Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Rett ved siden av handelslaget ligger Øystad (nå turistinformasjon) hvor<br />
Andreas Momrak bodde. På veggen sto det et skilt: ”Hårklyp, 50 øre”. Så<br />
kom dagen da mor ville ha med seg Tor inn til Andreas for å klippe håret.<br />
Tor gråt og slo seg helt vrang, men endelig fikk mor ut av ham:<br />
”Jeg vil ikke inn til ham for at han skal klype meg! Og enda skal han få<br />
50 øre for det!”,<br />
nei, det var for galt, syntes Tor.<br />
Hans Landvik var gardsgutt på Lofthus. Han var høy og mørk og flott,<br />
arbeidsom og flink, men tok seg likevel tid til å spøke og le med oss barn.<br />
Så han likte vi veldig godt.<br />
Hans hadde en yngre brorsønn som ofte kom opp i tunet på Lofthus. Han<br />
var åndsvak, som vi sa på den tiden. Vi kalte ham bare for "Lam sjå". Det<br />
var vel fordi han var så nysgjerrig, og alltid kom springende når vi lekte<br />
og sa "lat meg sjå", som vi oppfattet som ”la m’ sjå”.<br />
Noen andre spesielle barn som jeg heller ikke hadde sett maken til før,<br />
fantes også i Fyresdal. De var helt hvite! Og med det mener jeg hvite<br />
overalt : hud, hår og øyne - nei, øynene var visst nesten rødlige. Jeg er<br />
redd for at jeg stirret når vi møttes, men med stor respekt. De bodde på<br />
Åsberg, hvor 2 av 3 søstre var albinos.<br />
Innunder Klokkerhammaren ligger selvsagt Klokkergarden. Men før du<br />
kommer til den, er det et pent, hvitt hus i 2 etasjer. Verandaen har glass i<br />
fine farger, og i hagen er det grusete ganger, alltid nyklippet plen og<br />
store, flotte blomsterbed som vi beundrer og blir imponert over.<br />
Om sommeren bor der de 2 bydamene som eier huset, de sitter ofte på<br />
verandaen og inviterer oss inn på saftogvann og kaker når vi går forbi, på<br />
vei til Hammaren. De har selvfølgelig en mann fra bygda til å stelle<br />
hagen, selv er de veldig fine og fornemme, synes vi!<br />
På den andre Moghusgården bodde Hersleb Røhnegård. Eller rettere sagt,<br />
Agnes lensmannsdatter. Så kom kunstmaler Røhnegård fra Hamar dit på<br />
sommerferie, ble inntatt i den vakre Agnes, og giftet seg med henne. Og<br />
fikk lensmannsgården attpå. Men også hennes 2 døvstumme søstre.<br />
Jeg kan såvidt huske den ene som fremdeles levde da vi kom til Fyresdal.<br />
Det het seg at Røhnegårds ikke fikk barn pga. de døvstumme søstrene<br />
som skremte dem med muligheten for å få så handikappede<br />
etterkommere. Også albinoene på Åsberg var i slekt med Agnes.<br />
Agnes og Hersleb var glade og gjestfrie mennesker, og mor og far var<br />
ofte på besøk i de hyggelige stuene hos dem.<br />
46
Change language