Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ikke å bli ertet, merkelig nok! Når de gikk ute om sommeren, kom de<br />
vraltende etter oss, plapret høyt og kløp oss bak.<br />
Utenfor gårdsplassen, på den andre siden av en flott rad med bjerketrær<br />
og et steingjerde, lå låven. Av og til fikk vi komme inn på det<br />
blankskurte, fine kjøkkenet hvor den stramme hushjelpen i uniform<br />
residerte, men jeg kan ikke huske at vi noen gang kom inn i stuene til<br />
Lippen og Lalla.<br />
Ingrid var min lekekamerat i mange år, og jeg var også godvenner med<br />
moren og faren hennes. Begge var store og kraftige, arbeidsomme og<br />
hyggelige. Ingrid var enebarn. Faren hennes hadde ikke noe i mot å ha<br />
meg med når han raket gårdplassen eller stelte i den store hagen til<br />
Lippen og Lalla. Han skøyet og lo med Ingrid og meg.<br />
En gang da jeg kom for å spørre etter Ingrid, var hun ikke hjemme.<br />
Moren hennes spurte om jeg ville ha et glass bringebærsaft mens jeg<br />
ventet.<br />
"Nå var du heldig, fru Sørensen, for bringebærsaft er det beste jeg vet",<br />
svarte jeg, etter hva jeg er blitt fortalt på et studentjubileum mange år<br />
senere, som Ingrids hilsen til meg fra sin mor. Da hadde jeg ikke sett<br />
Ingrid på ca 20 år, hun var blitt så liten og tynn! ikke så mye større og<br />
sterkere enn meg lenger.<br />
Lippen og Lallas eiendom var som en eventyrskog. I bakken bak uthuset<br />
var det et tett løvkratt, der laget vi ganger og huler og til og med en slags<br />
hytte nedi jorden med tak over.<br />
Vi, det var broren min Tor, og hans kamerater. Tor er 2 1/2 år eldre enn<br />
meg, og jeg er redd for at han og vennene hans ikke alltid var like glade<br />
for å ha meg med på leken. Men for meg var Tor den gjeveste av alle<br />
lekekamerater i årene frem til skoletiden, da jeg fikk mange<br />
skolevenninder.<br />
Tor var full av påfunn og moro, og tok meg med. Hvis ikke skrek jeg meg<br />
til det.<br />
Jeg var tynn og dårlig og sen til å spise, og husker spesielt en gang jeg<br />
somlet og spiste frokost på kjøkkenet. Solen skinte, Tor var ferdig for<br />
lenge siden, kameratene Ragnar og Dag hadde vært og ringt på og ventet<br />
utenfor.<br />
”Vent på meg! Vent på meg!”<br />
Jeg ville være med og laget oppstyr da Tor ville gå, og resultatet ble at de<br />
ventet.<br />
Kanskje gikk vi nettopp ned i hytta i Blichfeldt-bakken, hvor vi satt og<br />
spiste hasselnøtter som vi fant på trærne rundt hytta. Eller vi spiste<br />
7
Change language