Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Heradskogmeistar Einar Stoltenberg var også maler og en venn av<br />
Røhnegårds. Jeg husker ham godt, høy og mørk, feiende flott med stor<br />
sort hatt. Tor har et dystert skogsbilde som mor og far kjøpte av<br />
Stoltenberg.<br />
Mor og far fikk flere andre venner i Fyresdal, som dr. Limseth og frue,<br />
som de spilte bridge med.<br />
Og på Sigtun, nærmeste nabo til Seljestad den gangen, bodde lærer<br />
Rønjom fra Ulefoss, i sitt sommerhus. Det var stort og fint, syntes jeg,<br />
med hage som gikk helt ned til vannet, og brygge og båthus med stor<br />
stenmur.<br />
På Sigtun var jeg ofte på besøk sammen med mor og far. Rønjoms hadde<br />
3 voksne døtre: Gro, Liv og Anlaug. Jeg syntes Anlaug var så vakker og<br />
svermet litt for henne - i et hvert fall var jeg lykkelig da vi ble fotografert<br />
sammen, selv om jeg ser litt betuttet ut på bildet, som jeg ofte studerte i<br />
mors og fars album.<br />
I 1939 fikk far stipendium, og planla en større utenlandsreise sammen<br />
med mor. De skulle til Tyskland - far var jo tyskfilolog - men<br />
urolighetene der og andre steder i Europa, gjorde at de la reisen til<br />
Gotland og Skagen i stedet.<br />
Etter hjemkomsten fortalte de begeistret fra turen. Jeg så for meg Gotland<br />
som en vidunderlig, frodig øy midt i havet, full av overgrodde, gamle<br />
kirker og ruiner. Fra Skagen hadde de med et hjerte av rav til meg. De<br />
hadde også en kopi av en merkelig, trekantet sten med runer og<br />
dekorasjoner (Jellingstenen). En eventyrlig reise syntes jeg det måtte ha<br />
vært.<br />
Vi barn ble plassert på Parkheimen sammen med Lull den sommeren<br />
mens far og mor var ute på sin store reise. Parkheimen var Joronn<br />
Midtgardens hyggelige pensjonat nede i "byen", der hvor<br />
sportsforretningen er i dag. Før var det fin hage i bakgården, med utedo i<br />
uthuset, hvor vi stengte Åge Friis inne.<br />
Åge var på Parkheimen sammen med faren sin, en kjent avismann og<br />
politiker. Enda mere kjent for oss var bestefaren, Jens Friis, som hadde<br />
skrevet boken om samepiken Lajla, den hadde vi alle lest. Vi syntes Åge<br />
var kjekk, men jålete, og moret oss storlig der vi hang over halvveggen til<br />
do, hvor vi hadde stengt ham inne.<br />
En annen gjest på Parkheimen var Joronn Sitje, malerinnen fra en av<br />
Sitjegardene. Hun var akkurat kommet hjem fra Afrika, mørk og mystisk<br />
og spennende. Hun snakket ikke med oss - men det gjorde de andre<br />
47