BARNDOM - MedBio

Ferieliv
Det var alltid sol og varmt vær, jeg kan i hvert fall ikke huske noe annet.
Og sommeren varte en deilig evighet.
Det var lett å springe bakken ned til vannet, men utrolig, for ikke å si
umulig, bratt og varmt å komme seg opp igjen etter en lang dag på
stranden. Jeg er redd for at jeg maste meg til å bli båret på fars rygg
oppover så ofte som mulig, og jeg tror det var der og da jeg første gang
hørte mors karakteristikk "trassen":
”Du er søt og grei når du får det som du vil, men ellers er du trassen!”
Det var noe jeg ofte fikk høre dessverre. Men far skriver om meg i et brev
til Gunnar etter krigen:
"Heldigvis har hun holdt seg nokså barnslig og morsom..."
- det var godt å høre!
Det hendte også at jeg fikk sitte på hesteryggen opp bakken hvis Gunnar
var i nærheten. Det var tungt for hesten også med stort lass, men jeg var
så liten og lett som en mygg, sa Gunnar.
For å komme til stranden, måtte vi gå forbi Seljestad, det lille, hvite huset
til Ingebjørg og Ola Berge, det koselige, gamle søskenparet. De satt ofte
på verandaen foran huset, og slo gjerne av en prat - Ola ble Tors beste
venn her oppe. Praktisk og hendig som han var, også som guttunge,
kunne Tor både hjelpe og lære av Ola når han arbeidet på Lofthus.
Ingebjørg gikk rundt på gårdene og bakte verdens beste flatbrød. Det var
en begivenhet når hun kom til Lofthus, og vi fikk se på at hun kjevlet ut
de store, løvtynne leivene og stekte dem på takke i bryggerhuset.
43