You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kastanjetreet og Blichfeldt-bakken.<br />
Det aller første jeg husker er at jeg sitter i toppen av det store<br />
kastanjetreet utenfor Ingrid Sørensens hus. Jeg har fått mine drømmer<br />
oppfylt om å kunne klatre helt til topps i det enorme treet, sitter der midt i<br />
det grønne og skuer utover med en stolt og trygg følelse - jeg har greid<br />
det! - og bekymrer meg ikke for hvordan jeg skal komme meg ned igjen.<br />
Men det gjør mor. Hun står under treet og roper fortvilet opp til meg.<br />
Ja, dette er det første minne jeg har fra min barndom. Om det virkelig<br />
hendte er jeg usikker på, men at det var min drøm å komme opp i toppen,<br />
det er det ingen tvil om. Jeg kan ikke huske noe om hvordan jeg kom ned<br />
igjen - bare den stolte følelsen av å ha nådd toppen av treet som jeg hadde<br />
klatret i så mange ganger.<br />
Og jeg ser for meg bildet i mors og fars album, der Ingrid og jeg sitter på<br />
benken under treet. Hun er stor og kraftig med et selvsikkert drag om<br />
munnen, mens jeg sitter liten og puslete ved siden av og smiler forsiktig.<br />
Ingrid klatret opp og ned i treet som en apekatt - broder Tor også - og<br />
gjorde narr av meg som ikke torde. Ikke rart at jeg følte meg seierrik!<br />
enten det nå var i drømme eller i virkeligheten.<br />
Ingrid bodde rett over veien i det lille hvite huset - en slags<br />
vaktmesterbolig - på frøknene Blichfeldts store eiendom. Frøknene som i<br />
uhøytidelig omtale bare ble kalt Lippen og Lalla, bodde selv i et stort og<br />
imponerende hvitt hus.<br />
Det var også et rødt uthus på den andre siden av gårdsplassen med vogn-<br />
og vedskjul, hønsehus og en innhegning for gjess. De var sinte og likte<br />
6
Change language