BARNDOM - MedBio

På slutten av Ibsens "Dukkehjem", i oppgjøret mellom Helmer og Nora,
spør han henne hvilke andre plikter hun har enn de i mot sin mann og sine
barn. Da svarer Nora:
"Pliktene i mot meg selv".
Svaret gjorde et stort inntrykk på meg da jeg leste skuespillet første gang.
Det var fremmede toner i mitt barndomshjem.
Men tilbake til krigen. Og krigsmaten.
Randi var en kløpper på kjøkkenet, og svingte opp med krisekake og
krisekrem. Kaken var laget mest av poteter, men smakte kjempegodt.
Lumper stekte hun også, i det hele tatt var det utrolig hva hun og mor
kunne få til av godsaker. Som kålrabibiff og fiskepølser!
Ingenting gikk til spille. Mor var fantastisk til å utnytte alt, både av mat
og klær.
Tran fikk vi av pappa Kise, som eide Skiens Apotek. Far spiste tran i
stedet for smør, det skulle barna ha. Jeg glemmer aldri fars trantallerken.
Det var opprinnelig en pen gul, hvit og rød frokosttallerken. Etter hvert
ble den helt brun og stinkende! Og den fikk han lov til å vaske opp selv.
Steke mat i tran ble også gjort, det luktet forferdelig.
De 2 flinke kokkene, mor og Randi, likte best å regjere alene på
kjøkkenet. Kan ikke huske at jeg noen gang forsøkte meg der. Men far
laget og spiste brødskivene sine med tran og likte det, han, og ble sundere
enn noensinne.
Før krigen hadde jeg hørt om truende mavesår og annet, stresset og
overarbeidet som han var både som lektor og skolens kasserer (elevene
betalte skolepenger), bibliotekar og sekretær. Rektor Zernin ble avsatt
under krigen, og etter et vanskelig år med en nazirektor, ble far anmodet
om å overta, for å unngå at Latinskolen skulle få enda en nazirektor. Far
var betenkt, men fungerte som rektor til krigens slutt - og helsa holdt!
Selv likte jeg veldig godt det mørke, tunge brødet med masse svart sirup
på! Men det var ikke alle som tålte det, rumling og luft i magen kunne
være et stort problem.
Kjøleskap hadde vi ikke, men en stor og kald kjeller, der oppbevarte vi
maten som skulle holde seg i lengre tid. Egg var det selvsagt dårlig med,
men mor la dem ned på vannglass når hun fikk noen. Vannglass var en
tyktflytende, seig, ekkel veske som mor fylte på store krukker før hun la
eggene oppi. Krukkene sto i matkjelleren, sammen med poteter, syltetøy
og store Norgesglass med hermetiserte kjøttkaker, pærer og annet godt.
58