You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Tror ikke jeg skjønte så mye av bønnen, men det kjentes trygt og godt å<br />
ha mor og far der ved sengekanten. Og det var den<br />
religionsundervisningen vi fikk hjemme.<br />
Som jeg har fortalt før, var Tor den gjeveste av alle mine lekekamerater<br />
helt til jeg begynte på skolen. Han var alltid full av spillopper, men han<br />
var også snill og tålmodig og passet på meg som elsket å traske i helene<br />
på ham og kameratene hans.<br />
Mor og far verdsatte nok ikke alle påfunnene hans like høyt som meg. En<br />
gang ble far skikkelig sint, jeg kan ikke huske hvorfor. Men jeg husker<br />
godt at han ga Tor, min snille lekekamerat, juling på blanke baken med<br />
linjalen som lå på skrivebordet. Det var helt uforståelig for meg, og noe<br />
jeg aldri glemte og sent tilga far. Siden gikk jeg i lang bue utenom<br />
skrivebordet hvor den fæle "jinjalen" til far lå, den han hadde slått Tor<br />
med.<br />
Søndagsturen om vinteren gikk som regel til Åletjern på ski. Turområdet<br />
vårt var helst på Gulsetsiden, både vinter og sommer. Det var far som<br />
lærte meg å gå på ski, først på gartner Amundsens jorder. Siden gikk vi<br />
opp til båthuset til Folkestad og over elven der, jeg husker godt den ekle<br />
svingen ned til elven. Så bar det opp Pettersen-bakken, over Hyniveien og<br />
opp Schiøttbakken til Schiøtts store, flotte hus. Bak det lå Gulsetgården<br />
som far var fra. Innover kunne vi gå forbi Maihaugen, et koselig hus hvor<br />
vi også ferierte en sommer, eller forbi frøken friserdame Ørmens hytte på<br />
tomten hun hadde fått av onkel Hans. Så kom vi gjennom skogen og fint<br />
terreng til Åletjern, hvor "alle" fra Falkum møttes, spiste appelsiner og<br />
medbrakt niste.<br />
Når vi skulle hjemover, gruet jeg meg til utforbakkene, hverken Schiøtt<br />
eller Pettersen var lette å hamle opp med, men du verden så stolt jeg var<br />
de gangene jeg kom meg ned uten å ramle! Da jeg var mindre, fikk jeg stå<br />
mellom bena på far. Han var en racer på ski, og da var bakkene bare<br />
susende fart og moro.<br />
Mor var sjelden med på ski, hun var som regel hjemme og laget deilig<br />
søndagsmiddag. Hun var klønete på ski, sa far. Det var jo ikke mye<br />
oppmuntrende, så kanskje var det ikke rart at hun foretrakk å være<br />
hjemme. I huset var hun ikke klønete, nei, der var hun en kløpper til å<br />
lage mat, sylte, bake, sy og for ikke å snakke om, reparere ting som<br />
strykejern, kontakter og mye annet - der var det far som var klønete!<br />
De som var gode på ski, gikk også til Vealøs og Skrehellet på den andre<br />
siden av byen. Der var ikke jeg ofte. Vi sto ikke slalåm, fantes ikke slike<br />
71
Change language