BARNDOM - MedBio

hadde hun selvsagt lært, og slik endte hun som Falkums mer eller (oftest)
mindre begavete elevers lærerinne. Jeg hørte nok til sistnevnte kategori.
På det kaldeste om vinteren fyrte vi ikke opp i stuen, det var bare en
kamin der som vi sjelden brukte, og jeg husker at jeg satt der inne og
øvde med vanter på.
Jeg kom så langt som til Beethovens "Til Elise" etter spilletimer i 3 år. Da
hadde jeg fått så mange andre interesser, og "ikke tid til å øve", så jeg
sluttet hos frk. Høyer, men jeg husker henne med glede.
Gulvteppet i stuen husker jeg godt at vi fikk, eller rettere sagt, at mor
kjøpte. Mor var med i Finnemisjonen, en krets av byens fruer, som møttes
hos hverandre 1 gang i måneden for å sy, strikke og samle inn leker,
penger og klær til de stakkars "finnene" i Nord-Norge, dvs. lapper og
samer.
Mor var alltid nervøs når det var hennes tur til å beverte byens "fine"
fruer, var redd for at det ikke var bra nok, slik vi hadde det i all enkelthet
til daglig; en lektorlønn var ikke noe å skryte av, den gangen.
Så skulle altså mor ha Finnemisjonen, og syntes at gulvteppet vårt var
fælt, og det var det sikkert også. Hun fikk lånt hjem et par gulvtepper fra
butikken, og vi to valgte i fellesskap det store, brune teppet med så fint
mønster i fargene rødt, sort og hvitt. Mor hadde sansen for vakre ting,
stoff og farger - men så var det betalingen da.
"Hva vil far si",
var mors omkved både til det ene og det andre, og jeg skjønte for første
gang at hun var redd og gruet seg til å fortelle far hva hun hadde kjøpt.
Det gjorde inntrykk. Ikke rart at jeg husker det teppet.
Det var - og er nok fremdeles – en hel familie av misjonsmenigheter i
Skien, og et bedehus på hvert hjørne, som vi sa. I noen av disse husene
talte de i tunger; vi snek oss nervøse og nysgjerrige inn – hadde hørt at de
kostet synden ut etter oss ukristelige mennesker som ikke tilhørte
menigheten, men det opplevde vi aldri. Ikke tungetale heller.
Leiligheten vår i Magnusgate bestod av stue og spisestue, 2 soverom (1
stort og 1 lite), kjøkken, bad, wc og entré. På kjøkkenet hadde vi ikke
kjøleskap, men et stort spiskammer med mange hyller og et lite vindu.
Det var til og med plass til en stol der, hvor du kunne sitte og kose deg
(når det ikke var for kaldt) hvis du hadde vært så heldig å finne noen
gjenglemte kaker i boksene som sto på øverste hylle.
*
68