BARNDOM - MedBio

"Smør fra Rauland ønskes byttet i pen blådress",
"1/2 kg ferdig tørkete Havanna tobakksblader ønskes byttet i et par
forskinnshansker"
kunne det stå i avisannonsene. Men på svartebørsen var det litt av hvert å
få kjøpt, hvis du hadde penger eller verdifulle ting å bytte med.
Svenskesuppe og danskepakker holdt også liv i oss. Det var vel helst på
slutten av krigen denne maten kom, såvidt jeg husker. På skolen ble vi
fòret med deilig varm ertesuppe, og pakker fra Danmark med flesk og
mye annet godt utdelt.
Blendingsforbudet ble strengt håndhevet. Det måtte ikke slippe ut den
minste lysstripe verken fra dører eller vinduer etter mørkets frembrudd.
Da kunne det bli bøter eller også det som langt verre var. Ute var det
belgmørkt uten en eneste gatelykt. Det eneste som var tillatt å bruke var
en liten lommelykt som bare slapp ut litt blålig lys, og det var strengt
forbudt å blinke med lykten – det kunne jo være hemmelige signaler til
fienden som man blendet for.
I 1942 ble det forbudt for barn under 16 år å ferdes ute i vintermørket
mellom kl. 21 og kl. 5 om morgenen. Det gjorde ikke oss noe, for vi holdt
oss inne som de fleste andre, både voksne og barn. Særlig var vi piker
redde for å ferdes ute de mørke kveldene etter mange fæle historier om
tyskeroverfall og skuddtrefninger. Tyskertøsene som de ble kalt, pikene
som var sammen med tyskerne, de var omtrent de eneste som var ute i
mørket, og de historiene var både skremmende og uforståelige for oss
barn, beskyttede og uskyldige som vi var.
*
Mor var veldig flink til å sy, og tryllet frem den fineste vinterkåpe til meg
(med kaninskinn på kraven) av fars gamle, grå uniformsfrakk. Til Randi
sydde hun lekker kjeledress av hvite melsekker!
Ellers var det Tor som kunne sy hos oss. Han snudde skjortesnipper som
var slitte, klippet av støvfrakken som skulle være kort det året, og la den
opp.
En gang vi 3 barna var alene, kom noen jugoslaviske krigsfanger som ba
om mat og klær. Vi slapp dem inn, og Tor satte i gang med å reparere og
legge inn noen av fars klær som var for store til dem. Vi hadde ikke mye
61