You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
himmel. Men så skuffet jeg ble da jeg endelig fant maleriet i<br />
Nasjonalgalleriet! Bittelite, hengende dårlig, høyt oppe over en dør. Jeg<br />
som hadde trodd at det minst var like stort som mine 2 andre favoritter!<br />
Når vi hadde feber, måtte vi ligge med en terpentinklut på brystet, den<br />
skulle virke varmende og helbredende. Det luktet fælt! men da var vi<br />
ordentlig syke, og far kom tidlig hjem fra skolen. Han spurte allerede i<br />
døren<br />
"Hvordan er det med barna?"<br />
- og barna, det var nesten alltid Tor og meg det. Randi var pen og frisk<br />
med røde eplekinn, og fikk nok ikke den samme oppmerksomheten som<br />
oss.<br />
Far leste alltid eventyr for oss når vi var syke. Var vi veldig syke, kunne<br />
vi forlange at han tok frem den spennende tyske Grimms eventyr, og leste<br />
på norsk fra den tyske boken. Det ble enda mer eventyrlig og utrolig når<br />
far kunne lese om Hans og Grete fra en bok med rare (gotiske) bokstaver<br />
og merkelig språk, på norsk!, og kanskje gikk heller feberen opp enn ned<br />
under spenningen. Ali Baba og de 40 røvere fra "1001 natt", er da også et<br />
eventyr jeg husker med skrekkblandet fryd.<br />
Når solen varmet godt på "sydsiden" - det var sydsiden av huset det, med<br />
sandkasse i solveggen og det gode blåplommetreet like ved - da maste vi<br />
fælt på å komme ut. De første timene der ute etter et lengre "inneliv" var<br />
nesten som et eventyr, det også.<br />
Dr. Svaar var en av naboene våre, han kom innom og så til oss nesten<br />
hver eneste dag når vi var syke, og var veldig streng på at vi måtte være<br />
inne 2 feberfrie dager før vi fikk lov til å gå ut.<br />
Eva og Mikke var døtrene til dr. Svaar, de hadde fin dukkestue i hagen,<br />
og det var gjevt å få lov til å klatre over gjerdet og leke der.<br />
Dr. Svaar var høy og flott, i motsetning til dr. Aasland som vi også<br />
brukte, han var liten og tykk, snill og tålmodig. Jeg husker en gang han<br />
kom hjem til oss for å se på en liten "ert" jeg hadde midt på magen rett<br />
under huden - jeg var redd og gjemte meg under bordet. Han fikk da<br />
lokket meg frem til slutt, og erten ble fjernet. Jeg fikk den som minne,<br />
den så mest ut som en liten råtten tann; jeg hørte aldri noe mer om hva det<br />
kunne ha vært. Ellers var vi mest hos dr. Aasland på kontoret hans nede i<br />
byen.<br />
Det ble nok mange legebesøk og mye engstelse da vi var barn. Ikke rart at<br />
mor og far var redde for oss: penicillin og antibiotika var ikke oppfunnet,<br />
ikke forurensning heller forresten! Kanskje var all bronkitten rett og slett<br />
31
Change language