BARNDOM - MedBio

Vår
”Den kommer så brått. Lukter jord og barndom. Minner om
gjemsel, asfalt og kritt. Vilter lek og sommerferie snart,”
sier journalisten Kathrine Aspaas om våren i sin artikkel ”Skarp sol og
sorte hull” i Aftenposten 6. april 2003. Jeg kan ikke si det bedre selv!
For oss var det sikreste tegnet på vår når syklene og hoppetauene kom
frem, og vi hinket - hoppet paradis og tegnet flyver’n og andre paradiser -
i ”gata”. Ellers begynte våren med en forsmak på alle sommerens bad
med en dukkert i Trytetjern 1. mai. Det hendte nok at det fremdeles fløt
noen isflak omkring, men bade skulle vi likevel. Etter at vi et år hadde
fått lov, ble 1. mai-badet, selv om det var aldri så kaldt, en tradisjon.
Huggormene holdt til i steinrøysa på den ene siden av tjernet. De likte
også å svømme, men det likte mor dårlig!
”La ungene bade,”
sa far, uansett isflak og huggorm. Han var forresten en kløpper til å ta
dem når de kom opp på vår side av tjernet. Vi syntes de var flotte der de
svømte med hodet høyt over vannet og en lang, smal kjølstripe etter seg.
Ellers var det gjeveste vårtegnet å få lov å gå med halvstrømper og
småsko etter en lang vinter med kløende ullstrømper og støvler. Eller var
det den første hestehoven? Så lenge jeg kan huske, har jeg vært glad i å
plukke blomster, og når blåveis og hvitveis kom frem, var jeg lykkelig –
da var det vår! Liljekonvallstedet mitt var på veien til Trytetjern, like ved
hytta til onkel Hans. De sto tett i tett inntil stien, det var spennende å
følge med dem og gjette på når blomstene ville komme. Maria nøklebånd
var det vanskeligere å finne. Men av og til fikk Mikke og jeg være med
74