You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
luftveisinfeksjoner forårsaket av all røyk og forurensning fra Hydro like<br />
utenfor Skien. Men lite visste man om det, og snakket heller ikke om<br />
slike ting på den tiden. Alle barnesykdommene fikk vi selvfølgelig også,<br />
det fantes ikke vaksine mot annet enn tuberkulose og kopper da vi var<br />
små.<br />
Da jeg fikk lungebetennelse var gode råd dyre. Jeg husker godt at jeg<br />
måtte gå hjem fra skolen en dag fordi jeg var syk, det kunne vel ha vært i<br />
1. klasse. Det var ingen som ringte og ga beskjed om at barn måtte<br />
hentes den gangen, selv om mor var hjemmeværende, og ikke hadde vi<br />
bil heller - offentlig kommunikasjon innen byen fantes ikke, drosje var<br />
utenkelig.<br />
Da jeg kom så langt som til Betanien hospital, hadde jeg så vondt at jeg<br />
nesten ikke greidde å gå lenger, det stakk som kniver i ryggen. Stort mer<br />
husker jeg ikke, men Randi har mange ganger fortalt hvor redde de var<br />
for meg. Hun sa at jeg ble så tynn at de måtte pakke meg inn i bomull der<br />
jeg lå i sengen i lange tider - og så var det bare å vente på krisen.<br />
Jeg kom ikke på sykehus. Krisen var vendepunktet - enten døde man eller<br />
overlevde. Men det tok lang tid før jeg ble bra, og jeg husker at mor og<br />
jeg reiste til et pensjonat på Minnesund etterpå for å komme til hektene<br />
igjen, begge to.<br />
Senere ble jeg også under krigen sendt rundt til familie og venner på<br />
landet for å fete meg. I Fyresdal var jeg flere ganger, både på Moghus og<br />
Nesland, det sier all brevskrivingen mye om. Selv husker jeg ikke noe av<br />
akkurat de besøkene, men Fyresdal betydde - og betyr - mye for meg. Det<br />
skal jeg fortelle mer om i neste kapittel.<br />
Men "feteturene" til tante Anna, fars eldste søster i Sigdal, husker jeg<br />
godt, kanskje pga. en dramatisk ulykke.<br />
Jeg fikk en god venninde der, Reidunn Solumsmoen, vi skrev til<br />
hverandre i flere år. Reidunn hadde en lillesøster som het Wiil. De bodde<br />
rett over veien, huset deres lå på en liten bakketopp.<br />
En dag Wiil var ute og lekte, trillet ballen hennes nedover bakken og ut i<br />
veien, hun sprang etter, og i det samme kom en av de få bilene i Sigdal<br />
kjørende…<br />
Det var forferdelig, Wiil var helt maltraktert og ble sendt til sykehuset.<br />
Dette hendte sommeren 1942, i november samme år skriver Reidunn til<br />
meg at Wiil er kommet hjem fra sykehuset og:<br />
"Hun kan gå!",<br />
så ulykken var nok like alvorlig som jeg husker den. Reidunn skriver mye<br />
om Wiil og sykehusbesøkene, ellers om sjokoladen de fikk på merkene,<br />
om kaninene sine og om tyttebærplukking:<br />
32
Change language