BARNDOM - MedBio

I Fyresdal merket vi ikke så mye til det, men plutselig en dag var det en
lastebil full av tyskere på veien nedenfor Lofthus. En av dem kom
springende opp til gården, og siden Randi var den eneste som kunne tysk,
var det hun som måtte ta seg av ham. Han spurte etter veien til Vinje, og
Randi pekte sørover, motsatt vei. Tyskeren sprang ned til lastebilen igjen,
og den raste av gårde.
Vi var mektig stolte av Randi som hadde vært så snarrådig og kunne
narre tyskerne! Ingen av oss tenkte på faren forbundet med det, her gjaldt
det først og fremst å sabotere enhver hjelp til fienden.
Sigrid bakte brød til gutta på skauen - det lå i luften at det foregikk litt av
hvert, men vi barna merket ikke stort, og følte oss trygge.
Og hadde mye moro. Igjen var det Tor som var primus motor, og fant ut
at vi skulle gjøre Sigrid et spikk. Vi mente at hun, forståelig nok, hadde et
godt øye til gardsgutten Hans.
En kveld fant Tor en tomsekk på låven. Den fylte vi med halm, og fikk
tredd noen mannsklær på. Heldigvis hadde Hans lagt igjen den store,
svarte hatten han pleide å bruke (han bodde ikke på Lofthus).
"Hans" ble lagt i sengen til Sigrid med hatten over "hodet" som om han lå
der og sov - og så var det å liste seg ut i gangen for å holde utkikk. Vi
hørte noen høye utrop fra Sigrid etter at hun gikk inn for å legge seg, og
neste dag var vi selvfølgelig avslørt. Det morsomste var selve
iscenesettelsen!
Sigrid skriver om oss:
"Fru Ballestad sydde klæir, og var roleg. Randi las og sola seg … Gjekk
med kjempebogen til Tor og var krigersk. … Tor bygde hus for seg og
ungane nedi uri med bekken. Tulla sprang mykje i Hamaren på ville
leiker. Sida når det blei mange bonn her, var det stadig ei ungeskrei her.
Og stadig handelsbu ved fjos-sol-veggen. Då måtte dei vaksne og handle
og gløyme krig."
Det varte og rakk, men vi hørte lite fra far og omverdenen. Bare at det var
umulig å komme hjem til Skien med det første. Broer var sprengt, det var
krigshandlinger i Liosvingen i Vinje og utrygt på veiene.
Så det var bare å slå seg til ro, og begynne på skolen som var på
Meinstad, et lite hvitt hus der Kommunehuset ligger i dag. Jeg husker
ikke mye fra den skoletiden, bare at det var en stor klasse med elever i
mange aldre - Tor og jeg gikk i samme klasse - og så var det ikke skole
hver dag. Jeg var akkurat begynt å lære katekismus på nynorsk, da vi fikk
beskjed fra far om at nå kunne vi komme hjem igjen.
Glade var vi, for det var jo ikke til å skjule at det var morsommere i
Fyresdal om sommeren! Og bra var det at far var hjemme i god behold.
52