You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
I spisestuen sto den store etasjeovnen som vi fyrte med koks. Koksen var<br />
i kjelleren, og det store koksspannet var nok tungt å få opp. Ovnen rumlet<br />
fælt, når mor eller far ristet ned asken med hendelen; ellers husker jeg<br />
ovnen full av rødglødende kull som ga mye deilig varme. Jeg likte å stå<br />
foran den for å kle på meg om vintermorgenene, og danderte klærne mine<br />
i tur og orden på stolen foran ovnen for at de skulle bli varme.<br />
Undertøyet var ganske anderledes komplisert enn i dag, strømpebuksen<br />
ikke oppfunnet! Nei, vi hadde ”liv”, en trøye uten ermer, forsterket med<br />
bendelbånd som endte i stropper (bred gummistrikk med hull) som vi<br />
knappet eller spente på tykke ullstrømper. De var som regel<br />
hjemmestrikkete, og klødde fælt. Utenpå var det flere lag med<br />
underbukser og ullbukser og tykke kjoler eller skjørt, hvis vi ikke skulle<br />
på tur og trakk på oss vindbukser og strekkbukser eller nikkers. Jommen<br />
er det lettvint i dag!<br />
Når vi skulle bade, ble det tent på ovnen under den store<br />
varmtvannstanken der inne, det gikk mange år før den ble koblet til det<br />
elektriske anlegget. Det gjaldt å spare på det varme vannet, det store karet<br />
tok mye vann, så Tor og jeg badet sammen til vi ble ganske store - til jeg<br />
begynte å erte ham med hans maskuline kjennetegn!<br />
Det fantes ingen oppvarming på badet, men mor fant råd. Hun satte inn<br />
en elektrisk ovn med ledning i stikkontakt utenfor døren. Ovnen var ikke<br />
jordet, så det var på det strengeste forbudt å gå inn på badet mens den sto<br />
der. Bare etter rommet var blitt varmt og ovnen tatt ut. Og da gjaldt det å<br />
være rask, for det ble fort kaldt igjen. Ingen varmekabler i gulvet den<br />
gang, nei!<br />
Det store soveværelset ved siden av badet delte vi tre barna i mange år.<br />
Ettersom vi ble større, flyttet Randi og jeg inn på det mindre soveværelset<br />
på sydsiden, ved siden av kjøkkenet, og Tor innredet seg eget rom på<br />
loftet. Med telefon! Biapparat til telefonen i stuen, så han kunne lytte når<br />
Randi snakket med sine mange kavalerer eller ringe og late som om han<br />
var den kjente teatersjefen i Trondheim som kom med tilbud om<br />
ansettelse. Det var populært! Ellers tror jeg at vi alle 3 skravlet mye i<br />
telefon, i et hvert fall kan jeg enda, i tillegg til vårt eget telefonnummer<br />
2555, huske både Karis og Livs numre: 2696 og 2720.<br />
Jeg tror forresten at vi alle tre lå på det lille soverommet først, synes jeg<br />
kan huske at det var der sengen min sto da jeg hadde lungebetennelse.<br />
Jeg likte det rommet best, der var det mest sol og varme, og kjøkkenet dør<br />
i dør. Vi hadde brune sprinkelsenger som kunne forlenges ettersom vi<br />
vokste, og jeg husker jeg strakk hendene mine ut mellom sprinklene så<br />
69
Change language