BARNDOM - MedBio

vise veien til Lifjell og hvor far befant seg. Det ble en dramatisk og
slitsom tur for Tor, Lifjell rundt, og far fant de selvfølgelig ikke.
For oss 3 hjemme var det heller ikke noe videre morsomt med tyskere
som passet på oss, til og med når vi gikk på do! Det var skremmende,
men jeg tror ikke jeg egentlig forstod den farlige situasjonen – og mor og
Randi var jo der i god behold. Vi var mest bekymret for Tor, og for hva
tyskerne kunne finne på å gjøre med ham.
Far hadde i mellomtiden fått vite om det som foregikk, kom hjem og
meldte seg for tyskerne. Dermed gikk det rett til "Jobbekjærka" som vi
kalte det store huset like ved oss på Falkum, bygget av en eller annen
riking under jobbetiden. Det hadde tyskerne rekvirert, og der ble de
arresterte offiserene samlet inntil de ble sendt til Hvalsmoen.
Men før fangetransporten gikk videre til konsentrasjonsleirer i Tyskland,
ble mange frigitt, noen pga. høy alder, andre fordi de ikke var
yrkesoffiserer. Det var jo ikke far, og heldigvis kom han hjem igjen etter
noen vonde, uvisse dager.
Gutter er gutter, selv i krigstid. For Tor og vennene hans gikk det sport i
å komme seg inn i både Jobbekjærka og andre rekvirerte hus når tyskerne
ikke var til stede. Der boltret de seg med tyskernes uniformer og våpen.
Sporten var langt fra ufarlig.
Byggmester Kikuts fine hus på Falkum var selvsagt bebodd av tyskerne,
og var gjenstand for guttenes ransaking. En dag kom Tor og de andre ut i
”gata” og viste seg frem for oss i tysk uniform. Like før tyskerne var
tilbake kom de seg inn igjen i full fart, fikk av seg utstyret og lagt det på
plass. Men den gangen var det like før det gikk galt! Vi ute i ”gata” var
spente og redde tilskuere der vi visste at guttene var inne i huset mens
tyskerne sto foran døren. Guttene kom seg ut igjen på baksiden av huset
uten at tyskerne merket noe.
7. mai 1945 er det venninde Tertits 14 års dag, og hun har for lengst
invitert til spennende stort selskap, både gutter og piker. Vi er jo voksne i
den alderen, må vite, og Tertit bestemmer at vi skal kle oss ut som barn.
Vi piker ankommer med sløyfer i håret, små kappekjoler og andre
barneklær, guttene med matroskraver og hva de ellers kunne finne på av
barnslig bekledning.
Dagen er strålende, med frukttrær i full blomst – sol og varme, og FRED!
Det blir en helt annen fest enn vi har tenkt oss, folk er elleville av glede
og fyller gatene med sang, musikk og hurrarop, flaggene går til topps, og
vi drar ut i byen og feirer sammen med dem.
63