse dyr, både
hester og kuer av store og små kongler med ”ben”. Det var moro! Og det
var det første vi gjorde når vi kom dit, å se etter at ”gården” var i god
behold.
*
Et sikkert vårtegn var sydamen, frk. Lindheimsmoen. Hun kom hjem til
oss og satt i spisestuen og sydde fra morgen til kveld. Hun hadde med seg
motejournaler som det var spennende å bla i, og så begynte diskusjonene
om hvem som skulle få hva.
Da jeg ble større likte jeg godt å tegne kjolene mine selv, og mor sydde.
Jeg arvet mye etter Randi, som mor sydde om. Ferdig sydde kjoler fra
butikk kan jeg ikke huske noen av oss hadde. Mor var flink til å sy, og
78