BARNDOM - MedBio

glansbilde enn det vi ga fra oss, når vi valgte en side i vennindens
puttebok. Eller vi førte lange forhandlinger om byttehandlene,
engleglansene hadde spesiell verdi.
Jeg ville ikke leke med kattepusen på mange dager etter det uhellet, men
vi ble jo godvenner igjen, den var så søt! Særlig når den hadde vært i
fjøset og fått seg en skål av den nyseparerte melken som laget hvitt skum
i barter og øyebryn. I sin fortelling om sommergjestene sier Sigrid om
meg:
”Tulla katte-elskar sat kvar morgo i kjellarglasi å svævde småkattane.”
I Gamlestog var det kjøkken og stue med en stor hvit, kalket peis, fine
gamle skap, bord og benk - rutete vinduer med hjemmevevde gardiner,
lave dekorerte dører og høy dørstokk. Det var alltid rart å komme hjem til
Falkum etter de lange sommerferiene - merkelig med så lange, smale
vinduer og høye dører i huset vårt der, syntes jeg.
Like innenfor døren til Gamlestog gikk en bratt trapp rett opp til den
store, åpne verandaen. I den trappen skulle det ikke mye til for å skli
utfor, i hvert fall ikke for den som gikk i søvne. Det gjorde både Randi og
Tor, og mor og far var bekymret for hva de kunne finne på - dørene til de
2 soveværelsene var ut til verandaen. Merkelig nok gikk det imidlertid
bra på nattetid, selv om Randi fant veien ned og ut flere ganger. Men Tor
greidde å falle ned trappen en gang midt på dagen, heldigvis gikk det bra
det også, for han ramlet rett ovenfra og ned i en barnevogn som sto
under!
Vi 3 barna sov på det store, lyse soveværelset med 2 vinduer ut mot tunet
og vannet nedenfor gården, og 1 vindu ut mot hagen og smia.
Under det vinduet vokste noen høye, flotte busker som nesten nådde helt
opp til vinduskarmen. Om kvelden når vi skulle legge oss og pusse
tenner, hang Tor og jeg ut av vinduet og kaptes om å spytte lengst og lage
hvite tannpussmerker på de grønne bladene. Vinduene var lave med dype
vinduskarmer, det var så fint å sitte der og se utover.
Et av vinduene sto alltid oppe, de hvite gardinene blafret i vinden.
Det var en vaskeservant på soverommet vårt, med vaskevannsfat og
mugge med vann, og i skapet på servanten en stor potte. På låven var det
utedo, men veien dit kunne av og til være for lang!
39