BARNDOM - MedBio

Lofthus
Første gang jeg kom til Fyresdal var i 1935, da var jeg 4½ år.
Vi var noen av de første "turistene" på Lofthus, etter at nystoga var satt
opp. Der bodde Gunnar Veum, sammen med de 2 døtrene sine, Sigrid og
Signe. Begge ugifte, i slutten av 20-årene. Moren deres døde da de var
små, av tuberkulose, som tok livet av så mange på den tiden.
Lofthus var en stor og veldrevet gård, med både gardsgutt og utejente.
Hun var ansvarlig for fjøsstell og alle husdyrene. Og de var mange: hest,
røde Telemarkskyr med store, flotte horn, griser, høns, sauer og katt.
Grisene gikk ganske fritt i en innhegning på baksiden av låven, de gryntet
fornøyd og rullet seg i søla, og var veldig morsomme å se på med de
krøllete halene som sto rett til værs.
Hver morgen ble vi vekket av hanekyllingene som øvde seg på å gale.
Om dagen gikk de fritt omkring i tunet sammen med hønene, men om
kvelden måtte de inn i hønsegården for ikke å bli tatt av reven. På tunet
sto også det store buret med høna og kyllingene som akkurat hadde
kommet ut av egget. Jeg var ellevill av begeistring over de små gule
nøstene som vrimlet omkring, og hang over buret støtt og stadig.
Ellers var jeg mest glad i kattepusen som kom på besøk til meg i
Gamlestog hver dag. Helt til den tisset i min store Kong Haakon
konfekteske full av 1000 glansbilder, min store stolthet - da gråt jeg mine
modige tårer.
Glansbilder var populært, og ikke bare som samleobjekt. Vi byttet glans,
spennende ble det når vi hadde dem i ”puttebok” – en notisbok hvor vi
brettet sidene og puttet glansbilder inni – og tok sjansen på å få et bedre
38