BARNDOM - MedBio

kull, dampbåtene er kullfyrte, og fyrbøteren er en svart, sotet og varm
nøkkelperson ombord.
Det hendte også at det kom ivrige gutteselgere ombord. Det var under
frukt- og bærtiden om sommeren, de solgte epler og moreller. Morellene
var surret sammen med sytråd om stilken, og kostet 10 øre bunten.
Det gjaldt å være førstemann ombord, guttene hoppet ned i båten når den
kom inn i slusen og ventet ikke på at vannet skulle stige. Det ble ofte et
veldig langt hopp!
Underveis var det flott middagsservering i restauranten, med flere
bordsetninger. Og 2 klasser, 1. og 2.plass.
På 1. plass var det plysj, mahogni, pike med sort kjole og hvitt forkle,
sølvbrett og sølv kaffekanner, og 3 retters middag.
På 2. plass var det enklere, med suppe, kaffe og smørbrød. Kokka ble kalt
trise, det syntes jeg var et snodig ord.
Vi skulle av i Bandaksli, bryggen før Lårdal og Dalen. I Bandaksli tok vi
buss med all vår bagasje de ca 3 milene til Fyresdal, hvor Gunnar møtte
opp med hest og vogn og kjørte oss til Lofthus.
Båtene gikk om vinteren også, men det kunne være en kald fornøyelse.
Ofte var det nødvendig med isbryter på vannene. Jeg husker jeg tok båten
en gang under krigen, da jeg skulle på påskeferie i Rauland. Det var
vanskelig med kommunikasjoner den gangen, og båten var stuvende full
av påsketurister.
En gang - kanskje den første? - tok vi drosje helt hjemmefra Skien og til
Fyresdal. Jeg kan ikke huske det, men et bilde i fotoalbumet viser drosje,
familie og bagasje ombord på ferjen ved Spjotsodd. Den store broen over
Bandak/Kviteseidvatn var ikke bygget da.
Tor forteller at turen, som kostet 50 kr., ikke forløp uten dramatikk. Ved
Vrådal mistet drosjen venstre bakhjul, men vi kom da frem på dagen
likevel. Til hjemturen fikk vi en kalesjevogn som drosje fra Fyresdal; da
glemte sjåføren å ta av håndbrekket og måtte pøse vann på glovarme
bremser etter å ha kommet seg ned Kviteseidkleivene. Men det gikk bra,
det også!
37