You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
FORORD<br />
Da Kristine spurte om jeg ikke kunne skrive ned litt fra min barndom, så<br />
Emil kunne få vite noe om hvordan det var å være barn før i tiden, svarte<br />
jeg øyeblikkelig ja. Mente at det skulle være fort gjort, og glad i å skrive<br />
har jeg alltid vært. Problemet var bare at jeg husket så lite… trodde jeg.<br />
Så har det tatt meg 3 år å bli ferdig, og jo mer jeg har skrevet, jo mer har<br />
jeg husket, godt hjulpet av Tor og gamle fotografier. Selv om jeg liker å<br />
skrive, har det ofte vært tungt å utsette seg for de tomme arks eller PCskjermens<br />
terror. Alt annet av kjedelig husarbeide eller morsommere<br />
oppgaver er blitt prioritert, før jeg endelig har satt meg ned for å begynne.<br />
Og nesten ikke har kunnet rive meg løs igjen, og lovet meg selv å huske<br />
hvor morsom denne skrivingen er. Og har glemt det igjen.<br />
Følelsesmessig er det også blitt litt av hvert å tenke på ved denne<br />
oppdagelsesreisen i barndommen. Vi er jo så mye mer enn den personen<br />
vi fremstår som i dag. Lagret i hukommelse og underbevissthet er<br />
erfaringer og opplevelser som har påvirket oss, og fremdeles gjør det den<br />
dag i dag uten at vi er klar over det. Det blir et spørsmål om hvordan<br />
disse minnene lever videre i oss – om hva som gjør oss til den vi er i dag?<br />
Men takk skal du ha, Kristine, for at du fikk meg i gang. Selv om det er<br />
blitt noe helt annet enn vi så for oss i begynnelsen. Kanskje får jeg heller<br />
skrive en utgave ”light” for Emil - og Liv og Siri?<br />
Dette er nok slett ikke den hele og fulle sannhet om barndommen min.<br />
Men hvem kan klare å komme med den når det gjelder å skrive om seg<br />
selv? Jeg har forsøkt å fortelle sannheten slik jeg husker den! Og håper at<br />
Anne og Hans Petter vil lese fortellingen en gang, for å få vite litt mer om<br />
sine røtter. Det er viktig for å forstå seg selv. Og så alt for ofte angrer<br />
man på at man ikke fikk spurt foreldrene sine om mer før de ble borte.<br />
Det har jeg selv gjort.<br />
Stor takk til Bob som har lest og vært interessert i min barndom og<br />
skriverier! Og ikke minst – hele tiden hjulpet meg med all verdens PC- og<br />
printertriks og problemer.<br />
4
Change language