You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
og røslig, og en liten pen og søt dame, som jeg syntes lignet litt på mor,<br />
og som jeg trodde var søsteren hans. Av og til ble jeg helt flau over mor<br />
fordi hun spurte og grov om priser og ikke alltid var like fornøyd med<br />
allting, men når det vanket en liten godbit ble jeg glad. Hos slakter<br />
Lassen kjøpte vi kjøtt, og i fiskebasarene nede ved brygga var utvalget<br />
stort.<br />
Det var et godt stykke fra Falkum til byen, så varene ble sendt hjem med<br />
Aron Haraldsens bil om ettermiddagen. Det hendte ofte at mor ringte og<br />
bestilte varer på telefon, da presenterte hun seg som ”fru lektor<br />
Ballestad”. Moren til Liv husker jeg sa ”fru grosserer Thor Gundersen”,<br />
titler måtte til, fruenes navn var ikke gode nok den gangen!<br />
Mor hadde blomster andre steder enn på hatten. Det store blomsterbedet<br />
på begge sider av verandatrappen var hennes, i hvert fall så jeg aldri far<br />
eller noen andre plante, luke eller stelle i bedet. Så jeg syntes at<br />
blomstene der, de var mors. Husker at hun strevet fælt og var egentlig<br />
ikke så veldig fornøyd, men jeg likte blomstene hennes godt, spesielt<br />
syntes jeg floksene, i mange farger, var flotte. Og når jeg dro ut en enkelt<br />
liten blomsterstand, så var bunnen så søt og god å suge på!<br />
Jeg hadde ikke noen hageplanter selv, men jeg plantet et lite bjerketre på<br />
plenen nedenfor verandaen, det treet fikk mye vann og stell, og til min<br />
store glede trivdes det og vokste.<br />
Stueblomster hadde mor også, i vinduskarmene. De var det flere enn<br />
geiten Petrine som likte. Jeg gikk også løs på dem når jeg skulle dekke<br />
middagsbordet i spisestuen, og det ikke fantes andre blomster i huset. Vi<br />
hadde hvite duker og fiolserviset fra Porsgrund Porselen (som jeg har<br />
arvet), men det ble blasst og kjedelig, så blomster måtte til. I et av fars<br />
små sølvbegre gjorde en liten kvast av mors potteblomster seg veldig<br />
godt, syntes jeg, men mor var ikke alltid like begeistret.<br />
Å dekke middagsbordet satte meg også på en annen prøve. Vi hadde faste<br />
plasser ved bordet, og vi barna egne sølvbestikk som vi hadde fått til<br />
dåpen (skjeen har jeg enda!). Jeg dekket min egen plass først, helt til jeg<br />
en dag fant ut at det var urettferdig. Den skulle nok heller dekkes sist! Så<br />
dekket jeg bordet da og skulte på den tomme plassen min, helt til turen<br />
kom til den, og jeg kunne plassere kniv, skje og gaffel på min plass også.<br />
Da var jeg fornøyd med meg selv!<br />
Enkelte ganger syntes jeg at det var ekstra viktig med blomster på bordet.<br />
Det var når stemningen mellom mor og far var spent, og det var en<br />
isnende taushet ved middagsbordet. Jeg kan bare huske at mor og far<br />
77
Change language