Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Jeg fikk ferdes nokså fritt omkring ute helt fra jeg var liten, Tor passet jo<br />
på meg, der jeg hang etter ham og vennene hans. Lite visste mor og far<br />
om at de tok meg med på spennende byggeplasser, hvor vi klatret høyt til<br />
værs - jeg husker godt at Betanien hospital ble bygget, der var vi<br />
lommekjent under byggeperioden.<br />
Byggeplasser og klatring var i det hele tatt en uimotståelig lek, sammen<br />
med annet mindre utfordrende tidsfordriv. Som vann og søle. Gatene i<br />
Skien var ikke asfalterte på den tiden, i hvert fall ikke på Falkum. Vår og<br />
høst ble det gjerne dype søledammer utenfor der hvor vi bodde, det var en<br />
vidunderlig lekeplass!<br />
En gang som jeg tråkket meg nedover i søla -<br />
”hvor langt ned gikk det an å komme, tro?”<br />
- ble jeg sittende fast. Tor kom og reddet meg, dro meg opp, men den ene<br />
sjøstøvelen forsvant! Husker heldigvis ikke fortsettelsen på historien.<br />
Vi gikk ikke i barnehage eller park. Så vidt jeg vet, fantes det bare en<br />
eneste barnehage i Skien da jeg var barn. Det var frk. Frøbergs, borte ved<br />
Lunde skole, der Liv har fortalt at hun gikk. Skolefritidsordninger fantes<br />
heller ikke. Men helt frem til krigen hadde vi hushjelp som hjalp mor med<br />
hus og barn. Og en enestående far som tok både oss og andre barn med på<br />
tur, lærte oss å gå på ski og skøyter, svømme og på alle måter å klare oss<br />
ute i naturen.<br />
66
Change language