BARNDOM - MedBio

Noe av det hyggeligste Kari og jeg gjorde sammen, var å lese. Ja, vi satt i
timevis og leste, i hver vår bok. Uten å snakke, helt oppslukt av bøkene.
Hva var det vi leste? Jeg vet at det var i Kises rikholdige bokhyller -
husker sogar hyllene der de sto til høyre for terassedøren - jeg gjorde mitt
første bekjentskap med David Copperfeld, Tom Sawyer og Huckleberry
Finn, og etter hvert mange andre spennende personer.
Og det var nok Kari og jeg som moret oss over historiene om hr. Padda,
hr. Vann Rotte og hr. Mold Varp i Kenneth Grahame’s bok ”Det suser i
sivet eller hr. Padda fra Paddeborg og vennene hans”.
Da jeg som voksen kom for første gang til Disneyland, California, fikk
jeg en merkelig følelse av ”déjà vu” da vi gikk og så oss om i et område
av parken.
Det var laget et frodig landskap der med en elv, kratt og skog som jeg
syntes å kjenne igjen. I skogen ”bodde” mange forskjellige dyr, og alt
virket så kjent, uten at jeg kunne forstå hvorfor. Først da jeg mange år
senere leste ”Det suser i sivet” for barna mine og så kartet over hr. Paddas
rike i boken, fikk jeg gjenkjennelsens store glede. Det var jo nettopp
denne elvebredden, landeveien og Ville skogen jeg hadde opplevet i
”virkeligheten” der borte i California!
Og det var der i Kises koselige peisestue at litteratur og lesing fikk stor
betydning for meg. Jeg forsto at godt vennskap ikke bare innebærer
opplevelser og moro og prat, men også fred og ro - og lesing! og gode
venner i diktningens verden.
Men mat måtte vi også ha, delikatessen og vår spesialitet var speilegg og
tomatpuré på brødskiven - jeg får vann i munn når jeg tenker på det den
dag i dag.
Men vi leste ikke bare spennende bøker, spiste og koste oss, vi leste også
annen litteratur. Og vi hadde ingen mistanke om at de synspunkter
forfatterne hevdet kunne diskuteres; ganske kritikkløst godtok og trodde
vi at det som sto i en bok, det var sant! Vi hørte ikke andre toner i våre
borgerlige hjem heller. Der var det bred enighet (og ingen kritikk så vidt
vi forsto) om det som kom frem i radio og skolebøkenes
verdiformuleringer. Vi hadde ingen mistanke om at det som sto i
Aftenposten og Varden kunne gi rom for diskusjon, og jeg husker enda
sjokket da det etter hvert gikk opp for meg at det er personlige, mer eller
mindre (u)saklige synsvinkler som kan komme til orde både i bøker og
aviser og andre nyhetskilder.
24