BARNDOM - MedBio

det var nesten like morsomt som å hoppe i høyet. Når lasset var ferdig
tråkket og vognen mer enn full, fikk vi sitte på toppen. Men på låvebrua
måtte vi av, brua var bratt og lasset tungt, det nådde nesten helt opp til
dørkarmen.
Inne på låven ble høyet lesset av på forskjellige plan, og modig var den
som torde hoppe fra det høyeste! Så laget vi tunneler i høyet og krabbet
rundt, det var ikke helt tillatt, men veldig spennende. Sove i høyet om
natten skulle vi også, men det var varmt og klødde så fælt - og mørket på
låven var fullt av fremmede lyder, så vi tuslet inn etter hvert.
Tor ville også forsøke å ligge i telt en natt, og Gunnar fant en gammel fell
som han skulle ha over seg. Fellen hadde hengt i stallen en tid, og hadde
nok en sterk eim av hest. Tor ble fryktelig dårlig om natten, tungen
hovnet opp og han fikk nesten ikke puste. Han måtte av sted til lege i en
fart, og ble kjørt av sted med hest og vogn. Noe som ikke gjorde ham
bedre, det viste seg at han var allergisk mot hest. Jeg husker det som en
svært dramatisk hendelse.
En stor opplevelse var det å få lov til å ta båttur på vannet. D/S
Fyresdølen gikk hver dag fra Kyrkjebygda til Kilegrend og opp igjen med
post, varer og passasjerer. Veien på østsiden av vannet sluttet ved
Momrak på den tiden, og det var stor trafikk. Vi tok med oss mat og
drikke, var borte en hel dag, og hadde en storartet tid på båten.
På butikken var det spennende å handle. Olav Landstad hadde god,
gammeldags landhandel borte ved Meinstad. Der fantes det alt mulig fra
melkespann og verktøy til sukker og sirup; mye rart hang oppunder taket.
Mel og annet som skulle veies opp hadde han i store skuffer under disken.
Vi var mest interessert i sukkertøyet vi handlet til oss i kremmerhus for
småørene vi greide å samle sammen. Huset hans Olav Landstad er revet
nå.
Handelslaget lå ved Øyskogen (nå reisebyrå) med Tarjei Wik som
bestyrer. Han var som skåret ut av en roman etter min mening: mørk, med
svart sleik og slesk smil! Og alltid med blyanten klar bak øret. På disken
lå kladdebøker som betjentene brukte til å regne sammen i når folk
handlet. Varene var ikke innpakket slik de er nå. Mel, sukker, kaffe osv.
ble veid opp i papirposer, og mange varer - brød, for eksempel - ble lagt
rett ned i rykksekkene uten papir rundt. Butikkene var møtestedene for
mange som kom langveis fra for å handle og fylle ryggsekkene sine med
varer; de kunne stå og røyke og prate i timevis for å høre nytt.
45