Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Vinter<br />
”Norge, mitt Norge – så sover du tyst, i vinterens skinnende sale, og<br />
ingen kan drømme så lett og så lyst når elvene synker i dvale”…<br />
Caspari/Paulsen<br />
Dette verset av ”Norge, mitt Norge” av Theodor Caspari likte jeg godt å<br />
synge. Det var mitt bilde av vinterens skinnende saler av sne og stille<br />
skoger, der jeg ofte sto ved vinduet og så ut fordi Tor og jeg var mye inne<br />
om vinteren, pga. bronkitt som vi fikk hver eneste vinter i årevis. Jeg kan<br />
ikke si at jeg oppfattet det som noe traumatisk, vi hadde det jo så moro<br />
sammen! Lekte og sloss, jeg var kilen, så Tor kilte meg - han var hårsår,<br />
så jeg lugget. Til slutt ble mor og far lei av alt bråket, og far bestemte at<br />
heretter skulle vi bare få slåss en gang om dagen - om kvelden på det<br />
store gulvteppet i stuen. Det gjorde vi, med stor begeistring.<br />
I stuen sto fars skrivebord med ”jinjalen” som jeg skal fortelle mer om,<br />
den lille sofaen og bordet med albumene og kunstbøkene, og pianoet -<br />
mors piano - som hun hadde fått av far. Det var sort og skinnende<br />
vakkert, men mor spilte ikke mye på det. Kanskje hadde hun annet å<br />
gjøre? Men både Randi, Tor og jeg ble sendt til spilletimer etter hvert,<br />
som alle andre barn i de dager - da måtte man kunne spille piano, både<br />
gutter og piker, enten man ville eller ikke. Jeg ville gjerne, og<br />
spillelærerinnen, frøken Høyer, ble jeg riktig godvenner med.<br />
Frk. Høyer hadde hatt bedre dager, der hun kom fra den store herregården<br />
i Brekkeparken. Men skipsrederfamilien Høyer gikk som så mange andre<br />
konkurs i jobbetiden etter den første verdenskrig, og det var ikke mange<br />
muligheter for en ung, veloppdragen frøken å forsørge seg. Klaverspill<br />
67
Change language