16.07.2013 Views

BARNDOM - MedBio

BARNDOM - MedBio

BARNDOM - MedBio

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Der sto det også store tønner med mel. Den med det grove melet forsynte<br />

jeg meg ofte av, og gikk rundt med melete munn - kunne ikke forstå at<br />

alle lo av meg og så at jeg hadde vært en tur i bryggerhuset.<br />

På den lange, finkornede sandstranden slo vi oss til hele dagen i<br />

godværet. Far hadde rigget til en stor klessnor mellom trærne<br />

(hotellstranden i dag) hvor badedrakter og håndklær flagret og tørket i<br />

vinden mellom badene.<br />

Tor hadde bygd seg en flåte, og seilte og staket seg frem med fars hatt på<br />

hodet i varmen.<br />

Randi var god til å svømme, og forlangte en dag ledsagerbåt i sitt forsøk<br />

på å svømme over vannet til den andre siden under Vik-fjell. Hun greidde<br />

det!<br />

Jeg kunne ikke svømme før jeg var 7 år, men likte meg veldig godt i<br />

vannkanten. Og så bygget jeg store, runde sandslott som jeg pyntet med<br />

blomster, ja, runde skulle de være, sandslottene - kanskje fordi bøtten jeg<br />

brukte som verktøy var rund? Runde hus har alltid fascinert meg siden.<br />

Klegg og de svære hestebremsene likte jeg dårlig, men de likte meg godt.<br />

Jeg husker tydelig at jeg fløy frem og tilbake i strandkanten med klegg og<br />

brems etter meg, rød og varm, sint og redd - for et oppstyr jeg laget!<br />

Oppstyr laget jeg også den første sommeren da den store turen til<br />

Geitnetten fant sted - uten meg! Mor og far hadde besøk av venner fra<br />

Oslo, "alle" skulle være med, men jeg var for liten. Jeg kan enda se for<br />

meg den lange "slangen" av folk som gikk bortover stien mot smia, mor<br />

sist - hun snur seg og vinker, jeg hyler som en stukken gris!<br />

En eller annen vennlig person tar meg opp på armen og trøster meg, er<br />

ikke sint for spetakkelet mitt - det er lov å gråte, være skuffet og sint over<br />

verdens urettferdighet, lærte jeg da. Og har tatt med meg resten av livet.<br />

I høyonna var vi med på jordene, og hjalp til så godt vi kunne. Far var jo<br />

oppvokst på gård,<br />

"en dugeleg arbeidskar", skrev Sigrid siden.<br />

Jeg syntes det var moro å være med og se på at de rullet ut ståltråd, fikk<br />

opp stauer og hesjer i en fart - og så den deilige duften når gresset tørket<br />

på hesjene!<br />

I varmen kom Sigrid eller Signe med øl og kaldt drikke til onnefolka, som<br />

av og til måtte ta en hvil i skyggen.<br />

Og når sommeren led på hell - til Olsok, 29. juli - skulle slåttonna være<br />

unnagjort og låven full av høy - da fikk vi hoppe i høyet! Blakken hadde<br />

dradd inn lass på lass med soltørket høy, vi fikk av og til tråkke lasset -<br />

44

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!