BARNDOM - MedBio

Liv
Hjemme hos Liv i Øisteinsgt. 1 var det anderledes. Skjønt der var også
hushjelpen, Ragnhild het hun, en viktig person.
Livs foreldre, grossererer Thor Gundersen og frue Solveig, reiste mye, og
når de var hjemme, var der ofte stor selskapelighet.
Liv hadde også en lillesøster, Inger Lise, som Ragnhild tok seg av - ja,
hun tok seg av oss alle, hun var en snill og god person som var hos
Gundersens så lenge jeg kan huske.
Liv og jeg er jevngamle, og ble kjent da vi begynte på skolen i samme
klasse på Marensro. Men det var først litt høyere opp i klassene vi ble
virkelig gode venner. Kari er 1 år yngre enn oss, og begynte dermed 1 år
senere på skolen.
Før Liv flyttet til Øisteinsgate, 3 hus bortenfor oss, bodde familien
ovenpå hos tante Julla og onkel Karl. Jeg kan ikke huske at jeg traff
henne der, så det var nok først på skolen at vi møttes. Eller ute i "gata"
som vi sa.
Det var ikke mange -a endelser i det pene språket som vi måtte snakke
hjemme, men i gatespråket vårt var det litt av hvert som vi ikke kunne
komme med hverken hjemme eller på skolen. Et helt annet trykk på
stavelsene, rådhuset, en nasal a og mye annet rart i Skiensdialekten, ”fus”
= jeg er først, "snedig" betyr rar osv. Liv bruker snedig i samme
betydning fremdeles, hun!
Og senere ble det mere rart, slang, som vi tok med oss fra filmer og andre
miljøer. Plutselig het det var ”Tjänare” eller ”Jasså, gitt” når vi møttes, og
”Det får’n si” som kommentar til alt. Ellers var det lakris, kjei, rype,
skreppe, show og kåk som var mye i bruk.
26