BARNDOM - MedBio

kontakt med jugoslavene som var internert i arbeidsleir utenfor byen, men
vi visste hvor vanskelig de hadde det, og ville gjerne hjelpe dem.
Det jeg husker videre av den episoden, var at mor og far ble ganske
forskrekket da de kom hjem og fikk høre hva vi hadde gjort - sluppet inn
krigsfanger og gitt bort fars klær. Men jugoslavene var blide og
takknemlige, de, det skjønte vi godt, selv om vi ikke kunne kommunisere
med dem på noe språk, så for oss ble det tross alt en positiv opplevelse.
Radioen måtte vi levere fra oss høsten 1941, men da vokste de illegale
avisene frem. Mange fortsatte å lytte i smug til den norske stemmen fra
London, og samlet seg om hemmelige radioer som var stukket vekk på
kjellere og loft og kunne bringe andre nyheter enn dem som ble lansert i
de nazikontrollerte, offisielle avisene. Avisen som NS utga, het "Fritt
Folk"; der var det bare propaganda.
På skolen ble det slutt på engelskundervisningen. I 6. klasse på
folkeskolen skulle vi begynne med et fremmedspråk, og nå ble det tysk
jeg fikk lære.
Det var ikke ufarlig verken å skrive, kopiere eller distribuere de illegale
avisene, og rett som det var, forsvant folk som drev med dette arbeidet.
Enten ble de tatt på fersk gjerning ved husundersøkelser eller stoppet og
visitert på gaten og arrestert hvis de hadde mistenkelig materiale. Eller de
bare forsvant når de følte jorden begynte å brenne under dem. Det var
Sverige og England som var målet for de fleste av de norske
flyktningene.
Både Tor og jeg hadde jødiske klassekammerater - Sonja og Ivar Becker.
Faren ble arrestert, og plutselig var resten av familien forsvunnet, og
tyskere flyttet inn i huset deres. Vi var lettet da vi fikk vite at de var
kommet seg helskinnet over til Sverige sammen med mor og en eldre
bror. Men alle var ikke så heldige - i 1942 ble over 500 jøder sendt med
fangeskipet Donau til Tyskland, og det var ikke mange av dem som
overlevde krigen. Det gjorde ikke pappa Becker heller.
I 1943 ble norske offiserer arrestert. Det var i august, og den illegale
jungeltelegrafen hadde flere dager i forveien varslet at noe var i emning,
slik at mange kom seg unna. Som sekondløytnant var far i faresonen.
Han gikk i dekning hos venner på Ulefoss.
Da tyskerne kom for å arrestere ham, sa mor at han var på høstferie på
Lifjell. Etter en kort rådslagning posterte tyskerne soldater hjemme hos
mor, Randi og meg, mens de tok Tor, som da var 15 år, med seg for å
62