BARNDOM - MedBio

Kjøpebok på fisk fikk alle over 2 år. Andre varer, som klær og sko, var
også rasjonert. Både fiskeskinn og papir ble tatt i bruk for å produsere
klær, sko og annet. Skoene hadde ofte tresåler med "overlær" av
papirhyssing eller fiskeskinn. De var ikke gode å gå med!
Vanlig toalettsåpe var ikke å få kjøpt. I stedet fikk vi noe som het B-såpe.
Den var tung som en stein, skummet lite og luktet ikke særlig godt.
Papir ble brukt til så mangt, også til laken og annet sengetøy som ellers
ikke var å få. Venninde Anna Helene kunne fortelle om en ferietur med
Telemarksbåten hvor familien overnattet på Bandak hotell på Dalen. Der
var det sengetøy av papir, det knitret og knaste hver gang hun snudde seg
i sengen, og da morgenen kom lå hun i en haug skrukkete og fillete papir.
Helt frem til begynnelsen av 50-årene var klær, kjøtt, kaffe og sukker
rasjonert, og biler ble ikke frigjort for salg før 1960.
Ved var også mangelvare, men far og Tor hugget ved i skogen til onkel
Hans.
Vi var heldige som både kunne drive vedauk og matauk: i hagen vår
hadde vi poteter, frukt og grønnsaker. Og kaniner og en geit, Petrine. Det
kom en helt båtlast geiter med Telemarksbåten fra Dalen en sommer, og
jeg fikk være med far ned på brygga og velge en av dem.
Jeg tok selvfølgelig den jeg syntes var penest, og ga den navnet Petrine.
Hvit, brun og sortstripete var den, skinnmager og strihåret. Jeg har alltid
vært glad i dyr, og svak for en myk pels eller fjærdrakt. Nå var ikke
pelsen til Petrine spesielt myk, men vi ble veldig gode venner, kanskje
fordi jeg slapp å melke den. Da var den ganske uregjerlig, men far
mestret den godt.
Verre ble det da far ble arrestert, og Tor måtte overta melkingen. Hvis
den ikke fikk sparket vekk melkebøtten, satte den benet oppi, helt til Tor
fant på å binde fast bena.
Men Petrine fant seg villig i å gå tur med meg, jeg hadde den i bånd,
akkurat som en hund. Av og til tjoret vi den på gresset utenfor hagen. Da
kunne den se bortover veien, og når far kom hjem fra skolen, mekret den
veldig glad og fornøyd straks den fikk far i syne. Så den kjente far godt
og var glad i ham!
Ellers holdt Petrine til i kjelleren, og helt renslig var den. Aldri gjorde den
fra seg der nede, men hadde det veldig travelt med å komme opp trappene
når vi slapp den ut om morgenen.
Det hendte at den fikk gå fritt rundt i hagen hvis den ikke gjorde alt for
mye ugagn, som å spise opp blomster og andre planter. Men så den sitt
56